Vedanta og vedaene inspirerte kvantefysikkens pionerer

I en verden der vitenskap og filosofi ofte behandles som motstridende, gir kvantefysikk et unikt perspektiv som utfordrer tradisjonelle grenser. Pionerene innenfor kvantefysikken, som Erwin Schrödinger, Werner Heisenberg og Niels Bohr, fant fascinerende paralleller mellom deres vitenskapelige oppdagelser og den eldgamle visdommen fra vedaene og Vedanta. Selv om kvantefysikken på ingen måte direkte stammer fra disse filosofiene, var det tydelig at flere av de ledende fysikerne lot seg inspirere av ideene om bevissthet og enhet.

Tekstene i Vedanta og vedaene er det eldste grunnlaget for hinduismen, men de tilhører ingen religion. Dette er en urgammel og tidløs bevissthetskunnskap som avslører vår essensielle natur som bevissthet eller ikke-dualistisk, ubetinget kjærlighet. Vedanta danner grunnlaget for for de fleste moderne skoler i hinduismen og rommer samtidig alle typer yogafilosofi. Til felles ligger troen på en intelligent orden som styrer alt.

1. Schrödinger og søken etter enhet

Erwin Schrödinger, kjent for sin bølgemekanikk og «Schrödingers katt»-paradokset, var sterkt påvirket av de filosofiske tekstene i Vedanta. Han betraktet bevissthet som fundamentalt og udelelig, en innsikt han knyttet til den vedantiske ideen om Brahman, som representerer en universell bevissthet. I sitt verk What is Life? diskuterer han bevissthetens sentrale rolle og beskriver den som selve essensen av alt som er.

Schrödingers interesse for Vedanta gjenspeiles i sitater og uttalelser som avslører hans overbevisning om at universet er en enhetlig helhet. «Enheten og kontinuiteten i Vedanta reflekteres i enheten og kontinuiteten i bølgemekanikken», sa Schrödinger en gang, og henviste til hvordan hans oppfatning av bølgefunksjoner og partikler var en gjenklang av vedantiske prinsipper.

2. Heisenberg og komplementaritetens prinsipp

Werner Heisenberg, en annen sentral skikkelse innen kvantefysikken, var også nysgjerrig på de østlige filosofienes visdom. Heisenberg utviklet prinsippet om komplementaritet, som sier at visse egenskaper ved partikler ikke kan observeres samtidig, men er nødvendige for en full forståelse av partiklenes natur. Denne ideen, som virket absurd for mange, resonnerte godt med hans møter med indisk filosofi, særlig samtalene han hadde med poeten Rabindranath Tagore. Tagore introduserte Heisenberg for tanken om en virkelighet der komplementære motsetninger kan eksistere harmonisk.

Heisenberg uttrykte det slik: «Kvanteteorien vil ikke virke fullstendig absurd for mennesker som har lest Vedanta.» Hans forståelse av kvantefysikkens komplekse natur ble utvilsomt beriket av dette møtet med østlig tenkning.

3. Niels Bohr og jakten på forståelse

Niels Bohr, nobelprisvinner og en av grunnleggerne av kvantemekanikken, hadde også et blikk for de dypere filosofiske aspektene ved vitenskapen. Han kjente til de vediske tekstene og trakk inspirasjon fra dem i sin utforskning av komplekse vitenskapelige teorier. «Jeg går inn i upanishadene for å stille spørsmål», sa han, og anerkjente den rike kilde av visdom disse tekstene representerer.

Upanishader er hinduiske skrifter, siste del av Veda, de eldste kjente hellige skriftene i India (snl.no).

Bohr er også kjent for å ha adoptert taoismens yin og yang som symbol på komplementariteten i naturen – en idé som ligner de vedantiske konseptene om dualitet og enhet. Denne innsikten ledet til hans motto «Contraria sunt complementa», som betyr at motsetninger er komplementære og symboliserer kvantefysikkens paradoksale natur.

4. Lothar Schäfers perspektiv: En bro mellom vitenskap og åndelighet

I møtet med Lothar Schäfer på Science and Nonduality-kongressen i San Jose, California i 2013, fikk jeg ytterligere innsikt i hvordan moderne fysikere ser på forbindelsen mellom kvantefysikk og filosofiske tradisjoner. Schäfer, forfatter av Infinite Potential, påpekte at kvantefysikken avslører en virkelighet som ikke er materiell, men snarere en usynlig helhet som kan påvirke vår verden. Han mente at kvantefysikk fungerer som en bro mellom urgammel filosofi og moderne vitenskap, noe som åpner for en dypere forståelse av virkeligheten.

Schäfers arbeid understreker fire sentrale poenger:

1. Materiens grunnlag er ikke-materiell.
2. Virkeligheten er en udelt helhet.
3. Bevissthet kan være en kosmisk egenskap.
4. Det finnes en virkelighet som er usynlig, men virkelig.

Han argumenterte for at vitenskapens oppdagelser må utvides til å inkludere bevissthetens rolle i universet for å forstå dens sanne natur. Her er opptak av et foredrag Lothar Schäfer på YouTube hvor han forteller om sine ideer:

Her er link til videoen på YouTube: Quantum Reality and the Spiritual Mind ved Lothar Schäfer, lagt ut av SAND – Science and Nonduality.

5. Kvantesammenfiltring og bevissthetens rolle

Kvantefysikkens fenomen som kvantesammenfiltring har også vist seg å ha paralleller med østlig filosofi. Når to partikler er sammenfiltret, påvirkes de av hverandre umiddelbart, selv om de er adskilt av store avstander. Dette reiser spørsmål om hvorvidt bevissthet spiller en rolle i å binde universet sammen.

Eugene Wigner, nobelprisvinner og bidragsyter til kvantemekanikk, uttalte: «Det var ikke mulig å formulere kvantefysikkens lover uten å referere til bevissthet.» Dette antyder en sammenheng mellom observasjon, bevissthet og den fysiske verden – en tanke som er sentral i Vedanta.

6. Begrensninger i vitenskap og muligheter i Vedanta

Vitenskap, slik vi kjenner den, har sine begrensninger. Den observerer og måler objektive fenomener, men sliter med å forklare subjektive erfaringer som bevissthet. Vedanta derimot presenterer en annen forståelse, der bevissthet er fundamentalt, og den materielle verden bare en manifestasjon av denne underliggende enheten.

Som vitenskapsmannen Scott Tyson bemerker: «Vitenskapens metoder må revideres kontinuerlig for å søke sannheten.» Dette reflekterer behovet for å utvide vitenskapelige undersøkelser til å inkludere bevissthetens rolle. Tyson er ingeniør og forfatter av The Unobservable Universe: A Paradox-Free Framework for Understanding the Universe.

7. Den vedantiske lære: En dypere virkelighet

Vedanta lærer at universet er en helhet, der materielle objekter, individer og bevissthet er ulike aspekter av den samme virkeligheten. Ifølge denne filosofien er alt en manifestasjon av Brahman—den universelle bevisstheten. Bevissthet er ikke noe som kan observeres eller måles direkte; den er grunnlaget for all eksistens.

I sine utforskninger kom Schrödinger og Heisenberg til å forstå at den dypeste virkeligheten ikke kunne forklares fullt ut med klassiske vitenskapelige metoder. De innså at bevissthet var essensielt for å forstå kvantemekanikkens merkelige og tilsynelatende paradoksale fenomener.

Konklusjon: En syntese av vitenskap og filosofi

Kvantefysikken har åpnet dørene for en ny forståelse av universet, der bevissthet spiller en uunnværlig rolle. Gjennom pionerer som Schrödinger, Heisenberg og Bohr ser vi hvordan østlige filosofier har inspirert dem til å tenke utenfor boksen og søke dypere innsikter.

Vedanta og moderne vitenskap representerer ulike perspektiver på virkeligheten, men de deler en felles lengsel etter å forstå eksistensens grunnlag. Kanskje er tiden moden for en vitenskap som anerkjenner bevissthetens sentrale plass i universet, og som integrerer visdom fra både øst og vest for å skape en helhetlig forståelse av virkeligheten. Dette kan lede oss mot en fremtid der vi forener de fysiske, mentale og åndelige aspektene av livet, i jakten på en dypere forståelse av hvem vi er og hvorfor vi er her.

Artikkelen over er en kortversjon av blogginnlegget Hvordan kvantefysikkens pionerer lot seg inspirere av vedaer og Vedanta, Fullstendig Visdom

Les også:

Vedantas forening av evolusjonsteori og Gud – Medium

Kobler indisk Vedanta med kvantefysikk: − Vårt ultimate mål er frihet – Medium

Hva er egentlig bevissthet? – Medium

Oppnå fullstendig helhet: Alt er hellig i vår søken etter harmoni – Medium