For litt siden publiserte vi en artikkel der jeg beskrev hvordan ego-begrepet kan ha vidt forskjellige betydninger i dagligtalen, innen psykoterapi og i spirituell praksis: Hva betyr egentlig egobegrepet?

I artikkelen du nå leser vil jeg bygge videre på denne forståelsen og gi et innblikk i hvordan transpersonlig psykologi forholder seg til begge dimensjonene. Videre vil jeg beskrive det autentiske selvet, som er en viktig mellomfase mellom ytterpunktene å være fanget i ubevisste overlevelsesstrategier versus å ha oppnådd fullendt opplysning.

Syntese av to dimensjoner

Både psykoterapi og essensen av tradisjonell spiritualitet har mye for seg, men begge to kan havne i en svart/hvitt-tankegang der de ikke klarer å forholde seg til det som eksisterer utenfor sitt eget interesseområde. En del av oss opplever det som mye mer hensiktsmessig å forholde oss til begge dimensjonene, både det psykologiske og det som eksisterer utover personligheten. Å forene disse to dimensjonene i en helhetlig utviklingsprosess er anliggende i transpersonlig psykologi. Mye av grunnlaget for retningen ble lagt på 1960-tallet da et økende antall terapeuter og søkende mennesker innså at verken terapi eller spirituell praksis (meditasjon og lignende) alene kunne gi et balansert og bærekraftig liv. Begge deler måtte integreres i en større helhet.

For å tydeliggjøre hva denne retningen befatter seg med, kan vi se på selve ordet transpersonlig. Trans betyr gjennom og personlig relaterer altså til det som har å gjøre med personligheten. Den transsibirske jernbanen går gjennom Sibir, men ender opp utenfor Sibir. Tilsvarende vil transpersonlig psykologi forholde seg til personligheten, men samtidig ende opp i et landskap som går bortenfor personligheten. Vi kan gjerne kalle dette transcendens, men veien dit går gjennom personligheten. Transcendens i denne forstand betyr ikke at man har utslettet personligheten. Men har fortsatt en personlighet, som man tar i bruk når det er hensiktsmessig, uten å være begrenset av den. Man er samtidig noe mer enn personligheten. Dette er en motvekt til å forkaste personligheten som en distraksjon eller barriere, eller å på den andre siden forholde seg som om personligheten er det eneste som eksisterer.

Personlighet vs høyere nivåer

Når vi forholder oss til personligheten som del av vår utviklingsvei, ser vi at personligheten er rik og har mange aspekter. Vi kan dele opp menneskets utviklingsvei i følgende fire nivåer:
1. Defensivt selv
2. Autentisk selv
3. Høyere selv
4. Det absolutte

De to første nivåene forholder seg til personligheten. I det høyere selvet går vi dypt inn i det spirituelle og går langt bortenfor en ordinær hverdagsbevissthet. Samtidig er også det høyere selvet del av det relative, begrenset i tid og rom. Det absolutte er ikke egentlig et nivå i det hele tatt, men representerer en oppløsning av alt som begrenser, på alle plan. Videre i denne artikkelen skal vi forholde oss til det defensive og det autentiske selvet. Å utdype omkring det høyere selvet og det absolutte er ikke anliggende her.

Transpersonlig psykologi er i vesentlig grad opptatt av det autentiske selvet, og åpner altså også for dimensjoner som er enda større enn dette.

Autentisitet i stedet for nevroser

Jeg har nå gitt en introduksjon til hvordan transpersonlig psykologi forholder seg både til vår psykologi og til vårt høyere potensiale der vi går bortenfor personligheten. Videre i denne artikkelen vil jeg utdype rundt hva det defensive og autentiske selvet innebærer.

Tradisjonell psykologi har ofte fokusert på å gjøre det defensive selvet mindre nevrotisk, ikke på at individet skal forankres dypt i det autentiske selvet, bli sterkt og selvstendig og virkelig blomstre som menneske. Transpersonlig psykologi er i vesentlig grad opptatt av det autentiske selvet, og åpner altså også for dimensjoner som er enda større enn dette.

Det defensive selvet

De fleste av oss begynner vår selvutviklingsreise ut fra det defensive selvet.
Dets essens er en opplevelse av at det er utrygt å være oss. I oppveksten har vi alle opplevd å bli avvist for den vi egentlig er. Dette føles svært sårbart. Som barn var vi avhengig av våre omsorgspersoner for å overleve. Derfor hadde vi ofte ikke annet valg enn å kutte av forbindelsen til viktige deler av oss selv. Vi skapte en rekke strategier for å tilpasse oss omgivelsene, slik at våre behov for trygghet og kjærlighet kunne bli møtt.

Det defensive selvet bærer på mange ubearbeidede, traumatiske opplevelser fra oppveksten og tolker nåtiden gjennom dette. Eksempelvis «jeg må innfri andres forventninger for å være trygg og motta kjærlighet». Det man da tror er andres forventninger i nåtid er oftest basert på hva ens egne omsorgspersoner forventet da man vokste opp, ikke på hva menneskene rundt en i dag faktisk forventer.

Det autentiske selvet

Det autentiske selvet er den vi dypest sett er i vår ekte personlighet når vi frigjør oss fra vår barndomspregning og det defensive selvets strategier. Her er vi i kontakt med våre ressurser og talenter, er kreative heller enn gjentakende og har en iboende tillit til livsprosessen. Den letteste måten å få tilgang til dette på er gjennom dyp terapi og livsveiledning, der vi både jobber oss gjennom sårene fra barndommen og kontakter vår kreativitet og livsgnist. For at dette skal gi varige endringer, må arbeidet integreres i vårt daglige liv. Det må gjenspeiles i våre fritidsaktiviteter, relasjoner, vårt arbeid, hvordan vi tar vare på kroppen vår, vårt bosted og så videre.

Når vi er i vedvarende kontakt med det autentiske selvet fungerer vi godt og har tilgang til våre ressurser. Som barn hadde de fleste av oss tidvis en kontakt med sin autentiske bevissthet og vilje, men ble ofte stoppet av omgivelsene. Eksempelvis hvis man vokste opp i en akademisk familie og ble motarbeidet i ønsket om å gå en mer praktisk rettet vei. Eller motsatt, hvis man vokste opp i en håndverker-familie og ikke ble støttet i sin interesse for litteratur og klassisk musikk. Som voksen kan vi jobbe oss gjennom slike blokkeringer og igjen få tilgang til det vi autentisk er opptatt av, våre talenter og ressurser.

Fleksibel vilje

I det autentiske selvet vet vi hva vi vil. Vi lever på en slik måte at våre langsiktige, dypere mål kan realiseres. Vi kan stå opp for oss selv i situasjoner der andre prøver å undertrykke, dømme eller latterliggjøres oss. Vi tillater ikke slik adferd og slike holdninger å stoppe oss. Vi kan med klarhet og kraft uttrykke det vi brenner for. Samtidig handler ikke dette om at vi skal påtvinge omgivelsene vår egen agenda eller at alle skal være like.

I det autentiske selvet vet vi hva vi vil. Vi lever på en slik måte at våre langsiktige, dypere mål kan realiseres.

Når vi er autentiske har vi helt naturlig en aksept for at andre menneskers autentisitet er annerledes fra vår egen. Det kan oppstå gnisninger, men klargjørende dialog der vi blir synlige for hverandre gir grobunn for respekt og nye løsninger. Det autentiske selvet er både fast og fleksibelt. Vi vet hva vi vil, men har ikke en «bulldozer»-vilje. Et sant uttrykk av vår vilje gir paradoksalt nok økt kapasitet til å også ta inn andres vilje. Gjennom autentisk dialog er det ofte mulig å finne løsninger som gagner alle parter.

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester. Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no

Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no

Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no

Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no