Tekst: Trine Åldstedt
Tør du å være tro, sårbar og ærlig mot ditt indre kall?
Siden april har jeg hatt åpne live-sendinger på Facebook, på Trinelive.no. Jeg coacher direkte ut, og hele vide verden kan ta del. Forrige sending lå som den fjerde mest sette i Europa.
Jeg stod alene foran et lite kameraøye, uten filter eller redigering. Ingenting kunne slettes for å ta det igjen. Alt ble sendt rett ut – én times direktesending med eksponering av det jeg kan, og det jeg ikke kan: kompetansen min, min tankeverden, min personlighet med feilene mine, utseendet mitt og dagsformen min.
Forskning forteller at en tanke sender ut kjemiske stoffer i løpet av 1/700 sekund. Den raskeste informasjonen mellom ulike typer nevroner har en hastighet på 120 kilometer i timen. Hele 93 prosent av vår kommunikasjon foregår ubevisst. Og 98 prosent av valgene vi tar gjennom dagen, gjør vi ubevisst – det vil si som i en refleks.
Ingen av oss har alle svar. Ingen av oss har bare gode dager, og ingen av oss er best alene. Vi skaper resultatene sammen, det er veldig viktig for meg. Min visjon er å utvikle verden gjennom mental og følelsesmessig mestring. Og jeg vil så gjerne nå fram, det er så mye livsendrende hjelp å gi.
Indre filter
Nylig hørte jeg et intervju med Brené Brown, en bestselgende forfatter og professor. I over 13 år har hun forsket på autentisk ledelse, mot, verdighet, skam og sårbarhet, i familier, skoler og organisasjoner. Om du ikke kjenner til hennes arbeid og er interessert i egenledelse og personlig utvikling, er hun et hett tips å følge opp.
I intervjuet starter hun med å fortelle hvordan hun som fersk forsker jaktet på eksakte, konkrete og varige svar med to streker under, men i stedet fikk erfare at adferdsforskning aldri vil bli eksakt. Det er altfor mange subjektive variabler i aktivitet inni individet.
Som NLP-trener og coach vet jeg at det hun snakker om er våre indre filter fra tro, tankesett, minner, verdigrunnlag, vaner og nyanser i språket. Vi tolker og vurderer ting forskjellig gjennom meningen vi tillegger hendelser, grunnholdninger og overbevisninger som driver oss til målet vi er på vei til. Hver og en av oss har vår egen subjektive vri på vår indre programvare og en helt personlig sammensatt modell av verden.
Ingen gode virkninger av skam
Vi kan ikke sette to streker under adferdsforskning, men funnene er tydelige og klare nok til at vi både kan lytte til, stole på og hente hjelp og inspirasjon fra det de kommer fram til. Og det er spennende funn, som at skam er en følelse helt uten gode ringvirkninger. Den bygger oss ikke opp eller tilfører oss læring på livets vei, annet enn læringen fra når vi dreper den. Det eneste skammen ikke tåler, er å bli satt ord på. Bare prøv.
Brené forteller videre at de av oss som tåler å stå i ubehagelige følelser, greier seg best. Dette gjelder i relasjoner, prestasjoner og i arbeidslivet. De som har høyest toleranse for å stå i ukomfortable følelser, er de som reiser seg raskest og vokser seg sterkest. Hun refererer til et intervju med Richard Branson i Virgin, som forteller at evnen til å ta krevende samtaler er en vesentlig del av suksessen for å bygge et forretningsimperium.
Å ha krevende, ubehagelige samtaler og sette ord på det vi skammer oss for, hvor greit er det ikke å la det ligge og heller gjøre noe annet …
Sårbarhet og glede
Brené ber oss gjette hvilken følelse vi mennesker er mest sårbare overfor. Det er lett å tenke at det er en av de mørke følelsene, som skam, frykt for avvisning, å ikke være bra nok, å bli forlatt. Overraskelsen er derfor stor når hun forteller at det tvert imot er en av de gode, lyse følelsene, nemlig glede. Glede er den følelsen vi er mest sårbare i.
For å beskytte oss selv handler vi på en indre dynamikk hvor vi skynder oss å krisemaksimere alternativer til gleden. For eksempel når vi står og ser på vårt nyfødte barn og det flommer av gledesfølelser inni oss, kommer tankene: «Hva om noe skjer! Krybbedød! Puster hun?» Eller når vi har fått en ny jobb: «Jeg avventer. Jeg tror det når jeg ser det.» Eller når vi har funnet drømmekjæresten: «Enn om jeg ikke kan stole på ham/henne? Enn om han/hun treffer en annen …»
Hvorfor vi gjør det? I den tro at vi kan slå det vonde på målstreken og opprettholde kontroll over sårbarheten, forteller Brené.
Heldigvis forteller hun også hva de gjør de som best greier å stå i gleden og ivareta det gode i slike øyeblikk. Og det er intet hokuspokus. Det er noe enkelt som vi hører om i mange sammenhenger. Det er et fenomen og en handling vi stadig hører mer om effekten av. Det er gratis, og vi gjør det helt selv.
De går inn i takknemlighet. De kjenner på at selv om ting skulle ta en annen vending, selv om det skulle vise seg å ikke forbli så vakkert, godt, perfekt og lykkelig som akkurat nå, så takker de for at de får oppleve dette øyeblikket.
Takknemlighet
Det er sterkt på så mange vis. Vet du for eksempel at ved å kjenne på og holde fast ved følelsen av takknemlighet, så vises en endring i blodverdiene våre etter bare et par minutter? Forsøk gjort i pasientgrupper av deprimerte, hvor de noterte ting de var takknemlige for i en journal, har vist et senket behov for medisinering allerede etter tre uker. Og den samme effekten ble vist, enten de skrev i journalen hver dag eller bare et par dager i uka.
Dette og annen relevant kunnskap som at jo mer lykkelige og glade vi er, jo mer vellykkede og suksessfulle blir vi, kan du lese mer om i psykologiprofessor Sonja Lyubomirskys bok The How of Happiness.
Egenverd og selvfølelse
En annen dimensjon som hjelper i sårbarhet, er vårt egenverd og vår selvfølelse. Fra jobben min som coach vet jeg at mange bygger sin selvfølelse på hva de eier, på hva de presterer eller hva de tror andre mener og liker. Det som skjer da, er at vi i stedet for å bygge egenverdi og solid selvfølelse, fjerner oss.
Forfatter og nå avdøde Wayne Dyer underbygger dette i sitt arbeid. Han prediker om gammel visdom og mening i livet, som nøkler til suksess og lykke. Han snakker om den indre storheten vår, sjelen, og hva som skjer om vi bygger vår eksistens på ego og det ytrestyrte. Han beskriver og utdyper de tre kategoriene slik:
Når det du er, er det du har.
Vi teller vår verdi i eiendelene våre. Det starter med lekene våre som barn og formes til en tro som sier at jo mer du har, jo mer er du verdt! Samtidig skjer det også at jo mer du har, jo mer blir du klar over at andre vil ta det fra deg. Så du begynner å beskytte det. Og skulle du miste det du har i en brann, en flom, en konkurs eller en skilsmisse, så mister du deg selv.
Når du er det du gjør.
Her bygges et trossett som sier at suksessen din og din verdi som menneske hviler på hva du har oppnådd og det du har prestert. Her må du oppnå mer suksess, tjene mer penger, skape mer – for å slå alle de andre som prøver å skaffe seg det du har. Trossettet sier at verden er et sted å konkurrere.
Når du er det andre folk tror om deg.
Omdømmet ditt og imaget ditt. Du må kle deg som andre gjør og gjøre som andre gjør, og om andre ikke liker deg, er det noe galt med deg. Når dette er trossettet ditt, må du endre deg hver gang du snur deg og ser noe nytt.
Gjenkjenner du noen av punktene her? Spesielt i yngre dager har jeg målt egenverd fra ting jeg har gjort – prestasjoner og mål som har gått i oppfyllelse, eller ikke. Jeg vet også at jeg har vært svært så fleksibel og bøyd meg i sprikende retninger for å være bra nok ut ifra det jeg antok var forventet.
Penger og hjerter
Jeg har følt på forskjellene i det å eie mye og ha mer av enten ting eller penger, kontra lite. Vi oppfører oss forskjellig overfor dem som har mye og dem som har lite. Det er som om vi lytter mer, respekterer mer, tillegger mer verdi til dem med mye midler. Selv med bevissthet rundt det og med innsikt i temaene vi snakker om her med sårbarhet, ærlighet og egenverd, så påvirkes vi.
Penger er et fascinerende fenomen. Penger er en skapt ressurs. Den er ikke naturlig, av naturen. Kanskje er det derfor vi sliter sånn med å håndtere dem? Vi ser det i dynamikken jeg nevner over her. Vi ser det i arveoppgjør. Vi ser det når det er større midler i bevegelse, og der folk som har jobbet sammen i skjønn forening skaper bråk når pengene kommer inn og skal fordeles. Vi ser det når det er lite penger, hvordan noen vil søke å sikre seg selv og andre ofres. Her er det vonde følelser, tap og triumf.
Ingen av oss kan ta med oss midlene eller pengene våre når vi sjekker ut av denne vidunderlige, mangfoldige og vakre reisen, livet. Men tror du som jeg at vi alle tar med oss hjertene vi har berørt?
Hva hadde skjedd med relasjoner, hverdagen, fellesskapet, samfunnet, land og kloden vår om vi endret valuta i beregningen av egenverd og selvfølelse til å telle med hjerter?
Ærlighet
Å være seg selv, ha egenverd og selvfølelse, føle glede og takknemlighet, oppnå ultimat suksess, oppleve sårbarhet og følelsesmessig mestring – hvordan skal vi få det til?
Veien inn til egenverd og selvfølelse går via sårbarhet, kanskje på tross av den for noen av oss, og inn i ærlighet. Ekte og oppriktig ærlighet. Om egne intensjoner, egen hensikt, eget verdisett, egne valg og grenser.
Hvem er jeg?
Hva står jeg for?
Hva er sant for meg?
Hva er bra?
Hva er jeg?
Hva er jeg ikke?
Hva tror jeg på?
Hva er viktig for meg?
Hva vil jeg være en del av?
Hva vil jeg si ja til?
Hva vil jeg si nei til?
Ærlighet kan være krevende, eller det kan være enkelt. Det kan være vondt, godt og befriende. Det er en balansegang, og det er helt nødvendig.
Når vi er ærlige mot oss selv, blir vi ærlige mot andre. Vi blir enkle å forholde seg til. Tenk bare på hva ellers vi forbinder med ærlighet: integritet, å være autentisk, hel, real, skvær, til å stole på og trygg.
Når vi er ærlige mot oss selv og åpner oss for andre, blir vi ikke stående alene i det utfordrende. Vi står sammen i å våge sårbarhet, våge å ikke vite alt, våge å lære, våge å søke, våge å utvikle livet. Det blir mulig å finne løsninger.
Betyr det å være ærlig at alt skal sies? Nei. Betyr det at alt må sies? Nei. Men det betyr at vi skal vite, helt ekte og ærlig på innsiden, hvem vi er og hva vi driver med, slik at det vi sier er sant. Slik at vi kan velge å være det vi tror på, det som er viktig, det som er oppbyggelig. Det som bygger kontoen vår av rikdom og bagasje vi tar med oss ved reisens slutt.
Det er en balansegang å øve seg på ærlighet. Vi kan trenge inspirasjon og læring på vår vei i å leve et autentisk og ekte liv. Å ha et helhjertet levesett, som Brené Brown kaller det.
Personlig henter jeg inspirasjon og læring fra flere kilder. Jeg har nære relasjoner å sparre med, lytte og lære fra. Jeg har bøker og mentorer som har vandret veien foran meg, så jeg slipper å finne opp kruttet selv.
Som coach vet jeg at vi mennesker er mer like enn ulike. Vi møter de samme dynamikker, prøvelser og prosesser, bare ikledd forskjellige drakter og utspilt på forskjellige arenaer.
På en live-sending nylig delte jeg inspirasjon og læring fra Steve Jobs, grunnleggeren og det kreative geniet bak Apple. Det er de som lager iPhone, Mac og iPad. Jeg så filmen med hans navn på Netflix, som handler om hvordan Apple ble skapt, hvilke utfordringer de møtte, motgang og medgang underveis til å bli en verdensledende merkevare. Mye av det vi har satt ord på over her, gjenspeiles i hans lære.
Se bare på sitatene her:
«Din tid er tilmålt, ikke kast den bort på å leve noen annens liv. Ikke bli fanget i dogmer, som er å leve resultatet av andre folks tenkning. Ikke la støyen fra andres meninger drukne din egen indre stemme. Og viktigst av alt, ha mot til å følge ditt hjerte og din intuisjon, de vet allerede på et vis hva du virkelig ønsker å bli. Alt annet er sekundært.»
«Her er til de gale, de som ikke passer inn, rebellene, bråkmakerne, de runde brikkene som ikke passer inn i de firkantede formene. De som ser ting annerledes – de som ikke liker regler. Du kan sitere dem, være uenig med dem, glorifisere dem eller baksnakke dem, men det eneste du ikke kan gjøre, er å ignorere dem fordi de endrer ting. De dytter menneskerasen framover, og mens noen vil si de er de gale, ser vi genier, fordi de som er gale nok til å tenke at de kan endre verden, er de som gjør det.»
Inde og ytre ledestjerne
Den ultimate suksess er å være seg selv, hørte jeg Tony Robbins si nylig. Vi er det stjerner er skapt av, sier Wayne Dyer. Om du kan drømme det, kan du gjøre det, sier Walt Disney.
Jeg kaller dette ledestjernen. Vi er alle ledestjerner. Vi er den indre kjernen vår, sjelen vår, vår indre ledestjerne. Det er ansiktet vi kom til verden med og bar før vi vokste opp, før vi ble preget gjennom opplevelser og erfaringer.
Vi er også vår ytre ledestjerne – visjonen vår, og den vi har skapt gjennom det vi tror på, målene våre, dit vi er på vei. Når vi samsvarer den med vår indre ledestjerne, finner vi kallet vårt og misjonen vår. Og vi gjenerobrer vårt innerste egenverd og den vi er. Den ytre ledestjernen henger høyt foran oss og viser oss vår vei.
Sist har vi hjelpen på veien – de andre ledestjernene. De som gjennom seg selv, sine erfaringer, suksesser og feiltak, sin styrke i å stå i utfordringer, falle, reise seg, trekke ut læring og fortsette, kan inspirere, motivere og hjelpe oss. Gjennom dette skaper vi historien vår, våre fotavtrykk, vår signatur og vår reise. Vi praktiserer vår evne og mulighet til å forme hva og hvem vi er en del av.
I live-sendingene mine deler jeg inspirasjon, tips, kvalitet og læring av betydning. Jeg deler fra eget liv, egen profesjon og fra andre jeg tror på som inspirerer. Det er sårbart. Fordi jeg elsker det, fordi det er så viktig, fordi jeg drives av å utvikle verden. Fordi jeg vil gjøre en forskjell mens jeg kan. Fordi min visjon er en visjon av framtiden, slik at jeg tidvis snakker for døve ører. Fordi det foreløpig er altfor mange som ser en annen vei.
Men jeg vet de vil komme. Jeg vet at tiden kommer. Jeg vet de trenger det. Vi er alle sårbare, aller mest i gleden vår.
Om artikkelforfatteren:
Trine Åldstedt har mange års erfaring med NLP, hypnose og coaching, og er leder ved NLP- og coachingskolen MetaResource, som hun grunnla i 2004. Skolen er godkjent av The Society of NLP og Richard Bandler, som medgrunnlegger av NLP. I flere år har Trine også undervist ved andre NLP- og coachingskoler, i tillegg til å drive egen virksomhet innen kurs og coaching. Åldstedt er medforfatter av NLP-boken «Alt sitter i hodet» (2009).
