Tok en helomvending i livet og ble den hun ville bli!

Mona Meland reiste seg fra støvet gang på gang:

Etter en alvorlig ulykke som gjorde henne ufør, mishandling i barndommen, tre skilsmisser, over 2 millioner i gjeld uten nåla i veggen og fem barn å ta vare på, har Mona Melands livssituasjon vært ekstremt utfordrende, spesielt i 2011. Det var også da vendepunktet skjedde, som gjorde at hun tok tak i livet sitt og reiste seg fra støvet, skritt for skritt.

Etter fem år var gjelden nedbetalt, hun flyttet inn i eget nybygd hus i Bodø, og i 2013 startet hun sitt eget foretak som steg på veien til en bedre framtid. I tillegg ble hun fostermor for en tenåringsjente.

Mona har også vært med å skrive en internasjonal bok som ble utgitt i mai, som heter Women Who Rise. Den består av 30 levde historier fortalt av 30 kvinner, om levd liv som er ment for å spre et budskap om at uansett hvor utfordrende livet er, så er det mulig å reise seg.

− Det er det jeg skriver om i boken. I stedet for å være et offer, handler det om å ta steg ut. Selv om du ikke ser veien, så kan du ta steget ut mot det målet du ønsker å nå. Av og til ser vi ikke helt målet vårt, men vi kan likevel ta steget ut ifra noe vi vil bort fra, sier hun.

Lykken finner vi inni oss

Det synes på lang vei at Mona er ei dame som sprudler av livslyst og glede. Den første gangen vi møttes var på Body Mind Spirit festivalen på Lillestrøm høsten 2019, hvor hun stod på stand med Marianne Behn fordi hun har tatt utdannelse som krystallhealingterapeut hos henne. Allerede da var det tydelig at Mona har noe verdifullt på hjertet som kan inspirere og løfte andre mennesker.

− Jeg ønsker å bidra til at mennesker finner sin egen kraft, tro og styrke. Det er så lett å tro at vi finner lykken «der ute», men lykken finner vi inni oss. Litt starthjelp i forhold til tankemønster, behandlinger og annet kan behøves, men det viktigste er at vi kommer i kontakt med oss selv og at vi anerkjenner vår unike verdi, sier hun.

Rett før korona-stengingen møttes vi, og underskrevne ble helt dratt inn i hennes livshistorie og utviklingsvei. Det ble et nært, inspirerende og oppløftende møte. Mona gjorde et sterkt inntrykk med sin fargerike personlighet, sin spennende livshistorie, sin friske nordlandsdialekt, sitt sterke pågangsmot og ikke minst hennes hjertevarmende glød.

Livet hang i en sytråd

Den 31. oktober 1997 var Mona passasjer i en buss som kjørte av veien ved Balsfjord i Troms. Det var en alvorlig ulykke som ble omtalt i store nyhetskanaler. Mona satt bakerst i bussen og hadde sovnet da ulykken skjedde. Hun våknet opp av lyden fra medpassasjerer som hylte og tyngdekraften som trakk i det bussen var i ferd med å kjøre av veien. Det var i alt 45 passasjerer i bussen.
− Jeg var den mest alvorlig skadde i bussen. Alle andre kom seg ut ved egen hjelp, forteller Mona. Hun fikk et alvorlig hodetraume og nakkeskade, noe som i ettertid gjorde henne ufør. Legene hadde aldri før sett så stor hodeskade med overlevelse.

− Jeg opplevde likevel gleden av å leve, på tross av det som skjedde. Jeg opplevde at jeg fikk livet i gave. Jeg sluttet å være redd for døden, forteller Mona.
Da ulykken skjedde opplevde hun at livet hang i en tynn sytråd. Hun var ikke så lenge bevisstløs, men da hun våknet i bussen kjente hun hvor svak hun var og greide nesten ikke å hviske.

«I stedet for å være et offer, handler det om å ta steg ut. Selv om du ikke ser veien, så kan du ta steget ut mot det målet du ønsker å nå.»

(Mona Meland)

Mona var da 31 år, mor til tre barn på 2, 8 og 13 år og nesten ferdig med femte semester på sykepleierutdanningen ved Høyskolen i Narvik. Senere fikk hun to barn og et fosterbarn til.
− Øyeblikk ble så viktige. Gleden over å være med mine egne barn var så stor og betydningsfull, selv om smertene var lidelse. Jeg levde for barna mine, ikke for meg. Jeg vet også at jeg levde på en lykkerussky, det at jeg levde og ikke var død fordi jeg levde på tross av …, forteller hun glødende.

En medstudent som i dag er en god venninne av henne var også med i sykebilen på tur inn til Tromsø.
− Det siste jeg sa til henne var: «Hvis dette ikke går bra, så må du hilse mannen min og barna mine og fortelle dem hvor uendelig glad jeg i dem», sier Mona med bristende stemme.

De to neste årene i Monas liv er på mange måter som et sort hull for henne.
− Jeg husker så lite av dem, for jeg levde i et smertehelvete. De to første årene brukte jeg tiden på å overleve hjemme – å eksistere. Jeg måtte lære meg å lese igjen, forteller hun.

I starten greide hun ikke lese mer enn tre-fire linjer før hodesmertene ble for kraftige, og hun husket ikke hva hun leste. Men hun gav ikke opp, og vendte seg gradvis til å lese mer og mer hver uke, og to til tre år etter ulykken bestod hun avsluttende eksamener i sykepleie. Hun ble ikke offentlig godkjent sykepleier den gangen, fordi hun ikke greide avsluttende praksis på grunn av den helsemessige tilstanden etter ulykken. Likevel hun har et håp om å få det til en dag.

Totalt på bar bakke

Gang på gang i løpet av livet har Mona Meland reist seg etter motgang. I barndommen ble hun mishandlet av en dagmamma, og som tenåring ble hun mor utenfor ekteskap – noe som var krevende siden hun hadde vokst opp i et konservativt troende miljø. Hun ble etter hvert både gift og skilt, hun ble ufør etter bussulykken. Etter sin tredje skilsmisse i 2011 stod hun totalt på bar bakke med en gjeld på 2,2 millioner kroner, med ansvar for tre mindreårige barn. Dette ble et vendepunkt i livet hennes.

Fremdeles var hun full av smerter etter ulykken, og spenningene ble ikke akkurat bedre av at forholdet med eksmannen hadde skrantet i lengre tid. Hun var også utmattet og greide ikke kjøre mer enn i 20 minutter før hun måtte ta pause.

− De tre første månedene etter bruddet sov jeg nesten ikke. Jeg holdt på å bli gal, og jeg hatet eksmannen min som bare det, fordi han ikke så min verdi i noen ting. Han så bare seg selv. Slik opplevde jeg det, forteller Mona.

Men en dag fikk hun klar beskjed fra en venninne: «Hvis du skal få et bedre liv, må du begynne å sende gode tanker til ham». Først ble Mona sint og ropte: «Grrrr! Nei!» Men helgen etterpå var det pappahelg. Da begynte ikke Mona å sende ham gode tanker, men hun begynte å kjenne på hva som gjorde at hun ble glad i ham.

− Energien som dannes når du tenker med velvilje, forandrer energien i hele deg selv. I ettertid har jeg sett at det var da vi snudde fra å være totalt bitre fiender. Fra den helgen fikk han aldri høre røsten min hevet, eller i hvert fall ikke usaklig.

− Vi kan aldri forandre andre. Vi kan inspirere andre til å forandre seg selv, men vi kan aldri forandre dem. Den du blir glad i må du godta som den er, sier Mona, og understreker at i et parforhold er hver part 100 prosent ansvarlig for 50 prosent av forholdet.

− En mirakuløs vei

Noen år etter skilsmissen fikk eksmannen refinansiert boligen de hatt sammen. Likevel stod Mona igjen med en gjeld på en halv million kroner som hun nedbetalte selv i løpet av fem år, på tross av at hun var uføretrygdet.

− Det var en mirakuløs vei. På et underlig og forunderlig vis, ved å ha et stramt budsjett, så klarte jeg det. Jeg har brukt det noen kaller universets kraft og min gudstro eller loven om tiltrekning. Enkelte tror på Gud og sier de får bønnesvar. Jeg tror på en kombinasjon av gudstro og loven om tiltrekning, smiler hun.

Nyttårsforsettet for 2012, nesten ett år etter at de ble separert, var å ta tak i gjelden. For hun visste at når hun forlot døra i 2011, ville det komme et økonomisk ras. Hun fortsatte å betale husleie, strøm og forsikring, men tok kontakt med alle kreditorer og solgte noen biler. Så lagde hun matbudsjett og menyliste for en måned i gangen og kjøpte all maten de trengte for en måned, bortsett fra litt ekstra melk og pålegg.

«Hvis du ikke tilgir, bærer du det med deg som gift i din egen kropp.»

− Mona Meland

Selvrestituering i meditasjon

Midt i den stramme nedbetalingsperioden klarte Mona å samle opp nok penger for å kunne dra til Bergen med ei venninne for å ta et kurs i transcendental meditasjon (TM).

− Jeg lette lenge, for jeg hadde skjønt i mange år at dette var noe jeg skulle. Jeg har en liten stemme som pleier å fortelle meg hva jeg skal gjøre, som jeg ikke vet hvor kommer fra, men jeg tror den sitter i høyre side i hjertet mitt, sier Mona. Hun undersøkte priser på TM og fant ut at det varierte fra 7500 til 25 000 kroner. Selvsagt valgte hun den laveste prisen.

− TM har jeg opplevd som et fantastisk hjelpemiddel i mitt liv. Du kommer inn i det de kaller transcendens. Men du kommer bare inn i ditt innerste kammer. Kroppen får hvile på en helt annen måte, sier Mona.

Hun forteller også at vitenskapelige målinger av hjernebølgeaktivitet under meditasjon har vist at man kommer ned til deltanivå under meditasjon, altså svært langsomme hjernebølger som er vanlig under søvn og også når vi drømmer.

− Kroppen driver med selvrestituering når vi er i den meditasjonstilstanden. Men egentlig hjelper alt – bare det å lukke øynene og puste. Tell til fem mens du puster inn, hold pusten og tell til to, og pust ut mens du teller til fem. Hvis du gjør dette når du stresser, så får hjernen beskjed om at: «Oj, nå er det ingen fare lenger», og så bevarer du roen. Da vil kroppen produsere hormoner som får deg til å slappe litt mer av. For vi er nesten hele tiden i «fight and flight», sier Mona.

«Det er så lett å tro at vi finner lykken «der ute», men lykken finner vi inni oss.»

− Mona Meland

Universelle mantra

Da Mona lærte TM, fikk hun et personlig mantra som er litt «hellig» for henne. Men livet har gått videre og i ettertid har hun lest om flere forskjellige typer meditasjon. Hun tok også en utdannelse i medisinsk fibromassasje, en lett massasjeform for de som har fibromyalgi og er anspent i hele kroppen. En del av noen helhetlige prosjekter innen denne terapiformen bestod i at pasientene får mental trening i form av transcendental meditasjon. Da snakket læreren om universelle mantraer eller ord som alle kan bruke når de mediterer.

− I ettertid vet jeg at det har ikke noe å si hva slags ord eller mantra du bruker for å komme i transcendens, som i TM. Jeg har lest forskningsrapporter fra Harvard som viser at verken rytme eller hva du har fokus på har noe å si. Du kan si «fotball» eller «relax» om du vil. Da sier du «re» på innpust og «lax» på utpust. Når du lukker øynene, sitter avslappet og begynner å tenke på ordet, da mediterer du på denne måten, sier Mona.

«The Secret» og Jack Canfield

I tiden etter 2011 har Mona studert mye personlig utvikling og coaching. De første årene sugde hun til seg alt som var gratis av seminarer og online webinarer. Og i mai 2011 oppdaget hun boken og filmen The Secret (Hemmeligheten på norsk).

− Jeg liker alle mentorene i filmen, men jeg har tatt med meg Jack Canfield. Jeg har sett filmen utallige ganger og lest boken hans, sier Mona, og viser frem boken The Success Principles. Den gir en oppskrift på hvordan du tar tak i eget liv og kommer deg fra der du er til dit du vil.

− Den inspirerte meg til å ta en helomvending i mitt eget liv. Jeg ble inspirert til å få livet mitt i orden med tanke på å ha mål, finne ut hva jeg vil og begynne å jobbe for det. Det tok meg nesten ett år å lese den fra perm til perm. Mens jeg leste den visste jeg at jeg skal lære noe mer hos denne mannen, sier Mona.

I løpet av året hun leste boken startet hun sin egen bedrift, og hun tok noen moduler i massasje slik at hun kunne begynne å ta seg betalt. Hun begynte i det små hjemme i egen stue med – helt til en kompis kom på besøk og sa: «Mona, når skal du få ditt eget lokale? Dette er ikke holdbart.» Snart etter det fikk hun sitt eget lokale og kalte bedriften sin Hjertero og Livsglede, som den fortsatt heter og her tilbyr hun nå både terapeutisk berøring, avspenning, lyttende ører, veiledning, workshops, kurs og foredrag.

− Massasje var inngangsporten min til å begynne å få inn penger, så jeg kunne gå den veien jeg virkelig ville. Jeg ville bli en som kunne motivere og inspirere folk til å bli den beste utgaven av seg selv og reise seg fra utfordringer de har i livet sitt. For det er ingen som kan si at de ikke har en eneste utfordring. I Nord-Norge har vi et uttrykk: «Det e’ ikke kordan du har det, men kordan du tar det».

Videre har Mona tatt NLP Practitioner (nevrolingvistisk programmering) hos Trine Åldstedt ved Metaresource på Lillestrøm, samt krystallhealingterapi hos Marianne Behn. Hos Jack Canfield har hun tatt både online og samlingsbaserte studier. Hun er sertifisert «trainer» i hans metode og har tatt studiene «Train the Trainer» og «Methology» (med fysisk tilstedeværelse i USA).

Innestengt gråt forløst etter 40 år

Anthony Robbins er en av de andre store coachene innen personlig vekst og selvutvikling i verden, og Mona har deltatt på et 5 dagers seminar i London ved ham, sammen med 7000 mennesker. Mona snakker varmt om de guidede meditasjonene han ledet der, spesielt siden en av dem forløste gråten hennes etter å ha vært sperret inne i over 40 år.

− Jeg hadde ikke grått siden jeg var fem år, for min gråt ble kvalt den gangen. Jeg gråt, og det var så mye smerter i kroppen og det var helt forferdelig. Men der var masse folk som kunne passe på meg, så jeg visste jeg var trygg. Og jeg lot gråten komme. Jeg husker at jeg var så glad etterpå, fordi jeg endelig hadde turt å gråte.

Så forteller hun at fra hun var 5 år til nesten 7 år, så hadde hun en dagmamma som mishandlet henne til hun sluttet å gråte. Hun slo henne, stengte henne i kjelleren og tvang henne til å spise ting hun ikke likte. Dagmammaen truet henne på en slik måte at Mona ikke turte å fortelle noe videre til andre. Monas mor fikk en mistanke om at noe var galt da Mona begynte å tisse i sengen, blø neseblod og bite negler, men Mona forteller at det ikke ble tatt på alvor. Legene sa bare at Mona var sjalu på lillebroren. Men Mona husker det godt og vet at hun aldri var sjalu på han.

Senere i barndommen prøvde Mona å fortelle om mishandlingen til moren, men da fikk hun inntrykk av at moren ikke helt trodde henne. For da moren gjenfortalte historiene til sine venninner, sa hun til dem at «det høres ut som eventyr». Og Mona visste jo at eventyr er ikke sanne.

Å tilgi og å gi slipp

Sommeren 2019 var Mona med på en yogaretreat i India, hvor de jobbet mye med jording og det å være i ens egen stødighet. I en coachingsesjon kom det frem at Mona var redd for å komme ut og å vises, på tross av alt hun kan, vet og har erfart. Så ble hun spurt: «Kan du huske første gangen du ikke kunne snakke om ting du ville fortelle?» Mona hoppet da rett tilbake til seg selv som 5 år, da hun ble truet til å ikke fortelle andre om mishandlingen.

Det Mona gjorde da, var å skrive en melding til dagmammaen sin via Facebook. Hun skrev: «Hei. Jeg tar kontakt med deg nå i forbindelse med at jeg er på en retreat i India hvor vi jobber dypt med den vi er. Jeg har behov for å skrive til deg nå, og det kommer ikke til å bli pent det jeg forteller. Men jeg har behov for å fortelle deg at jeg husker fra de årene da du var min dagmamma. Det har preget meg gjennom hele livet fra at jeg sluttet å gråte til at jeg ikke tør å si ordentlig i fra.» Allerede noen timer etterpå bad dagmammaen om unnskyldning for det hun hadde påført Mona som barn. Hun takket til og med Mona for at hun tok kontakt og gjorde det mulig for henne å få be om unnskyldning.

− Det var aldri noe poeng for meg å anmelde henne og lage sak. Det viktigste for meg var at hun sa «unnskyld». Jeg følte at en sirkel var sluttet med det å ha mot. Det er ikke sikkert at dette er rett for alle å gjøre, men det har vært rett for meg å ta den kontakten.

I tillegg har hun brukt meditative prosesser for tilgivelse, både i forhold til hva dagmammaen og andre mennesker har forårsaket av vonde opplevelser gjennom livet.
− Jeg har skjønt at dette er så viktig. For hvis du ikke tilgir, bærer du det med deg som gift i din egen kropp. Du må gi slipp på de negative følelsene, og det har jeg gjort, sier Mona. Hvis man ikke tilgir, gir slipp og går videre, er det lett å bli fanget i egen bitterhet og bli et offer for det som har skjedd i livet sitt.

Mona er et levende bevis på at det er mulig å reise seg, på tross av mye motgang, og å gå mot det som gir glede og livslyst. Det handler om å ta steg ut, selv om du kanskje ikke ser veien eller målet klart.