Tine satt sine egne behov til side: De universelle lovene ble redningen!

− Jeg har levd på bekostning av meg selv for å tilpasse meg menneskene rundt meg, stille opp og møte deres forventninger. Mine behov har blitt satt til side, sier Tine Bernhardsen Nordvåg.

Forståelsen av at alt man sier og tenker manifesterer seg i universet, har vokst i henne siden hun var barn, men kanskje da i en mer ubevisst grad enn nå. I mange år forsøkte hun å tilpasse seg selv og sine meninger for å passe bedre inn, slik at hun kunne bli akseptert av andre. I dag har de universelle lovene ført til en fundamental endring i tankesettet hennes, slik at hun nå ikke bruker seg selv opp på andre mennesker. I denne overgangen fant hun også nye, nære relasjoner som gir mye – blant annet sin kjæreste.

− Jeg tror at alle har større krefter i seg enn det man kan fatte og begripe rent kognitivt. Vi mennesker har superkrefter! Fantasien, for eksempel, den er jo fantastisk. Og lenge trodde vi ikke at vi kunne fly heller, men se hva man kan oppnå ved å følge sine fantasier og drømmer!

De universelle lovene er lover som opererer rundt oss, forklarer Tine. Hun tror mange har hørt om «loven om tiltrekning» gjennom boken The Secret, og det er tolv lover i alt. Å leve i tråd med de universelle lovene handler ifølge Tine om å være bevisst egen intuisjon og universets prinsipper.

− Vår evne til å sette oss i harmoni med dem, påvirker resultatene vi oppnår i livene våre. Lovene eksisterer på samme måte som blant annet aerodynamikkens og fysikkens lover.

Så på seg selv som en grå mus

Mediums journalist møter Tine på en kafé utenfor Trondheim. Den gule, blomstrete toppen til Tine står i stil med denne vårdagen i mai; solen varmer i et blikkstille vær – et noe ukjent fenomen i Trøndelag. Kanskje står toppen i stil med Tines personlighet også, for hun ler fra første sekund – og framstår som en energisk og fargerik kvinne. Men når dette blir kommentert, svarer hun:

− Jeg har alltid sett på seg selv som en «grå mus». Kanskje fordi jeg har trodd at folk ikke liker meg. Jeg har prøvd å forsvinne i mengden. Følelsen av å være kjedelig og til overs har nok også kommet av at jeg aldri har følt meg bra nok.

Det er ikke tvil om at mye har skjedd i Tines personlighet, for den «grå musa» ser ut til å ha forduftet. Nylig kjøpte Tine og kjæresten et hus her på Melhus, og der bor de sammen med hennes og hans barn, fire til sammen.

Allerede som barn inntok Tine en forsiktig, litt anonym rolle. Hun vokste opp i det hun kaller en beskyttet, religiøs tilværelse på en liten skole for adventister i Tromsø. De var bare noen få i klassen, men konkurransen om å være penest og flinkest på scenen var stor. I voksen alder har Tine forstått at mange var misunnelige på henne.

− Jeg hadde en naturlig, ren og vakker stemme, og jeg hadde et naturlig pent ansikt og tykt hår. På grunn av dette ble jeg ofte baksnakket og mobbet. Nye elever på skolen fikk høre stygge ting om meg før de i det hele tatt hadde fått anledning til å snakke med meg, beskriver Tine.

Mobbingen førte til at Tine mistet troen på seg selv og sine talenter, og lenge var hun uten sangen. På videregående følte Tine seg også utenfor jentegjengen.
− De andre jentene var opptatt av sminke og mote, det var ikke jeg. Jeg husker tydelig at jeg hadde et ønske om å bli sett og anerkjent av dem, sier hun.
Behovet for å bli anerkjent av andre ble med henne videre.

Lyttet til ytre forventninger

I Trøndelag har hun bodd siden 2006. Tine hadde giftet seg og fått et barn. Hun pendlet fra Melhus til byen for å studere økonomi. Da hun skulle velge studier, lyttet hun utover til forventingene rundt henne, til historien – og ikke innover til magefølelsen og intuisjonen. Da noen nevnte at hun hadde passet til å studere økonomi, ble det nettopp slik. Hun angrer for at hun ikke stolte mer på seg selv. Utdanningen gikk greit, beskriver Tine. Hun fikk gode karakterer, for hun har alltid vært «flink pike» med god ordenssans og høye ambisjoner.

Under studiene møtte hun mennesker som så henne for den hun var, ikke for den hun forsøkte å være.

− Det var som en ild ble tent inne i meg. Dette var et steg på veien for å finne meg selv. Og for å gjøre det måtte jeg frigjøre meg fra det som ikke føltes riktig. Det endte i skilsmisse.

Sorgen over å skilles var tung. Tine hadde alltid sett for seg et bilde av seg selv som familiemor i en kjernefamilie med mann og barn. Denne prosessen lærte hun mye av, blant annet å være åpen for at ting ikke alltid blir slik man har sett for seg – og om man lar det skje, kan man havne på et bedre sted enn man var i utgangspunktet.

Vi er mer enn bare historien vår

− Mange har en oppfattelse av at det må være en stor drøm, for at det skal være en god drøm. Slik er det jo ikke, hevder Tine.

Tine mener at drømmer er essensielle for å oppnå det man ønsker. Og når hun snakker om drømmer, mener hun både de som skjer når man sover, og det man visualiserer i våken tilstand. Det kan være en innskytelse, en magefølelse, noe man får gode eller dårlige følelser når man snakker om. Intuisjon er noe vi alle har, men som mange er lite bevisste på, legger hun til.

− Intuisjonen snakker mest til deg når du har det rolig rundt deg, som når du er i mellomstadiet mellom våken tilstand og søvn. Da kan man få signaler som man bør lytte til.

Å skille mellom drømmer og intuisjon på den ene siden, og det som er ens historie på den andre, er viktig for å forstå seg selv og egne behov, forklarer hun. I mange år hørte Tine mer på historien sin, selv om intuisjonen prøvde å fortelle henne noe annet. Hun forsøkte å overstyre intuisjonen og magefølelsen ved å rettferdiggjøre valget.

− På denne måten undersøkte jeg om det ga gjenklang fra menneskene rundt meg, og jeg hørte på svaret jeg fikk i stedet for å kjenne ordentlig på magefølelsen.
Tine beskriver at denne fornektelsen av intuisjonen har gitt henne mye smerte i livet. Hun tror at det kanskje har ført henne inn i mange vanskelige situasjoner og tunge prosesser. Disse tar hun med seg som videre læring i livet – de er verdt noe, selv om de er vanskelige, mener hun.

Og selv om livet leker kanonball, og man opplever seg overveldet av forventinger, vil intuisjonen alltid være rolig, hevder Tine. Stress og tankekjør nærer opp under begrensede tanker, og man greier kanskje ikke ta riktige valg for seg selv. Ved å gi seg selv ro og hvile, kan man finne svaret lettere enn om man lager lister over «for» og «imot».

− Man kan kjenne svaret som en form for vemmelse, et «nei», eller som en god følelse, et «ja». Og svaret kan vise seg i form av tanker, setninger, bilder eller stikkord.
Ved å se for seg det man ønsker, kan man oppnå det lettere, sier Tine. Det setter hodet i en frekvens der man allerede har oppnådd målet, og da vil man bli åpen for å ta valg og handlinger som fører deg dit du vil. Denne måten å jobbe med tankesett på, er ikke fjern fra det mange mentaltrenere jobber med opp mot idrettsutøvere. For å kunne nå målet om å løpe maraton raskere enn forrige gang, må man endre på noe, mener Tine. Man må visualisere målet og åpne opp for nye erfaringer.

Frigjøring og læring

Året var 2011. Tine var snart 30 år og singel. En venninne introduserte henne for salsa, og Tine slukte både dansetrinnene, rytmen og det sosiale miljøet. Da hun var barn, fikk hun ikke danse eller gå på kino. Nå hadde hun mye å ta igjen.

− Man kan nok si at jeg hoppet på alle muligheter i denne perioden, og da møtte jeg jo en ny mann. Selv om det var et uheldig forhold på mange vis, hjalp det meg i denne selvrealiseringsprosessen jeg var inne i. Han idealiserte meg nærmest, så meg som en prinsesse.

Den grå musa hun alltid hadde følt seg som forsvant, og magefølelsen ble tydeligere i alt hun gjorde. I stedet for å rasjonalisere og finne kognitive forklaringer på alt som skjedde av uærlighet i forholdet, forsøkte Tine å lytte innover. Magefølelsen fortalte henne at dette ikke var stedet å være, og forholdet tok slutt.
Etter utdanningen fikk hun Tine en jobb innen økonomi, hvor hun også leverte etter forventningene. Der ble hun værende i over ti år.

Ryddet opp i relasjoner

Jobben stjal energi, og på ett tidspunkt sto Tine i mange usunne relasjoner og i en jobb som ikke var «riktig» for henne. Tine ble utbrent. Og mens hun gikk hjemme, ble det mer og mer tydelig at hun hadde forsømt seg selv i mange år. Tine visste at hun ville videreformidle sine erfaringer med å lytte til drømmer og intuisjonen, og skape et liv basert på dette.

− Det høres kanskje rart ut, men det var første gang jeg ikke har prøvd å få noen til å like meg, sier Tine om sitt første møte med han som i dag er hennes samboer.
I januar 2021 møttes de for første gang, og Tine forteller at hun var ferdig med å gjøre andre til lags. Hun ville bare være Tine. Fra første stund var hun ærlig, direkte og stolte på sin egen intuisjon. Og han var på samme måte, beskriver hun, han søkte heller å forstå enn å kritisere. Med ham kunne hun være seg selv fullt ut, og det ga en enorm frihetsfølelse.

Relasjonen vokste seg sterk og nær, og Tine begynte å kjenne på hva en slik relasjon faktisk kunne tilføre henne. Hun følte seg trygg, sett og anerkjent for personen hun var. Han så henne. Men i venneflokken fantes det fortsatt mennesker hun ikke følte hun kunne være seg selv sammen med, mennesker hun hadde jobbet hardt for å bli sett av.

− Kjæresten min spurte meg hva jeg egentlig ønsket og ville med disse vennskapene, og da ble det helt tydelig; dette ble for energikrevende. I disse relasjonene var det ikke rom for å lytte til meg selv, til magefølelsen, og jeg opplevde mye motstand mot måten jeg levde livet mitt på.

Følelsen av at ingen kjempet for henne var gjennomtrengende. Tine valgte å kutte ut venner som hadde stjålet energi fra henne i mange år – venner som krevde og forlangte, og som gjorde Tine til den lille jenta som ville være en del av gjengen. Magefølelsen sa nei. Etterpå kjente hun seg fri. Disse avgjørelsene frigjorde tid til relasjoner som ga henne noe.
Hun forteller at hun i ettertid har fått nye venner, og en dypere relasjon til flere av sine eksisterende venner, som alle lar henne være seg selv, med drømmer og troen på at alt man tenker manifesterer seg i universet.

Må ta ansvar for livet

I dag jobber Tine som veileder hos Neste Nivå AS, der hun får brukt sine erfaringer med å leve etter intuisjonen og de universelle lovene. Mennesker som er misfornøyd med forhold, jobb eller livet generelt kommer til Neste Nivå og Tine for å få veiledning, mennesker som trenger å finne igjen intuisjonen sin, som har glemt den på veien et sted, slik hun selv gjorde i så mange år. Selv om Tine har mye livserfaring, er det fortsatt mange faktorer hun må jobbe med i møte med seg selv og andre.

− Det er mye læring på denne veien. Jeg møter mye motstand i meg selv og bryter mange mønster. Men det er jo først når et mønster dukker opp at man kan gjøre noe med det.

I dag handler Tine alltid på grunnlag av hva intuisjonen forteller henne. Om noe alvorlig skjer, vil hun aldri gå inn i en offermentalitet, hevder hun. Alt krever at hun tar ansvar for livet sitt. Og å oppleve misnøye og lengsel er en del av det å være menneske, det er intuisjonen som forsøker å si noe.

− Ved å leve på måten jeg gjør, tror jeg alt vil legge seg til rette, både praktisk, arbeidsmessig, økonomisk og relasjonelt.

For Tine er familiære og relasjonelle forhold viktigst. Derfor bruker hun tid på å være til stede for familien og venner, for å le, fylle dagene med glede, lys, harmoni og kreativitet.

− Jeg har funnet meg selv, og også harmonien i relasjonene rundt meg. Nå fokuserer jeg på å bevare disse, og da må jeg leve deretter, avslutter Tine.