Slik får du bedre indre og ytre kontakt

Hvordan vi har det seksuelt speiler ofte livet generelt, hevder festivalsjef for den årlige sexpositive Nytfestivalen i Oslo, Kjersti Helgeland.
– Seksualiteten kan romme mye av det som rører seg ellers i livet som ikke nødvendigvis er seksuelt. Det er mye som kan komme til uttrykk gjennom seksualiteten. Av den grunn kan vårt seksuelle liv fungere som en inngangsport til å jobbe med mange sider av egen psyke.

Som eksempler på ting mange av oss tar med oss inn i seksualiteten, nevner Helgeland frustrasjon, sårbarhet, aggresjon, dårlig selvfølelse, usikkerhet, det å ikke føle seg bra nok, å skulle gjøre alt riktig og «flink pike»-mønstre.

Flink pike

Det å ha et psykologisk «flink pike»-mønster innebærer å skulle gjøre ting «korrekt» og å være redd for å miste partnerens kjærlighet hvis man gjør noe «feil».
– Dette er noe som mange tar med seg inn i seksualiteten, de har den samme holdningen og tilnærmingen der som ellers i livet, sier Helgeland, som understreker at også menn kan ha dette mønsteret.

– Man skal være flink og gjøre det man tror forventes. Først og fremst er man opptatt av å gjette andres behov og prestere. Det gjør at man ikke klarer å slappe av og være helt til stede i seg selv med sine egne behov. Gjennom å utforske sin egen seksualitet gjennom for eksempel tantra, kan man også bli mer klar over egne mønstre.

Kanskje man gjennom seksualiteten opplever at man får grensene sine tråkket over. Det kan også gjelde ellers i livet, men det blir ofte tydeligere i det seksuelle. Slik kan man bli bevisst at man aldri ordentlig har lært seg å sette egne grenser eller å uttrykke dem.
– For noen kan dette være en utløsende faktor som gjør at man ønsker å ta tak i det. #MeToo-bevegelsen har skapt større fokus på det og kanskje hjulpet en del til å se sine egne mønstre – enten man har en tendens til å krysse andres grenser eller å ikke stille opp for sine egne.

Fundamentet for trygghet

– Hva må være til stede for at man kan føle seg trygg nok til å tydeliggjøre og utforske disse tingene innenfor en seksuell relasjon?
– Fundamentet må være at begge parter gjør en bevisst innsats for å komme i kontakt med seg selv og egne følelser. Det er mange veier for å oppnå dette. For noen kan det være gjennom meditasjon og mindfulness – det å bringe ro i sinnet, stenge av for strømmen av tanker for å kjenne etter. For andre kan det være noe mer fysisk, eksempelvis å motta massasje for å komme mer ned i kroppen sin, eller gjennom yoga eller tai chi.
Man kan også gjøre aktiviteter sammen med partneren for å oppnå dypere indre kontakt. En enkel øvelse er å stryke hverandre sakte over ulike deler av kroppen. Da er fokuset å være helt til stede i seg selv og være bevisst hvordan det føles. Man kan gjerne formalisere dette i en øvelse, slik som at «i disse 30 minuttene skal du bare motta og bare jeg skal gi». Deretter bytter man roller.
– I denne øvelsen tar man bort det at man skal prestere og at man skal gi noe tilbake. Da får man tillatelse til å bare være, bare motta. Det er oppgaven. Det kan være veldig fint og avslappende, sier Helgeland, som har fått tilbakemelding fra kursdeltakere om at dette kan være veldig befriende. Det tar bort presset om at «nå burde jeg kanskje gjøre noe snart, nå blir det kanskje kjedelig for partneren».
En annen, litt omvendt øvelse, er at en skal kun motta – men man må si hva man ønsker. Eksempelvis hvor og hvordan man ønsker å bli berørt, som hvor hardt, hvor mykt eller hvor fort.
– For noen kan det være veldig krevende, men også veldig flott. Det kan føles vanskelig i begynnelsen, men blir gradvis lettere hvis man øver på det. Det handler om å ta ansvar for sin egen seksualitet og egen nytelse, i motsetning til å forvente at partneren skal vite hva en liker.

Tillit og grenser

Når man gjør slike øvelser kan selvfølgelig både den som gir og den som mottar sette grenser for hva man vil og ikke vil. Det å gi og motta med trygghet er basert på tillit – en tillit til at partneren stiller opp for seg selv og sier fra hvis det er noe som ikke er ok.

– Det er viktig å bygge opp en tillit som muliggjør at hvis man gjør noe som ikke føles riktig eller bra for den andre, så vet man at den andre kan si fra. Ellers kan det være lett at man prøver å ta ansvar for partnerens følelser ved å gjette seg til hva partneres ønsker og liker. For å få til en slik tillit må man ha kommunikasjon underveis – hva opplever man, hva føler man, og at man sier fra hvis noe ikke er ok. Å kunne gi slik tilbakemelding når det trengs, er med på å bygge tilliten som gjør at man kan slappe mer av og gå dypere.

Kommunikasjon under elskov

Å snakke om hva man føler under sex og sensuell kontakt, er en veldig fin måte å bli kjent både med partneren sin og seg selv på. Det betyr ikke at man skal snakke i hjel sex, men det er bra å innimellom spørre partneren «hvordan føles dette akkurat nå»? mens man har sex, ifølge Helgeland.
– Stort sett vet vi ikke svaret på det spørsmålet. Vi kan tro vi vet det. Vi vet hvordan vi selv opplever det som skjer, men vi vet ikke egentlig hva partneren opplever.
Det blir som en oppdagelsesferd. Da kan man tidvis oppdage at noe er supergodt for begge samtidig, mens andre ganger er det mest ålreit for den ene og ikke like spennende for den andre. Det er tilsvarende viktig å uttrykke hvordan man selv opplever ting. «For meg oppleves det nå på denne måten, hvordan oppleves det for deg»?
– Man kan oppdage at det som den ene opplevde som helt fantastisk, opplevde den andre som utrygt eller at partneren ikke var helt tilstedeværende. Å snakke om hvordan ting føles og hvordan man opplevde et seksuelt møte kan gi dypere innsikt i både partneren og deg selv.

Å snakke fra kroppen

En annen øvelse er å snakke fra kroppen og fra kjønnsorganene. Det er en teknikk som kan hjelpe oss å kutte ut hodet litt, ifølge Helgeland. Hodet driver konstant og tenker og vurderer. Kanskje har man en impuls om å uttrykke hva man føler til partneren, men hodet stopper oss: «kan jeg si det?» Vi kan være redde for å såre eller støte.
Snakker man mer direkte fra kroppen kan man hoppe bukk over denne tendensen til mental selvsensur. Det innebærer å beskrive direkte hvordan ting føles og å invitere den andre til å beskrive sin opplevelse.
– Da kan man eksempelvis si:
«Når jeg stryker huden din på denne måten, hvordan føles det?» «Hvordan føles det for penis når jeg tar på ham på den måten, eller når han er inni vagina nå?» «Hvordan er det for ballene i en sånn posisjon, eller når jeg stryker eller drar i dem på denne måten?»
En trygg relasjon og kontakt med egne følelser kan gi rom for et større følelsesspekter, også i sexlivet. Mange tenker at tristhet, irritasjon eller sinne ikke hører hjemme sammen med sex, ifølge Helgeland. Men disse følelsene kan være der eller komme opp, og hvis vi tør å ønske dem velkomne, kan det gi nye og dypere opplevelser.
– Eksempelvis kan man noen ganger kjenne på en tristhet. Hvis man er vant til å uttrykke seg, kan man si «jeg kjenner en tristhet inni meg, kjenner meg nesten på gråten». Det er greit – det er ikke farlig, det betyr ikke at man må stoppe med det man gjør. Man tillater følelsene å komme opp og det kan samtidig være fint å uttrykke det slik at man oppnår dypere kontakt med partneren. Hvis man derimot ikke uttrykker det, kan det hende at partneren ikke merker noe eller lure på hva som skjer, noe som kan skape usikkerhet og avstand.

Å sette grenser

Jo mer man er til stede i kroppen og blir vant til å snakke om og dele følelser og opplevelser, jo lettere er det å oppdage sine egne mønstre. Man kan eksempelvis merke «oi, nå var jeg litt i prestasjonsmodus, skulle være flink pike, jeg var ikke helt til stede i meg selv». Så kan man verbalt dele det med partneren. Eller man kan erkjenne «vi snakket om å prøve analsex og jeg sa jeg skulle være med på det, men det var for å dekke dine behov, jeg har egentlig ikke lyst til det selv».
– Det å venne seg til å snakke åpent om egen opplevelse gjør det også lettere å uttrykke ting som kan føles litt vanskelig, slik som det å sette grenser.

– Det er heller ikke slik at det å ha øvd seg på å være åpen er en «vaksinasjon» mot å kjenne på vanskeligheter. Men man kan eksempelvis si: «det er vanskelig for meg å be om det jeg vil», eller «å snakke om dette er vanskelig». Å sette ord på det kan være et skritt mot å gjøre det mer håndterbart.

Aksept for «feil»

Helgeland opplever selv at hun fortsatt trenger å trene seg på å uttrykke egne ønsker.
– Jeg kan kjenne på at det koster meg litt å be om noe, men det er ikke farlig. Partneren min og jeg har en åpen dialog, det er rom for å uttrykke seg og øve seg. Innimellom bommer vi, sier ting som kan misforstås eller såre, slik vi kan oppleve i alle områder av livet. Da har vi en gjensidig raushet og aksept for at det er del av prosessen.

– Hva skjer når vi setter ord på det vi bærer på?
– Å sette ord på det man føler vil forsterke det man opplever. Eksempelvis hvis jeg føler at jeg har en grense, at jeg ikke liker det partneren gjør. Da er det enda sterkere om jeg sier det, ikke bare viser det fysisk. Det har en forsterkende effekt at jeg hører meg selv si ting høyt og at partneren hører meg si det. Det er en metode for å jobbe med ting som er vanskelig.

Lekenhet og tøys

– Samtidig er det kanskje også viktig å gi rom for lekenhet og tøys i det seksuelle? Hvis det dras for langt, kan det å uttrykke følelser og grenser potensielt gjøre sexen alvorstynget? Eller at det å uttrykke seg blir enda en ting man skal være «flink» til – hvis man har det mønsteret?
– Er man veldig opptatt av å være flink, så kan man jo også ta dette for alvorlig. Men i utgangspunktet er det slik at når man er åpne for å uttrykke seg, så kan det også bli mye moro og tøys ut av det. Helgeland trekker fram et eksempel fra seg og partneren.
– Vi hadde lyst på sex, men vi var trøtte og det var seint – vi gikk «rett på sak» med å varme hverandre opp. Så utbrøt jeg brått «Jeg glemte å hilse på pikken først. Hilste du på fitta?» Og så begynte partneren min å synge «Hallo, hallo, hvordan står det til» – den Knutsen og Ludvigsen-sangen til henne. Det ble latter og lett stemning! Så det å være åpen og uttrykksfull kan også innebære mye tull og tøys. Hvis man spør «hvordan har pikken din det i dag?», så trenger ikke det være så veldig alvorlig. Det kan være mye humor i det.

Å overdrive vanskelige følelser

Også det å føle oss usexy eller irriterte kan gi rom for lek. For eksempel kan vi leke med det ved å overdrive følelsene. Da kan det som i utgangspunktet var vanskelig bli komisk til slutt. Man møter følelsene med humor og nysgjerrighet fremfor å la de ta overhånd. Man kan eksempelvis bruke følgende spørsmål: «hva slags grimase passer til denne følelsen?» «Hvordan flørter en som er skikkelig irritert?» Prøv å fortsette å være sur eller irritert mens du går rundt med din mest fantasifulle grimase!
– Dette handler om å være sann og å anerkjenne at man kanskje er irritert eller sur. Det krever at man ser seg selv litt, eller er åpen for å få hjelp av partneren til å se seg selv.
Man kan utforske spørsmålet «Hvordan har så sure mennesker sex?» – «Hva er den mest sure stillingen»? Resultatet av å overdrive følelsene sine på denne utforskende, lekne måten er paradoksalt nok at følelsene etter hvert slipper mer tak enn om man ikke hadde overdrevet dem. Når man ikke lenger er i følelsen kan det være lettere å utforske hvor de kom fra – om det ligger dypere ting under.

De «rette» følelsene?

Mange av oss har lært at det bare er visse følelser som hører sammen med sex. For å være seksuell skal man føle seg romantisk, sexy og være i godt humør. Men ofte kan vanskelige følelser, eksempelvis sinne eller sorg, være utgangspunkt for noe av den nydeligste sexen, ifølge Helgeland. Hvorfor? Jo, fordi man er i nærkontakt med dypere følelser som kan gi rom for dypere opplevelser, hevder hun.
– Følelseskontakten er viktigere enn akkurat hva man føler. Vi tenker ofte «nå skal vi ha de rette følelsene, de romantiske, vare og tandre følelsene». Hvis vi kan tillate alle følelsene inn i sexen, kan hele følelsesregisteret potensielt bidra til å skape en dyp nærhet, fortsetter hun. Vi trenger ikke nødvendigvis forstå hvorfor følelsen kom opp, men bare tillate den å være.
– Poenget er likevel ikke at man skal fråtse i følelsene, snarere at ved å gå gjennom følelsene kan man også komme inn til et stille rom bakenfor.
Vi er ofte i dypere kontakt med oss selv når vi har sterke følelser, ifølge Helgeland.
– Er vi litt på overflaten kan vi lett forbli på overflaten. Har vi sterkere følelser er vi mer i kontakt med oss selv – enten det er gode eller vanskelig følelser. Derfor kan det bli et dypere møte. 

Å utvide det seksuelle rommet

Et av Nytfestivalens mål er å gjøre det seksuelle rommet større. Seksualiteten kan romme mye. Helgeland og de andre i festivalteamet ønsker å bidra til større aksept for at man kan være seksuelle på mange måter, avhengig av hva man føler og har behov for til ulike tider.

– Det seksuelle møtet kan være preget av lek, tull og tøys, eller det kan være romantisk, vart og mykt. Det kan være stille og meditativt eller hardt og rått. Eller det kan grense mot smerte, for de som liker det. Seksualiteten vår har et veldig stort spenn, den kan romme alle følelser avslutter festivalsjefen og sexpedagogen.

Tantraøvelse for økt tilstedeværelse

Når man har samleie kan man praktisere å bare ligge stille og kjenne på alt som vekkes i kropp og psyke. Det er enklest å gjøre dette med kvinnen oppå, ifølge Helgeland.
– Bare ligg helt stille og pust sammen. Det er ingenting man skal gjøre, det er bare å være der. Legg merke til hvordan det kjennes i hele kroppen, pust og vær til stede.

Les mer:

Nytfestivalen.no
Sustainablepassions.com

Om Kjersti Helgeland

Faglig bakgrunn: Master in Strategic Leadership towards Sustainability, praktisk-pedagogisk utdanning, muntlig fortelling, seksuell helse og seksualitetsundervisning med mer.

Yrkesbakgrunn: lærer, spesialrådgiver innen miljø og bærekraft (Oslo kommune), daglig leder (Geitmyra matkultursenter for barn, Dysterjordet andelslandbruk), selvstendig næringsdrivende.

Holder foredrag om seksualitet for elever i videregående skole gjennom Den kulturelle skolesekken, på OsloMet, under Arendalsuka, for lærere, i Oslo fengsel, med mer.
Er konsulent på prosjektet Seksualomsorg i Kriminalomsorgen i Oslo fengsel.

Har siden 2019 holdt Nytcafé hver andre uke (nå online) som er samtaler med ulike fagpersoner om seksuelle tema, og holder workshops om hvordan man kan forbedre sin kommunikasjon om seksualitet.

Brenner for å skape arenaer for folk flest der man kan få kunnskap og inspirasjon om seksualitet og seksuell helse, legge til rette for dialog om disse temaene og å løfte fram grupper eller temaer som er glemt eller underkommunisert.