Skip to main content
Hva hvis jeg angrer meg? Hva hvis jeg ikke får det til? Hva om kritikerne får rett? Hva om jeg dummer meg ut? Foto: Pathdoc/Shutterstock.com

Tenker du muligheter eller realiteter? Slik ser du lyset!

En mulighet har åpnet seg, og hun har lyst på den. En umiddelbar bølge av «Åh, dét er spennende!» brer seg i kroppen. Cellene hennes har gjenkjent Sjansen. Men så kobles hodet på, med lynraske sprak og knitring mellom synapser og hjernestier.

Tekst: Trine Åldstedt

Hun vet det er noe kjent med dette. Hun har kjent liknende lyst før. Følt på drømmen. Sett glimt av muligheten. Og kom realitetssjekken. Systemet hennes, filtrene og den indre dialogen fylte inn de blanke feltene mulighetsrommet byr på, og vips – ga henne svaret: «Ja, dette er vel og bra. Men hva hvis det går galt? Hva hvis jeg angrer meg? Hva hvis jeg ikke evner? Hva om jeg dummer meg ut? Hva om de får rett, kritikerne? Og dessuten, når jeg tenker på det nå, så er de andre sikkert bedre enn jeg er uansett!»

Så ser hun seg selv da. Redd, svak, flau, puslete. Hun ser seg stå der i mulighetsrommet, avkledd, etter å ha tapt alt hun satset og litt til. «Nei, det er bedre å holde seg i ro. Takke pent nei, bli her jeg er, og gjøre det beste ut av det jeg har.» Med merkbart lavere energi og mindre lys i blikket, retter hun fokus tilbake på det hun holdt på med…

Kraften i tankenes språk

Det er lett å gjenkjenne seg i dette. Hjernen vår er en svaremaskin, og språket vårt har magisk kraft i seg. I det øyeblikket vi setter ord på et spørsmål eller former en tanke, får vi svar fra kroppen og hjernen. Automatisk og utenfor kontroll. Gamle vaner, egne og andres negative erfaringer, realisme og kritisk sikkerhetssjekk former lynraskt scenarioer som vi velger på grunnlag av.

Vet du at det er flere forbindelser og potensielle forbindelser i hjernen vår enn det er atomer i det kjente universet? Vi snakker grensesprengende muligheter. Inni oss er et potensial og mangfold som er enormt!

Vi vet stadig flere svært kule ting om hjernen vår og hvordan mentale og følelsesmessige mønstre skapes og fungerer. For eksempel alle «filtrene» inni oss. Akkurat som solbriller vil farge landskapet etter hvilken farge glasset har, setter de indre filtrene våre preg på hvordan vi forstår og oppfatter verden. Gylne glass gir et behagelig, mykt blikk på det vi ser, blå glass gir et veldig annerledes, kanskje rart og kjølig blikk, grå glass gir nøytralt, dempet og kanskje litt avmålt observasjon. Om din indre virkelighet, filtrene dine, er som de gylne glassene, oppleves verden annerledes for deg enn for en person som har nøytrale, dempede og avmålte filtre.

Så hva er et filter?

Filtre har vi alle som en, i hver vår nyanse og på mange felt. Språket vårt, rett og slett ordene våre, er et filter. En hytte er ikke en hytte. Sko er ikke sko. Vi har hver vår egen subjektive forståelse av hva et ord betyr. Om jeg ber deg tenke på en sko, så vil du beskrive en sko du har et personlig forhold til. Jeg vil gjøre det samme: «Dr. Martens, sort med høyt skaft til midt på leggen.» Var det ikke den skoen du tenkte på? En sko er ikke en sko, det samme med hytte. Er det ikke den store røde trønderlåna midt på det digre jordet, totalt uten innsyn og med det friske, ville og åpne havet ytterst på Mørekysten du tenker på?

Denne dimensjonen er søt eller morsom når det handler om sko eller hytter, men når det gjelder forståelse og filtrering i dagliglivet, kan det få helt andre konsekvenser. For eksempel når den ene snakker om hvor godt det skal bli med alenetid i helgen. Samboeren skal bort og hun får hele leiligheten for seg selv. To hele dager. Den andre i samtalen liker ikke alenetid. Han trives best med å ha sine gjøremål sammen andre og finner det ubehagelig å være alene. Fordi det får ham til å føle seg ensom og alene, som en taper.

Ett ord. Alenetid. Sko. Hytte. Filtrene våre sorterer informasjon forskjellig, og vår subjektive forståelse fargelegger betydningen og trigger deretter følelser i oss. For det kjennes forskjellig å tenke på stiletthæler enn Dr. Martens. Fjellhytta eller trønderlåna. Alenetid eller å være sammen. Vi filtrerer ord og språk automatisk gjennom vår subjektive oppfatning.

Og da kan vi bare tenke oss hva som skjer i en konflikt eller krevende samtale. Eller når vi lytter på andre og skal forstå. Mulighetene for å misforstå fordi vi tolker gjennom oss selv, er enorme. Og dét er mindre enn søtt eller morsomt når vi egentlig ønsker å forstå eller løse konflikten.

Vi har filtre for minner, verdisettet vårt, grunnholdninger og det vi tror på. Dagsformen fungerer også som filter. Har du en god dag, vil du møte den travle personen som trenger seg fram i køen på en annen måte, kanskje til og med spandere et smil og nikke. Om du har en dårlig dag og er sliten, stresset eller irritert, vil du heller stå på rettighetene dine og fyre av noen gloser sammen med sinte blikk.

Filtrene snakker 

Det er mye spennende og avgjørende med filtrene våre. For eksempel at de snakker. Ja, det høres rart ut, men vi tasser rundt med en kakofoni av stemmer inni oss. Skru av all lyd rundt deg nå. Vær helt stille. Hva hører du?

Du snakker til deg selv. Nå også, mens du leser dette. Det er sånn vi er. Og jo mer stresset og oppkavet vi er, jo mer og høyere skravles det på innsiden. Svar på tanker vi formulerer, ting som er viktig å huske, hva som gjør vondt, «hva mener vedkommende egentlig», hva vi heller skulle gjort, hva vi lengter etter.

Filtrene våre er formet av ting vi gjør. Vi har lært oss til det og den vi er, gjennom erfaringer fra noe vi har hørt, sett og følt på. Faktum er at vi gjør det nå også. Filtrene våre formes, forsterkes eller endres hele tiden.

Det betyr at du bestemmer

Tar vi ikke styring på våre mentale mønstre og rydder opp i våre indre filtre, taper vi høyst sannsynlig de beste sjansene livet byr oss. For vi nordmenn er et folk preget av realisme og fornuftig kritisk grunnholdning. Vi vet hva som kan gå galt, og det gjør at vi lett sier nei for fort, basert på for tynt grunnlag.

Så la oss gå tilbake til muligheten. Den som kom vår vei og vi så lynfort avskrev.

I Afrika var det en bonde. Han hadde hørt om funn av diamanter og at det var formuer å tjene på det, så han bestemte seg for å selge gården sin og begynne å grave etter diamanter. Han ønsket seg rikdom.

Så han gjorde det. Etter noen år, lutfattig og uten å ha funnet en eneste edelsten, kastet han seg i elven han gravde ved og druknet.

Tilbake på gården hans gikk den nye eieren tur langs elven som rant gjennom eiendommen, da blikket hans fanget en usedvanlig formet stein. Det var en uslepen diamant av det store slaget. Det viste seg å være en åre med diamanter på gården. Han hadde praktisk talt kjøpt en diamantgård.

«Hva hvis» er også et filter

Hva hvis jeg endrer arbeidssituasjonen min, tar praten med sjefen, søker den nye jobben og står opp litt tidligere på morgenen så jeg rekker å trene eller meditere, spiser frokost med kjæresten, legger meg før, oppdaterer kunnskapen min, gjør mental mestring til en livsstil, sjarmerer kjæresten min i senk? Hva kan skje da?

Filtrene og svarene våre lager historier som til slutt blir til livshistorien vår. Men vi har jo skjønt nå at hvordan vi skaper, og hvilken betydning vi gir det, er subjektivt. Vi lager det selv.

«Jeg ønsker meg virkelig å bli coach. Jeg tror det yrket hadde vært ypperlig for meg. Folk kommer naturlig og betror seg til meg, jeg må ha talent for dette. Coach er en jobb jeg vil passe i. Hva hvis jeg gjør det..?»

Hun med mulighetsfilteret vil begynne å se etter åpninger. Hva finnes av studier, hvem tilbyr hva, hva koster det, kalkulere ut fra nåværende stilling hva som må til, telle på det som trenger å telles og legge en plan på hvordan og når vil det være mulig. Basert på dette vil en indre historie begynne å ta form. De tomme feltene i mulighetsrommet fylles av fakta og ønsker, som blir til mål. Hun vil begynne å se seg selv i rollen, kan identifisere seg og gjøre det levende.

Han med realitetssjekkfilteret vil temmelig fort begynne å se etter problemer og utfordringer. Han vil finne ut at han ikke har råd til å slutte i jobben, at det blir travelt og strevsomt å bruke kvelder. Han kjenner på tapet av ferier og helger og at det blir dyrt å ta et fullverdig studium. Kanskje sjekker han de billigste mulighetene og ser på onlinekurs. Han synes det er mange coacher allerede, så det er sikkert ikke jobb, og han lander på at dette ikke går. Åpningene i mulighetsrommet fylles av ubehag og dystre utsikter, blaffet av lyst slukner helt.

Hvilket av disse filtrene tenker du er å foretrekke? Hvilket tror du Petter Stordalen tenker fra? Og Marit Bjørgen? Eller Petter Uteligger? Eller Adele? Eller Snåsamannen? Hvilket av dem bruker du mest?

Filtrene våre skapes

Hver dag skaper vi våre egne filtre. Vi kan forsterke dem eller justere dem. Vi kan endre dem, sette inn nye. Vi kan til og med oppgradere dem som fungerer bra også. Akkurat som Aksel Lund Svindal, Ole Einar Bjørndalen og andre med topp resultater gjør! Det er sånn de er på toppen.

Mental mestring er et valg og det er en livsstil. Vi kan ta ledelsen og omdefinere det meste i livet. Ting og hendelser har kun den betydningen vi tillegger dem, og det er historiene de indre filtrene våre skaper som definerer hvem og hva vi er.

Hvor bra kan du føle deg? Hvor glad kan du være? Hvor god kan du bli? La oss gjøre noe med det nå! Vi kan skape endring generelt på et grunnleggende plan, hvor vi jobber med spørsmål som hvem er jeg, hva er jeg, hvordan er jeg, hva er jeg på vei til. Og deretter: Hva ønsker jeg å oppnå, hva vil jeg, hva må gjøres for å komme dit.

Eller vi kan se på spesifikke livsområder som helse, økonomi, jobb, forhold, trening, venner. Hvordan har jeg det på det området i dag? Hvem er jeg og hva er jeg? Hva må tas tak i?

Øvelse: Hva hvis…?

Her er en enkel og spennende måte å ta styring og få endring på. For selv om det er dype, grunnleggende og svært avgjørende ting som definerer oss selv og livet vårt vi fokuserer på her, kan det gjøres enkelt – og det enkle er det beste:

  1. Sett deg ned. Logg av. Pust noen gode fulle åndedrag. Gjerne fem pust, men tre holder.

  2. Ta fram spørsmålet ditt eller temaet du har valgt deg. For eksempel helse, den utfordrende samtalen du skal ta, endringen du vil gjøre i livsstilen din, eller ferdighetene du vil lære deg.

  3. Hva hvis det er mulig, hva om det går bra, hvem er jeg da? Hvordan løser det seg da? Hva gjør jeg da? Formuler historien. NB: Om det kommer negative, kritiske realist-tanker, skyv dem bort. Verden rundt oss er stappfull av resultater fra folk som tillot seg å tenke utenfor fornuftsboksen og alt som er gjort før. Den er også full av mangel på resultater fra dem som lot være.

  4. Lek med historien. Det finnes så mange alternativer inni der. Er det noe annet eller noe mer som kan skje? Hva hvis…? Fortsett til du er fornøyd.

  5. Kjenn etter: Hvilket av scenarioene snakker mest til deg? Hvilket tenner gnistene dypt inni deg? Hvilket får deg til å snappe etter pusten og sette følelsene i deilig kok? Velg den og la den vise deg vei!

Husk historien din her, gjenta den. Lev den ut. Gi næring til den. Og hver søndag setter du deg ned noen minutter og tar en oppsummering:

  • Hvordan er hverdagen din annerledes nå?
  • Hvordan er grunnholdningen annerledes?
  • Hvordan velger du annerledes?
  • Hvordan føler du deg helt annerledes?

Er du ikke fornøyd? Er det mer du ønsker å ta tak i, nå som du er i gang? Gå tilbake til toppen i saken her, og start igjen. Aldri gi deg før du er i mål og fornøyd.

Hva hvis den opprinnelige gårdseieren hadde tatt seg bryet å finne ut hvordan en uslepen diamant så ut? Hva hvis han hadde startet å lete i sin egen hage?

Om artikkelforfatter Trine Åldstedt:

Trine Åldstedt er en bestselgende forfatter, kurs- og foredragsholder, klarsynt coach, entreprenør og visjonær leder. Gjennom 25 år har hjulpet tusenvis med å bli sterkere i seg selv og få til det de drømmer om profesjonelt, personlig og privat. Nettside: trinealdstedt.no

Her er en artikkel om henne, med video fra intervjuet: Lar to verdener møtes og forenes: Kombinerer klarsyn med coaching og NLP, også publisert i Medium utgave 6-2021.

Les også:

Ikke slutt å drømme før det er for sent: Slik lager du din egen bucket list

Ta fri fra hverdagens gjentakende mønstre for å finne deg selv

Slik bygger du en sterk personlig karakter

Kunsten å finne roen


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode