Jeg brukte en rekke leger, spesialister, psykologer og psykiatere i mer enn et tiår å finne ut at jeg led av den depressive lidelsen behandlingsresistent Major Depression Disorder (alvorlig depresjon) med en uvanlig bipolar type-2-syklus. I fjor fant jeg løsningen på denne alvorlige lidelsen som jeg har hatt i mange år og som ofte begrenser livskvaliteten, i tillegg til andre helseproblemer jeg har slitt med etter et livstruende burnout i 2003. Løsningen fant jeg både innen moderne nevropsykologi og i naturens skattekammer!
Depresjonsepidemien
Ifølge Norsk Helseinformatikk (1) får 15-25 prosent av kvinner og 7-12 prosent av menn en depresjon som trenger behandling i løpet av livet. Hver fjerde nordmann vil oppleve en angstlidelse i løpet av livet. (2) Mellom 300.000 og 600.000 nordmenn lider av depresjon, ifølge Folkehelseinstituttet. Mørketallene er trolig store siden mange som sliter med depresjon aldri oppsøker hjelp.
Depresjon har blitt en av våre mest alvorligste folkesykdommer og øker i ukontrollert tempo. Det har ofte alvorlige konsekvenser for de som lider av sykdommen og deres familie. I tillegg kan det få alvorlige økonomiske og psykososiale konsekvenser for samfunnet.
Det er et paradoks at bruken av antidepressiva har økt omfattende de siste 20 årene, samtidig som vi i Vesten lever i den mest vellykkede og rikeste tidsperioden i menneskets historie. Bruk av antidepressiva blant amerikanere har økt med 400 prosent siden begynnelsen av 1990-tallet (3). Ifølge Journal of the American Medical Association (JAMA) brukte 13 prosent av den amerikanske befolkningen antidepressiva i 2012, mens 6,8 prosent brukte det i 1999. Dette er nesten en fordobling på et tiår (4). Selv om vi er rikere enn noensinne, er vi samtidig mer ulykkelige enn noen gang i moderne historie!
Problemet med økende bruk av antidepressiva, er bieffektene som reduserer livskvaliteten, samtidig som virkningsgraden er lav. Ifølge psykiater Dr. Simon Kung ved den anerkjente amerikanske klinikken Mayo Clinic, får ikke 30-50 prosent av pasientene resultater selv etter bruk av 3-4 forskjellige psykofarmaka, som er en samlebetegnelse for legemidler som brukes i behandlingen av psykiske lidelser. (5).
I tillegg kan bruk av disse medikamentene være skadelig og gjøre pasienten enda sykere, ifølge Janus Christian Jakobsen, lederen for en studie av virkningsgraden til psykofarmaka ved Universitetet i København (6). Psykofarmaka kan være livreddende i alvorlige psykiske krisesituasjoner når det blir brukt over en kortere tidsperiode.
Det er et paradoks at bruken av antidepressiva har økt omfattende de siste 20 årene, samtidig som vi i Vesten lever i den mest vellykkede og rikeste tidsperioden i menneskets historie.
I denne artikkelen skal vi se på de mest moderne behandlingsmetodene som finnes innen nevropsykologien og som ikke har alvorlige bivirkninger, men som har vist seg å være særdeles effektive i behandling av blant annet alvorlig depresjon.
Den usynlige lidelsen
Depresjon har styrt mye av min tilværelse de siste 25 årene uten at jeg har vært klar over det. Jeg husker godt de siste årene som ledet opp til mitt livstruende burnout i 2003. Et typisk eksempel var at jeg kollapset stort sett hver gang etter at jeg hadde holdt foredrag. Det var ingen som skjønte at denne energiske mannen som holdt disse entusiastiske og inspirerende seminarene led av en alvorlig depresjon. Da jeg kom hjem, krøp jeg under teppet, helst i et mørkt rom og ville ikke snakke med noen. Jeg åpnet ikke døren da det ringte på, tok ikke telefonen og ønsket ikke kontakt med noen. Dette kunne pågå i flere dager, av og til uker. «Jeg er sliten og trenger hvile» sa jeg til meg selv, og det var ikke i mine fjerneste tanker at jeg kunne ha en psykisk sykdom.
Stakkars partnere
Det å være partner til en som lider på denne måten kan være belastende og komplisert. Da mørket tok meg, mistet jeg all energi og tiltakslyst, isolerte meg og tok både fysisk og emosjonell avstand fra partneren og ville hverken fortelle hvordan jeg hadde det eller kommunisere med andre eller ha nærhet. Når du er så sliten, tom og frustrert, blir lunten kort og man blir lett irritert og frustrert av selv små detaljer.
Det å være min partner da jeg befant meg i disse tilstandene som kom oftere og oftere, var særdeles belastende. Når mennesket du bryr deg om, elsker og ønsker det beste for blir en skygge av seg selv og endrer adferden, og i tillegg fornekter at han er syk, er du i en håpløs situasjon som kan ta mye av energien og livsgnisten fra deg.
Samboeren min de siste tre årene før burnoutet var et av de snilleste, mest omtenksomme og gode menneskene jeg har møtt. Et halvt år før kollapsen klarte jeg ikke mer. Jeg var sliten og tom og så hvor bekymret og desperat hun var. Jeg hadde ikke energi til å fortelle hva som var problemet eller se henne lide ved å være sammen med meg, så jeg ba henne flytte ut uten forvarsel og uten annen forklaring enn at jeg var sliten og at det er «ingenting galt med deg – alt har med meg å gjøre». For et sjokk det må ha vært og hvor trist jeg blir i dag når jeg tenker på dette. I min desperate tilstand startet jeg med å ta avstand til venner, familie og alle menneskene rundt meg som ønsket meg vel. Mørket ble mer og mer overveldende og i kombinasjon med fysiske helseproblemer, høy feber og dobbeltsidig lungebetennelse i julen 2003 slukket lyset nesten helt.
En lang kamp mot lyset
Siden 2004 har jeg fått hjelp av mange dyktige leger, spesialister, psykologer og psykiatere for å finne løsningene på min alvorlige helsemessige tilstand etter utbrentheten med stor suksess når det kom til de fleste fysiske helseproblemene. Problemet var at bare deler av energien og overskuddet kom tilbake. Jeg ble friskere, men var fortsatt ofte utmattet. Min kjære kone Maria Jeanne mente allerede tidlig i vårt forhold at jeg slet med depresjon. Hun er utdannet familieterapeut og hadde jobbet innen psykiatrien i flere år. Jeg nektet på at jeg hadde problemer med depresjon. Jeg så på dette som noe særdeles negativt som ikke kunne ha noe med meg å gjøre, og hevdet at min slitenhet kun var fysisk betinget.
Som alle vise menn bør gjøre, lyttet jeg til min kjære kone og oppsøkte – dog noe ufrivillig – psykologer og gikk i psykoterapi i flere år uten at det hjalp, selv om det var givende å bli bedre kjent med meg selv. Siden jeg er et høyt funksjonelt menneske som stort sett var i godt humør, spøkte og var energisk, var det nettopp dette som gjorde det vanskelig for dem å skjønne at jeg led av en alvorlig depresjon. Dette er noe jeg gjør automatisk når jeg møter andre.
Jeg prøvde også mye for å stimulere blant annet serotonin- og dopamin-nivåene i hjernen, samt å øke følsomheten slik at jeg fikk mer av lykkehormonet serotonin, noe som i teorien skal forbedre humøret og tiltakslysten. Dette er også noe av årsaken til at såkalte SSRI- og SNRI-medikamenter (lykkepiller) ofte benyttes mot depresjon.
Uansett hva jeg gjorde, var det ingenting som virket. Det som gjorde det enda mer komplisert var hvordan depresjonen oppsto. Ut av det blå uten triggere som bekymringer eller problemer gikk jeg inn i det svarte hullet og kunne bli der i opp til et år, og ut av det blå uten spesielle årsaker følte jeg meg plutselig i topp form, hadde masse energi og var i godt humør. Dette kunne vare i noen dager eller opp til et par uker før jeg plutselig gikk inn i det svarte hullet igjen og ofte ble der i måneder før neste opptur kom. Problemet for legene og psykologene var at dette ikke ga noen mening for dem.
Problemet med å akseptere depresjon
Det var et stort problem for meg å akseptere at jeg led av en depresjon, som ofte er stigmatisert og blir sett på som en svakhet i samfunnet. Det er sjeldent vi hører mennesker som snakker åpent om depresjon. Det å fortelle om at det er noe psykisk galt, kan føre til ubehagelige reaksjoner fra arbeidsgiver, familie, venner og samfunn.
Jeg var hele tiden fokusert på at jeg hadde et fysisk problem, men trodde ikke at dette hadde noe med depresjon å gjøre siden jeg hadde prøvd alt for å balansere hjernens biokjemi. Min kjære kone hadde rett i at jeg led av en alvorlig depresjon, men det viste seg at denne var fysisk og biokjemisk betinget, og at den ikke var løsbar med tradisjonelle behandlingsmetoder innen skolemedisin og psykoterapi.
Behandlingsresistent depresjon
Det å få en diagnose som «behandlingsresistent depresjon» betyr at det er ikke finnes behandlingsmetoder innen tradisjonell skolemedisin. Men dette er ikke det samme som at det ikke finnes løsninger! Utenfor dagens konservative og ofte skylappbetingede skolemedisin i Norge, finnes det ofte effektive behandlinger som kan hjelpe mennesker som er gitt opp av helsevesenet. Mange leger og psykologer kjenner til behandlinger som kurerer eller bedrer fastlåste tilstander, men unngår å anbefale dem av frykt for å miste lisensen da disse ikke er en del av offentlig godkjente terapier. Det er jo trist at det finnes metoder som brukes med stor suksess internasjonalt uten at dette kan nevnes. Vi skal se på et lite utvalg av disse metodene.
Er mulig å se depresjonen?
I tradisjonell psykoterapi jobbes det ofte etter begrensede fremgangsmåter hvor bruk av arbeidshypoteser basert på kvalifisert gjetning og statistiske prinsipper brukes til diagnose og terapi. Internasjonalt har dette kommet mye lenger. Flere oppdaterte, moderne klinikker og psykologer benytter ulike blodmarkører i blodtester, som fMRI (funksjonell MR-undersøkelse for å måle aktiviteten i hjernen) (7), SPECT-scan, undersøkelse av hjertefunksjon og blodgjennomstrømning (8 og 9), HRV (hjertevariabilitet) og QEEG, Quantitative brain mapping, som er måling og billedlig fremstilling av elektriske hjernestrømninger. (10,11 og 12), i tillegg til tradisjonell samtale og biografisk anamnese for å sette en riktig diagnose.
I moderne psykoterapi kan terapeuten vise pasienten et visuelt bilde på papiret på depresjonen, som igjen kan være frigjørende siden vi endelig kan se et bevis på depresjonen, samtidig som vi kan vise andre et bevis på at vi virkelig er syk.
Årsaker til depresjon
Depresjon kan ha mange forskjellige årsaker. Dersom depresjonen er relatert til fysiske og biokjemiske årsaker, og eventuelt skader i hjernen gjennom hodetrauma, hjelper det lite med tradisjonell psykoanalyse og samtaleterapi. Dersom depresjonen er relatert til fysiske og biokjemiske årsaker, må disse faktorene løses først eller parallelt med tradisjonell psykoterapi for at man kan helbrede en depresjon. Men hvordan kan dette være mulig når det ikke benyttes andre diagnoseverktøy hos psykologen enn samtale og tester som ICD-10 og BDI II, samt biografisk anamnese for å sette diagnosen?
Hva om depresjonen er relater til mangel på en eller flere vitaminer og mineraler, som B6, B9, B12, D3, magnesium, jern, sink, selen, omega-3 eller jod? Hva om depresjonen er relatert til betennelser i tarmen eller lekk tarm? Et typisk eksempel på en hormonsykdom som kan utløse depresjon er lavt stoffskifte (13). Man vil få begrenset resultat av å gå i psykoterapi for å helbrede depresjonen om den er utløst av lavt stoffskifte, andre sykdommer eller mangel på vitaminer, mineraler og sporstoffer.
Moderne psykoterapi benytter med en rekke diagnoseverktøy for å få et objektivt og visuelt bilde av depresjonen til pasienten uten at man er avhengig av statistikk og kvalifisert gjetning. På denne måten blir diagnosen mye mer treffsikker, og behandlingen kan følges opp med nye tester for å se om virkelig fungerer. På denne måten får du et strukturert kvalifisert behandlingsopplegg som kan kontrolleres med mer kvalifiserte og objektivt målbare faktorer enn hvordan føler du deg i dag? I tillegg tilbyr moderne nevropsykologi terapimetoder som ofte overgår tradisjonelle behandlingsmetoder.
Starten på et nytt liv
I februar 2019 bestemte jeg meg for å reise til en klinikk på Mallorca ledet av Dr. Mario Scheib. Han er en anerkjent tysk psykiater som benytter flere de mest moderne behandlingsmetodene for å helbrede blant annet behandlingsresistent tung depresjon med suksess.
Jeg var i dårlig forfatning på den tiden og hadde høy negativ score på de mest brukte testene for å diagnostisere depresjon. I intervjuet diskuterer jeg sammen med Dr. Scheib min helsetilstand, diagnose og behandlingsmetodene på klinikken.
Et bilde av depresjonen
En av tingene jeg likte med Dr. Scheib og hans klinikk, var at de brukte visuelle diagnosemetoder i tillegg til de tradisjonelle for å vise meg et fysisk bilde på min depresjon.
QEEG (Quantitative brain mapping 13) lager et visuelt bilde av de elektriske strømningene i hjernen og kan vise om aktiviteten i de forskjellige områdene er for høy eller lav, samt hvordan hjernecellene kommuniserer med hverandre. QEEG kan hjelpe til med å forstå kognitive og psykiske problemer som depresjon, hvilke områder av de elektriske strømningene i hjernen som kan forbedres, hvordan hjernen reagerer på medikamenter, hjelpe til med å skreddersy et personlig behandlingsprogram, vise utviklingen med de forskjellige terapiene, samt gi objektiv informasjon om det benyttes nevrofeedback-trening av hjernen.
Den første dagen gjennomførte de en QEEG-test på meg og dette var første gang noen kunne vise meg et bilde av depresjonen min. Se intervjuet med Dr. Scheib.
Nevrofeedbacktrening
Som en del av behandlingsopplegget gjennomførte jeg en daglig nevrofeedback-trening. De hadde laget et spesielt behandlingsprogram for meg på bakgrunn av QEEG-testen. Jeg fikk en rekke sensorer på hodet som var koblet til en datamaskin hvor mine hjernestrømninger påvirket og styrte spillet som ble benyttet. Med hjelp av dette spillet kunne jeg trene hjernen til å øke aktiviteten i enkelte områder og minke dem i andre for å balansere enkelte av årsakene til depresjonen. Jeg vet ikke hvor mye innvirkning denne treningen hadde på meg, men det var en interessant og spennende opplevelse! Denne behandlingsmetoden må benyttes over tid for å oppnå gode resultater. Systemet og utstyret jeg benyttet var laget av firmaet Brainboost i Tyskland (17).
Magnetisk stimulasjon
rTMS (repetitiv transkraniell magnetisk stimulasjon) har vist seg å være spesielt effektiv i behandling av depresjon og avhengighet, men har også vist god effekt i behandling av tinnitus, utbrenthet, angst og noen ganger også Alzheimers (18, 19 og 20). rTMS-behandlingen stimulerer spesifikke deler av hjernen ved hjelp av et sterkt, pulserende magnetfelt. Dette forbedrer blodstrømmen til bestemte deler av hjernen, og avhengig av frekvens, stimuleres eller dempes cellenes elektriske aktivitet. Selv om mange har stor nytte av denne smertefrie behandlingen, fungerer den ikke for alle.
Gjennombruddet
Det store gjennombruddet for meg kom etter seks ketaminbehandlinger via infusjon, som er innføring av væske direkte i blodomløpet gjennom en kanyle. Hver andre dag under mitt to ukers opphold på klinikken fikk jeg ketamin av Dr. Scheib. Ketamin er mest kjent som et sterkt narkosemiddel. Ketamin i små doser er et gjennombrudd i behandling av depresjon og kan gi håp til mennesker som har alvorlig og behandlingsresistent depresjon, slik som meg. Ketaminbehandling virker raskt og er uten bivirkninger. (21-30.)
Ketamin har dessverre fått et ufortjente rykte fordi det det kan fremkalle hallusinasjoner og er blitt misbrukt som partydop og rus. En annen utfordring med ketamin, er at farmasøytisk industri ikke kan tjene penger på det siden det er billig å produsere og kan ikke patenteres.
Ekspertene er ikke helt sikre på hvordan ketamin faktisk fungerer. De vet det virker på NMDA-reseptoren til signalstoffet glutamat. Dette stoffet finnes i hele hjernen og øker dannelsen av nye nerveforbindelser ved å påvirke en vekstfaktor i hjernen. Hos de med depresjon vil behandlinger endre hjernen både biokjemisk og strukturelt. Glutamat og BDNF har vist seg å gi økt fleksibilitet spesielt i områder som assosieres med hukommelse og læring. Forskning de siste årene viser at ketamin kan være virksomt for raskt å helbrede depresjon uten bivirkninger.
Første ketaminbehandling
Normalt brukes 0,5 mg ketamin pr. kg. kroppsvekt blandet i en 0,5 liter infusjonløsning som dryppes intravenøst i en vene på armen i ca. 40 minutter. Den første behandlingen var ubehagelig siden jeg ikke var forberedt på det som skjedde. Jeg trodde jeg ville bli avslappet og prate under hele seansen. Etter noen minutter gikk jeg inn i en tilstand som er vanskelig å beskrive. Sansene var ekstremt skjerpet og jeg hørte enhver lyd intensivt. På et punkt i behandlingen ble jeg redd for å miste kontrollen da jeg ikke visste hva som var meg og hva som var omgivelsene. Det var ubehagelig å være uten kontroll. Jeg kunne ikke fokusere, jeg visste ikke om jeg sov eller var våken, og jeg hadde ingen kontroll på muskulatur, øyefokus, eller mentalt fokus. Hele opplevelsen var surrealistisk.
Dette varte i ca. 40 minutter. Virkningen forsvant ganske raskt siden halveringstiden er kort. Jeg fikk ketaminbehandling annenhver dag. Etter den tredje behandlingen begynte jeg å merke at humøret og formen ble bedre. Dr. Scheib fortalte at etter 5-6 behandlinger ville vi se om jeg reagerte positivt på ketamin.
I tillegg hadde jeg to uker med daglig intensiv psykoterapi med den tyske psykiateren Dr. Tomai, som har mer enn 40 års erfaring innen medisin og psykiatri. Dr. Scheib hadde flydd inn dr. Tomai fra Tyskland for å gjennomføre terapien med meg siden jeg var en hard nøtt å knekke med min forhistorie. Samtaleterapi er viktig for å få et optimalt resultat ved bruk av ketamin siden hjernen er veldig fleksibel for endringer da plastisiteten (endringsevnen) til hjernen øker betraktelig under og etter en ketaminbehandling. Samtaleterapi bør være en obligatorisk del av ketaminterapi.
Miraklet var et faktum
Etter to uker med intensiv behandling dro jeg hjem til Tyskland. Sliten, men i godt humør. Depresjonen var borte, og mirakuløst nok varte det i tre måneder før symptomene på depresjonen gradvis begynte å komme tilbake. Jeg dro tilbake til klinikken og fikk tre nye ketamininfusjoner som hjalp, men ikke med samme styrke som første behandling. Uansett hadde jeg fått en enestående erfaring med at jeg kunne være i topp mental form over flere måneder som jeg ikke hadde opplevd siden jeg var ung. For meg var dette et mirakel, og det sa meg at det var mulig og at det garantert finnes en løsning!
Dette var første steg på en ekstraordinær reise for å bli frisk fra en alvorlig depresjon. Jeg startet omfattende studier om hvordan ketamin virker på depresjon og andre måter å bruke dette på i depresjonsterapi uten å måtte bruke infusjoner. Men mine studier førte meg mye lengre! Jeg tenkte at hvis ketamin som er et kjemisk fremstilt stoff virket så godt, måtte det finnes naturlige alternativer i naturen som kunne gjøre den samme jobben kanskje enda bedre. Det førte meg inn i en verden som skulle endre mitt liv for alltid. Mer om dette i neste artikkel!
Ketamin-behandling i Norge
Til min store overraskelse er det også i Norge mulig å få behandlinger med ketamin mot depresjon! Det tilbys både ketaminbehandlinger med infusjoner og med bruk av nesespray med esketamin (Spravato). Esketamin er en kjemisk avart av R-ketamin som benyttes i infusjoner og som er patentert av firmaet Johnson & Johnson. Her er noen av de som tilbyr ketaminbehandling i Norge:
- DPS-akutt på Kalnes, Sykehuset i Østflod, har tatt i bruk ketamin-behandling mot depresjon og selvmordstanker. Seksjonen er den første i det offentlige helsevesen i Norge som tar behandlingsmetoden systematisk i bruk.
- Emmasofia klinikk
- Axon klinikken
Siden ketamin hverken er avhengighetsskapende med korrekt bruk eller har alvorlige bivirkninger, kan det være en god idé å snakke en lege, psykoterapeut eller en egnet klinikk om du har mulighet til å teste ut ketamin som behandling sammen med psykoterapi for din depressive lidelse. I mine øyne har ingen noe å tape på dette.
Din vei videre
Om du befinner deg i et dypt hull fylt med håpløshet så vet jeg hva du føler. Årsaken til at jeg har delt min innsikt og erfaring i denne artikkelserien, er for å inspirere og gi håp om at det finnes en løsning selv om legen eller psykologen din er hjelpeløse. Alt handler om å ta ett skritt av gangen! Det første skrittet er å finne noen som kan hjelpe deg. Om en lege eller psykolog ikke kan hjelpe, finnes det andre. Kunsten er å ikke gi opp før du finner noen som er kompetent nok til å hjelpe deg.
Veien består av fremgang, men også nedturer. Husk at bak et hvert uvær lurer solen som bestandig titter frem til slutt så lenge du ikke gir opp. Det finnes en rekke hjelpetelefoner for personer med psykiske problemer. Her er noen av de du kan kontakte dersom du trenger hjelp
Mental helses hjelpetelefon: 116 123
Kirkens SOS: 22 40 00 40
Kors på halsen: 800 33 321 (for personer under 18 år)
Lyst til å vite mer?
Jeg ønsker deg alt godt på din vei. Livet kan være godt å leve om vi velger det selv og får rett hjelp! Om du ønsker å lære mer om dette og andre temaer for å skape et bedre liv, finner du flere gratis nettkurs og artikler på www.wanvig.no. Stort sett alle problemer kan løses – og ofte ligger løsningen nærmere enn vi tror! Jeg ønsker deg lykke til på din vei mot god helse, glede, lykke og det livet du fortjener! Jeg håper denne artikkelen har vært til inspirasjon og motivasjon! Jeg er alltid åpen for innspill og spørsmål. Ta gjerne kontakt med meg på e-post om du har forslag til tema som du ønsker at jeg tar opp i mine artikler.
Om artikkelforfatteren:
Pål-Espen Wanvig er forfatter av boken Beyond Positive Psychology, sjaman og spirituell lærer. I 2003 møtte han veggen og var nær ved å miste livet. På veien for å bli frisk har han samlet en omfattende kunnskap gjennom mer enn 20.000 utdannings og erfaringstimer innen bla. sjamanisme, tradisjonell kinesisk medisin, neuro- og adferdspsykologi og funksjonell medisin. Pål-Esben legger stor vekt på å oppnå raske, effektive og objektivt målbare resultater på alt han lærer bort.
E-post: post@wanvig.no. Nettside: www.wanvig.no
Tidligere artikler i denne serien om utbrenthet:
Del 1: «Derfor blir du utbrent – men hva er det egentlig?», publisert i Medium nr. 5-2018
Del 2: «Nøkkelen – en effektiv strategi- og tiltaksplan», publisert i Medium nr. 6-2018.
Del 3: «Fysiologiske årsaker til utbrenthet», publisert i Medium nr. 1-2019.
Del 4: «Helbredelse av de fysiske årsakene til utbrenthet», publisert i Medium nr. 2-2019.
Del 5: «Slik lærer du å sette grenser», publisert i Medium nr. 3-2019.
Del 6: «Slik måler du kronisk stress og utbrenthet på en enkel måte!», publisert i Medium nr. 4-2019.
Del 7: «For å tenne livsgnisten trenger vi håp og et positivt livsperspektiv!», publisert i Medium nr. 5-2019
Del 8: «Traumer og avhengighet», publisert i Medium nr. 1-2021
Artiklene kan også lastes ned gratis på www.wanvig.no/utbrent
Referanser
Ref. 1: Forekomst av depresjon, Norsk Helseinformatikk
Ref. 2: Fakta om angst, Folkehelseinstituttet
Ref. 3: Center for Disease Control and Prevention. Antidepressant Use in Persons Aged 12 and Over: United States, 2005–2008
Ref. 4: Percentage of Americans on Antidepressants Nearly Doubles
Ref. 6: Gjør antidepressiva mer skade enn nytte? Forskning.no
Ref. 7: Funksjonell MR-undersøkelse, Store Norske leksikon
Ref. 8: SPECT scan, Store Norske leksikon
Ref. 9: SPECT scan ved Amen clinics
Ref. 10: QEEG in Treatment of Psychiatric Diseases, Aman clinics
Ref. 13: Depresjonen var lavt stoffskifte, Lommelegen.no,
Ref. 14: ICD-10, NHI spørreskjema, Norsk Helseinformatikk
Ref. 15: Beck Depression Inventory, forklaring, Wikipedia
Ref. 16: Beck Depression Inventory, online test
Ref. 17: Brainboost Nevrofeedback
Ref. 18: Små elektriske støt kan gi friskere hjerne, Universitetet i Bergen
Ref. 21: Nå er ketamin godkjent som legemiddel mot depresjon i Norge
Ref. 22: Ketamin er et lovende anestesimiddel for depresjon, Dagens medisin
Ref. 23: Nå kommer nesespray mot depresjon, Dagbladet
Ref. 24: SPRAVATO® is the first prescription nasal spray, taken with an oral antidepressant
Ref. 25: Psykiater: – Et gjennombrudd i behandlingen av depresjon, Dagbladet
Ref. 26: Kontroversiell behandling: Får «partydop» mot depresjon
Ref. 27: Ketamine: Exploring continuation-phase treatment for depression, Mayo Clinic
Ref. 28: Party-Drug-Turned-Antidepressant Approaches Approval, Scientific American
Ref. 29: The Ketamine Breakthrough for Suicidal Children, Scientific American
Ref. 30: Ketamine for major depression: New tool, new questions, Harvard University
Ref. 32: Emmasofia klinikk
Ref. 33: Axon klinikken
Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert
Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året
