Sliter du med å være perfeksjonist?

Hvorfor er det umulig å bli perfekt for et menneske – og hva er konsekvensene av å ignorere dette? Perfeksjonisme er nemlig blitt en av vår tids store folkesykdommer – alt og alle skal være perfekte! Her får du tips om hvordan la perfeksjonisten i deg selv slippe taket, og hvorfor dette er viktig for ditt liv.

Lær hvorfor du aldri blir perfeksjonist – og hvordan du unngår jaget»

En gang i tiden var jeg stolt over å være perfeksjonist. Det var en del av min identitet. Alt skulle være 100 prosent. Jeg strebet kontinuerlig for at ting skulle bli bedre og bedre, og selv den største suksess var ikke bra nok siden alt kunne bli enda bedre. Det var aldri nok. I desember 2003 våknet jeg brutalt opp fra min illusjon om hva livet handler om etter å ha blitt utbrent.

Glamoriserer perfeksjonisme

Samfunnet glamoriserer ofte perfeksjonisme. Vi skal ha en perfekt kropp, fasaden skal være perfekt med hus, bil, familie og hytte ved sjøen. Jobb og inntekt definerer ofte den sosiale statusen. Jo høyere og raskere vi klatrer på karrierestigen, desto mer verdifulle og perfekte er vi i samfunnets øyne.

Vi lever i en verden hvor våre egne og andres forventinger fører til at vi ofte kun eksisterer. Vi haster fra det ene til det andre mens vi kontinuerlig svarer og følger med på hva som skjer på Facebook, Instagram og Twitter. Sjefen presser oss til å jobbe overtid, familien forlanger at vi er til stede, venner blir lei seg for at vi ikke har tid til dem, og innimellom må vi også ha tid til å shoppe, lage mat og vaske samt levere og hente barna i barnehagen. Kjøret etter perfeksjonisme kan ta pusten av hvem som helst.

Alt dette blir støttet opp av media i tillegg til en gigantisk selvhjelpsindustri med et utall av seminarer og selvhjelpsbøker som forsyner oss med verktøy og innsikt for å kunne bli enda mer perfekt…

Ikke mulig å oppnå

Paradokset er at perfeksjonisme i seg selv er et fatamorgana – en luftspeiling. Streben mot perfeksjonisme er å streve mot noe som ikke er mulig å oppnå. Hva er perfekt? Hvordan måler vi det? Hvordan ser det ut?

Eksempel: De fleste forfattere kjenner dilemmaet godt. Målet om å skrive den perfekte boka er trolig den viktigste årsaken til at de fleste påbegynte bøker aldri blir publisert. Det finnes ingen bok som er perfekt. Selv etter flere runder finner man alltid skrivefeil og grammatiske feil, foruten at alt selvfølgelig kunne ha vært skrevet bedre…

Den første artikkelen jeg skrev for Medium, var til utgave 11-2009 og hadde tittelen «Fra sykdom og desperasjon til helse og lykke». Den tok meg over fire uker å skrive. Når jeg leser den i dag, er jeg ikke akkurat stolt over innholdet eller språket i artikkelen. I dag tar det meg 3–4 timer å skrive artikkelen du leser nå. Den store forskjellen er at jeg nå har skjønt hva perfeksjonisme egentlig er, og hvordan jeg unngår å lide under den, som igjen har ført til en omfattende forbedring av min livskvalitet. Denne innsikten vil jeg dele med deg senere i artikkelen.

Å streve mot det irrasjonelle målet om perfeksjonisme, som det er umulig å oppnå, gjør mange mennesker frustrerte, stresset, syke og ulykkelige. Dette er sannsynligvis den mest alvorlige sykdommen vi har i vårt samfunn i dag, siden den frarøver oss muligheten til å være lykkelige. Jaget etter perfeksjonisme leder til et kronisk negativt stress som igjen kan føre til både fysiske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og psykisk sykdom som depresjon og angst (referanse 1, 2, 3 og 4).

«Jeg er ikke perfekt,
men jeg er alltid meg selv!»

Depresjonsepidemien

Det er et paradoks at bruken av antidepressiva har økt de siste to tiårene, samtidig som vi i Vesten lever i den mest vellykkede og rikeste tidsperioden i historien! Bruk av antidepressiva blant amerikanere har økt med 400 prosent siden begynnelsen av 1990-tallet (ref. 7). Ifølge Journal of the American Medical Association (JAMA) brukte 13 prosent av den amerikanske befolkningen antidepressiva i 2012, mens 6,8 prosent brukte det i 1999. Det er nesten en fordobling på et tiår (ref. 8). Selv om vi er rikere enn noensinne, er vi samtidig mer ulykkelige enn noensinne i moderne historie!

«Hvis du ser etter perfeksjon, vil du aldri bli fornøyd.»
Leo Tolstoj

Karōshi

Japan er en av de mest ekstreme arbeids- og perfeksjonistkulturer i verden. Så vidt jeg vet, er Japan den første kulturen i verden som har et eget ord for «død etter overarbeid», karōshi. Kina har lånt begrepet og kaller det guolaosi (guò láo sǐ). For å bli regnet som en karōshi må ofrene ha jobbet mer enn 100 timer overtid måneden før de døde, eller 80 timer overtid i to påfølgende måneder i løpet av det siste halvåret før deres død (ref. 5). Typiske dødsårsaker ved karōshi er hjerteinfarkt, slag og selvmord.

I Japan er det normalt og nesten gitt at du skal gi alt for jobben. En vanlig arbeidsuke for japanerne er ofte 60–90 timer. I denne kulturen handler det ikke mye om balansen mellom jobb og fritid. 70 prosent av mennene og 60 prosent av kvinnene i alderen 18–34 har ikke et forhold til en partner, og av disse er 42 prosent av mennene og 44 prosent av kvinnene jomfruer (ref. 6). Regjeringen i Japan er bekymret for at seksuell apati og et forbløffende høyt antall single samt utbredt ensomhet i den yngre delen av befolkningen vil føre til en kulturell katastrofe i årene som kommer.

Men Japan er ikke unikt. Mexico ligger på toppen når det gjelder overarbeid, med USA hakk i hæl. I Kina dør over 600.000 hvert år på grunn av overarbeid.

«Ikke frykt for perfeksjonisme
– du vil aldri oppnå det.»
– Salvador Dalí

Veien ut av hamsterhjulet

De fleste jeg møter, er på en eller annen måte drevet av perfeksjonistjaget. Det kan være en hjemmeværende som ønsker å skape det perfekte hjemmet og en flott ytre fasade, og som alltid skal være til stede for barn, barnebarn, venner, idrettslag og alle andre. Men det holder ikke at de skal være til stede overalt, det handler også om at man skal skinne, være i godt humør og sørge for at alt går etter planen. Den samme grunnproblematikken gjelder ofte også for studenter, leger, ingeniører, bedriftsledere, arbeidsledige og pensjonister. Det spiller som regel ingen rolle om hva man gjør eller hvem man er – trollet eksisterer uansett som et aktivt «adferdsprogram» som mer eller mindre går av seg selv i underbevisstheten.

For min del startet veien ut av «hamsterhjulet» etter at jeg ufrivillig ble utbrent og måtte spørre meg selv om livet handlet om å fungere som en perfekt maskin slik at jeg ble ansett som et verdifullt menneske etter samfunnets standarder, eller om det handlet om å leve hvor jeg aksepterer at mennesket per definisjon er feilbarlige vesener av natur.

Jeg er et ufeilbarlig menneske

Jeg har aldri møtt et menneske som ikke gjør feil – mange feil! Har du? Vel, de fleste bruker dessverre altfor mye energi for å unngå å gjøre feil. Redd for å gjøre feil på jobben, redd for å si feil ting, redd for å feile på eksamen, redd for ikke å være bra nok, redd for ikke å ha de rette klærne, redd for å stille feil spørsmål, redd for å få spørsmål om noe jeg ikke kan svare på, redd for hva folk vil si, redd for… Frykten fortsetter i det uendelige.

For å prøve å unngå å feile bruker vi masse energi. Jo mer perfekt, desto mindre grunn har vi til å frykte å gjøre feil. Dermed er den uendelige sprinten i hamsterhjulet i gang, satt på autopilot av vår ubevisste adferd.

Jeg møter mange som har langt over gjennomsnittet med talent og kunnskap på flere fagfelt. Men talent og kunnskap er dessverre ikke de viktigste faktorene for om du lykkes. Det siste tiåret har jeg lært opp mange lærere i blant annet Rainbow Reiki og White Feather Shamanic School. Alle har det grunnleggende som skal til for å kunne lære opp andre i sitt fagfelt, men dessverre blir altfor mange stoppet på veien av sin egen prestasjonsangst.

Tenk om jeg skulle få et spørsmål fra en av mine deltagere som jeg ikke kan svare på. Hva vil de tro om meg da? Siden jeg er lærer, må jeg jo kunne alt?

Dette fører til en evig jakt etter mer kunnskap, å lese flere bøker, gå på flere kurs, ta flere utdannelser – for når jeg har nok kunnskap og er perfekt nok, skal jeg starte opp. Problemet er at de aller fleste aldri vil føle seg perfekte nok uansett hvor mye kunnskap de får.

Jeg ELSKER å gjøre feil!

Første steg ut av perfeksjonismens hamsterhjul er å bli bevisst på og akseptere at å gjøre feil er helt naturlig. Hvorfor skal du kjempe mot din egen natur? Hvorfor ikke isteden spille på lag med den og anerkjenne at det å gjøre feil er bra? Vi er faktisk avhengig av å gjøre feil for å lære noe nytt, for å utvikle oss og vokse for å kunne forandre ting i livet.

Foto: Daxiao Productions/Shutterstock.com

Er det mulig å bli en dyktig tennisspiller uten å gjøre tusenvis av feil først? Er det mulig å lære å spille piano uten å gjøre feil? Er det mulig å lære noe som helst uten å gjøre feil? Selvfølgelig ikke! Feil er vår største læremester. Våre feil er noe verdifullt som vi burde elske av hele vårt hjerte!

Uten feil er det ingen vekst eller utvikling. Jo mer du prøver å unngå å gjøre feil, desto flere muligheter tar du fra deg selv til å vokse, til å endre det du ikke liker i livet ditt, og til å bli lykkeligere.

Den eneste måten jeg vet om for å bli dyktig i et fagfelt, er å kaste seg ut i det etter at man har lært seg grunnkunnskapen. Det er først når læreren begynner å undervise studenter at han eller hun begynner å forstå hva det virkelig handler om å være en lærer – gjennom alle feilene man gjør. Det er umulig å bli en eksellent lærer eller terapeut ved kun å sitte på skolebenken.

«Jeg gjør feil når jeg vokser opp. Jeg er ikke perfekt. Jeg er ikke en robot
Justin Bieber

Er alle feil bra?

Dette er et viktig spørsmål å stille i denne sammenhengen. Det å oppsøke eller gjøre feil for feilenes skyld vil kun føre deg inn i et annet hamsterhjul. Nøkkelen her er å lære av de feilene vi gjør, for å unngå å gjenta dem! Feilene hjelper med å stille de riktige spørsmålene og skape bevissthet for å fylle tomrommet med relevant kunnskap og erfaring. Om man gjør samme feil om og om igjen, betyr dette at man ikke ønsker å lære. Det vil kun skape mer frustrasjon.

«Jeg elsker å være et feilbarlig menneske – det betyr at jeg aksepterer min grunnleggende natur.»

«Jeg vil være perfekt – det betyr å tro at menneskets grunnleggende natur er noe tull.»

Løsningen

Her er noen tips for å komme ut av ditt perfeksjonistiske hamsterhjul.

  1. Aksepter at du er et menneske som gjør feil, og ikke en ufeilbarlig funksjonerende maskin.
  2. Start dagen med å gjenta følgende mantra foran speilet: «Jeg elsker å være et feilbarlig menneske! Jeg åpner opp mine armer for feilene jeg kommer til å gjøre i dag – for de er mine største læremestere! Jeg er nysgjerrig på hva min neste feil vil være!»
  3. 80 prosent er alltid bra nok! Paretos prinsipp gjelder også her til det fulle. Han sa at vi benytter 20 prosent av ressursene for å oppnå 80 prosent av resultatet, og 80 prosent av ressursene til å jakte etter de resterende 20 prosentene. Perfeksjonisten går alltid for 100 prosent, mens den som har hoppet ut av hamsterhjulet, har forstått at 80 prosent er bra nok siden det er så mye annet verdifullt i livet å benytte resten av ressursene sine til.
  4. Når du har gjort en feil: Bruk avbruddshåndteringsteknikk for å frigjøre deg fra lidende emosjonelle tilstander som er beskrevet i artikkelen «Lær hvordan du kan leve et lykkelig og meningsfylt liv i din livssituasjon» publisert i Medium nr. 4-2017. Du kan laste artikkelen ned gratis fra www.wanvig.no. Finn deretter ut hvordan du skal unngå å gjøre den samme feilen en gang til.

Kunsten å være et menneske

Det krever mot å tillate seg selv å være et menneske som lever, i motsetning til den perfekte maskinen samfunnet ønsker vi skal være, som ofte kun eksisterer. Men premien for dette er ufattelig stor. Før jeg ble utbrent, var jeg som en «maskin» som trodde jeg var uunnværlig og med et kontrollbehov som sa at det var kun jeg som var i stand til å gjøre ting bra nok. I tiden etter jeg gikk i bakken, forsto jeg at verden gikk akkurat like godt videre uten meg. Jeg så at jeg definitivt ikke var uunnværlig for noen som helst.

Dette førte til frustrasjon, selvmedlidenhet og depresjon i starten. Etter hvert skjønte jeg at lykke og mening aldri ville komme så lenge jeg definerte min egen verdi og mine behov ut fra andre enn meg selv. Før levde jeg mitt liv basert på samfunnets idé over hva livet bør inneholde. I dag vet jeg at grunnleggende og genuin lykke og mening kun kan komme ut fra at jeg kjenner mine egne grunnleggende behov som menneske og lever disse ut i hverdagen.

Som for eksempel å skrive denne artikkelen. Jeg har brukt formiddagen på å skrive den, og nå er det lunsj. Kunne den vært bedre? Selvfølgelig! Jeg kunne uten problemer benyttet en uke eller to til på å perfeksjonere den. Ville det gitt meg mer mening og lykke? Nei! Ville det gitt deg drastisk høyere verdi å lese den? Nei! 80 prosent er og blir bra nok.

Ideene jeg bringer videre, er til inspirasjon for å kunne skape et bedre liv. Nå er det opp til deg om du vil prøve ut dette eller ikke. Jeg respekterer din frie vilje til å velge det som er rett for deg.

Jeg velger å benytte de resterende 80 prosentene av mine ressurser til å leve og ikke prøve å overtale deg eller perfeksjonere artikkelen. Resten av dagen vil jeg nyte livet sammen med min kjære kone i vår sjarmerende hage. Solen skinner og jeg fryder meg over det livet jeg får lov til å leve!

(Artikkelen over ble publisert for første gang i Medium nr. 5-2017.)

Lyst til å vite mer?

Livet kan være godt å leve om vi velger det selv! Om du ønsker å lære mer om dette og andre temaer for å skape et bedre liv, finner du flere gratis videotreninger og artikler på www.wanvig.no. Stort sett alle problemer kan løses – og ofte ligger løsningen rett foran nesetippen! Jeg ønsker deg lykke til på din vei mot god helse, glede, lykke og et fortryllende liv! Jeg håper denne artikkelen har vært til inspirasjon og motivasjon for deg til å utforske dine daglige emosjonelle tilstander!

Jeg er alltid åpen for innspill og spørsmål. Ta gjerne kontakt med meg på e-post om du har forslag til tema som du ønsker at jeg tar opp i mine artikler.

Referanser:

  1. Life Event, Stress and Illness http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3341916
  2. STRESS AND HEALTH: Psychological, Behavioral, and Biological Determinants http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC2568977
  3. 50 common signs and symptoms of stress http://www.stress.org/stress-effects
  4. Psychology Today: Why Stress Turns Into Depression https://www.psychologytoday.com/blog/in-practice/201303/why-stress-turns-depression
  5. BBC: Can you work yourself to death? http://www.bbc.com/capital/story/20160912-is-there-such-thing-as-death-from-overwork
  6. Washington Post:Japan has a worrying number of virgins, government finds. https://www.washingtonpost.com/news/worldviews/wp/2016/09/16/japan-has-a-worrying-number-of-virgins-government-finds/?utm_term=.e03c546a88d1
  7. Center for Disease Control and Prevention. Antidepressant Use in Persons Aged 12 and Over: United States, 2005–2008: https://www.cdc.gov/nchs/data/databriefs/db76.htm
  8. Percentage of Americans on Antidepressants Nearly Doubles: http://jama.jamanetwork.com/article.aspx?articleid=2467552#joi150128r28
  9. The Rise of All-Purpose Antidepressants: http://www.scientificamerican.com/article/the-rise-of-all-purpose-antidepressants

Om forfatteren 

Pål-Esben Wanvig er sjaman, journalist, lærer, coach og foredragsholder innen personlig og spirituell utvikling. Pål-Esben har bakgrunn som sivilingeniør og valgte å gå en sjamanistisk vei etter at skolemedisinen ikke kunne hjelpe ham etter at han ble totalt utbrent i 2003. Med en omfattende og over ti år lang utdannelse i Tyskland har Pål-Esben blitt ekspert på å kombinere østlige tradisjoner, teknologi og filosofi med moderne vitenskap og psykologi for å hjelpe sine studenter og klienter til å oppnå raske og målbare resultater i sitt daglige liv. Gjennom sine unike seminarer, utdannelser og online treningsprogrammer har han hjulpet flere tusen mennesker med å få suksess med hans metoder.

Ta gjerne kontakt på email: post@wanvig.no, videoblogg: www.wanvig.no og Facebook: www.facebook.com/PalEsbenWanvig

Denne artikkelen handler om...

Forrige artikkelJobb med deg selv
Neste artikkelMøt ditt indre mørke
Pål-Esben Wanvig er sjaman, journalist, lærer, coach og foredragsholder innen personlig og spirituell utvikling. Pål-Esben har bakgrunn som sivilingeniør og valgte å gå en sjamanistisk vei etter at skolemedisinen ikke kunne hjelpe ham etter at han ble totalt utbrent i 2003. Med en omfattende og over ti år lang utdannelse i Tyskland har Pål-Esben blitt ekspert på å kombinere østlige tradisjoner, teknologi og filosofi med moderne vitenskap og psykologi for å hjelpe sine studenter og klienter til å oppnå raske og målbare resultater i sitt daglige liv. Gjennom sine unike seminarer, utdannelser og online treningsprogrammer har han hjulpet flere tusen mennesker med å få suksess med hans metoder. Ta gjerne kontakt på e-post: post@wanvig.no, Facebook: www.facebook.com/PalEsbenWanvig/. www.wanvig.no