Slik tar du valg som skaper indre ro
Autentisitetstrening del 10
(Se liste over tidligere artikler i serien nederst i denne saken. Del 9 kan du lese her: Slik kan du kan få et helhetlig parforhold.)
Å ta subjektivt riktige valg der vi respekterer impulsene fra vår autentiske personlighet, skaper en indre stemning av fred. Å ta uekte valg der vi ut fra en følelse av utrygghet og manglende kontakt med oss selv gjør det vi tror er «objektivt riktig» og forventet, skaper vedvarende indre skurring. I forståelsen av denne forskjellen ligger nøkkelen til et meningsfullt, dynamisk og dypt liv versus et liv der vi føler oss flate og uinspirerte og spør oss hva meningen med livet egentlig er.
Indre vs ytre konflikt
Autentiske valg er ikke en garanti mot konflikt. Samtidig kan vi beholde en indre ro i møte med ytre konflikter fordi vi lever i rytme og samstemthet med den vi faktisk er. Kanskje vil noen relasjoner falle bort som konsekvens av valgene vi tar, men dette er ofte relasjoner som uansett ikke lenger var gode for oss. Når vi blir mer autentiske og aktive med det vi brenner for, vil vi tiltrekke oss nye relasjoner der vi i mye større grad blir verdsatt for den vi er.
Når vi foretar valg som ikke er riktige for oss vil vi kanskje oppleve en mindre grad av ytre konflikt, i hvert fall på kort sikt. Samtidig når vi ikke tar i bruk våre dypere ressurser og potensialer, skapes det et surt indre klima som det er svært vanskelig å forholde seg til over tid. Vi kan kalle dette en indre konflikt der vi av forskjellige grunner undertrykker våre autentiske impulser, ressurser og lengsler. I verste fall gir dette grobunn for alvorlig psykisk og fysisk sykdom.
Oppskrift på sanne valg
Dette er en «oppskrift» på hvordan vi kan ta sanne valg. Husk samtidig at dette er en treningssak. Du bør begynne i det enkle med å foreta valg som ikke kan gi store negative konsekvenser.
Identifisere to valg
Første steg er å identifisere en valgsituasjon der man har to alternativer å velge mellom. Det kan eksempelvis være «skal jeg ta høstferien på hytta, eller skal jeg besøke en gammel venn i Nord-Norge?» Deretter kan du gjøre en skriveøvelse der du «tømmer deg» for argumenter og følelser knyttet til hvert av valgene. Det gjør du gjennom en friskrivningsøvelse.
Friskrivningsøvelsens struktur
Åpne et nytt dokument på PC-en din der du fører opp to kategorier:
• Det ville være idiotisk å dra på hytta fordi:
• Det ville være idiotisk å besøke min venn i Nord-Norge fordi:
Sett på en stoppeklokke og bruk 10–15 minutter på å skrive fritt under hver kategori. Du skriver kontinuerlig uten stopp og uten å sensurere deg selv. Det du skriver kan være absurd, overdrevet, irrasjonelt og kanskje det rører ved ubehagelige og tabubelagte følelser. Få det ut, alt sammen! Når du har brukt den avsatte tiden på den første kategorien, kan du reise deg opp og riste litt på kroppen for å «nøytralisere» deg, før du bruker tilsvarende tid på kategori to. Gjennom skrivingen «tømmer» du ut den verste uroen og kaoset fra kropp og sinn og du frigjør psykisk plass til at intuisjonen din lettere kan komme fram.
T-kryssøvelse
Deretter lokaliserer du et T-kryss i nærheten av der du befinner deg. Et T-kryss er et sted der en vei ender ut i en kryssende vei og du må enten gå til venstre eller høyre. Dette ser ut som bokstaven T, derav navnet. Å gå til venstre representerer valgalternativ 1, å gå til høyre representerer alternativ 2.

Gå først til venstre og forestill deg at du har valgt alternativ 1. Kjenn etter i kropp, følelser, tanker og sinn hva som umiddelbart vekkes i deg når du går i den retningen som representerer alternativ 1. Oppgaven er å observere hva som er din subjektive opplevelse her og nå. Kjenner du deg anspent eller rolig? Føler du deg tung, energiløs eller engstelig? Eller kanskje glad og energisk? Føler du en dynamisk uro i form av sommerfugler i magen – dette er skummelt, men spennende? Eller er det en form for uro der du føler du kveles? Hva slags tanker kommer opp? Blir det stillere i sinnet eller blir det mye tankekjør? Kommer det nye, kreative tanker, eller kommer det tanker du har tenkt tusen ganger fra før av?
Skriv ned opplevelsen

Vi er ute etter den umiddelbare opplevelsen, derfor er 2–3 minutter tilstrekkelig. Bruk stoppeklokke. Jo lenger du holder på, jo lettere er det å forvrenge egen opplevelse ved å gå inn i forklaringer, analyser og antakelser.Bruk deretter 1–2 minutter på å skrive ned hvordan dette alternativet kjennes. Bruk følgende kategorier:
- Kroppsstemning: Hva kjenner du i kroppen?
- Følelser: Hvilke følelser er dominerende?
- Tanker og sinn: Hvilke tanker og sinnsstemning er dominerende? Har du mye tankekjør eller er det relativt stille? Har du mental klarhet eller er du forvirret?
Gå deretter tilbake til T-krysset. Der gjentar du samme oppskriften ved å gå til høyre som representerer det andre valgalternativet.
Bli kjent med egen intuisjon
Når du gjør T-kryssøvelsen vil du stort sett erfare at det ene alternativet vil kjennes mer vitalt og riktig enn det andre. Når du på bakgrunn av dette deretter bestemmer deg for hvilket alternativ du skal velge å ta ut i handling, skriver du et brev til deg selv. I dette brevet skriver du hvorfor du tar dette valget. Du skriver ned hva du følte i kropp, følelser, tanker og sinn da du utforsket valget (du kan kopiere det du allerede har skrevet), og hva du føler og tenker omkring det nå når du har bestemt deg.
Dette brevet henter du opp igjen på et senere tidspunkt. Det er særlig nyttig hvis du senere opplever at valget medfører vanskelige tilstander eller situasjoner. Det er ikke slik at autentiske, riktige valg er en oppskrift på å unngå utfordringer. Samtidig vil sanne og ekte valg stort sett føre til en tilfredshet på sikt. Når du minner deg selv på at du gjorde et godt forarbeid og tok valget ut fra de riktige premissene (som du har beskrevet i brevet), er det lettere å stå i utfordringer som kan oppstå underveis. Du kan da etter hvert opparbeide større tillit til at valgprosessen vil føre med seg vekst og tilfredshet på sikt, selv om du der og da kanskje ikke ser hvordan.
Når prosessen med å følge valget har vart en stund, eller at det du valgte helt konkret er overstått (eksempelvis like før du drar fra hytta), tilføyer du noen setninger i brevet til deg selv. Du daterer det du skriver, der du beskriver hvordan det føles nå når prosessen rundt det du valgte er tilnærmet fullendt. Det kan eksempelvis være:
«Nå som jeg er i ferd med å dra fra hytta, har jeg følgende erfaring rundt konsekvensene av valget om å dra hit:
Kroppsstemning: Jeg føler meg energisk, men samtidig avslappet. Spenningen i korsrygg og skuldre, som jeg hadde i ukene før jeg kom hit, er vesentlig redusert og jeg puster friere.
Følelser: I dagene før jeg dro hit kjente jeg på en del stress og angst. Nå føler jeg tillit til meg selv og livet, jeg føler meg blid og håpefull.
Tanker og sinn: Jeg har færre tanker enn før jeg kom hit. Tankene som kommer er kreative, eksempelvis sentrert rundt muligheter jeg har på jobb og sosialt i tiden framover, i stedet for å være gjentakende og ha bekymringsfulle tanker. Den generelle sinnsstemningen preges av klarhet og ro.»
Skaff deg mange erfaringer
Når du går gjennom denne prosessen mange ganger i en rekke forskjellige valgsituasjoner, skaffer du deg et rikt knippe erfaringer som du kan bruke som et referansepunkt ved framtidige valg. Du vil trolig se at det sjelden slår feil å følge alternativet som kjentes mest riktig ut i T-kryssøvelsen. Du vil også få en trygghet rundt at selv om det kan oppstå utfordrende situasjoner underveis når du tar valget ut i handling, så vil du stort sett til slutt likevel oppleve at valget fører til vekst og tilfredshet.
Ikke lur deg selv!
Når du skriver ned på hvilket grunnlag du tar et valg, blir det vanskeligere å lure deg selv i etterkant med å si «det var ikke intuisjonen likevel». Det blir også lettere å gjenkjenne kriteriene for gode valg når man kan gå tilbake i tid og lese grunnlaget for valgene man har tatt. Slik får man fordøyd og bevisstgjort valgprosessene.
Å ta et valg ut fra hva som kjennes riktig i T-kryssøvelsen er i praksis det samme som å følge intuisjonen. Samtidig er forarbeidet viktig slik at intuisjonen får best mulig vilkår til å komme fram med klarhet. Gjennom friskrivningsøvelsen «tømmer» du ut motargumenter for begge valgalternativene. Slik frigjør man indre plass og skaper klarhet i kropp og sinn slik at intuisjonen lettere og tydeligere kan gi seg til kjenne.
Hvis vi opplever utfordringer underveis når valget tas ut i handling, men ikke har skrevet ned på hvilket grunnlag vi tok valget, er det lett å lure seg selv: «det var ikke intuisjonen likevel, dette var egentlig feil valg». Vi ser tilbake på valget og tenker kanskje «jeg var i en tilstand av forvirring da jeg tok valget, jeg visste egentlig ikke hva jeg drev med».
Vi projiserer altså vår nåværende tilstand over på fortiden. Dette er en forvrengning, det er ikke reelt. Kanskje kan vi da til og med lure oss selv til å «ikke stå løpet ut» – eksempelvis ved å dra hjem fra hytta tidligere enn planlagt og da ikke gå gjennom hele prosessen. Da kan de selvsaboterende tankene bli en selvoppfyllende profeti – «det var et dumt valg, det var ikke noe fint å være på hytta.» Det er ofte først når vi har fulgt en prosess helt ut at vi kan konkludere om det var bra for oss eller ikke. Noen ganger må det i tillegg gå en del tid før fruktene av valget kan tydeliggjøres for oss.
Jo flere erfaringer vi får med å følge intuisjonen, jo lettere kan vi etter hvert skjelne mellom hva som er intuisjon og hva som er den begrensede personlighetens påfunn forkledd som intuisjon. Det blir stadig lettere å ta valg og avgjørelser i øyeblikket. Etter hvert blir det mindre viktig å gå gjennom en formalisert valgprosess – slik T-kryssøvelsen er.
Store livsvalg
Dette er en treningsprosess, og du begynner forsiktig. Du må for all del ikke begynne treningen med valg som får store konsekvenser – eksempelvis: «skal jeg bli værende i min nåværende jobb eller skal jeg starte eget firma»? Eller «skal jeg bli værende i ekteskapet eller skal jeg skille meg?»
Ved slike store valg bør du gå mange runder med deg selv før du tar en avgjørelse. Livet er komplekst, og det er fordeler og ulemper med det meste. Når sterke følelser er i sving kan vi også lett gå fra det ene ytterpunktet til det andre – eksempelvis fra kjærlighet til raseri og hat. Rundt slike store livsvalg kan det ofte være bra å søke hjelp fra en coach eller terapeut som kan være med deg i følelsene og dilemmaene og la et valg etter hvert åpenbare seg ut fra denne dype, helhetlige indre kontakten fremfor å søke en «quick fix».

Gradvis opptrapping
Du begynner treningen innenfor områder der du ikke har mye å tape. Det kan være i forbindelse med å teste ut nye aktiviteter, som «skal jeg ta et introduksjonskurs i foto, eller skal jeg heller ta et matkurs»? I verste fall var aktiviteten ikke noe særlig spennende og du har tapt noen kroner, men det får ikke store negative konsekvenser for livet videre.
Du vil antakelig gjøre noen erfaringer der du tok valg på «feil» premisser der det som så ut som intuisjonen din viste seg å egentlig ikke være det. Dette er en helt naturlig og vanlig del av læringsprosessen. Ikke straff deg selv for det. Nettopp på denne måten blir det lettere å skjelne mellom hva som er intuisjon og hva som ikke er det, hvordan følelsen av indre ro kjennes, og hvordan du opplever følelsen av at noe skurrer. Dette vil bli to av dine viktigste referansepunkter i livet, som kan være retningsgivende i svært mange sammenhenger.
Vår konklusjonstrang
Det er samtidig viktig å påpeke at det at noe skurrer i T-kryssøvelsen ikke nødvendigvis betyr at valgalternativet du utforsker for alltid vil være et dårlig valg. Det kan eksempelvis bety at du ikke er klar for dette valgalternativet nå, eller at noe annet vil være bedre for deg. Det er bra å holde ting litt åpent og ikke overivrig lage forklaringer på hvorfor noe skurrer eller hvorfor noe kjennes riktig ut. Vær heller nysgjerrig og la innsiktene komme til deg mer gradvis og uanstrengt. Tillat deg å ikke vite. Du kan samtidig finne et indre forankringspunkt i erfaringen av at å følge det som føles riktig, stort sett vil være bra for deg på sikt.
Subjektivt vs. absolutt
Denne artikkelen tar utgangspunkt i at noe kan være subjektivt riktig, den omtaler ikke absolutt riktig og galt ut fra en objektiv målestokk. Det som passer for deg, passer ikke for alle andre. Det som er bra for deg nå, er ikke nødvendigvis bra for deg om fem år. At vennen din fikk stort utbytte av å gå et spesifikt kurs, betyr ikke at du vil oppleve det samme.
Når vi snakker om at noe er subjektivt riktig, skjer dette alltid i en kontekst og det finnes graderinger. Hvis du gir deg selv to valg, kan du stort sett konkludere at det ene valget er subjektivt mer riktig enn det andre. Det betyr ikke dermed at det som kjennes subjektivt riktig er det «mest» subjektivt riktige. Kanskje finnes det et annet valg som ville være enda mer subjektivt riktig? Samtidig er det ikke sikkert at dette valget er tilgjengelig for deg her og nå.
Poenget er ikke å ta et perfekt valg, men å gå i en retning som er konstruktiv. Ved å følge valget som kjennes mest riktig akkurat nå, vil det senere kunne åpenbare seg andre valg som er subjektivt enda riktigere. Du må tillate deg selv å gå gjennom en gradvis prosess der du får stadig mer tilgang til klarhet, heller enn å skulle forlange total klarhet med en gang.
«Jo flere erfaringer vi får ved å følge intuisjonen, jo lettere kan vi etter hvert skjelne mellom hva som er intuisjon og hva som er den begrensede personlighetens påfunn forkledd som intuisjon».
Flere valgalternativer?
Hvis du setter opp to valg, men ingen av dem føles spesielt riktige, så er det kanskje et tegn på at det finnes flere valgalternativer du bør ta med i betraktning, som du ikke foreløpig har tenkt over. Da bør du gi deg litt tid til å finne flere muligheter, for deretter å identifisere og utforske de to mest interessante alternativene. Eventuelt betyr det kanskje at du ikke er klar for å ta et valg akkurat nå.
Noen ganger må du kanskje ta flere runder med T-kryssøvelsen før du ender opp med det endelige valget som du skal ta ut i handling. Et eksempel kan være at du har trent mye på å følge intuisjonen og nå skal ta for deg et større valg. Du vurderer om du skal ta et års permisjon fra jobben for enten å etterutdanne deg, reise eller gjøre noe annet en periode.
Først kan du gjøre T-kryssøvelsen for å finne ut om det er riktigst for deg å fortsette å jobbe som normalt, eller om det er riktigere å ta permisjon. Hvis du lander på at det er riktigst å ta permisjon, kan du så identifisere konkrete valgalternativer. Skal du etterutdanne deg, eller skal du reise? Hvis øvelsen indikerer at du skal reise, hvilke destinasjoner står valget mellom? Er det eksempelvis Sør-Amerika eller Asia? For hvert av disse trinnene kan du gjøre T-kryssøvelsen.
Struktur og spontanitet
Dette er en strukturert oppskrift på hvordan du kan trene deg på å bruke intuisjon i valgsituasjoner slik at du kan ta bedre og bedre valg. Et godt stykke på vei er struktur nyttig. Etter hvert kan du gradvis gi mer slipp på strukturen og du vil oftere ha kontinuerlig og umiddelbar tilgang til intuisjonen din.
Vær mild med deg selv og begynn treningen forsiktig. Over tid vil du skape et fundament som gir deg et rikere liv der du er i dypere samstemthet med ditt autentiske selv og dine indre ressurser.
Eksempler på valg du kan trene på
Valg som angår et relativt kort tidsrom
Skal jeg se film a eller b?
Skal jeg besøke a eller b?
Skal jeg dra på restaurant a eller b?
Skal jeg dra på konsert a eller b?
Skal jeg dra på kurs a eller b?
Skal jeg dra til reisemål a eller b?
Valg av fokus på en spesifikk aktivitet for en lengre periode
Når man skal teste om forskjellige praksiser er riktig for en – eksempelvis fysiske aktiviteter (løping, yoga, styrketrening osv.), meditative øvelser eller helserelaterte tiltak (urter, kosttilskudd, spesifikke kostholdsretninger) – er tre måneder ofte den tiden som må til for å kunne vurdere om aktiviteten eller tiltaket er riktig eller ikke.
Eksempelvis kan du stille deg selv spørsmålet:
Skal jeg de neste tre månedene fokusere på yoga eller styrketrening?
Et annet eksempel er i forbindelse med framgangsmåte for dating:
Skal jeg bruke Tinder eller Møteplassen for å prøve å finne meg en partner?
Din guide til selvhjelp: Artikkelserie om autentisitets-trening
En artikkelserie skrevet som en guide til selvhjelp av Andreas Aubert. Alle artiklene er også publisert i bladet Medium.
1: Autentisitets-trening – et alternativ til psykolog publisert i Medium nr. 1-2020
2: Å være mer autentisk handler om deg selv publisert i Medium nr. 2-2020
3: Pilegrimsreiser og radikale valg publisert i Medium nr. 3-2020
4: Slik får du mentalt «ryddet opp» i nære relasjoner publisert i Medium nr. 4-2020
5: ‒ Er selvutvikling egoistisk? publisert i Medium nr. 5-2020
6: Hva vil det si å være et helt menneske? publisert i Medium nr. 6-2020
7: Autentisk dating publisert i Medium nr. 1-2021
8: Bruk energiarbeid for å forløse traumer, publisert i Medium nr. 2-2021
9: Slik kan du kan få et helhetlig parforhold, publisert i Medium nr 4-2021
10: Slik tar du valg som skaper indre ro, publisert i Medium nr 5-2021
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året