Tekst: Merete Sillesen
Foto: Kamilla Weiglin og privat

– Trivsel er veldig viktig for helsen, men lidelsene våre skifter ikke for å tilpasse seg fargetrender. Det er ikke slik at «sommerens farge» er midnattsgrå, og derfor må «sommerens lidelser» tilpasse seg det, sier Jan Vincents Johannessen, tidligere direktør ved Radiumhospitalet.

Fargene forteller

Fargene forteller er en bok skrevet av Tove Steinbo som ble utgitt i 2006, og den er like aktuell i dag. Boken kom ut i fjerde opplag i 2016. Tove Steinbo har i 27 år drevet sitt eget firma, «Tove Steinbo – Dialog», og hun foreleser og holder kurs og foredrag over hele landet. Hun gir også individuell veiledning og er rådgiver i forbindelse med fargeuttak i bedrifter og offentlige bygg.

Sett farge på tilværelsen

– Den minimalistiske trenden vi har hatt i minst 15 år er ikke bra for helse, velvære og trivsel. Men knallfargene og mønstrene vi hadde i begynnelsen av 90-tallet, ble for voldsomt, sier Tove Steinbo.
– Farger er så mye mer enn smak og behag, mote og trend.
Hun forklarer at ingenting egentlig er rødt, gult eller blått. Det er bølgelengdene i lyset, med sine ulike signaler, som blir oppfanget av øynene våre. Øynene sender signaler videre til hjernen, som foretar en komplisert «databehandling» for at vi skal «se» fargene. Hjernen sender beskjed til indre organer, blant annet kjertler som produserer hormoner. På denne måten påvirker ulike farger oss.

Jan Vincents Johannessen er cand.med. fra Universitetet i Bergen og dr.med. fra Universitetet i Oslo. Han var direktør for Radiumhospitalet i perioden 1982–2005. Johannessen er den høyest dekorerte norske lege. Han er kommandør av St. Olavs Orden og innehaver av svenske, nederlandske, belgiske, italienske, polske, tyske og kinesiske ordener. Han har gitt ut en rekke vitenskapelige publikasjoner og fagbøker. Han har skrevet boken «Kunsten å leve», og han laget den offisielle OL-sangen til Lillehammer-lekene i 1994. Blant mye annet.

Johannessen forteller at han får gjort så mye fordi han som oftest tenker på flere ting på en gang uten å miste tråden i det han holder på med. Og han er levende opptatt av kreft, kunst og kjærlighet.
– Jeg tror at farger er viktig, og at kunst kan virke terapeutisk, sier Jan Vincents Johannessen.
– Det viktige for pasientene er selve livet de lever, relasjonene og omgivelsene. Teknisk kreftbehandling er bare nødvendig, ikke tilstrekkelig.

Familieråd

Både Steinbo og Johannessen mener at farger er viktig også for friske mennesker, og at riktig fargevalg kanskje til og med holder oss friskere.
– Jeg elsker å komme inn i hjem hvor man kan se og føle hvem som bor der, ikke hvilken interiørdesigner de har brukt, sier legen.
– Jeg elsker å oppleve at folk kan og våger å tenke selv, og ikke trenger en pop-guru til å lede dem etter hva som er «in» akkurat den sesongen.

Blogger som «fargedimma» og «fargedumma» har han ikke noe til overs for. Johannessen føler at mange hjem er så sterile og upersonlige at man føler man kommer inn i et hotellrom, ikke et hjem. Og han legger merke til at de fleste hjem som er nyoppusset og for tiden frontes i fargereportasjer i avisenes boligbilag, er helt sterile, med grå eller svarte vegger. Allikevel kan beboerne si:
– Jeg er veldig glad i farger!
Mens det eneste som reflekterer denne påstanden, er en appelsin på den grå kjøkkenbenken eller en rosa pute i den svarte sofaen.

Steinbo forklarer at det første du bør gjøre hvis du skal fargesette boligen din, er å innkalle til familieråd. Når flere bor sammen, må det tas hensyn til alle personlighetene når det gjelder fargevalg. Dersom fargevalget overlates til kun én person i familien, kan det få uheldige virkninger. Mens den som har valgt fargene føler seg vel og i god balanse, kan andre familiemedlemmer oppleve rommene som disharmoniske. Skal du være din egen interiørarkitekt, bør du også lære om fargene. Du kan nemlig trylle med farger, og du kan endre hele romfølelsen når du maler i en annen farge.
– Sannsynligvis vil dere ikke komme til enighet om hva som er stygt og hva som er pent, når dere holder familieråd. Alle mennesker er sammensatte personligheter, og det er viktig at både barn og voksne skal trives, sier Tove Steinbo.

Hun anbefaler i så fall å velge nøytrale farger på store flater, og i stedet bruke sterkere farger på gardiner, bilder, tepper, puter, sengetøy og annet interiør. Hvilket material du velger, har også mye å si. Blank maling opptrer helt annerledes enn matt. Stoffer som silke, bomull og fløyel gir ulike opplevelser, selv om fargen er den samme.

Fargenes egenskaper – på godt og vondt

Det er mange kilder å hente fra når det gjelder både fargepsykologi og fargesymbolikk. Tove Steinbo beskriver fargenes egenskaper etter å ha hentet informasjon fra flere hold. Innholdet i denne reportasjens avsnitt om fargenes egenskaper er for en stor del hentet fra boken Fargene forteller i samtale med forfatteren.

Regnbuens 7 farger

Rødt:
Med sin langsomme, men kraftfulle og lange bølgelengde vekker rødt oss til handling. Rødt tiltrekker seg oppmerksomhet, noe kvinner ofte merker når de er «lady in red» for en kveld.
Rødt gir vitalitet, styrke, energi og varme. Fargen signaliserer lidenskap og seksualitet. Rødt er alltid aktivt og stimulerer fysisk arbeid og bruk av kroppen.
Rødfargen øker blodtrykket, pulsfrekvensen, muskelstyrken og forbrenningen, slik at adrenalin pumpes raskere ut i kroppen. Det sies av bodybuildere bør trene i røde rom, da bygger de opp muskelmassen raskere.
Rødt skal ikke brukes hvis du har høyt blodtrykk, dårlig hjerte, er nervøs, har ADHD eller epilepsi.

Oransje:
Også oransje oppfordrer til fysisk aktivitet og bevegelse, men den strålende, energiske oransje fargen er så mye mer følsom, vennlig og humoristisk enn den viljesterke røde. Oransje stimulerer praktisk kreativitet, og den representerer entusiasme, spontanitet og sjenerøsitet. Men den oransje fargen oppmuntrer deg ikke til å spare penger! Den står derimot som symbol på luksus. Fargen har en uro i seg, det må helst skje noe hele tiden, og oransje kan derfor øke rastløsheten hos urolige personer. Oransje gjør deg vakker. Forsøk oransje undertøy hvis du har menstruasjonsproblemer.

Gult:
Den gule, strålende varme fargen er ikke den som oppfordrer til fysisk aktivitet. Tvert imot er det våre mentale ferdigheter som skal styrkes, og gult stimulerer blant annet logikk, presisjon og objektivitet. Dette er eksamensfargen for ung og gammel. At gult er solens og lysets farge, gjør at mange opplever den som positiv og optimistisk. Nyere forskning viser at gult kan hjelpe ved lese- og skriveproblemer. Gult er den første fargen spedbarn oppfatter, og sort skrift på gul bunn er den fargekombinasjonen som er lettest å lese. Men selv om gult er stimulerende, kan den bli svært irriterende for mange, og bør for eksempel ikke brukes ved migrene. Det er heller ingen god sovefarge.

Grønt:
I den grønne fargen hviler både øyet og sjelen, sier Goethe, og legger til at grønt står for håp, grøde og vekst, for det livfulle og spirende. I alle grønne vekster finner vi det grønne fargestoffet klorofyll, eller bladgrønt. Vi snakker om grønne fingre og å sitte på den grønne gren. I den senere tid har grønt også blitt symbolet for miljøbevissthet.
Grønt uttrykker harmoni, balanse, omsorg, trøst og romantikk. Den har i seg kjærlighet til alt levende, som barn, natur og dyr. Fargen demper stress og kan med fordel brukes om du har hjerteproblemer. Grønt kan også gjøre deg handlingslammet og lite aktiv. Det sies at håpet er lysegrønt.

Blått:
Blått er alltid passivt, og den blå fargen kjøler og roer oss ned. Åndedrettet, pulsfrekvensen og blodtrykket synker når vi utsettes for blått. Fargen fjerner hverdagens stress, og når kvelden kommer, hjelper den oss til å få sove. Kroppen får hvile, og hjernen forstår at det er natt. Den blå fargeenergien kan virke svært ulikt på oss, alt etter hvor mørk eller lys den er. Lyseblått er himmelens og uendelighetens farge. Når det blå blir mørkt, kan fargen virke både mystisk, tung og sørgmodig. Vi føler oss melankolske. «Feeling blue» uttrykker nettopp det. Men den blå fargeenergien kan også være til stor hjelp, og for tidlig fødte barn med gulsott blir bestrålt med blått lys. Blått hjelper deg med planlegging og målbevissthet, og den styrker kommunikasjonen, både skriftlig og muntlig.

Indigo:
Indigo kan virke skremmende, tung og depressiv. Vi forbinder indigo med filosofi og religion, det mystiske, intuisjon og det alternative. I indigo kan vi finne idealisme, individualitet og visdom. Fargen oppfordrer oss til å trenge inn i livets mysterier. Den oppfordrer også til reformer, men har i seg en stor grad av forståelse, følsomhet og vennlighet. Egenskaper vi ikke verdsetter ved indigo, er angst og tungsinn, som kan føre til dyp depresjon. I den indigo fargen står sannhet i førersetet. Fargen fremmer drømmer og sies å være smertelindrende. Den anbefales ved migrene, og har vært brukt i psykiatrien for å hjelpe pasienter med mentale og nervøse lidelser.
Indigo er en farge med mange motsetningsfylte egenskaper.

Fiolett:
Fiolett er også svært motsetningsfull. Den har i seg alle de sterke, varme og urolige egenskapene til rødt, og alt det kalde, rolige og beherskede i blått. Fiolett kan være både trist og glad. I fiolett finner vi så mye inspirasjon og kreativitet at det nesten bobler over. Og det kan vi forstå, siden fargen befinner seg i den mest høyfrekvente delen av spekteret. Ultrafiolett lys, som ikke er synlig for det menneskelige øye, benyttes mye innen skolemedisinen ved flere typer lidelser.
Vi sier ofte at fiolett er kunstnerens farge, men her ligger også religion, åndelighet, spiritualitet og mystikk. Noe som på den negative siden kan bli til fanatisme, overtro og sort magi.
Avhengig av fargestyrken kan den bli både trykkende og truende, men også lykksaliggjørende når fargen nærmer seg purpur, sier Goethe.

Farger og kunst som terapi

For mer enn 40 år siden opprettet Jan Vincents Johannessen et artotek på Radiumhospitalet. Det var det første artoteket ved et norsk sykehus.
– Navnet var bare noe jeg fant på, som en parallell til sykehusbiblioteket, sier Johannessen smilende.
Han hadde sett seg lei på at syke mennesker ble presset til å ligge og se på bilder som de kanskje hatet. Nå kunne de velge fritt og skifte ut bildene på rommene sine etter hvert som de ble lei av dem. Legen holdt oversikt over hvilke bilder som ble mest populære, og undersøkte hvorfor de ble det. På den måten fikk han greie på hvilke behov de ulike bildene dekket.
– Men jeg strevde litt med å få enkelte kunstnere til å forstå at det ikke er all kunst som passer inn i et kreftsykehus, sier legen.

Han forteller at noen abstrakte bilder ble oppfattet som bilder av kreftceller og blodårer. Andre bilder hadde for stor bevegelse i seg, slik at pasientene ble kvalme. Enkelte hadde samme farge som cellegiften, og fremkalte derfor brekningsrefleks.
– Det er viktig ikke bare å være direktør, lege eller sykepleier, sier Johannessen.
– Man må være et helt menneske, og det å drive med kunst kan være en viktig avkopling for mennesker som kommer andres skjebner så tett innpå livet som i et sykehus. Jeg hadde selv staffeli på kontoret, noe som irriterte mange ansatte.

Og da direktøren på åttitallet, lenge før graffiti ble stuerent, fikk noen skoleelever til å spraye graffiti på veggene der hvor unge pasienter oppholdt seg, lot ikke reaksjonene vente på seg. Mange lurte på om legen var klar over at han var sjef på et sykehus og ikke et galehus. Men kong Olav syntes utsmykningen var «frisk og fin». Nå er veggene med de friske fargene malt over …

Direktøren samlet også inn penger til et svømmebasseng. Dette var det første svømmebassenget i verden ved et kreftsykehus, og Johannessen kalte det for «Trivselsanlegget». Han valgte et vannspeil som gikk i ett med gulvet. Et kjempestort veggbilde ble malt på dugnad av Jakob Weidemann, og de fantastiske helårsfontenene foran vinduene ble laget av Carl Nesjar. De fulgte årets gang, med vann om sommeren og lysende isskulpturer om vinteren. Men selv om «Trivselsanlegget» var populært hos pasientene, valgte Johannessens etterkommere å stenge det.

– Både det å se på kunst og å lage kunst påvirker oss, sier legen.
– Derfor ble en av våre ergoterapeuter sendt til USA for å ta mastergraden i billedterapi. Å drive med fingermaling virker særlig sterkt på psyken. Da ser man lett farger og figurer som konfronterer en med hendelser eller mennesker man har slitt med. Forming med leire kan også virker sterkt. Og bare det å grise med leiren kan være en god og annerledes opplevelse for mange.

Jan Vincents Johannesen visste av egen erfaring hvor påvirket han ble av å skape kunst. Når han var langt nede, ble bildet mørkere og mørkere, og dårligere og dårligere. Han kunne male hele natten, og når morgenen kom, var han drivvåt av svette og bildet helt ødelagt. Men hvis han malte lyse bilder, fikk de ham opp av grøfta. Han lærte seg at han bare kunne male mørke biler når han var på topp mentalt. Også for sykehuspasienter kan den mentale formen variere fra dag til dag, noe det er viktig å ta hensyn til.

Fargenes påvirkning

– Lysets forskjellige bølgelengder har altså ulik energi og påvirker oss på ulike måter. Men vi er ikke bare avhengige av øynene for å kunne se farger, også de ytterste lagene av huden vår og hodeskallen er mottakelig for fargepåvirking, forklarer Tove Steinbo.
– Derfor påvirkes også blinde av farger, og utrolig nok kan blinde mennesker lære seg å se farger med hendene. Seende kan også lære dette, men det krever mye trening.
Steinbo forteller at også fargeblinde påvirkes av de ulike bølgelengdene, selv om de ikke har samme nytte av fargesymbolikken som de med fullt utviklet fargesyn. I Norge lider åtte prosent av menn og en halv prosent av kvinner av fargeblindhet, som bare kan påvises ved spesielle tester.
– Lys er energi, og ettersom farger er lys, har fargene en livgivende kraft, sier Tove Steinbo engasjert.
– Vi kan med andre ord sette likhetstegn mellom livslyst og farger.
www.fargeneforteller.blogspot.no