Livsreisen artikkelserie, del 10 av 12: Fra kunnskap til visdom

I dønningene fra etterkrigstidens protestbevegelse, opprørstrang og frihetsbehov har mange roet seg ned og blitt åndelige. Men først kom rock and roll, Beatles, Rollings Stones, langt hår, hjemmefester og babyboom-generasjonen beruset av drømmen om en bedre verden. Så fulgte politiske protester mot det bestående, studentopprørene, demonstrasjonene mot Vietnamkrigen og de svartes frihetskamp i USA inntil det etablerte svarte igjen.

Først demonstrerte maktapparatet sin ideologiske overlegenhet og vitenskapens suksess ved å sende de første menneskene til månen. I hvert fall vise det på TV med nok overbevisningskraft til at verden trodde på det. Folk tror nemlig ikke noe er virkelig før de har sett det på TV. Så skjøt de i rask rekkefølge John F. Kennedy, Martin Luther King, Robert Kennedy og senere John Lennon som rituelle mord for å drepe lysbærerne –  de som ga verden håp om en mer menneskelig framtid.

Kollektiv depresjon

Økningen av selvmord, alkohol, kriminalitet og andre symptomer på den kollektive depresjonen som fulgte ble raskt distrahert av sex-revolusjonen med fri sex, p-piller, frislipp av porno og kvinnefrigjøring. Så slo ABBA an tonen med et mer bekymringsfritt, gladere, avpolitisert og bedøvet klima idet 1970-årene avløste de mer rebelske 10-årene før.
Woodstock-festivalen brakte et nytt håp og viste at fred og kjærlighet fortsatt er veien.

Så kom hippiene og ruskulturen med enveisbillett ut av samfunnet til et blomsterbekledd lykkeland fri fra hverdagens trivielle bekymringer og ansvar.

Andre flyktet inn i miljøbevegelsen og ville redde verden og seg selv ved å ta vare på naturen, dyrke økologisk og flyttet på landet til nedlagte småbruk «der ingen skulle tru at nokon kunne bu.»

For å komme enda lenger vekk fulgte mange eksempelet til Beatles og valfartet til India. Her fant de eksotiske guruer, oppdaget yoga og en bølge av nyåndelighet skyllet inn over den vestlige verden i takt med økende import av religiøs underholdning fra de fleste verdenshjørner.

Dette har siden blitt til et åndelig supermarked med alt fra delfinsvømming til tantrisk sex, fra sjamantromming i villmarken til regresjonsreiser til tidligere liv, fra krystaller til brun ris, fra astrologi til hemmelige mantra, kurser i å gå på glødende kull, eksperimentering med kosthold, massasje og for mange, nye rutiner med meditasjon like obligatorisk i hverdagen som å pusse tennene.

Kontrollen over tankelivet

Åndelighet er ikke noe nytt. Vi har alltid sloss med å finne svaret på meningen med livet. Frustrasjonen over å leve liv vi ikke forstår tar mange former. De fleste begynner med religion i ulike varianter fordi det er frustrerende å leve uten en forklaring. Her har det gått som med kjøpmennene og matvarehandelen, hvor Rema 1000, Coop, Kiwi og et fåtall av store aktører dominerer og kontrollerer markedet. De samme monopoltendensene har skjedd innen religion med kristendom, islam, hinduisme og buddhisme med tilsvarende dominans og kontroll i å dekke folks behov for åndelig føde.

Nyreligiøsiteten som har blomstret opp i kjølvannet av de motkulturelle strømningene er ikke noe unntak. Det skal fortsatt mye til for å konkurrere med verdensreligionene. Denne formen for alternativ religiøsitet vinner likevel stadig større markedsandeler i takt med at etterspørselen etter en dypere mening med livet øker.

På samme måte som økologisk mat er et alternativ til mat forgiftet med kunstgjødsel, sprøytemidler og annen manipulering, er nyreligiøsiteten ofte uttrykk for større «kostholdbevissthet» hva gjelder åndelig næring. Det er fortsatt den samme vinen, bare på nye flasker, men nå er vinen blitt økologisk.

Religion har alltid befunnet seg i et grenseland mellom underholdningsbransjen og psykiatrien hvor overgangene mellom sirkus og galehus er noe uklare. Dersom en person tror på og snakker med en imaginær stor mann de hevder bor i himmelen kalles det en psykose. Dersom mange nok tror på det samme, uansett hvor virkelighetsfjernt og absurd det er, kalles det en religion. Det møtes med respekt, senket blikk, dempet stemmeleie og med overhengende fare for å såre religiøse følelser.

Formålet med religion

Samtidig er det fritt fram for skikker og oppførsel som normalt kommer inn under straffeloven som barnemishandling, kvinneundertrykkelse, diskriminering og frihetsberøvelse, men med immunitet overfor loven fordi religion gir frikort til å handle irrasjonelt. Det er del av vår menneskelighet at våre handlinger har en fornuftig forklaring. Å handle irrasjonelt er en form for ondskap. Det er religionenes varemerke og gjør dem dypest sett umenneskelige og unaturlige.

Formålet med religion har alltid vært ideologisk kontroll, legitimere urettferdighet og beskytte alliansen av kongehus og kirke og deres slavehold av resten av samfunnet. Modellen har ikke endret seg i form, bare i innhold. Nå styrer ikke lenger konger og keisere, men staten, multinasjonale selskaper, bankvesenet og en engere krets av maktbevisste aktører i kulissene. De har påtatt seg ansvaret for styringen av den menneskelige saueflokken utenfor alle demokratiske prosesser og i all hemmelighet. Verdensbegivenhetene er alt for alvorlige til å bli overlatt til tilfeldighetene. Kontroll er mye bedre.

Moderne prester har ikke lenger sorte kjortler, men hvite laboratoriefrakker eller legekitler. Evangeliet og virkelighetsoppfatningen er ikke lenger kristendommen, men den hellige vitenskapen og dens templer av universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner.

Det er ikke lenger fra prekestolen allmuen hypnotiseres og indoktrineres, men gjennom barnehager, skoler, utdanningssystemet og massemedia hvor kunsten å tenke sine egne tanker er blitt vanskeligere enn å slå Magnus Carlsen i sjakk.

Religion på nye stier

I tider hvor husdyrene hadde det bedre enn arbeidere, brødet ble spist med andakt i «ditt ansikts sved», og tilværelsen var hardt arbeid fra morgen til kveld, var søndagens besøk i kirken en sterk opplevelse. Renvasket, ikledd finklærne og hviledagen holdt hellig, var kirken et fristed og tiltrengt pauserom. De følte seg små under lysekronene og den gigantiske takhøyden og vettskremte av den svartkledde prestens svoveldampende tordentale mens sollyset skinte gjennom glassmaleriene, de brusende orgeltonene og kirkerommet mettet av overjordisk vakker korsang balanserte opplevelsen.

Det religiøse teateret med himmel som gulrot og helvete som pisk holdt de fleste seg edru det meste av uken inntil neste søndag hvor de igjen fylte de harde trebenkene i kirker og bedehus.

Søndag etter søndag stod de skolerett og bekjente sine synder. Deretter mottok de velsignelsen fra en kjærlig, men noe humørsyk far i himmelen. Like raskt kunne han sende de uskikkelige til helvete og evig fortapelse, mens de rettroende fikk fribillett til himmelen med gullharper, salmesang og evig liv.

Sigmund Freud

For de fleste var dette sadomasochistiske ritualet og den ukentlige terapeutiske renselsen nok til å holde humøret oppe, men tok skyldfølelsen, skammen og frykten overhånd, fantes et utvidet tilbud i form av skriftefunksjonen. En liten trekasse ble innredet til formålet. Her kunne en bekjenne sine synder til Guds forlengede øre til en prest på den andre siden av det lille gitteret. Senere for å finansiere alle de dyre kirkebyggene kom avlatshandelen. Kampanjen ble lansert med slagordet «straks pengene i kisten klinger, sjelen ut av skjærsilden springer.» Det ble populært å kjøpe seg ut av helvete.

Så kom Sigmund Freud og førte kristendommen gradvis over i vitenskapen ved å skifte skriftestolen ut med en sofa. Psykologi ble den nye religionen med helt nye synder. Den største av dem var undertrykt seksualitet. Syndsforlatelsen kom nå fra den nye pioneren i psykens irrganger. Den nye farsfiguren befant seg ikke lenger i himmelen, men satt bak et skrivebord.

Med analyserende, anerkjennende og aksepterende formaninger beroliget han synderen med at seksuelle fantasier er helt normalt og ingenting å skamme seg over. Tvert i mot er et godt sexliv essensielt for å være et veltilpasset individ i samfunnet. Med helseminister Karl Evangs seksualopplysende pamfletter i nattbordskuffen fungerte dette tilfredsstillende i de fleste kjernefamilier helt fram til dessertgenerasjonen ville ha mer.

Resirkulert kristendom

Da nyåndeligheten for alvor gjorde sitt inntog, hadde et godt sexliv gått fra å være hyggelig lørdagsunderholdning til å bli en menneskerett. Syndene var ikke lenger onani, pornoblader eller sex før ekteskapet, men ikke å spille på nok strenger i sin personlige livsutfoldelse. Igjen var evangeliet det samme – at det er noe galt med deg. Kanskje har du hatt en vanskelig barndom, ble ikke ammet nok, er ikke i kontakt med følelsene, innestengt aggresjon, feil mat og ikke nok indre mystiske opplevelser. Men ingen grunn til bekymring, åndelig fjellklatring er løsningen.

Her finnes yoga, meditasjon, mindfulness, tai-chi, naturmedisin, sjamanisme, hyllemeter med selvhjelpsbøker og utallige metoder til å bli en bedre utgave av deg selv. Her må en til gjengjeld arbeide for frelsen. Det er ikke nok bare å si ja til Jesus. Stein for stein må bestiges i den åndelige fjellveggen mot de høye tinder hvor Buddha, Krishna, Jomfru Maria og andre gallionsfigurer i den åndelige verden sitter badet i indre lykksalighet.

Den religiøse modellen er uendret. Det er noe grunnleggende galt med deg. Kom til oss og vi skal frelse deg. Kun innhold og metodene er blitt forskjellige med årene.

Statisk og dynamisk religion

Religion er ikke så galt at det ikke er godt for noe. Det er nemlig to typer religion – statisk og dynamisk. Den statiske er dannelsen av skulderklappforeninger hvor en får svar på alle livets spørsmål fra vugge til grav. Sammen med kaffe og nystekte vafler følger fellesskap, en hjelpende hånd er aldri langt unna og en solid dose trygghet ved å tilhøre de utvalgte og Guds eget folk. Utenfor de tykke kirkemurene råder kaos, syndere og andre fortapte sjeler. De fleste bekjenner seg til denne formen for religion basert på tro med lite rom for tvil og selvstendig tenkning. Hodet legges best fra seg utenfor kirkedøren eller moskeen.

Den nyreligiøse verden er bare en ny menighet – ofte med mer fargerik og tidsriktig underholdning. Den religiøse arrogansen og åndssnobberiet av være bedrevitende, spesiell og åndelig lever fortsatt i beste velgående.

Når man har gått på tomgang lenge nok innenfor disse miljøene, standardsvarene blir for dogmatiske og for mange spørsmål forblir ubesvart, presser behovet seg på for å bevege seg over i den dynamiske delen av skalaen. Da blir målet med religion ikke lenger trygghet, men å søke sannhet. Dette er en vei alle må gå alene. Nå er det ingen andre å stole på enn seg selv. Man må forlate det gamle fellesskapet og finne et nytt. Man er klar til å begynne vandringen fra kunnskap til visdom.

Frigjøring

Målet med all åndelig søken er frigjøring. Det er ikke personen som blir fri, men jeg blir fri fra den personen jeg tror jeg er.

«Jeg må bli fri fra den dualistiske feiloppfatningen at jeg tror jeg er en bestemt person med en kropp, kjønn, alder, personlighet, stjernetegn, relasjoner, utdannelse, jobb, nasjonalitet og en adresse. Når man undersøker dette nærmere, er det bare en forestilling, en mental konstruksjon og en oppdiktet historie jeg har skapt av den jeg oppfatter meg selv å være. Alt jeg opplever er inntrykk, oppfattelser, minner og ideer i døgnet tre tilstander av våken, drøm og dyp søvn. I livets kino vises hver dag de samme tre «filmene» med litt ulikt innhold i hver visning. Jeg er tilskueren i forestillingene. Jeg er oppmerksomheten som erfarer, opplever og vet om alle disse opplevelsene som kommer og går. Verden forandrer seg hele tiden, men jeg som bevissthet forblir uforandret både før, under og etter livet. Jeg har ingen begynnelse eller slutt, – jeg bare er!»

Å forstå denne frigjøringen fra livets kinosal som holder de fleste i fangenskap fordi de tror det er virkelig, er kunnskap. Dette forblir fortsatt en begrensning fordi dette også er tanker, en ny og mer avansert historie om seg selv og verden. Å gå ut over tankene der hvor ordene slutter og stillheten og freden åpenbarer den dypeste kunnskap er visdom.

Behovet for å bli fri

Alle har sin vei å følge på den indre reisen til dette målet. Det finnes mange metoder, men noen av de viktigste er meditasjon, følge en lærer, åndelig fellesskap og studier av genuine åndelige tradisjoner. Det viktigste er behovet for å bli fri.

Man må ha vært lenge nok i livets tivoli, prøvd de fleste karusellene, spist seg mett på sukkerspinn og sett nok klovner på livets scene til å ønske å gå hjem. Man må erfare at tilfredstillelse gir smerte, fordi tilfredsstillelse alltid går over og etterlater seg savnet etter å oppleve det en gang til.

Man må erfare frustrasjonen med livets tre begrensninger av ikke alltid å få det man vil ha, en dag skal man dø, og man lever et liv man ikke forstår. Det finnes en utgang i livets kinosal for dem som har sett nok film. Utgangen går gjennom kunnskap og forståelse – og ved å forvandle den til visdom og selvrealisering.

Livsreisen ‒ Veien blir til mens du går

Livets reise består av 12 livsområder – et langt løp fra start til mål. Her er oppturer og nedturer, sorger og gleder, seier og tap, begrensning og frihet. Vi ser på kartet du trenger for å mestre de ulike områdene på livets reise.

1. Velkommen til livet! Veien som blir til mens du går. Om å forstå seg selv.
2. Verdien av verdier: Kunsten å sette pris på livet og seg selv.
3. Hold styr på tankene: Hva er sinnet og hvor kommer tankene fra?
4. Menneskespillet er ikke for pingler. Slik finner du veien til frihet.
5. Familie ‒ livets begynnelse og slutt. Om å pleie sine røtter, forstå sin barndom og kunsten å skape hjem og familie.
6. Livet er verdt å leve – til forsvar for livet! Om å finne livsgnist, kreativitet og skape nytt liv.
7. Slik finner du balanse i hverdagen. Om å takle hverdagen, helsen, finne den gylne middelvei og nyte de små øyeblikkene.
8. Å finne kjærligheten i seg selv.
9. Slik mestrer du sex, forvandling, død og kunsten å gi slipp.
10. Fra kunnskap til visdom: Slik går du «all in» på din åndelige reise
11. Kunsten å være sann mot deg selv: Følg dine drømmer!
12. Frigjøringen – livets ultimate mål. Om frigjøring og å bli uteksaminert fra livets skole.