Skip to main content
Å elske er som å danse tango! sier Frøydis Lilledalen. Her danser hun med mannen Allen.

Slik finner du tilbake til kjærligheten

Det er viktig å dele vanskelige ting i et parforhold: en frustrerende arbeidsdag, kroniske ryggsmerter eller følelsen av aldri å ha nok energi. Men kan det bli for mye deling? Hvor mye klaging, syting og mas tåler egentlig et forhold? Medium har snakket med psykolog Frøydis Lilledalen om når, og hvordan, vi bør ta oss selv i nakken.

Det skorter ikke på artikler som oppfordrer til økt kommunikasjon mellom kjærester. Det er avgjørende å dele forventninger, bekymringer, frustrasjon og glede. Å hoppe bukk over elefanten i rommet medfører at man sakte, men sikkert driver vekk fra hverandre. Men går det an å dra åpenheten for langt? Psykolog Frøydis Lilledalen, kjent fra tv-programmet Bør de gifte seg på NRK, har lang erfaring med parterapi. I utgangspunktet er hun positiv til å dele hverdagens opp- og nedturer i et forhold.

– Mange samlivseksperter kaller faktisk small-talk for «limet» i et godt parforhold, sier hun. – Livet går tross alt i bølger, og de fleste vil gå gjennom faser hvor det negative tar mest plass. Er man alvorlig syk, mister jobben eller har barn som sliter, er det naturlig å ville snakke mye om dette. I slike situasjoner er det faktisk sunt, naturlig og helt adekvat å klage.

Likevel møter hun stadig par som har trukket negativiteten for langt. Klaging og kritikk har tatt over hverdagen, og de trenger hjelp til å komme seg ut av den onde runddansen. Men hvor går egentlig grensen mellom positiv deling og ødeleggende klaging?

En sterk grunnmur forebygger

– Det er vanskelig å si nøyaktig hvor klagegrensen går, sier Lilledalen. – Klaging har mye med personlighet og vane å gjøre: Noen klager nesten aldri, andre klager hele tiden, og vi tåler alle ulik mengde.

Ok, så er det umulig å tegne opp en spesifikk universell grense for klaging. Her må hver enkelt kjenne etter. Men én ting gjelder for alle forhold, og Lilledalen understreker at dette er svært viktig. 

– Forskning gjort av John Gottman, en av verdens fremste parforskere, viser at ett av kjennetegnene på et godt parforhold er god grunnstemning. Og har man en god grunnstemning, klarer man bedre å takle de negative stundene, som for eksempel klaging. Eksempler på god grunnstemning er å utvise takknemlighet og nysgjerrighet i forhold til partneren. Man bør lytte aktivt og alltid tolke ting i beste mening.

Hvis man glemmer dette, er det lett å komme inn i en ond sirkel hvor man ikke ser hverandre.

– Det er lett å glemme å dele alle de gode tingene, både i forholdet og i livet generelt, inkludert det å gi positiv tilbakemelding til hverandre, fortsetter Lilledalen. – Dette vil forholdet etter hvert bære preg av, og man får mindre å gå på.

Psykolog Frøydis Lilledalen, kjent fra tv- programmet «Bør de gifte seg?» på NRK, har lang erfaring med parterapi. Foto: Frøydis Benestad Hansen Hågvar

Ta ansvar for hva du deler

Lilledalen er altså opptatt av forebygging, og har en gullkantet regel på lur. En som er fin å dra fram når hverdagen går i ett.

– Når det gjelder å gi tilbakemelding til partneren, er grunnregelen at det trengs fem positive utsagn for å veie opp for én negativ bemerkning. Denne regelen gjelder også for generell kommunikasjon. Har man mye negativt på hjertet, bør man være ekstra oppmerksom på også å dele av gode, hyggelige ting. Det er ikke lett, men øvelse gjør mester.

Bonusen skal visstnok være nokså stor. Lilledalen lover at både din egen og partnerens trivsel øker hvis du trener på å legge merke til verdifulle, vakre og morsomme ting. For ingenting er mer smittsomt enn stemning.

– Hvis man alltid er tung og mørk til sinns når man kommer hjem, bør man vite at dette påvirker humøret til den eller dem man bor sammen med. Poenget er ikke å mobilisere positivitet eller undertrykke det vonde for enhver pris, men man bør være smitteeffekten bevisst. Vi er tross alt sansende vesener.

Stemningen former barna

Dårlig stemning går ikke bare ut over partneren, men også barna. De får jo med seg absolutt alt, selv om vi kanskje ikke vil innrømme det for oss selv.

– Barn som vokser opp i en verdsettelseskultur der foreldrene har vært flinke til å formidle og legge merke til gode ting, får mye gratis bagasje, sier Lilledalen. – De vil selv bli gode på å lete etter løsninger framfor å se problemer. De vil se ressurser i stedet for problemer, både i seg selv og i livene sine.

Men alt med måte, selvsagt. Målet er funksjonell balanse.

– Samtidig må vi lære barna et språk for det som er vanskelig. Hvis de aldri får oppleve eller kjenne på det som er vondt, vil de aldri komme i kontakt med egne behov, og som voksne vil de slite med å kjenne på grenser og be om hjelp. Vi bør etterstrebe et ærlig og åpent følelsesliv, med toleranse for alle slags følelser, men med ekstra fokus på å se det gode i livet. Det gode i andre mennesker. Det tror jeg er viktig for et barnesinn.

Ikke misbruk empati-kvoten

Svartmaler du alt, ødelegger du ikke bare stemningen rundt deg. Du mister også hele nytten av å klage. Forskning viser nemlig at det er poengløst å klage døgnet rundt. Menneskene rundt oss går rett og slett tomme for trøst.

– Forskning gjort på helsearbeidere viser at man bare har en viss mengde empati tilgjengelig, forklarer Lilledalen. – En som for eksempel forholder seg til svært syke eller dårlige mennesker, klarer i gjennomsnitt å produsere omtrent 45 minutter genuin empati om gangen. Resten blir en slags maske man tar på. Det blir flåsete å si at dette gjelder alle typer omsorgsyrker eller alle slags mennesker, men jeg tror det er mye i det. Jeg tror vi alle har en viss mengde empati å ta av, og mobilisere.

Når vi er tomme, trenger vi avkobling for å lade empatibatteriene igjen.

– Vi trenger lunsj, latter og lek, sier Lilledalen. – Ikke bare på arbeidsplassen, men også i forholdet. Hvis den ene parten bare syter og klager, vil den andre til slutt bli fullstendig tappet. Den kobler seg av og ut, og er ikke lenger 100 prosent delaktig og medfølende. Dette starter en ond sirkel: Klageren merker at responsen uteblir, og klager enda mer for å få ønsket omsorg. Dette fører igjen til at makkeren kobler seg enda mer av.

Alle par trenger å lek, latter og kos.

I verste fall utvikler det hele seg til en elendighetskonkurranse.

– Noen ganger reagerer motparten med gjenklaging, for å vise at «livet mitt er heller ikke så lett». Til slutt blir alt en konkurranse om å ha det verst. Tonen i forholdet vil da utvikle seg til å bli dyster og negativ. Derfor er kunsten å velge hva man klager over, og ikke minst hvordan man gjør det. Det er forskjell på å øse ut kommentarer og kritikk og det å starte med setningen: Jeg har noe jeg sliter med om dagen, orker du å høre litt om det?

Si fra hvis det tar overhånd

Dersom partneren din har kommet inn i en klagesirkel, er eneste løsningen å si fra. Gi ham eller henne muligheten til å rette opp før det er for sent.
– Men hvordan gjør man det uten å virke ufølsom?

– Da er det viktig å ta utgangspunkt i egne følelser uten å bagatellisere eller avvise det kjæresten sliter med, forklarer Lilledalen. – I stedet for å himle med øynene og be partneren om å ta seg sammen, kan man for eksempel si: Jeg vet du har det vanskelig om dagen. Jeg forstår det, og vil gjerne være en støtte for deg. Men det er noe jeg trenger å snakke om. Når det blir veldig mye fokus på dette, påvirker det overskudd og humør hos meg også. Jeg kjenner at jeg kobler ut, og jeg klarer ikke å være den støtten for deg som du trenger. Er det greit at vi begrenser snakkingen om dette temaet til 15 minutter per dag? Og så samarbeider vi om å lete etter løsninger, samtidig som vi fokuserer på de godene tingene også?

Finn det som ligger bak

Noen ganger kan klaging over småting være et symptom på større utfordringer. Selv om det ikke er nyttig, og tvert imot skadelig, fortsetter vi klagingen i håp om sympati, omsorg og bekreftelse fra omgivelsene. Da er kunsten å komme til bunns i det som egentlig gnager – og ta tak!

– Hver enkelt av oss bør undersøke hva som rir oss, sier Lilledalen. – Hvilke primærfølelser som bor bak irritasjonen eller klagingen, og så heller fokusere på det. Hvis den ene klager over at den andre er lite hjemme, kan det skjule seg en frykt for at den andre er utro eller ikke trives hjemme. Klaging på at partneren ikke gir komplimenter, gaver eller annen oppmerksomhet, kan skyldes frykt for ikke lenger å være elsket.

Kjør jevnlige oppdateringer

Når man har gravd litt i seg selv, er det viktig å dele disse grunnbekymringene med partneren. John Gottman, den berømte parforskeren, anbefaler en teknikk han kaller «kjærestekartet».

– Det handler om stadig å oppdatere seg på partnerens indre verden og vite hvor vedkommende står akkurat nå, forklarer Lilledalen. – Det er viktig å kjenne til partnerens fortid, framtidige drømmer og hva vedkommende er opptatt av her og nå. Akkurat som et geografisk kart må være oppdatert, må også kjærestekartet være oppdatert. Man må vite om nye hindringer, blindveier og broer som oppstår underveis.

Ved å ha et oppdatert kjærestekart blir man mer involvert i hverandre liv, og problemene kan gå fra å være den enes belastning til å bli en felles utfordring. Slik forhindrer man å komme på etterskudd og leve parallelle liv uten å vite hva den andre står i.

– Noen oppdaterer hverandre støtt og stadig, og helt automatisk, mens andre må legge til rette for det. Jeg anbefaler å sette av tid til en barnefri date, hvor man forteller hverandre hvor man er emosjonelt. Om ikke annet bare for å gi partneren en rask skisse, en idé. Alt er bedre enn ingenting, men ideelt sett bør man få lettet hjertet sitt ordentlig under slike samtaler. Prøv også å planlegge hvordan dere best kan håndtere kommende utfordringer.

Måten man snakker om problemene på, er imidlertid ikke likegyldig. En gjensidig respekt bør boltes allerede ved samtalestart.

– Vær lyttende, spørrende og empatisk, sier Lilledalen. – Din framtoning påvirker hvordan den andre legger fram sine stressfaktorer. Slike samtaler skal gi en mulighet til å komme nærmere hverandre. Alle trenger å kunne gi hjelp og støtte, men da må først den andre melde behovet. Dersom et menneske aldri søker støtte, vil det kunne hindre nærhet. Å trenge hverandre er både en svakhet og en styrke ved mennesket.

Psykologen som alternativ ventil

– Men hva hvis partnerens støtte ikke er nok? Hva hvis problemene vedvarer eller vokser? Når er det på tide å flytte problemene inn terapirommet?

– Det vil være veldig avhengig av hvilke temaer det er snakk om, svarer Lilledalen. – Hvis man har en omfattende problematikk, er det flere gode grunner til å oppsøke en psykolog. Både fordi omfattende problematikk kan fylle mye av forholdet hvis det blir hyppig tematisert, og fordi partneren ikke vil være kompetent til å komme med nyttige svar. Det vil selvfølgelig ikke bety at man skal holde partneren utenfor, det er viktig for begge å vite hva den andre står i og jobber med. Det kan til og med være lurt å ta partneren med til psykologen et par timer for å snakke om hvordan utfordringene påvirker forholdet, og hvordan man sammen best kan forholde seg til dette.

Ingen tema trenger å være tabu i et godt forhold, men man må tenke igjennom hvor mye og hvor ofte man tar opp vanskeligheter.

Å elske er som å danse tango!

Lilledalen viser bilder av henne og mannen som danser tango. De ser stolte og sterke ut, men har samtidig intens øyekontakt. Lilledalen mener tango har mye til felles med kommunikasjon, og det hender hun bruker dansetimer som del av parterapi.

– En god dans fungerer best hvis begge parter tar ansvar for sin egen balanse, forklarer Lilledalen.

– Dersom den ene parten klamrer seg til den andre, eller prøver å føre med makt, går dette ut over flyten. Hvis man stadig kritiserer den andres holdning, rytme eller omfavnelse, vil dette gå på bekostning av leken i dansen. Å bære sin egen vekt, å finne sin egen balanse er vanskelig nok – om man ikke samtidig skal gjøre det sammen med en annen.

Frøydis og ektemannen Allen danser tango.

Dansen blir først leken og lett når den består av invitasjoner, og forsker Gottman mener dette kjennetegner samlivsmesterne. De som tar initiativ til samtale, felles opplevelser og nærhet, er kort sagt de parene som har det best.

– Det er klart det er rom for både løft og slep, men da er det som en avveksling. Det er forskjell på å svinge partneren opp i lufta noen ganger og å bære den gjennom hele dansen. Slik er det også i forhold. Man skal klare et og annet løft. Det er både trygghet og styrke i å vite at den andre bærer hvis det brister. Men dersom man forventer å bli båret over lange tidsrom, blir partneren garantert sliten.

Lilledalen avslutter poetisk.

– Samspill er ingen dans på roser, det er et samspill for videregående. Man har selv et ansvar for hva slags musikk man spiller, og hvilken retning trinnene går i. Kun gjennom en solid holdning og god kommunikasjon kan man oppnå nærhet.

Relaterte saker:

Slik kan du jobbe med deg selv i parforholdet

Kunsten å skape et lykkelig parforhold

Kommunikasjon og respekt i parforholdet

App som kan styrke nære relasjoner


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Frøydis Benestad Hansen Hågvar

Frøydis Benestad Hansen Hågvar er forfatter, journalist og eier av FUS klesdesign.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode