Livsreisen artikkelserie, del 7 av 12: Om å takle hverdagen, helsen, finne den gylne middelvei og nyte de små øyeblikkene.

Å finne roen er ikke en knapp det bare går an å trykke på eller et program du kan laste ned fra internett. Det er ikke nok bare å trene i januar. Du finner heller ikke drømmepartneren ved å surfe på datingsider med chipsen i den ene hånden og colaen i den andre. Å finne roen har et grunnlag. Du må skape et solid fundament for balanse gjennom kosthold, livsstil og tenkemåte. Ikke gjennom skippertak, men over lang tid.

Men først må du forstå hva i huleste balanse er for noe. Så skru av mobiltelfonen et øyeblikk. Oppdag naturens dypeste hemmeligheter – for her ligger metoden til å finne balansen.

Yin og yang

Taoistene i den gamle Kina var opptatt å lære av naturen. De observerte at livet er en dynamisk dans av forandring mellom motsetninger. Mellom dag og natt, sommer og vinter, aktivitet og hvile, lys og mørke, varme og kulde, mann og kvinne, hardt og mykt, søtt og salt, raskt og langsomt, ungt og gammelt, innvendig og utvendig, vertikal og horisontalt.

Motsetningene står alltid i forhold til hverandre. Det ene er ikke mulig uten det andre. De er heller ikke statiske, men går over i hverandre. Sommer blir ikke plutselig til vinter, men glir gradvis over til høst, for så å forvandles til vinter. Vinteren tiner omsider opp, det blir vår og så er sommeren tilbake igjen. Hvert år er en slik syklus av forandring.

Motsetningene inneholder også en liten del av sin motsetning, som for eksempel en kokosnøtt som har et søtt, flytende indre av kokosmelk og et hardt utvendig skall. Eller som en plomme har et mykt, saftig fruktkjøtt rundt en hard stein. Akkurat som kvinner har en hard indre kjerne som føder og skaper nytt liv og gjør at kvinner flest vet hvor skapet skal stå.

Det er denne kraften i kvinnens indre som gjør henne så myk, følsom og søt på utsiden. Med menn er det omvendt. De er harde, stive og hårete på utsiden, men innvendig er de bløte og myke. Derfor står det alltid en kvinne bak enhver sterk mann.

Best å være føyelig

Livets dans består av disse to kreftene. En sammentrekkende kraft taoistene kalte for yang, og en utvidende kraft, yin. Yang er lyst, aktivt, varmt, hardt, maskulint, ungt, aggressivt, sterkt, loddrett, salt, animalsk. Yin er mørkt, passivt, kaldt, mykt, feminint, gammelt, inkluderende, mørkt, svakt, vannrett, søtt og vegetabilsk.

På kort sikt er yang sterkere enn yin, men over tid er yin sterkere enn yang. Kvinner lever lenger enn menn. Det kan se ut som fjellet er sterkere enn vann, men over lang nok tid sliper vannet vekk fjellet. I krig dør de sterkeste og tøffeste soldatene først, mens de forsiktige og beherskede lever lenger. I stormen knekker de største trærne, mens de laveste vekstene føyer seg etter vinden. Et nyfødt barn er mykt og svakt, men har livet foran seg. En gammel mann er stiv og hard og tett på døden. Derfor er det bedre å være myk, svak og føyelig, enn hard, sterk og stiv fordi det harde og stive er alliert med døden, mens det myke og svake med livet – ifølge den gamle kinesiske visdomsboken Tao Te King.

Det lille styrer det store fordi det er mer yang. En fyrstikk kan tenne et stort bål. Gnisten fra tennpluggen får bensinen i motoren til å eksplodere. En håndfull personer med statsminister og regjering i spissen styrer hele landet. De tar raske avgjørelser, men jo mer byråkratiet vokser, jo lenger tid tar beslutningene. Karl Marx revolusjonerte en hel verden. Gandhi tvang det engelske imperiet i kne. Thomas Edison opplyste hele verden. Derfor ikke undervurder det lille, fordi liten tue velter stort lass. Det er ofte i detaljene djevelen gjemmer seg.

«Det er bedre å være myk, svak og føyelig, enn hard, sterk og stiv, fordi det harde og stive er alliert med døden, mens det svake og myke med livet.» 

– Tao Te King

Konstitusjon

Vi er født med ulik konstitusjon som yin eller yang. Kvinner er generelt mer yin enn menn. Men blant begge kjønn er noen mer yin eller yang enn andre. Personer som er yang er aktive, handlingsorienterte, praktiske, hissige, spontane, varme, robuste og liker konflikter, spenning og utfordringer. De blir sjeldent syke, men når det først skjer er det alvorlig. De blir fort friske eller dør raskt.

Yin personer er langsomme, mentale, kreative, kunstneriske, følsomme, tar lett til tårene, surmuler, unngår konflikter, er trygghetssøkende og frykter det ukjente. De blir lett syke, bruker lang tid på å bli frisk og dør langsomt. Det har sine fordeler fordi det gir mer tid til å håndtere kriser og sykdom, som yang personene ikke har før det er for sent.

Tilstand

Som barn er vi mer yang enn når vi blir eldre. Barn er ofte fryktløse, nysgjerrige og klar til å starte en ny runde i livets fornøyelsespark. For dem er livet en lek. Spesielt på grunn av moderne kosthold og livsstil som generelt er usunt og unaturlig, svekkes denne kraften for hver generasjon. Vi kan være født med en sterk biologisk konstitusjon takket være foreldre som spiste og levde sunt, men hvis vi lever usunt, vil vår tilstand bli stadig mer yin, svekket og til slutt føre til sykdom. Videre bidrar det til at neste generasjon blir enda svakere. Vi arver ikke foreldrenes konstitusjon, men deres tilstand. Vår medfødte konstitusjon er et resultat av hvordan våre foreldre levde.

Vi lever i en ekstrem yin-tid. Vi starter ikke dagen med å hakke hull i isen i vaskevannsfatet, hente vann i brønnen, bærer ved og fyrer opp i ovnen lenge før hanen galte slik vår forfedre gjorde gjennom uminnelige tider, før de arbeidet hardt fysisk, tett på naturen og ernærte seg av naturlig mat som var tilgjengelig i omgivelsene. Det var ikke uvanlig at arbeidere bar sekker på opptil 120 kilo – altså 100 kilo mer enn dagens HMS-grenser for tillatt bærevekt. Husene var trekkfulle med liten forskjell på temperaturen inne og ute. Den slags livsstil ga en sterk biologisk konstitusjon. Ja, de døde tidligere, men det skyldes i stor grad manglende hygiene, liten kontroll på infeksjonssykdommer, hungersnød og kriger.

I dag har vi innlagt vann, får lys og varme ved å skru på en knapp. Maten hentes ikke i åkeren, men hentes i kjøleskapet fra butikkhyller med mat fra hele verden året rundt. Vi har stillesittende liv og går på egne treningssentre for å få nok bevegelse. Vi utsettes for en storm av pulverisert informasjon, kan følge et hav av lyster og alle inviteres til å designe sitt eget liv. Familie og tradisjoner går i oppløsning i et samfunn av enkeltindivider med større kontakt med datamaskinen, TV-en og mobiltelefonen enn sine nærmeste – hvis de overhodet har noen de kan kalle nære.

Å gjenfinne balansen

Naturen vil alltid gjenopprette balansen. Når et samfunn eller sivilisasjon blir for yin vil den til slutt bryte sammen og tvinges tilbake til yang. Det er en naturlig prosess og er kun et spørsmål om tid. Ekspansjon fører unngåelig til sammentrekning. Det samme skjer på et personlig plan. Når et utsvevende liv, kaos, sykdom og smerte går langt nok, tar vi oss sammen, skjerper kostholdet begynner å trene og skaper nye rutiner.

Det er lite vi kan gjøre med sivilisasjonen, den er som Titanic på vei mot isfjellet og for tungrodd til å endre kurs. Men som enkeltpersoner og passasjerer på dekk kan vi gjøre store forandringer i våre liv. Men skal det være noe håp for samfunnet, må tilstrekkelig mange gjøre positive endringer i sine liv. Mange gjør det.

Det er når kompasset av yin og yang kommer ut av kurs at vi får problemer, blir syke, overvektige, deprimerte, ensomme og ulykkelige. For å gjenopprette balansen må vi foreta reisen fra det ytterliggående yin til å bli mer yang. Her kan mye gjøres og innsatsen må settes inn på tre fronter: Kosthold, livsstil og tenkemåte.

Kosthold er grunnmuren, livsstil er huset og tenkemåten er de som bor i det. Alle disse områdene påvirker hverandre, men grunnmuren er det viktigste. Uten et sterkt fundament raser huset sammen når det røyner på.

Kosthold

Alt du inntar av mat og drikke har en energimessig effekt. Det finnes ingen unntak til denne regelen. Maten er enten balansert mellom yin og yang, eller moderat, sterkt eller ekstremt yin eller yang.

Regelen for et sunt kosthold er veldig enkel. Spis mest mulig balansert og unngå eller spis lite av det som er sterkt eller ekstremt yin eller yang.

Intuitivt vi vet forskjell på yin og yang og tilpasser oss spontant fordi kroppen sender oss signalene. Kommer vi inn i et kaldt rom vil vi slå floker, være aktive, trekke kroppen sammen for å gjøre overflaten mindre og ta på oss klær. Er rommet veldig varmt gjør vi det motsatte. Vi slenger oss ned i en stol, utvider kroppens overflate, blir passive, sløve og tar av oss for varme klær.

Om vinteren når det er kaldt spiser vi mer yang-mat. Vi varmebehandler maten mer, spiser mer mat, tyngre mat og vi spiser oftere.

Om sommeren spiser vi mer yin: salater, iskrem, frukt og ofte lettere og mindre mat. Drar vi til Syden eller tropisk klima gjør vi tilsvarende justeringer. Vi spiser tropisk frukt, lettere mat og tar for oss av parasolldrinkene.

Videre når vi drikker øl spiser vi gjerne noe salt som chips eller peanøtter til. Drikker man øl får man sjeldent lyst på bananer til. Det passer ikke sammen fordi både øl og bananer er sterkt yin. Salt er sterkt yang og balanserer inntaket av sterkt yin. Tilsvarende spiser du mye salt, blir du tørst fordi væske er yin.

Lever vi tett på naturen og spiser det som vokser i de nære omgivelsene, regulerer årstider og klima yin-yang balansen. Men i dag hvor vi stort sett spiser langreist mat, har hele verden som spiskammers og det meste i butikkhyllene, er industrielt fremstilt og med unaturlig lang holdbarhet, er situasjonen helt forskjellig. De fleste er følgelig i så stor ubalanse at det krever en mer detaljert forståelse av yin og yang for å gjenopprette balansen.

Hammer-metoden

En enkel metode til å avgjøre om noe er yin eller yang er å slå på det med en hammer. Det som klarer seg best, er mest yang. En hasselnøtt er for eksempel mer yang enn en sopp. En gulrot er mer yang enn en agurk eller tomat. Et riskorn er mer yang enn et eple. Et eple er mer yang enn en banan.

Her finnes unntak. Et egg er mer yang enn en kokosnøtt, selv om egget tåler et hammerslag svært dårlig. Videre er dypfryst mat rimelig robust, men inngår kun i testen i opptint tilstand.

Metoden kan også brukes som en enkel personlighetstest. Slå på noen med en hammer og se hvordan de reagerer. Yang-personen vil bli irritert og slå igjen, mens yin-personen vil føle seg forurettet, ta til tårene og klage. Slaget må selvsagt ikke være for hardt. Fordi ekstrem yang dreper raskt, mens yin dreper langsomt. Et hardt slag, en pistolkule eller å bli truffet av en bil er en ekstrem yang-påvirkning og har sin naturlige ytterlighet i form av momentan død. Yin derimot kan operere i sin ytterlighet i lang tid før døden inntreffer. Rusmisbruk, alkoholisme eller usunt kosthold er en langsom nedoverbakke mot kirkegården. Yang er dramatisk og synlig. Yin er den usynlige påvirkningen over lang tid. Menn er mer fysisk voldelige enn kvinner. De tyr til psykisk vold med minst like destruktiv effekt bare ekteskapet varer lenge nok.

Animalsk vs. vegetabilsk

Generelt er dyr mer yang enn planter. Dyr er aktive, beveger seg, er varmblodige og protesterer mot å bli drept. Grønnsaker og frukt er passive, står stille hele livet og protesterer ikke mot å bli plukket eller spist, i hvert fall ikke hørbart eller synlig.

Blant dyr er det store forskjeller. Et aktivt dyr er mer yang enn et passivt. Kjøtt fra dyr som har levd naturlig og med stor aktivitet som reinsdyr, hjort, elg og hare er langt mer yang enn domestiserte dyr som for eksempel griser som lever på et betonggulv, ser aldri dagslys, fôres på kraftfor og pumpes full av medisiner for ikke å dø av frustrasjon. Videre er kylling mer yang enn for eksempel snegler. Dyr som har levd mer naturlig er generelt mer yang enn dyr som inngår som råstoff i moderne kjøttindustri.

Det samme gjelder for fisk. En glad laks som svømmer over store havområder og opp gjennom elver og stryk er mer yang enn sine artsfeller – oppdrettslaksen. Det er like store forskjeller mellom en villaks og oppdrettslaks som mellom en idrettsutøver og en pleiepasient på et gamlehjem. Begge er mennesker, men energimessig vidt forskjellige. En kannibal vil ikke være i tvil om hvem som bør stå på menyen.

En villaks er mer yang enn en flyndre. Det er en mer passiv fisk. Den lever på havbunnen og tar fiskelivet mer med ro. I forhold til en oppdrettslaks er likevel flyndren mer yang på grunn av oppdrettslaksens unaturlige fôr og innhold av antibiotika og kunstig farge.

«Kunsten er den gylne middelvei med moderasjon og likevekt i kosthold, livsstil og tenkemåte.»

– Christian Paaske

Grønnsaker og frukt

Fra et energimessig synspunkt inneholder en økologisk gulrot mer kraft og har en rikere og mer naturlig mineral- og vitamin sammensetning, lenger holdbarhet og har større motstandsdyktighet mot sykdom enn en gulrot oppvokst på kunstgjødsel og sprøytemidler. Følgelig påvirker det vår energi om vi spiser den ene framfor den andre.

Dette er alminnelig sunn fornuft man enten må være industribonde eller ha gått på landbrukshøyskolen for ikke å forstå. Noe er alvorlig galt når naturlig ubearbeidet mat defineres som økologisk for de spesielt interesserte, mens unaturlig masseprodusert industrialisert mat er standard for hva som regnes for mat, selv om det er aldri så «godt norsk». Det burde være omvendt.

Rotgrønnsaker er generelt mer yang enn grønnsaker som vokser over bakken. Poteter er dog et unntak. I en gulrot er roten yang og toppskuddene yin. Tilsvarende som i menneskekroppen er hodet yang i forhold til resten av kroppen. Plasserer man kroppen på hodet vil man se at det er det omvende av en plante eller tre. Hodet og håret utgjør roten, mens kroppen, armer og bein tilsvarer stammen og greinene. Interessant nok ernærer planter seg av CO₂ og utskiller oksygen, mens mennesket ernærer seg av oksygen og utskiller CO₂. Dyr og planter inngår i et gjensidig kretsløp i forhold til hverandre og er avhengige av hverandre for sin eksistens – menneskene mer enn plantene.

Unngå ekstremene

Stort sett er korn, bønner, grønnsaker, nøtter og frø balansert mat, i tillegg til moderate mengder kjøtt, fisk, egg og frukt. Med mat som er sterkt eller ekstremt yin bør man være mer forsiktig og ofte ved sykdom helt unngå. Det gjelder særlig, tropisk frukt, sukker, iskrem, kunstige søtstoffer, kaffe, alkohol og rusmidler.

Melkeprodukter stiller i en egen kategori. For det første fordi det primært er mat for kalver og i liten grad er egnet for mennesker på grunn av slimdannelse og er vanskelig å oppta og fordøye. For det andre fordi melkeprodukter dekker hele spekteret fra salte, harde, gamle oster som er sterkt yang til iskrem som er ekstremt yin. Melk er rimelig balansert.

Den gylne middelvei

Yin og yang er altså ikke faste størrelser, men slik energien i naturen utfolder seg alltid i forhold til noe. Foreldre er ofte mer yang i forhold til sine barn. De bestemmer over dem og setter grenser for dem. Deres foreldre er likevel mer yin i forhold til deres barnebarn, fordi de ofte skjemmer dem bort og slipper den upopulære oppgaven med å sette grenser.

Å forstå yin og yang er en intuitiv prosess av å observere naturen og tilpasse sine egne energier. Å finne denne balansen begynner med maten. Deretter må man se på livsstil, treningsvaner og døgnrytme som i dag ofte er lite harmoniske. Vi står ikke opp og går til sengs med solen. Fordi vi er blitt ekstremt passive og spiser sterkt yin, tiltrekkes vi av det motsatte og går fra den ene ytterligheten til den andre.

Kunsten er den gylne middelvei med moderasjon og likevekt i kosthold, livsstil og tenkemåte. Det forstod de gamle taoistene. Vi har ett og annet å lære av dem.

Artikkelen over er del 5 i en artikkelserie på 13 deler:

Livsreisen ‒ Veien blir til mens du går

Livets reise består av 12 livsområder – et langt løp fra start til mål. Her er oppturer og nedturer, sorger og gleder, seier og tap, begrensning og frihet. Vi ser på kartet du trenger for å mestre de ulike områdene på livets reise.

1. Velkommen til livet! Veien som blir til mens du går. Om å forstå seg selv.
2. Verdien av verdier: Kunsten å sette pris på livet og seg selv.
3. Hold styr på tankene: Hva er sinnet og hvor kommer tankene fra?
4. Menneskespillet er ikke for pingler. Slik finner du veien til frihet.
5. Familie ‒ livets begynnelse og slutt. Om å pleie sine røtter, forstå sin barndom og kunsten å skape hjem og familie.
6. Livet er verdt å leve – til forsvar for livet! Om å finne livsgnist, kreativitet og skape nytt liv.
7. Slik finner du balanse i hverdagen. Om å takle hverdagen, helsen, finne den gylne middelvei og nyte de små øyeblikkene.
8. Å finne kjærligheten i seg selv.
9. Slik mestrer du sex, forvandling, død og kunsten å gi slipp.
10. Fra kunnskap til visdom: Slik går du «all in» på din åndelige reise
11. Kunsten å være sann mot deg selv: Følg dine drømmer!
12. Frigjøringen – livets ultimate mål. Om frigjøring og å bli uteksaminert fra livets skole.