Slik får du hjernen til å tro at tiden går saktere

Tekst: Tina Hage

For mange er tiden et symbol på livet og at ting tar slutt, og derfor er det kanskje naturlig at mange har et anstrengt forhold til den. De fleste av oss føler at tiden går fortere når man blir eldre. Men hvorfor føler vi det?

Ifølge David Eagleman, nevroforsker og forfatter, bruker hjernen lengre tid på å prosessere nye opplevelser. Når vi mottar mye ny informasjon, bruker hjernen tid på å prosessere alt. Jo lengre tid prosessen tar, desto lengre tidsfølelse får man.

– Jo mer detaljert minnet er, desto lengre ser øyeblikket ut til å vare. Dette forklarer hvorfor vi tror at tiden går fortere når vi blir eldre, sier han.

Men hvorfor virker det som om somrene i barndommen aldri så ut til å ta slutt, mens alderdommen går så raskt?

– Jo mer kjent verden blir, jo mindre informasjon registrerer hjernen, og jo raskere ser tiden ut til å gå, forteller Eagleman til The New Yorker.

Truls Wyller, professor emeritus i filosofi og forfatter av blant annet boken «Hva er tid», er enig.

– Når man blir eldre, gjentar ting seg mer og mer. Det første året i et menneskeliv er jo unikt, sier han og fortsetter.

– Den første sommerferien er noe spesielt for du har jo aldri opplevd en sommerferie før. Men allerede den andre sommerferie kjenner du igjen noe og at det er noe du opplevd før. Når man blir eldre, akselererer dette. Når man blir 70, vil det bare være én syttidel av livet du har levd før, og veldig mye av det du opplever er gjentagelser av ting du har opplevd før, sier Wyller, som også mener det å være til stede i øyeblikket er selve nøkkelen til å få et innholdsrikt og langt liv.

– Barn som opplever de første sommerferiene er veldig til stede i det de gjør. Verden er ny, og de er intenst tilstedeværende. Men vi kan ikke unngå repetisjon i livet. Livet består av mye repetisjon hver eneste dag. Derfor kan du prøve å legge merke til nye detaljer når du gjør dine daglige rutiner eller når du besøker de samme stedene. Prøv å legge merke til noe nytt, anbefaler Wyller.

«Når ingen spør meg, så vet jeg hva tid er. Men når noen spør meg, så vet jeg ikke lenger».
– Augustin, filosof og kirkelærer

Hjernen sorterer

Ifølge Eagleman er tiden subjektiv. Nevroforskeren mener at sansene våre er med på å påvirke vår oppfatning av tid, og de kommuniserer med hjernen i ulik hastighet. Da er det opp til hjernen å konstruere og representere vår oppfatning av verden i en optimal rekkefølge. I en av sine essays foreslår han en øvelse som viser hvordan oppfatningen av tid kan fungere:

– Se deg i et speil. Beveg øynene frem og tilbake slik at du ser på venstre øye, deretter på høyre øye, og deretter på venstre øye igjen. Når øynene skifter fra den ene posisjonen til den andre tar det tid å bevege seg og lande på det andre stedet. Her skjer det noe pussig: du ser aldri øynene dine bevege seg. Hva skjer med tidstapet der øynene dine beveger seg? Hvorfor føler du at det ikke er en pause i tiden mens du endrer øyeposisjonen? Husk at det er lett å oppdage andres øyne som beveger seg, så svaret kan ikke være at øyebevegelser er for raske til å se. Svaret er at hjernen har fjernet det manglende øyeblikket og luket det ut fra bevisstheten. Når vi for eksempel havner i livstruende situasjoner, vil vi huske tiden som lengre fordi hjernen registrerer mer av opplevelsen. Livstruende opplevelser får oss til å være ekstra oppmerksomme, forklarer han.

Paradokset

Samtidig vet vi at når man kjeder seg, går tiden langsomt. Når man gjør noe spennende og gøy, så går tiden gjerne fort. Hvorfor er det slik?

– Kjedsomhet og gjentagelser henger delvis sammen. Dersom man venter på toget synes man ofte tiden går langsomt selv om man kanskje bare venter i fire-fem minutter – men i ettertid føler man at den tiden har forsvunnet. I øyeblikket man opplever noe, vil det føles omvendt av hvordan man opplever det i ettertid. Når man kjeder seg, registrerer ikke hjernen nye impulser og tiden blir dermed «borte» fra bevisstheten, forklarer Eagleman.

Problemet med at tiden raser av gårde når man blir eldre, er altså ikke alderen, men at vi får færre nye erfaringer og opplevelser med årene. Ved å endre litt på rutinene, utforske nye steder, bli kjent med nye mennesker eller prøve å legge merke til nye detaljer i de daglige rutinene, vil det kanskje gi en følelse av et lengre og mer innholdsrikt liv.

6 tips for å strekke tidsfølelsen

• Få deg en ny hobby, lær et nytt språk eller les en ny bok.
• Utforsk verden, gå en tur på en sti eller en vei du ikke har gått før.
• Prøv nye matoppskrifter eller lag mat du vanligvis ikke lager. Nye smaker og sammensetninger vil skjerpe hjernen.
• Sett deg ved et annet bord når du besøker stamkafeen din eller en annen plass på bussen. Vi har en tendens til å sette oss på de samme plassene på steder vi besøker. Prøver du noe annet, vil du kanskje legge merke til andre detaljer eller få en annen opplevelse.
• Skaff deg nye venner. I møte med nye mennesker vil hjernen jobbe på høygir og skape mange nye inntrykk.
• Lek detektiv i ditt eget liv og legg merke til detaljer du vanligvis ikke registrerer. Se på farger og former, hør på lyder og kjenn på dufter der du befinner deg. Kanskje vil hverdagslige øyeblikk i livet feste seg som et nytt minne.

Kilder:

eagleman.com, newyorker.com, rubinmuseum.org  

Om artikkelforfatteren:

Tina Hage bor i Fredrikstad hvor hun jobber som frilansjournalist, personlig trener og coach. Hun driver instagramkontoen @TinaHage der hun deler oppskrifter og inspirasjon med dem som ønsker å ta sunnere valg i hverdagen.