– I «soulwriting»-prosessen skriver vi fritt med utgangspunkt i noen gitte retningsgivende ord. Jeg kan gi gruppedeltakerne ordene «akkurat nå», og så skal de fullføre setningen. Du skriver uavbrutt helt til du går tom. Så skriver du igjen «akkurat nå», og fullfører setningen. Du åpner deg for det som skjer akkurat nå i det indre og det ytre, for eksempel om noe du lukter og om det som foregår i bevisstheten din. Du trenger ikke skrive fort, men du skal ikke stoppe og tenke. Vi gjør dette i 10 minutter og leser deretter opp det vi skrev. Slik følger vi vår egen bevissthet på en måte vi aldri ville gjort når vi snakker til noen. Når du leser dette opp, ser du deg selv i et nytt lys.
Både skriving og spiritualitet bør inkludere et element av lekenhet, synes hun.
– En av farene er at folk tar disse tingene og seg selv så alvorlig. Da jeg undersøkte buddhistiske tradisjoner, så jeg alltid på mesternes ansikter for å få vite hvilke tradisjoner som appellerte til meg. Noen av mesterne i Theravada-buddhismen (utbredt i Thailand, Kambodsja, Myanmar og Sri Lanka) ser miserable ut. Tibetanerne ser lattermilde og lekne ut. Jeg ville være med de som leker, de som har et lett hjerte.
Som psykoterapeut forstod hun at hun ville bidra til å øke klientenes lidelse om hun tok problemene deres for alvorlig.
– Det er mulig å tilnærme seg livet med et lett alvor. Det trenger ikke være en motsetning mellom lekenhet og alvor. Vi kan ha dyp, viktig lek. Det er i leken vi lærer, vokser og ekspanderer, avslutter hun.
Janet Burnett om problemene som oppstår når Østen møter Vesten
