Tekst og foto: Morten Risberg

Vi står i en sluttet sirkel, alle 16 av oss, i en lysning på høydetoppen midt i regnskogen på Osa-halvøyen i Costa Rica. Osa-halvøyen er hjem til Corcovado nasjonalpark, som blir betegnet som verdens mest biologisk intense område i form av biodiversitet. Det er altså verdensrekord i artsmangfold og fruktbarhet – og veldig grønt.

Skogens magiske dør

– Lukk øynene. Pust dypt inn og kjenn regnskogens pust fylle lungene. Rett foran meg står guiden vår, Lana Wedmore, som er én av to lisensierte skogsbadingsinstruktører i Costa Rica. På merksnodig vis har hun øyekontakt med alle sammen, og hun er klar for å åpne skogens magiske dør for de som vil gå inn.

– Dere kan beholde sandalene på, men jeg anbefaler å ta de av. På den måten får dere ordentlig kontakt med naturen og moder jord, sier hun.

Skogsbading har sin opprinnelse i Japan hvor den ble utviklet som alternativ helsepraksis på 80-tallet. Shinrin-Yoku, som det opprinnelig heter, er blitt en viktig del av preventiv behandling og meditativ praksis i hjemlandet. I senere tid har skogsbading også vunnet internasjonal popularitet og sakte bredt seg ut i alle verdens hjørner – til og med Norge – og på Costa Rica. Kort fortalt handler aktiviteten om å gå eller oppholde seg i skogen og ta inn atmosfæren med alle sansene.

– Føl vinden kjærtegne ansiktet og huden, og vit at regnskogens legende kraft strømmer gjennom dere, sier Wedmore rolig.

Det er ingen sak å føle vinden blåse, men av og til trenger man den påminnelsen for å faktisk bli oppmerksom på det som foregår i nuet. Jeg tar meg selv i å bli helt tapt i nåtiden og kun oppleve min egen kommunikasjon med naturen.

Samspill mellom natur og sanser

Vi blir instruert i å snu oss 90 grader til høyre og føle hvor forskjellig vinden kjennes fra en annen vinkel. Jeg blir nesten bergtatt av hvor intenst annerledes opplevelsen er når all oppmerksomhet er knyttet til samspillet mellom hud og vind.

Deretter snur gruppen seg enda en gang for å rette ansiktet ut mot verden og til slutt mot venstre. Lana ber oss om å vende ansiktet i den retningen man følte seg mest komfortabel med. Medlemmene av gruppen blir stående i helt forskjellige posisjoner. Det er merkelig hvor klartalt intuisjonen blir når en er beredt på å lytte til den.

Etterpå ber Lana gruppen om å dele hva vi følte med ett ord.

«Trygghet», sier den første.
«Liv», kommer det fra den neste.
«Kjærlighet»
«Lykke»
«Samhold»

Opplevelsene er tilsynelatende utelukket positive.

Kroppslig og mental healing

Dr. Qing Li er ansett som en verdensledende ekspert på skogsbading, og han har forsket på helsefordelene ved den japanske meditasjonsformen. I boken «Forest Bathing – How Trees Can Help You Find Health and Happiness», lister han opp flere dokumenterte effekter, både kroppslige og mentale, av å åpne sinnet til skogens legende atmosfære.

Fysiologiske undersøkelser viser at skogsbadere fikk signifikant lavere puls, mens subjektive opplevelser innebar økt energi og mindre angst, depresjon, utmattelse og forvirring.

Lana folder hendene og sier at hun vil ta oss med på en liten gåtur. «Nature in motion» kaller hun det. Vi skal gå gjennom skogen og la blikket fokusere på objekter eller annet som er i bevegelse, det være seg planter, trær, insekter eller annet. Først tenker jeg at oppgaven blir vanskelig. Hvor mye er det egentlig som rører på seg i skogen?

Med god avstand mellom oss vandrer nå alle i gruppen på en lang, rolig rekke. Jeg overraskes over mengde bevegelse og liv i alle deler av regnskogen rundt meg. Den minste bris lager lekende bevegelser i gresstrå og løv, og flyktige insekter kryper og svever overalt hvor øynene går. Jeg er også heldig nok til å beskue en rød arapapegøye som flyr over toppene på trekronene.

Favorittdelen

Guiden stanser etter hvert i front og vi samler oss i lytteavstand til damen i hvitt. Lana forteller entusiastisk at vi nå skal prøve favorittdelen hennes av en slik skogtur, nemlig å være kamera og fotograf. Jeg blir brukt som eksempel.
– Nå må du stole på meg og lytte til ordene mine, sier Lana tillitsvekkende.

Hun tar et godt tak under armen min og begynner å føre meg bortover stien som snor seg inn i skogen. Brått stanser hun og uttrykker at noe har tatt oppmerksomheten hennes.

– Ok, gå litt til venstre og vend hodet oppover. Vri det litt mer til venstre, litt mer. Der ja! Nå kan du åpne øynene.

Midt i fokuspunktet for blikket ser jeg baksiden av et blad som blir lyst opp av Costa Ricas sterke solstråler og silhuetten av en bille som kryper på den andre siden. Jeg bryter ut i et bredt smil av å få servert et så enkelt, men innholdsrikt bilde. Det ble nå klart for meg at jeg er kameraet og Lana er fotografen. Jeg tar opp mitt eget kamera for å knipse et blinkskudd.

Visuelle sanseinntrykk

Vi fortsetter seansen med å bytte roller frem og tilbake og serverer «kameraet» med visuelle sanseinntrykk. Lana peker og jeg retter blikket mitt mot et gult blad som henger fast i tuppen av en død grein.

– Er det ikke det vi alle gjør? Vi prøve bare å henge med, sier hun med et smil.

En seanse med skogsbading kan ta alt fra 45 minutter til flere timer. Selv har Lana tilbragt syv dager alene i jungelen kun med vann, mat og en hengekøye.

– Det var helt magisk. Hver kveld satt jeg inntil favoritt-treet mitt og så på at naturens energi seg ut fra bakken. Det er jo egentlig dis, men jeg kan føle energien fra moder jord, forteller hun. Igjen ber guiden oss om å dele et ord fra opplevelsen vår.

«Inspirert», «samhold», «rotfestet» og flere kommer. Jeg kan si meg enig i de fleste. Skogsbading kan like gjerne gjennomføres alene, såfremt man er kjent med hensikten med seansen, men det er likevel greit med en guide som er med på å bevisstgjøre deg på sanseinntrykkene naturen kan gi.

Etter skogsturen setter jeg med ned med Lana som opprinnelig kommer fra Colorado, USA.

– Jeg kom hit til Osa-halvøya for 30 år siden og forstod raskt at det var her jeg ville bli værende. Jeg er gift med paradiset, pleier jeg å si.

Amerikaneren jobbet på et hotell i tilknytning til nasjonalparken, og jobbet også som naturguide før hun bestemte seg for å åpne sitt eget overnattingssted midt i jungelen. Stedet fikk navnet «Luna Lodge» og har tiltrukket seg gjester fra hele verden til den avsidesliggende regnskogen.

– Gjestene kommer alltid til meg og sier; «Lana, jeg vil ikke dra!». Det er noe spesielt med naturen her, den trekker folk tilbake, igjen og igjen, sier hun.

Lana mener at koblingen til naturen har en gjensidig helbredende effekt både på mennesker og miljøet.

– Naturen er den beste medisinen og vi må ta vare på den utrolige biologien vi har her. Naturen gjør at vi kan elske oss selv igjen. Når vi elsker oss selv, kan vi også elske naturen, avslutter hun.

Om artikkelforfatteren:

Morten Risberg er utdannet miljøgeograf ved Universitetet i Bergen, men jobber nå som frilansjournalist og fotograf, og skriver om miljø, klima, helse og kultur. I 2020 ble han kåret til årets frilanser av Norsk Journalistlag.