– Menn må våkne og ta ansvar for egen kraft!

«Vår kaotiske verden er i stor grad styrt av menn som ubevisst vender sin indre smerte og uro utover i form av destruktive handlinger. Samtidig er vi del av en kultur der vår naturlige maskuline kraft ses på som skadelig og farlig. Vi menn har en viktig jobb å gjøre med å anerkjenne, tillate og ta ansvar for den maskuline kraften.» (sitat fra Carlins nettside)

– Vi menn er fra naturens side utformet for å forsvare det som er viktig for oss – kvinner, barn, familien, flokken og å jakte på ville dyr. Denne delen av oss kan drepe når det trengs – når det trengs mat, eller når de vi er glad i er i fare, sier Carlin.

Kraft skaper trygghet

Han understrekker at menns kontakt med denne grunnleggende kraften utgjør fundamentet for å skape trygghet i seg selv og for å ivareta andre mennesker.

– Følelsen av trygghet og beskyttelse, som menn kan skape, kommer fra vår aggresjonskraft. Aggresjonskraften må ikke forveksles med voldsutøvelse. Fordi menn historisk har utøvd mye vold, blant annet mot kvinner og barn, har aggresjonskraften blitt et tabu. Forsøket på å bli kvitt vold i samfunnet har ført til at mange menn undertrykker en viktig kraft, som kvinner trenger for å føle seg trygge, og som vi menn trenger for at vi skal være trygge på oss selv. Vi har kastet barnet ut med badevannet.
I vår moderne kultur trenger vi ikke lenger disse kreftene for å sikre vår egen eller flokkens overlevelse, eksempelvis ved å jakte på dyr for å skaffe mat.

– Samtidig er det essensielt å være i kontakt med ur-kraften vår. Mange menn er ikke i kontakt med sin kraft. De kan være veldig følsomme, men uten å være i stand til å uttrykke følelsene og behovene sine på en ansvarlig og tydelig måte.

Sårbarhet og kraft

Carlin samarbeider med coachen og kursholderen Torstein Schiøtz Worren om kurs og samlinger for menn.

– Der jobber vi både med å la deltakerne virkelig erfare den rå ur-krafta og å åpne hjertet. Slik kan vi være åpne, sårbare, tilgjengelige og empatiske, og dermed i stand til å forvalte ur-krafta vår på en måte som er sunn, sier Carlin, som bor og jobber i Oslo.

I tillegg til samarbeidet med Schiøtz Worren, leder Carlin to mannsgrupper som møtes jevnlig. Han tar også med grupper ut i villmarka for å utforske vår ytre og indre natur. Til daglig jobber han i Oslo med klienter 1-1 og med par. Han holder også tantrakurs og fasiliterer workshoper på tantrafestivaler i inn- og utland.

Menn og mindreverd

Carlin tror at menn i dag er bærere av et kollektivt mindreverd, fordi menns urkraft anvendt på ubevisste og destruktive måter har ført til så mye vold og undertrykkelse.

– Kvinner skylder på menn for at verden er som den er. Menn skylder – ofte ubevisst – også på menn. Vi bærer på en skam over å være menn, som manifesterer seg på mange ulike måter. Noen gjør seg små i møte med kvinner og andre menn, og blir underdanige pleasere, mens andre blir harde, ufølsomme og projiserer selvforakten ut i form av forakt for kvinner eller andre menn. Dypest sett tror jeg disse uttrykkene kommer fra det samme stedet av mindreverd.

Likeverd gir healing

– Hva ser du som motgiften til avstand, dømming og hat?

– Likeverd. Det betyr at jeg har like stor verdi som et annet menneske, selv om vi er ulike av kjønn, legning og kultur, har ulike meninger, interesser, egenskaper og talenter. Det motsatte av hat er likeverd. Mannsarbeid handler grunnleggende om selvmedfølelse og selvkjærlighet, ifølge Carlin.

– Det er viktig å kunne møte seg selv med aksept, medfølelse og kjærlighet, også de sidene som man synes er skikkelig vanskelige å elske. Når jeg på denne måten føler meg trygg på min egen verdi, vil jeg ikke ha behov for å forsvare meg eller tilpasse meg ved å dømme andre eller se på meg selv som bedre eller dårligere enn dem.

Carlin opplever det som et kall å bidra til å helbrede det maskuline mindreverdet. Den viktigste jobben gjør han i seg selv og i arbeid med andre menn.

– Vår arts overlevelse er avhengig av at vi behandler andre mennesker og kulturer, motsatt kjønn og naturen rundt oss, som likeverdige. Vi er natur, og alle uttrykk av naturen er ulike. Det er det som gjør livet så rikt og mangfoldig. Ulikhet er ikke en trussel. Vi kan anerkjenne og fremelske våre egne unike egenskaper og gaver og hverandres ulikheter. Vi kan være dønn ulike og akkurat like verdifulle. Å skape reell likeverd tror jeg er vår tids største og mest utfordrende oppgave. Her er jeg dypt inspirert av Anne Sofie Jørgensen, spirituell lærer på Tigerens Rede, et spirituelt meditativt fellesskap i Danmark, som jeg har tilknytning til.

«Forsøket på å bli kvitt vold i samfunnet har ført til at mange menn undertrykker en viktig kraft, som kvinner trenger for å føle seg trygge, og som vi menn trenger for at vi skal være trygge på oss selv. Vi har kastet barnet ut med badevannet».
– Kristoffer Carlin

Vokste opp uten far

I intervjuet utdyper Carlin sin egen livsreise og tilnærmingen til det indre arbeidet. Han er oppvokst med mor og har bare møtt faren sin én gang – i voksen alder.

– Fraværet av en far har vært formende på meg og min livsretning.

Moren hadde et komplisert forhold til sin egen far, som var voldelig og som hun aldri følte seg elsket av.

– Hennes forhold til menn senere i livet bar preg av det. Da hun fikk meg, sluttet hun å prøve å få til forhold med andre menn. Hun fikk en bitteliten mann hun kunne prøve å forme til å bli en snill og god mann. Utenpå var hun en sterk og selvstendig feminist. Likevel kjente jeg at jeg måtte oppføre meg bra for at hun skulle ha det bra. Jeg opplevde som liten at det var min jobb å ta ansvar for henne.

Da Carlin kom i puberteten, føltes det som om han ble kvalt av å bo i den lille leiligheten på Kolsås sammen med moren. Han ville bare bort, og flyttet hjemmefra da han var 16.

– Jeg kunne ikke få nok frihet. Jeg gikk musikklinja på videregående, spilte i band, røyka hasj og ga faen i skolen. Da jeg ble far som 25-åring, begynte jeg på Westerdahls reklameskole. Ikke fordi jeg hadde noe stort ønske om å jobbe med reklame, mest fordi opptaksprøven var morsom og kreativ. De krevde heller ikke at jeg hadde gode karakterer fra videregående, der jeg sklei helt ut med sex, drugs and rock’n roll.

Prestasjon og bekreftelse

På Westerdahls våknet konkurranseinstinktet og behovet for bekreftelse. Carlin hadde ikke peiling på hva han egentlig ville i livet. Han ble tekstforfatter og jobbet i reklamebransjen.

– Jeg ble opptatt av å være best og vant mange kreative priser. De bekreftet min verdi. Det betød at når jeg ikke vant priser, følte jeg meg verdiløs.

Senere begynte han i filmbransjen. Han hadde fra tidligere laget mye reklamefilm.

– Jeg skrev manus til filmer og tv-serier. Nesten ikke noe av det fikk støtte eller ble noe av. Bransjens sterke prestasjonsfokus satte meg i kontakt med egenskaper i meg som var langt borte fra verdiene mine – å trenge å vinne for å føle meg bra, og å bli misunnelig når noen andre gjorde det bedre enn meg. Forholdene til kvinner havarerte også gang på gang. Etter hvert ble det veldig vondt å være meg. Jeg begynte å ane at det kanskje ikke utelukkende var verden som var urettferdig, men at jeg gjentok noen uhensiktsmessige indre mønstre som jeg bar med meg.

Fant ny retning

Han ble til slutt helt desperat.
– Jeg begynte den 4-årige utdanningen til gestalt-psykoterapeut via Norsk Gestaltinstitutt-høyskolen i Oslo. De to første årene er i hovedsak egenterapi og egenprosess. Det var en lang, smertefull og veldig fin reise inn i meg selv – et viktig vendepunkt.

Parallelt oppdaget Carlin og hans daværende partner tantra, noe han opplevde som enormt helende. For ham hadde seksualitet og intimitet også handlet om prestasjon. I tantra handler praksisene rundt intimitet derimot om nærvær og tilstedeværelse.

– Det handlet ikke om å skulle noe sted, men om å være her. Det var sunt for meg, og samtidig vanskelig. Mye i meg handlet om å prestere for å få bekreftelse i mangel på en følelse av egenverd. Jeg var en pleaser, avhengig av å bli bekreftet og likt. Dette kom fra et dypt sår – en lengsel etter en pappa som kunne beskytte meg og være der for meg. Jeg har dypest sett følt at jeg ikke har vært bra nok som mann.

Tryggere på det maskuline

Carlin hadde mange gode venner, samtidig som forholdet til menn og maskulinitet var sammensatt.

– Mor fremelsket at jeg skulle være flink, kreativ og snill, men ikke kraftfull. Det var skummelt for henne. Alt som handlet om å være guttete, fysisk, slåss, brøle og herje, fikk jeg ikke oppbacking på. Som voksen måtte jeg virkelig få et nytt forhold til min maskuline kraft, for å bli tryggere på meg selv og andre menn.

Han ble gestaltterapeut og tantralærer. Han har gjort det til en hverdagspraksis å belyse det han helst ikke vil se i seg selv, det han undertrykker og prøver å skjule – og møte det med aksept, nysgjerrighet og omsorg. Denne praksisen er sentral for hans vedvarende indre prosess og utvikling.

– Nå kan jeg omfavne både sårbarheten og kraften min, inkludert min indre villmann. Jeg er virkelig vill og fri!

«Vår arts overlevelse er avhengig av at vi behandler andre mennesker og kulturer, motsatt kjønn og naturen rundt oss, som likeverdige».
– Kristoffer Carlin

Er ingen ekspert

Carlin kaller seg ikke terapeut, men lærer i livsutforskning og selvutvikling.

– Det er berikende å få lov til å hjelpe andre på deler av deres vei. Jeg er veldig transparent i møte med mine elever. Jeg er åpen om min sårbarhet og mine prosesser. Det inngir tillit, hjelper dem med å forløse skam, og inspirerer til å se nærmere på det som er vondt og ubehagelig i dem selv.

Slik han definerer det, er livsutforskning den mer terapeutiske delen som handler om tanker, følelser, mønstre og tilknytning – mens selvutvikling handler om den spirituelle dimensjonen.

– Livsutforskning er knyttet til personligheten, altså meg som individ i denne kroppen. Det store spørsmålet der er «hva vil jeg med livet?» Det jeg kaller selvutvikling omhandler det høyere selvet, der man dypest sett er ett med andre mennesker, naturen og alt som er manifestert i universet. Da blir spørsmålet «hva vil livet med meg»? Disse spørsmålene er ikke motsetninger, de utfyller hverandre.

Forskjellige retninger

Carlin er utdannet gestalt psykoterapeut ved Norsk Gestaltinstitutt Høyskole (NGI), tantralærer ved Samma Karuna Tantra School, Hypnoterapeut ved hypnoseutdanningen til Norsk Forening for Klinisk Evidensbasert Hypnose og tantraterapeut hos Lin Holmquist (The Art of Love).

– Hvordan påvirker disse retningene arbeidet ditt?

– For meg er disse retningene ulike uttak av den samme grunnleggende holdningen, og de har ulike navn og merkelapper på ideer som peker i samme retning. Gestaltterapiens teori om felt handler for eksempel om at vi hele tiden påvirker og blir påvirket av omgivelsene våre. Det som oppstår, er ikke bare mitt eller ditt. Det oppstår mellom oss. Det er et grunnleggende spirituelt syn. Selv om vi er adskilt i hver våre kropper med hver vår personlighet, er vi ikke dypest sett individer, men ulike manifestasjoner av den samme kilden.

Ingenting feil

En annen holdning som gjennomsyrer arbeidet hans og måten han møter sine elever på, er at det er ikke noe ved noen som er feil. Det finnes ingen mal på et perfekt menneske.

– Vi er alle natur, og i naturen finnes ikke to identiske eksemplarer innen noen art. Hver og en er et unikt uttrykk for eksistensen. Ingen er lik deg, det har aldri vært noen som deg, og det vil aldri igjen komme noen som er akkurat som deg.

De fleste som kommer til ham for å få hjelp, har en dyp overbevisning om at det er noe feil med dem. Noe som skal fikses, noe som skal bort.

– Dette handler om at det er deler av oss som ikke har blitt anerkjent og elsket, og som vi derfor tror er feil. Kuren er å gi kjærlighet til disse delene av oss selv. De aller fleste av oss har en dypt rotfestet og ubevisst overbevisning om at vi ikke er bra nok som vi er, at vi ikke fortjener å bli elsket, sier Carlin.

Opplevd tilkortkommenhet

En eller annen variant av denne overbevisningen er felles for de fleste av oss, men hvordan det uttrykker seg varierer veldig, ifølge ham.

– Noen vil kompensere med ekstrem selvopptatthet, eller ved å prøve å vise at de er bedre, flinkere, penere, rikere eller tøffere enn andre. Andre setter alltid andre foran seg selv, gjør seg usynlige, eller gjør alt de kan for å bli likt av alle. En stor del av mitt arbeid er å identifisere områdene av opplevd tilkortkommenhet, få disse skyggene opp i dagslyset og støtte elevene i å anerkjenne, akseptere og elske de sidene av seg selv som de tror gjør dem uelskelige. Det er svært helbredende og styrkende. Gang på gang ser jeg hvordan tilknytningsmønstrene mister sin kraft gjennom dette arbeidet, og menneskene blir helere og friere.

Det er mange mennesker i vårt samfunn som har alt av materielle goder og muligheter til å realisere drømmene sine. Samtidig er det stadig flere som er ulykkelige og får diagnoser. Carlin ser dette som et paradoks.

– At halvparten av befolkningen i henhold til diagnosesystemet blir ansett som en slags «feilvare», peker vel mest på at vi har skapt et unaturlig samfunn med svært snevre bokser vi skal passe inn i og ensidig prestasjonsfokus.

«Det er umulig å åpne hjertet mitt hvis jeg ikke føler meg sterk nok til å være sårbar».
– Kristoffer Carlin

Tantra og livskraft

I tantra jobbes det spesifikt med seksuell energi, som er ren livskraft, ifølge Carlin.
– Denne livsenergien er helende og styrkende når man får kontakt med den og lærer hvordan den kan sirkulerer friere. Når vi lærer å akseptere oss selv som vi er, løser vi også opp blokkeringene i kroppen som hindrer energien i å flomme fritt. Jeg lærer mine elever hvordan de kan arbeide fysisk med å løse blokkeringer og prosessere følelser gjennom ulike former for berøring, stemmebruk, yoga, massasje og qi gong.

Møter smerten

Han møter det som er vondt og utfordrende med en holdning av aksept, omsorg og kjærlighet. Han vektlegger verdien av at vi flytter oppmerksomheten fra hodet og ned i kroppen, og kjenner hvor ubehaget sitter helt konkret i kroppen.

– Det sitter for eksempel som en klump i magen, en sammentrekning i brystet, et trykk i solar plexus, eller tranghet i halsen. Vi kan gi dette ubehaget oppmerksomhet, sende omsorg og medfølelse til dette stedet. Vi kan si «jeg er her, jeg vil kjenne deg, føle deg», framfor å prøve å ta det bort eller distrahere oss bort fra det med mobilen.

Dette er en utfordrende oppgave, fordi den ubevisste impulsen vår er å komme oss vekk fra ubehaget.
– Når vi virkelig aksepterer en følelse, tar det likevel kort tid før den slipper taket. Forskning viser at varigheten på en følelse som får strømme uhindret gjennom kroppen er rundt 90 sekunder.

Inspirert av datteren

Hans største læremester er datteren Emilie. Hun har Downs syndrom og er ikke med på noen av hans bevisste eller ubevisste manipulasjonsstrategier for å få henne til å tilpasse seg. Den eneste måten å få til noe med henne på, er gjennom tilstedeværelse i det relasjonelle her og nå. Hvis ikke det er på plass, saboterer hun samværet på ulike måter.

Hun er seg selv hundre prosent, og tar ikke ansvar for andres følelser, ifølge Carlin. Når han har vært hos henne i ti minutter, kan hun finne på å si «nå må du gå, nå trenger jeg å være alene».

– Hun er veldig god til å gjøre det hun har behov for. Det kan høres egoistisk ut, men det gjør at folk slapper av i hennes nærvær, fordi hun er dønn autentisk. Hun er på ingen måte perfekt. Hennes selvaksept og totale ærlighet er smittende. Det skaper en dyp avslapning i andre.

Morgenrutine og kraft

Carlin understreker verdien av en daglig praksis for å skape og fordype en indre forankring.

Hans morgenpraksis inneholder tibetanske riter, yoga og meditasjon. Han kombinerer forskjellige øvelser som fungerer bra for ham.

– Jeg driver også med tandava. Det er en veldig sakte dansepraksis som handler om å la kroppen, eller energien, bevege meg. I stedet for å styre armen, følger jeg armen dit den vil. Jeg mediterer også en time hver morgen. Nå for tiden er jeg opptatt av sufi-meditasjoner. De forbinder ofte et energisenter i kroppen med en intensjon, og så lager man en lyd eller mantra som vibrerer med det senteret man har fokus på.

Han opplever at styrketrening er viktig for alle, særlig for menn.

– Det er umulig å åpne hjertet mitt hvis jeg ikke føler meg sterk nok til å være sårbar. De fleste spirituelle tradisjoner anerkjenner de øvre energisentrene, slik som hjertet og kronen. Mens hara og rotchakra – de som har med kraft og seksualitet å gjøre – er ofte underkjent. Hvis de ikke er med, så er det ikke balanse. Spiritualitet kan bli en veldig svevende affære hvis du ikke er i kontakt med krafta di.

Les mer/kontakt:
terapikollektivet.no/kristoffer
kristoffer@terapikollektivet.no
Carlin har laget dokumentarfilmen Vår datter Emilie om datteren som har Downs syndrom: tv.nrk.no/program/KMTE30004618

Les også:

Vil ha mer selvutvikling på menns premisser

Forener seksuell og guddommelig energi

Hva er maskulinitet og feminitet?

Finn balansen mellom dine maskuline og feminine energier