Robert er kjent for sine sterke helbredende evner og klarsyn. Han har vært aktiv i det sjamanistiske miljøet i Norge og Sverige siden 2010 med kurs i samisk sjamanisme og åndelighet. Han har også deltatt på messer, festivaler og seminarer i inn- og utland med fokus på den gamle samiske noaidekunsten. Som representant for samisk sjamantradisjon ble han invitert på besøk til det åndelige samfunnet Damanhur i Italia. Han er også med i en gruppe av 144 earthkeepers, healere som skal representere og beskytte Moder Jord. Han har vært på både norsk og svensk tv, blant annet med en trommereise i programserien «Typen til» med Leo Ajkic.
Tradisjon
Robert har fått med seg den åndelige biten fra barnsben av. Han er oppvokst i en reindriftsfamilie, med de dype og nære tradisjonelle båndene til naturen som følger en slik bakgrunn. Allerede som barn hadde han sterke opplevelser av forbindelsen mellom mennesker, dyr og landskap, og opplevde i ung alder at de gamle gjenkjente at han «hadde det i seg». De kunne merke at han hadde de indre egenskapene til å bli en som hjelper andre.
Under samtalen med Robert kan det merkes hvor dypt disse tradisjonene sitter i ham. Han snakker rolig, vever flere ganger fram bilder og stemninger som gir frysninger. Dette er noe han har i blodet og som han brenner sterkt for. Fra 4-5-årsalderen har han bodd i et område hvor det norske er dominerende, i motsetning til røttene i samiske Kautokeino. Slik har han fått kjenne på viktigheten av å ha sterke bånd til den samiske kulturen. Det har vært med å prege hans lidenskap for sin kulturarv. Sjamanismen står sentralt i samisk tradisjon, og har funnet ulike uttrykk og former etter som tidsånd og ytre omstendigheter har endret seg opp gjennom årene.
Naturens kraft
Reindrifta er hjertet i samisk kultur, og denne flere hundre år gamle primærnæringa har en særegen nærhet til naturen. Robert har mange og sterke erfaringer i kontakt med dyrene; både flokken og enkeltdyr.
I oppveksten tilbrakte han mye tid sammen med bestefaren ute i terrenget for å se til dyrene. Flokken beveger seg fritt innenfor et større område i landskapet, og den gamle fikk en egen stemning over seg når de fant dyrene. Bestefaren ble da fylt av en slags høytid. Med stille nærvær kunne han sette seg ned og joike stille og rolig. Effekten var at flokken roet seg ned. Slike erfaringer var med på å styrke opplevelsen av en indre forbindelse mellom mennesker, dyr og landskap i Robert fra barnsben.
– Dyrene har helt klart personlighet, og kontakten med dyrene er viktig for meg, forteller Robert, som bare var barnet da han skulle få sin første rein. Beskjeden var klar: Han måtte fange den sjøl med lassoen.
– Da jeg nærmet meg noen rein som stod sammen, løp alle vekk, unntatt èn. Denne, en helt hvit rein, ble stående og se på meg. Dette møtet var så magisk at jeg helt glemte å kaste lassoen, forteller Robert, som tidlig hadde følelsen av «å ha noe i seg», og at det blant annet ga seg uttrykk i et sterkt ønske om å hjelpe andre, noe som kom for fullt i voksen alder.
– Tid og livserfaringer er helt grunnleggende. Livsprosessene jobber i oss på en måte som er nødvendig for at vi skal bli modne nok for virkelig å kunne hjelpe andre mennesker, mener Robert, som i 30-årsalderen fikk forespørsel fra bestemora om han hadde lyst å lære. Hun kunne se at dette var noe for ham. Etterhvert gikk hun bort, og Robert fortsatte å lære av tanta si. Det er spesielt healing som står Roberts hjerte nært. Han foretrekker forøvrig ordet «hjelper» framfor «healer».
– Noaidien har tradisjonelt mange ulike oppgaver og funksjoner, men jeg opplever at det å hjelpe andre gjennom healing er den viktigste egenskapen min, sier han.
Sinnelag
I samtalen vår kommer det fram at Robert vektlegger evnen til mykhet, det å ha omsorg for andre. Dette tilegner man seg gjennom livserfaringer.
– Det å finne seg sjøl er viktig. Det kan ofte være en tung vei, for samfunnet er fullt av avsporingsmuligheter og ulike påvirkninger som ikke alltid er like bra, sier Robert, som snakker som en poet, men på et ujålete vis. Med få ord skisserer han opp et større perspektiv:
– Det som alltid har vært her. Å ha den respekten. Blant mennesker kan det fort bli konflikter, misunnelse. Det gjelder å unngå de negative tingene. Som remedie for dette er naturen unik. Naturen er magisk. Det å komme seg ut på fjellet… Oppleve stillheten – alle lydene som er… bekkesilder… Har vi glemt det? Alle de ulike lydene har en kraft, de fyller oss med energi. Slik får man renset opp i systemet. Dårlige tanker forsvinner med vinden, mener Robert.
Balansegang er viktig. Vi skal leve i det samfunnet vi er i. Robert vektlegger at vi kan få styrke til å velge hva man ønsker å være med på. Han påpeker at riktige valg – ikke minst når de krever at vi stiger ut av vår komfortsone – åpner opp for nye muligheter. De stimulerer slumrende egenskaper i oss. Utfordringer vil man uunngåelig møte i livet. Man kan gå på en smell, men så kommer man seg ut av det og går videre. Det positive er da at man har lært. Livet blir en læremester. En del av den prosessen er å endre måte å tenke på. Renske ut det man ikke lenger har bruk for.
Sjaman
Robert virker som hjelper og holder regelmessig kurs og grupper. I tillegg til å ha lært tradisjonell kunnskap om healing, bruk av planter til medisin og lignende fra sin familie, gikk han en utdanning i sjamanisme med den nå avdøde samiske sjamanen Ailo Gaup. Ailo og Robert er av samme slekt. Han har også tatt kurs med Lilly Bendriss. Han opplevde dette som nyttig og det styrket klarsynet. Sjamanfestivalen Isogaisa har vært viktig for ham som et møtested for folk som er opptatt av sjamanisme.
Robert opplever at livet i seg selv er en studie. Ved å søke svar, kan man finne svar. Det kan for eksempel skje ved at man oppsøker naturen. Den gir oss sinnsro. Dette igjen hjelper oss å åpne opp, bli bevisste og finne de svar vi søker.
– Naturen er en stor healer, sier Robert, som understreker at han holder seg til samisk tradisjon og at dette er noe han kjenner han har i blodet.
– Underveis oppdager man sine egne måter og finner veien videre sjøl. Man må øve og utforske. Praktisere og vedlikeholde, samt tilegne seg ny kunnskap på ulike vis. Ikke minst kan man lære mye av å lytte til andre mennesker. Å se. Ikke la egoet ta over. Å drive reindrift gjør det nødvendig å være følsom for naturen, forteller han.
Robert har sitt eget reinmerke som man må ha om man vil eie rein. I reindistriktet hvor Roberts familie driver, er det helårsbeite i motsetning til mange andre steder hvor flokkene flyttes mellom sommer- og vinterbeite. Reindrift gir en nærhet til landskapet som knytter menneskene til tradisjoner som storsamfunnet har glemt. Dette gjelder blant annet ulike hellige plasser.
Les også om noaidens magiske kraft
I hele Nord-Norge finnes det tradisjoner rundt spesielle steiner som på samisk kalles «sieidi». Disse offersteinene står plassert rundt i landskapet og har en sentral plass i samisk sjamanisme. Roberts tippoldefar var Ailo Gaups oldefar, og han var en noaide. Han hadde tilknytning til en seidestein som kalles Simasteinen. Den ligger utenfor Kautokeino og er blant annet avbildet i Arvid Sveens kjente bok «Mytisk landskap». Robert har også en egen seide, men denne er det få som vet om. Enkelte ting skal være utilgjengelig for allmennheten, mener Robert, som forteller at det ikke var lett å være same i oppveksten. Han er glad for at mange idag tar tilbake det samiske.
Hellig kunnskap
Den hellige kunnskapen hos den samiske urbefolkningen har hatt tøffe vilkår i flere hundre år med kristning og fornorskning. Først de siste tiårene har det blitt bedre, men fortsatt henger det igjen mye gammel rasisme og motvilje. Fornorskningen har satt dype spor i Nord-Norge. Etter at tromma ble forbudt – de fleste ble samlet inn og brent, noen sendt vekk til museer i Europa – anvendte samene andre metoder for å jobbe med kraft.
Blant annet ble det brukt spesielle bønner, gjerne med kristen ordlyd. Dette kalles ofte for «å lese» i nord, og healere kalles ofte «hjelpere» eller «lesere». Ulike leseformularer skal stoppe blod, fjerne verk eller helbrede forskjellige plager og sykdommer. Dette er den tradisjonen Robert har stått i fra barnsben av.
I voksen alder lærte han også ulike sjamanistiske teknikker, som bruk av tromme og det å jobbe med kraftdyr og lignende.
Robert forteller litt om ulike planter, blant annet en spesiell røyksopp som anvendes utvendig på sår. Den skal brukes med respekt og forsiktighet og inneholder pencillin.
– Det fins enkelte ord som har særskilt mye kraft. Jeg er forsiktig med å dele for mye. Det er enkelte ting som bør holdes innenfor tradisjonen. Mystikken har verdi. Mye av krafta ligger i mystikken. Man skal ikke dele for mye, for da kan krafta forsvinne, forklarer han.
Robert har likevel funnet en balanse i dette og holder kurs hvor han deler av sin erfaring og sine kunnskaper. Han opplever at kursene setter i gang ting, de starter en healingprosess, og i kursforløp «tuner» han seg inn på deltakerne for å kunne hjelpe hver enkelt. Robert utøver healing, men sier han foretrekker kontakthealing framfor fjernhealing. Når han har en person hos seg, går han inn og kjenner på smerten vedkommende bærer i seg.
Å lytte
Robert mener det er viktig å lytte til de eldre. De sitter med masse kunnskap. Kursene med Ailo ble viktige for ham, han kunne merke at noe åpnet seg i ham. Etterhvert merket han at han fikk direkte tilgang til mytelandsskapet innvendig.
Ailo Gaup, som ble en pioner i forhold til det å ta i bruk trommer og teknikker fra den sjamanistiske verdensarven, opplevde mye motvilje innad i samiske kretser, spesielt i begynnelsen av sitt virke. Den må antakelig sees i sammenheng med kollektive traumer etter århundrer med inngrep fra den norske stat og kirke.
I Roberts familie var de stolte av Ailo. De regnet han som en stor noaide. På kurs med Ailo opplevde han at Ailo ble rørt når han fikk høre dette, og samtidig stolt og glad over at Robert også tok fatt i denne gamle arven. Det å jobbe med indre prosesser i en slik gruppe over tid opplevdes som magiskt.
Verdien av livet er ikke å eie. Det viktigste i livet er Kjærlighet
– å være i den.
Kjærlighet til Moder Jord
Robert Alexander Vars-Gaup
– Det skjedde ting, men mye var sterkt personlig og kan ikke deles. Det blir et spesielt klima når folk åpner seg. Saivoskolen til Ailo var en fantastisk reise, forteller Robert, som ble ekstra godt kjent med Ailo. Det ble vanlig at han kjørte den gamle sjamanen til og fra flyplassen etter disse gruppene. På noen samlinger hadde han med slektsboka som de kunne sitte og bla i mellom slagene. En samling var spesiell. Det var mye motstand som hadde hopet seg opp, det gikk tregt, og mange lurte på hvorfor de i det hele tatt var der. Siste dagen var det som alt dette løsnet og alle løse tråder ble samlet og fikk en mening. Etter den gruppa fikk Robert opplevelsen av en helt ny og sterkere tilgang til de indre landskapene. Noe åpnet seg.
En feminin vei
Sjamanismen blir karakterisert som en «feminin vei» fordi den har utgangspunkt i naturen og Moder Jord. Naturen er «kvinnelig» – den føder livet. Og med det er vi tilbake til den røde tråden i vår samtale; sjamanismens røtter.
– Vi må vende tilbake til den gamle måten å leve på og tenke på – også i forhold til reindrifta. Det ligger i sjamanismen å ikke ta mer enn man trenger. Og å gi tilbake, mener Robert, og fortsetter med å fortelle at i gamle dager tok forfedrene kun det de trengte. Man kunne omtrent ikke se at et området hadde vært berørt. Årsaken var enkelt og greit at de visste at de skulle tilbake dit en dag, og da måtte det være noe igjen. Nærheten mellom menneske og landskap gjenspeiler seg også på flere vis. Robert er av den oppfatning at det som fins naturlig i vårt område, er det beste for oss. Vekster og planter som er kortreiste, lokale, er tilpasset for oss. I dette ligger en arv. Han minnes bestefaren som med enkle seremonier lot det negative vaskes vekk med bekkevannet. Slik overførte han bevisstheten om at alt er levende, at vannet lever.
Tromma er et viktig verktøy for Robert som opplever at han går rett inn i det mytiske når han begynner å tromme. Vi kommer inn på det med medfødte evner. Robert vektlegger empati.
– Uten godhet i hjertet sitt, respekt for andre mennesker… hvis du ikke har det, hjelper det ikke hvor mye du lærer. Dette blir sterkere med livserfaring. Gjennom alt man møter, utvides evnen til å forstå andre.
Visdomsord
I mars 2017 representerte Robert samene med en seremoni i økosamfunnet Damanhur i Italia, som er et sted for åndelighet og menneskelig vekst. Det var en del av et prosjekt for å bevare de innfødte folkenes kunnskap og kultur, med fokus på verdensfred og helbredelse.
– Fred på jorden starter i våre hjerter med oss selv. Kanskje når vi søker naturen og tar den med oss i vårt søk innover, inn i stillheten for å komme fram til det fineste, sanne og vakreste i oss, kvaliteten på vår egen sjel; kanskje når vi kommer helt der, klar til å omfavne oss selv og inkludere alle menneskene vi møter på vei inn i stillheten, kan vi skape fred på jorden, avslutter han.
