Denne artikkelen tar utgangspunkt i min beskrivelse av det autentiske selvet, som du kan lese i den tidligere publiserte artikkelen Transpersonlig psykologi forener psykologi og spiritualitet. Artikkelen du nå leser kan likevel leses for seg.
En person som er forankret i sitt autentiske selv er i stand til å si både ja og nei. Mange av oss strever med å si nei, og sier ja uten å egentlig mene det. Da bygger det seg opp indre spenning og motstand som senere kommer ut på indirekte måter, eksempelvis i form av passiv-aggressiv adferd. Når en autentisk person sier ja, kan man derimot stole på ja-et. Forutsetningen for et autentisk ja er å først lære seg å kunne si nei. Før jeg går mer inn i «pleaser»-dynamikken, vil jeg først si litt om hvordan det autentiske selvet fungerer med tanke på dialog og relasjoner.
Ivaretar både seg selv og andre
To autentiske personer oppnår lett en dyp, meningsfull kontakt. Det autentiske selvet har plass både til seg selv og andre. Man kan ta sin rettmessige plass i verden, være en aktør heller enn en ensidig passiv mottaker av ytre påvirkning. Samtidig oppstår det en evne til å også gi andre plass. Man kan gi det samme som man tar. Eksempelvis kan man i et møte gi tydelig uttrykk for hva man ønsker og hva man tror er den beste strategien for å oppnå dette. Samtidig er man åpen for den andres synspunkt og lytter med et genuint ønske om å forstå. Da kan man få til en dialog der begge føler seg respektert og lyttet til. Da kan nye, uventede løsninger åpenbare seg.
Det autentiske selvet har altså en retning og en vilje, men er samtidig i en dynamisk flyt. Forankring i det autentiske selvet er en motgift til ytterpunktene å enten framstå som viljeløs og passiv eller å tviholde på gammelt tankegods (eksempelvis spesifikke politiske eller religiøse overbevisninger) og søke å tvinge dette gjennom for enhver pris. Slik atferd er oftest motivert av frykt.
Skjulte strategier skaper avstand
Sunn selvhevdelse trenger altså ikke stå i motsetning til samarbeid. I det defensive selvet (les artikkelen Transpersonlig psykologi forener psykologi og spiritualitet for definisjon) søker vi derimot ofte å få behov tilfredsstilt på en indirekte og skjult måte, gjerne under skalkeskjul av å være opptatt av andres velferd. Kanskje er vi en «pleaser», en som stadig setter andres behov foran våre egne, men som dypest sett er motivert av å dekke eget behov for trygghet og kjærlighet.
En slik strategi kan eksempelvis få følgende uttrykk: «Hvis jeg stadig gjør tjenester for venninna mi, blir jeg elsket». Da er vi altså egentlig styrt av vår egen agenda. Vi ser egentlig ikke den andre personen og vedkommendes reelle behov. Kanskje venninna vår opplever oss som invaderende og påtrengende og hun blir usikker på hva som motiverer oss.
Et annet uttrykk for å være en «pleaser» kan være å umiddelbart si ja til alt andre spør om, selv der det fører til at vi ikke får ivaretatt egne behov og viktige gjøremål på en tilfredsstillende måte. Da kan vi etterpå føle oss utslitte, ikke sett, gå inn i en offerrolle og føle at verden er urettferdig.
Slike strategier, væremåter og dynamikker skaper avstand og utrygghet i relasjoner, altså det motsatte av det vi egentlig søker. Vi kan oppleve oss som overkjørte av andre, uten å ta ansvar for at vår egen manglende grensesetting kanskje er hovedproblemet. Vi kan ikke forvente at andre mennesker skal være tankelesere. Vi må ta ansvar for å utrykke egne behov og ønsker.
Trygghet i relasjoner
Å si ja når man mener ja, og nei når man mener nei, er altså et viktig fundament for å oppnå trygghet i seg selv og i relasjonene sine. Samtidig er dette en prosess som tar tid. Ikke forvent deg at du klarer å endre disse mønstrene «over natta». Begynn i det små.
En ikke sjelden fallgruve i endringsprosesser er å gå til det andre ytterpunktet av vår vanemessige oppførsel. Det kan få utslag som eksempelvis å si nei på en overdreven og aggressiv måte, der man tidligere ville sagt ja uten å mene det. Da risikerer man å skyve folk vekk fra seg og å sitte igjen frustrert og ensom. Da har man i verste fall gjort ting enda verre enn det var i utgangspunktet.
En gradvis trening
Ta heller små skritt i riktig retning og se det som en konstruktiv utvikling, i stedet for å slå deg selv i hodet fordi du fortsatt har et stykke vei å gå. Anse nye væremåter som noe du må trene på over tid. Begynn å si nei i sammenhenger der det er usannsynlig at det gir store, negative konsekvenser. Det er ofte enklest å gjøre dette med de menneskene som står oss nærmest, hvis vi har en noenlunde trygg relasjon til dem. Hvis relasjonen til våre nærmeste derimot føles veldig usikker, er det kanskje enklere å trene på å si nei med mer perifere venner eller bekjente som vi har et ganske nøytralt forhold til.
Denne treningen innebærer ikke å i enhver situasjon si direkte nei til noe. I en del tilfeller kan det like gjerne handle om å gå inn i en dialog der man blir tydeligere på egne ønsker og behov. Slik kan du og den andre sammen finne ut av ting heller enn at du ensidig er en passiv deltaker der den andre tar mesteparten av initiativet. Eksempelvis hvis en venn spør om du vil møtes og ønsker å ta et måltid og deretter gå på kino, kan du eksempelvis svare: «det høres fint ut, samtidig har jeg et forslag om å gjøre det på en litt annen måte. Hva om vi etter å ha spist går en tur heller enn på kino? Jeg har sittet mye stille i det siste og kjenner et behov for frisk luft og bevegelse. Jeg blir gjerne med på kino en annen gang». På en slik måte verdsetter du initiativet, men tar aktivt del i planleggingen og blir mer synlig med din indre virkelighet.
Balansert, ansvarlig uttrykk
Noen ganger trenger vi å si et veldig tydelig nei. Noen situasjoner og relasjoner er så destruktive at det beste kan være å komme seg ut av dem. Dette er et for stort tema til at jeg kan gå inn på det i detalj her. Jeg vil samtidig hevde at det viktigste på sikt, og som er relevant i de fleste sammenhenger, er å oppnå en noenlunde balansert utveksling der man både gir og tar. Dette er en motvekt til å være fanget i ytterpunktene der man er låst i å enten overdrevent si ja eller reaktivt si nei. I en balansert utveksling, der vi kan uttrykke være ønsker og behov, blir vårt autentiske selv synlig for omverdenen.
Tydelighet og respekt vs manipulasjon
Etter hvert som vi føler oss mer bekvemme med å si nei og å gi utrykk for våre ønsker, kan vi trene oss på det samme også innenfor arenaer som mange av oss opplever som mer utfordrende, eksempelvis med sjefen på jobb.
Samtidig er det viktig å huske på at dette stort sett ikke handler om å slå med slegga i bordet. Poenget er snarere å identifisere egne ønsker og behov og å gi uttrykk for dem på en konstruktiv måte der vi også tar inn over oss den andres ståsted slik at vedkommende føler seg sett og respektert. Da er sjansen for å få det vi vi trenger mye større, og den andre kjenner seg ikke manipulert. Den andre kan velge å gi oss det vi ønsker, heller enn å føle seg manipulert til å gi oss det. Vi spiller ikke på skyld, baserer oss ikke på antakelser og har ikke en skjult agenda. Snarere utrykker vi åpent og presist våre ønsker, behov og vurderinger, innpakket i en form som er hensiktsmessig for situasjonen.
Hovedpunkter og kompleksitet
Denne artikkelen presenterer noen hovedpunkter rundt det å bli tydeligere i kommunikasjon med andre. Samtidig inneholder dette mange flere elementer enn det er plass til å gjøre rede for her. Eksempelvis er det store forskjeller mellom hva som er hensiktsmessig i kommunikasjon på jobb vs i privatlivet. Det er ikke autentisk å være åpent om alt med alle. Man må ta inn over seg hva som er relevant for den spesifikke sammenhengen man er del av i enhver situasjon.
Artikkelens hovedpoeng er at vi trenger å gradvis trene oss både på å si nei og å bli tydeligere med egne ønsker, behov, vurderinger og meninger. Dette vil innimellom innebære gnisninger, men handler i sin essens om å fordype egen evne til samarbeid og gjensidig respekt og tilpasningsevne. Fundamentet for å få til dette er å trene på å lytte til seg selv og å oppnå bedre selvforståelse. Da styrker vi tilsvarende våre evne til å lytte til andre og få en dypere forståelse av dem.
Les mer:
Hva betyr egentlig egobegrepet?
Transpersonlig psykologi forener psykologi og spiritualitet
Om artikkelforfatteren:
Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester. Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no
