Skip to main content

Selvutvikling er ikke egoistisk!

Selvutvikling blir tidvis kritisert for å være et «ego-prosjekt» der personen på en ensidig og dysfunksjonell måte fråtser i egne tanker, følelser og impulser. Reell selvutvikling handler i sin essens snarere om å bli så forankret i sin ekte personlighet at man kan leve på en balansert måte der man også kan oppnå dypere kontakt med andre.

Dette er del 4 av 4 i artikkelserie om egobegrepet.

De fleste av oss bærer på en del ubevisste strategier fra barndommen, der vi handler på dysfunksjonelle måter for å få kjærlighet, aksept, anerkjennelse osv. Eksempler på dette kan du lese i artikkelen Sier du ja når du mener nei? (del 3)

Selvutvikling handler om å avvikle slike ubevisste strategier og å bli mer av den vi autentisk sett er. Da kan vi være tydeligere overfor andre mennesker og ha langt færre misforståelser. Slik kan vi oppnå en dypere og mer meningsfull kontakt. I denne artikkelen vil jeg kort redegjøre for noen sentrale aspekter ved denne reisen.

Les også: 
Hva betyr egentlig egobegrepet? (del 1)
Transpersonlig psykologi forener psykologi og spiritualitet (del 2)

Å rette fokus innover

En slik utviklingsreise innebærer at vi for en periode retter mye av oppmerksomheten innover. For omverdenen kan det da kanskje se ut som om vi blir mer selvopptatte. Det kan være nødvendig for en fase, noen ganger over flere år, for å gjenfinne en dypere kontakt med oss selv. Autentisk selvutvikling har likevel ikke som mål at vi for resten av livet primært skal være opptatt av oss selv og våre egne behov, på bekostning av en dynamisk sameksistens med andre mennesker.

De fleste av oss har dypt inngrodde, begrensende vaner der vi lever med liten grad av kontakt med vårt autentiske selv. Derfor må vi for en periode gå mer til det andre ytterpunktet der vi gir mye plass til å utforske egne dypere tanker, følelser og impulser. Det som da på sikt tilgjengeliggjøres er en evne til fleksibilitet, der vi kan stemme oss inn både på vår egen indre virkelighet OG den ytre sammenhengen vi er en del av. Da kan vi «danse» med livet og være både faste og fleksible. Vi er ikke bundet av på den ene siden å enten bare følge det vi tror forventes av omverdenen, eller på den andre siden ensidig fokusere på det vi tror vi selv trenger.

Dynamisk versus livløs stabilitet

En slik indre utviklingsreise gjør individet mer stødig og harmonisk. Da kan våre relasjoner bli både mer stabile og mer dynamiske. En «livløs» og begrensende stabilitet skapt ut fra frykt kan da erstattes med en dynamisk utveksling basert på tillit. Vi snakker ikke her primært om tillit til den andre, men til oss selv. Vi har tillit til at vi stort sett vil klare å håndtere livets utfordringer på en ok måte, og har større toleranse for at å gjøre «feil» er del av livet. Da blir vi mer villige til å prøve ut nye væremåter og aktiviteter, noe som kan føre til en fordypelse av relasjonene være. Vi erkjenner at selv konflikt og tabber er en mulighet til vekst, mer enn noe vi trenger å frykte og beskytte oss mot. Vi finner en stabilitet i oss selv i og våre nære relasjoner som ikke baserer seg på fraværet av konflikt.

Kontakt med egne ressurser

Essensen av denne artikkelen er at selvutvikling ikke representerer egoisme i en negativ forstand, snarere en sunn og balansert selvhevdelse. Som konsekvens av det styrkes også vår evne til å oppnå meningsfull dialog og utveksling med andre. Autentisk selvutvikling har som mål at vi kommer i vedvarende kontakt med våre dypeste ressurser. På sikt vil dette komme andre mennesker og verden til gode.

Fraværet av selvutvikling vil derimot ofte føre til at vi i stor grad forblir styrte av ubevisste strategier basert på vanskelige opplevelser fra barndommen. Da kan vi tidvis kanskje framstå som mindre selvsentrerte, eksempelvis ved å være unaturlig stillferdige, «fromme» og hjelpende. Dypere sett er dette ofte motivert av å ubevisst søke å få tilfredsstilt egne behov på en skjult måte, eksempelvis behovet for å bli akseptert og elsket. Dette er egentlig svært egoistisk, og det baserer seg dessuten på å ha et uavklart forhold til strategiene fra barndommen.

«Selvutvikling representerer ikke egoisme i en negativ forstand, snarere en sunn og balansert selvhevdelse.»

Fører til mindre egoisme

For mange av oss kan det føles veldig sårbart å bringe egne behov opp i bevisstheten. Kanskje er det nettopp derfor mange fordømmer selvutvikling som «egoistisk» og forsøker å avfeie det som noe tull, slik at de slipper å bli konfrontert med sin egen skjulte selvopptatthet?

Selvutvikling involverer å dypt erkjenne og ta ansvar for egne behov. Da øker samtidig evnen til å forholde seg fleksibelt til andre mennesker og deres behov. Å respektere oss selv gir økt kapasitet til autentisk respekt for andre. Selvutvikling vil altså føre til mindre egoisme, ikke mer.

«Å respektere oss selv gir økt kapasitet til autentisk respekt for andre. Selvutvikling vil altså føre til mindre egoisme, ikke mer.»

Andreas Aubert

Andreas Aubert er coach, psykoterapeut, gruppeleder, journalist og skrivekonsulent. Han skriver om helse og spirituell utvikling for Medium. Se autentisitet.no og andreasaubert.no. E-post: andreas@autentisitet.no
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Bruk kode