Ramadan varer fra 29-30 dager fra når man kan se nymånen til man kan se den neste nymånen. I år faller dette på cirka den 12. april til 11. mai, men datoene kan variere litt fra sted til sted.
Ramadan er en tid for faste mellom soloppgang og solnedgang, der man avstår både fra mat, drikke, røyking og seksuell aktivitet. Den fysiske fasten er et uttrykk for indre renselse, og det er en tid for bønn, refleksjon og fellesskap, samt en påminnelse om Muhammeds første åpenbaring. Eldre, gravide, ammende, syke, reisende, diabetikere og menstruerende kvinner trenger ikke faste. (1)
‒ Alle som har opplevd å være i et muslimsk land under fasten får et sterkt inntrykk av at den også har stor betydning for fellesskapet, sier Thor Henning Lerstad, som selv har vært i Afghanistan under ramadan. I en artikkel om faste han skrev for avisen Vårt Land siterte han en muslims opplevelser under fasten, som beskriver hvordan ramadan oppleves for mange muslimer. Yacoub, en av hovedpersonene i Robert Wilsons bok De skjulte morderne, sier:
«Jeg elsker ramadan. Jeg sørger alltid for å være her under ramadan, fordi den ene måneden i året kommer verdens gang i bakgrunnen og det åndelige og religiøse livet blir viktigere. Alle sveises vi sammen i den gjennom felles faste og fest. Det gir individet og fellesskapet åndelig styrke. I det kristne Europa har dere fastetiden, men den er blitt noe personlig, nesten egoistisk. Dere tenker: Jeg dropper sjokoladen eller avstår fra en øl i en måned. Det knytter ikke samfunnet sammen slik Ramadan gjør.» (2)
Referanser
- Snl.no/ramadan
- «Ja vi faster» av Thor Henning Lerstad, publisert i Vårt land
Les også:
Bahá’í om å faste: − En effektiv treningsarena for viljestyrke
Periodisk faste: En populær og dokumentert helsetrend
