Radikal hengivelse til liv, lys og mantramusikk

Du har kanskje hørt om Radical Devotion? Bandet som ble startet av Trond Erland Sigvartsen (49) og tre venner i 2008, og som skaper og spiller meditativ mantramusikk så alle hjerter gleder seg. Det gjorde også Tronds hjerte da han møtte Linda (38) på det svenske kurs- og festivalsenteret Ängsbacka i 2009. Ett år senere ble de ble kjærester, og siden den gang har det vært dem – både på hjemmebane og i bandet. Men hvem er disse to magiske mantra- musikantene?

Gåsehud

Musikk har vært viktig helt siden barndommen for både Trond og Linda. Rock sto på menyen for Trond gjennom det glade 80-tallet inntil han helt plutselig oppdaget bluesen og dens afrikanske røtter. Med ett ble følelsen av at det lå en slags mystikk og vibrerte i bakgrunnen sterk.

– Det var en energi og en magi i musikken som gjorde at det ikke lenger bare handlet om å kunne spille bra på gitar, erindrer Trond.
Han merket at han på en måte kunne kommunisere med noe høyere enn ham selv da han spilte. Det ga ham gåsehud. Til tross for sin ateistiske bakgrunn, var det som om noe i ham begynte å åpne seg.
– Jeg følte det som at jeg kunne be om hjelp når jeg spilte gitar – og spørsmålet om det finnes en Gud ble sterkere i meg, sier han.
Ikke minst etter at han ble utsatt for en traumatisk brann der han nesten mistet livet.

«Ordet bhajan er veldig dyrebart. Bhaj betyr å dele. Å dele alt som det guddommelige er. Det er ikke nødvendig å forstå sangens ord eller mening. Å synge bringer renhet. Å synge er å flyte inn i lyder, flyte på dets bølger med en følelse av tilfredshet og meditasjon.
I satsang blir både den venstre og høyre hjernehalvdelen balansert. Sinnet bringes tilbake til øyeblikket og
erfarer dypere dimensjoner av livet».

– Gurudev Sri Sri Ravi Shankar

Gjenfødelse

Brannen ble et vendepunkt. Trond ble heldigvis reddet fra sin brennende leilighet, men havnet i koma i fem døgn. I løpet av disse dagene og tiden som kom, ble tilværelsen snudd på hodet.
– Det var som en slags initiering eller en renselse, forteller han.

Da Trond våknet opp på sykehuset, forsto han etter hvert at han hadde vært «på den andre siden». Stykkevis og delt kom det erindringer fra tiden han hadde ligget i koma. Mystiske erfaringer og innsikter som ga ham en utvidet forståelse av virkeligheten. Undringen om hvorvidt det fantes en Gud eller en større kraft var over. Nå visste han at det var sant, og at det er denne essensen alle religiøse retninger beretter om på hver sin måte.
– Det var et før og etter. Død og gjenfødelse. Det var jo veldig nære på, og det gjorde noe med sinnet mitt, beretter Trond, som etter dette har sett det som sin misjon å fortelle om denne sanne essensen gjennom musikken sin.

Mantrasang i Brasil

Likevel skulle det ta tid å komme seg, og nye helseutfordringer meldte seg snart. Fire år etter brannen ble Trond diagnostisert med inflammatorisk ryggsykdom, tidligere kjent som Bekhterev sykdom. Igjen ble han satt ut av spill, og lenge visste han ikke hva han skulle gjøre. At sykdommen ble sagt å være kronisk fikk ham til å miste motet. Da var da yogaen fant ham – og med ett var det igjen håp i sikte:

– Yogaen redda på mange måter livet mitt. Det ble en positiv forandring som ledet meg til meditasjon og etter hvert mantramusikk, forteller Trond.

Ettersom åndeligheten tok mer og mer plass i livet hans, ble blues og reggae byttet ut med musikk av høyere frekvenser, sånn som chanting og mantrasang. Det var en reise til Brasil i 2003 som kickstartet det hele.

– Jeg hadde vært med i et band med noen brasilianere ti år tidligere, og nå reiste jeg til Brasil for å møte dem igjen. De introduserte meg til den indiske mantratradisjonen, noe som traff meg veldig. Etter det begynte det å komme åndelige tekster til meg, og med det skjedde det en gradvis omforming fra å synge om romantisk kjærlighet til å synge om universell kjærlighet, forteller han.

Samtidig med at Trond gikk innover på sin egen healingreise, falt det gamle livet hans mer og mer bort. Nye menneskemøter fant sted, ofte i stillhet, der meditasjon, yoga og åndelighet sto i fokus.

«Det er dette alt handler om for oss;
det guddommelige rommet som åpner seg
der verken ego eller tanker eksisterer og alt er rent».

– Trond Erland Sigvartsen og Linda Grahn

Ängsbacka

Slik ble bandet «Work in progress» til i 2008. Gjennom meditasjonen og det indre fokuset fortsatte det å komme stadig nye sanger til Trond, og bandet fikk etter hvert et stødig publikum.
– Vi spilte gitar, tablas, indisk harmonium og kalimba. Etter hvert endret vi navnet til «Radical Devotion», sier Trond.

Sommeren 2008 ble bandmedlemmene invitert til Ängsbacka som frivillige lydassistenter på yogafestivalen det året. Det ene førte til det andre, og før Trond visste ordet av det var han blitt teknisk sjef for festivalen. Heldigvis ble det tid til å spille på åpen scene innimellom, men den største gleden var å være med på mantra- og bhajansirklene.
– Det kjentes mer riktig for meg enn å jobbe med lyd. I årene etter det ble vi i bandet derfor engasjert til å spille mantrasanger på mange av festivalene på Ängsbacka, forteller Trond.
Og med det nærmer vi oss tiden for; da han møtte henne.

Amors piler

Trond kan aldri glemme den første gangen han så svenske Linda Grahn. Året var 2009, og han spilte trommer med et bhajansband på Ängsbacka. Linda satt i publikum like foran ham. Det ble et sterkt møte for mannen med trommen i hånda.

– Linda fremsto for meg bare som masse lys. Det var som å se en guru eller en sterk sol som lyser opp alt, forklarer Trond, som selvfølgelig passet på at han fikk vekslet noen ord med denne lysets kvinne samme kveld.

Med tiden fikk de god kontakt, særlig gjennom deres felles interesser for urter, men det var først romjulen året etter at det magiske skjedde. Både Trond og Linda var med i husbandet for årets jule- og nyttårsfestivaler på Ängsbacka, og nå var det øving på høyt nivå på kursgården som gjaldt. Da var det at Amors piler traff.

– Vi ble stormforelsket midt i alle de høye vibrasjonene av musikk og glede, forteller Linda.
Kort tid senere flyttet hun til Oslo sammen med Trond, og ikke lenge etter ble hun en del av Radical Devotion.

Indisk harmonium

Så hvem er denne kvinnen? Hun forteller om hvordan hun alltid har vært sensitiv, og hvordan hun begynte med meditasjon allerede som 12-åring for å håndtere all den åndelige informasjonen som til stadighet kom gjennom henne. Hun startet tidlig med musikk, og utdannet seg innen klassisk sang og opera. Som 21-åring begynte Linda på et kurs i alternativ medisin, og slik kom hun i kontakt med indisk chanting for første gang.

– Med min bakgrunn fra klassisk sang, kjente jeg at jeg for første gang kunne synge med hele hjertet. Det var så godt å kunne slippe notearket og strukturen som en dirigent ellers bestemmer. Nå kunne jeg bare lukke øynene og synge med Gud, forteller Linda, som på den måten ble kvitt sceneskrekken hun hadde utviklet.

I årene framover var Linda frivillig på Ängsbacka over en lengre periode før hun studerte folkemusikk på en folkehøgskole hjemme i Sverige. Midtveis i studiet hoppet hun av for å reise til India. Der skjedde det mye – fort!

– Jeg var blant annet med på en felles kanalisering med Thubten Ngodup, en av Dalai Lamas orakler, noe som farget meg veldig. I tillegg ble jeg introdusert for forskjellige måter å chante på, forteller Linda.

Like før hjemreisen fikk hun en sterk følelse av at hun skulle kjøpe seg et harmonium, et indisk orgel. Som sagt så gjort, og etter en heller strabasiøs «handletur» i en ellers så kaotisk indisk storby, forlot hun landet med et harmonium under armen. Vel hjemme i Sverige begynte Linda å spille dette instrumentet på yogatimene til en venn. Sammen med ham ble hun invitert med på flere store yogafestivaler i tiden framover der hun spilte og sang. Og slik gikk det til at Linda traff Trond på Ängsbacka da tiden var inne.

«Yogaen redda på mange måter livet mitt. Det ble en positiv forandring som ledet meg til meditasjon og
etter hvert mantramusikk».

– Trond Erland Sigvartsen

Vår sanne natur

Elleve år senere har Trond og Linda levd, sunget og skapt et barn sammen. Musikken flommer gjennom dem som aldri før, og de har mye nytt materiale som ligger klart til å spilles inn. Mantraene de synger er på sanskrit, et åndelig språk med en frekvens i seg selv. Å drive et mantraprosjekt her i Norden er kanskje ikke akkurat «big business», men kallet overstyrer alt for de to.
– På den ene siden er vi vår personlighet, våre tanker og planer. På den andre siden er vi en enhet hvor det ikke er noe du og jeg. Denne enheten manifesterer seg forskjellig i forskjellige personligheter. Der kommer mantraene inn som formidler av de forskjellige uttrykkene av den samme enheten, sier Trond.

Linda fortsetter:
– Musikken vår handler om spirituell vekst og en mulighet for et møte med seg selv. Noen ganger når vi går av scenen, er energien så sterk at jeg skjelver. Da er det viktig å stå stødig i seg selv for å kunne holde lyset i rommet og lede mange samtidig.
De er begge svært takknemlig for alle de gode tilbakemeldingene de får. Det er ikke sjelden det kommer mennesker som aldri har hørt mantrasang før på konsertene deres. Ofte sier de at det er det vakreste de har opplevd.
– Det sier de nok fordi de møter sin egen natur. Det slår alt, sier Trond, og tar oss med til Portugal i 2017 – der både han og Linda fikk møte sin egen sanne natur så det suste og sang.

«Musikken vår handler om spirituell vekst og
en mulighet for et møte med seg selv».
Linda Grahn

Spilte for Mooji

Da paret fikk høre at guruen Mooji, en jamaicansk åndelig lærer basert i Storbritannia og Portugal, skulle ha et retreat i Lisboa, var det som at usynlige tråder trakk dem dit. Vel fremme, ville Moojis musikere, som hadde hørt dem før, at Trond og Linda skulle spille for guruen. Joda, det kunne de vel …

– Mantramusikk åpner hjertene til folk, og brukes derfor før og etter en satsang («møte med sannhet») fordi det gjør det lettere for guruen å formidle budskapet sitt, forteller Trond.

Med 1000 mennesker i salen og direktesending verden over, var det ikke fritt for at nervøsiteten rådet de to, men etter hvert som Moojis rolige blikk hvilte på dem, forsvant all uro og mantrasangen kunne flyte fritt ut i det solfylte rommet.

– Mooji satt der og smilte, og vi smilte til ham. Det var så stort! Det er dette alt handler om for oss; det guddommelige rommet som åpner seg, der verken ego eller tanker eksisterer og alt er rent. Vi var helt i bliss, sier Trond og Linda.

Videoen har fått over to millioner avspillinger på YouTube, og takket være dette har Radical Devotion fått et stort publikum. Nå går veien videre, og i sommer står flere opptredener for tur. Da er det godt at paret deler forståelsen av både de indre og ytre sfærene i livet.

– Vi deler både livet og det meditative rommet sammen. Det er veldig godt å ha en partner som står så solid i alt, for dette livet er jo ikke for hvem som helst, sier Trond.
Linda ler, og lar lyset skinne – som en sol som lyser opp alt.

Konserter med Radical Devotion i sommer:

• 17.-19 juni: Sarahkkas samisk urfolkfestival, Eidsfoss.
• 15.-21. juli: Ängsbacka Yogafestival, Molkom i Sverige.
• 15.-20. juli: Norges Yogafestvial, Nøsen yoga- og fjordhotell.

Vil du høre Radical Deviotion?

• Radical Devotion hjemmeside: radicaldevotion.no
• Radical Devotion Facebook-side: facebook.com/MeditativeMusic1
• Radical Devotion Youtube: youtube.com/user/RadicalDevotion
• Radical Devotion Instagram: instagram.com/radical_devotion
• Du kan også høre Radical Devotion på Spotify.