Så skjør som en sommerfugl er, slik er også livet. Sommerfuglen er et symbol på forandring og vekst – et beundringsverdig lite insekt som tiltrekker med sitt vakre ytre. Før en sommerfugl kan nyte blomsternektar og det søte liv, må den gjennom krevende biologiske prosesser, der larven nærmest fordøyer og nærer seg selv samtidig. Slik er det også for oss mennesker her i livet, at skjønnheten og det fine ikke alltid kommer av seg selv.

En veiviser til gleden

Psykolog Karen Kollien Nygaard har bred erfaring innen sykdom, ulike former for angst, depresjon, kriser og traumatiske hendelser. Hun interesserer seg spesielt for sammenhengen mellom kropp og psyke, og ser at tegn på samfunnsstress er diffuse sykdomssymptomer, der vår tid handler mer og mer om hvordan vi kan leve med helseutfordringer som ikke kan kureres, eller som vi ikke vet nok om.

– Vi lider av en epidemi som moderne medisin ikke forstår seg på. Grunnlaget og hovedproblemet med vår kultur er at det er en uforberedt kultur som roter seg bort. Vi blir hysteriske når de dårlige dagene kommer, og har en helt annen tradisjon i å være støttende. Vi er dårlig trent på at andre har det vanskelig, og har problemer med å klare å være positiv, trygg og rolig mens den andre parten er negativ, sier Karen.
– Erfarer du i ditt arbeid at sykdom noen ganger er nødvendig for å vekke en pasient til et bedre liv og lykke?
– Ja, sykdom fungerer ofte som en motivasjonsforløser, der det eneste valget man har, er endring. Veien dit er ikke enkel, men nødvendig. Den viktigste grunnen til at man våkner under sykdom, er at man oppdager at livet er begrenset, det har et dødelig utfall, og livet er ikke evig, sier Karen. Hun påpeker at vi blir fratatt de grunnleggende kjedelige hverdagstingene vi tar for gitt, og menneskene får lyst til å kjempe mer for hverdagslivet. Det er ikke de store tingene som betyr noe lenger, men de små.

Lykke i melankoli

Karen forteller at når man mister kontrollen over livet, starter man sakte, men sikkert å gripe etter det som betyr noe. Man viser mer ømhet, livet går saktere, en får tettere relasjoner, og de ordentlig gode samtalene oppstår. Ved omstilling blir effekten også systemisk for de nære rundt. En tar seg tid til å observere detaljer i naturen, en ser nyansene i livet og legger merke til dem. Man stopper opp og lytter til sitt indre, fordi tiden har fått en ny betydning.

«Vi må lære totalaksept for ALLE følelser, hele
spekteret fra lyst til mørkt, emosjonell skala
fra ytterpunkt til ytterpunkt, ja hele
regnbuen av følelser!»
Karen Kollien Nygaard

– På hvilken måte kan lidelsen i sykdom være en prosess til noe rikere?

– Krisevekst kommer gjennom å få lov til å skrike høyt i mørket. Gi tillatelse til at det blir mørkt, fordi mørket er en del av det lyse. Når man blir syk, har man to valg, vitalitet kontra oppløsning. Man kan velge begrensning (begrenset vekst) eller fokus liv: «Vil du leve, eller vil du bruke den kraften negativt?» sier Karen.

Men greier vi å forstå dybden i mørket der vi henger innerst inne i den ru og beskyttende kokongen, som igjen henger i en tynn tråd? Klarer vi det, finner vi balanse mellom sårbarhet og styrke på det indre plan. Da klarer vi å bruke livets motstand som styrketrening til lykke, sier hun.

Livet er forandring

I boken Balanse – verktøy for livet skriver Karen at vi innbiller oss at vi har mer herredømme over livet vårt enn vi faktisk har. Rammer og planer vi bevisst har satt, forandrer seg hele tiden. Når disse rammene endrer seg, kan vi fort oppleve at vi mister kontrollen, selv om vi egentlig aldri har hatt den.

– For syke er det utrolig viktig å være nøye med dagene. Når man har dårlig dagsform, blir man nødt til å jobbe med de rammene man har, og ha fokus på hva som er mulig å glede seg over i de negative rammene, sier Karen.

– Kan du utdype hva det vil si å miste kontrollen over livet i et sykdomsforløp?
– Den største forskjellen i å være frisk og syk er at man hele tiden må ta valg og hensyn til ting som friske ikke trenger å tenke på. Man må være forberedt på alt og tenke konsekvenser på en helt ny måte. Friske mennesker er privilegerte i den forstand at de slipper å gjøre disse valgene – en gave mange tar for gitt. Det som er den største selvfølge for friske, er en strategikamp for syke, presiserer Karen.

– Det er derved krevende å oppdage at man ikke har kontroll over livet. Friske har ingen visshet om at de ikke har kontroll. De lever med en illusjon om at de har kontroll, og at de gjerne er uovervinnelige. Som syk må man gi slipp på kontroll og akseptere at sykdommen kontrollerer livet, og ikke omvendt, sier Karen. Hun understreker tydelig at vi må jobbe med toleransen for at livet er uforutsigbart: «Livet er forandring!»

«Vi må tåle øyeblikket. Vi må tåle
å leve i øyeblikket. Få lov til
å være der vi er.»
Karen Kollien Nygaard

Vi skal ikke falle

– Samfunnet har en lineær tankegang, alle skal gjennom samme kvern med skyhøye krav til prestasjoner. Ideen om at vi ikke skal forstyrres, og forventningen om at alt skal være så profesjonelt stille og uforstyrret, er bare tull, sier Karen. Hun oppfordrer til å opptre mer menneskelig, våge å vise feil og sårbarhet.

– «Stresser» vi oss syke på sikt under et konstant press hele tiden, som er vanskelig å unngå i vår tidsalder?

– Ja, ved ideen om hvordan det burde vært, skulle vært, kunne vært – istedenfor virkeligheten. Vi lider av sammenligning av øyeblikket: «Det er ikke øyeblikket som tar livet av oss», er Buddhas erkjennelse. Vi må tåle øyeblikket. Vi må tåle å leve i øyeblikket. Få lov til å være der vi er.

– Vi må endre tankemønsteret og programmere oss til at livet er som det er. Det er det eneste vi kan støtte: «Så hvordan kan du støtte det, og ikke slåss med det?» Sykdom handler om å lære å leve livet. Å leve livet som det er. Enkle ord, men vanskelig nok, sier hun.

En ensom reise i vekst

Karen beskriver sykdom som en personlig reise der ensomheten resulterer i en sterk selvaksept, der eneste utvei er å skjerme seg selv og velge seg selv.

– På ensomhetens grunn ligger fasiten. Der finner man styrken og tar stødige og sterke valg i visshet om begrenset tid. Man isolerer seg for å beskyttes mot innblanding, nettopp fordi man trenger å ta valgene for seg selv, og ingen andre. Det settes i gang en selvutvikling på høyt plan, sier Karen.

– For å finne svar må vi se tilbake i tid. For min del i min praksis har det handlet om å grave opp gammel viten. Klok kunnskap finner man i mindfulness, tai chi, indisk ayurveda og yoga, teknikker som oppsto for å helbrede sykdom. I dag handler det om å få til det samme, og praktisere ved å forebygge, uten å rammes av sykdom, forklarer hun.

– Det kommer til kort og blir for enkelt å kun fokusere på tankesett og positiv tenkning, selv om tankene også påvirker veien til helse. Det er nødvendig med utvidet moderne psykologi med trening i og verktøy i å få være der vi er nå, sier Karen.

– Hvordan kan vi snu skyggesidene til det lysere for oss selv og de nære rundt?

− Vi må lære totalaksept for alle følelser – hele spekteret fra lyst til mørkt, emosjonell skala fra ytterpunkt til ytterpunkt, ja hele regnbuen av følelser! Gi deg selv rom til å hylle skyggesidene, ta varmt imot melankolien, gå i møte med den snikende frykten og omfavne tristheten – for uten dette hadde det ikke resultert i endring til det bedre. Vær villig til å ta imot lærdommen sykdommen medfører. Det er mulig å komme ut av den mørke kokongen som friskere, raskere, mer skinnende og vakrere enn noensinne. Som en følelse av å bli født på ny. Alle opplevelser, feilgrep, vågestykker og suksesser har gitt din sjel rikelig med materiale den kan hente visdom fra, som fine silketråder som blir vevd inn i et vakkert stoff. På samme måte har du vært i stand til å veve noe virkelig vakkert ut av dine livserfaringer. Det vil jeg kalle en sommerfugleffekt.

Dette er oppmerksomt nærvær

Mindfulness er evnen til å være våken i nået. Det er å være i kontakt med den vi er her og nå, og slik tillate oss selv å våkne opp fra en slags sovende tilstand hvor vi handler, tenker og føler på autopilot, styrt av automatiske og ubevisste indre prosesser. Oppmerksomt nærvær er et nøkkelbegrep innenfor buddhistisk meditasjon. Innenfor moderne psykoterapeutisk behandling har man beholdt det psykologiske innholdet i begrepet og den praktiske teknikken.

Sunne veivalg som vil styrke intuisjonen, integriteten og livsgleden

Radikal egenomsorg for sinnet, hjertet og sjelen omfatter tiltak som å sette grenser, leve i overensstemmelse med din egen sannhet, omgi deg med kjærlighet og en følelse av kontakt, og bruke tid på å gjøre noe du trives med. Du trenger radikal egenomsorg, ikke bare i tilknytning til helsevanene dine, men også på alle områdene av livet ditt. Aktiviteter som nærer sjelen, er svært viktig for hver og én av oss, ikke bare som en behandling fra sykdom, men for å forebygge sykdom og forlenge levetiden.

Det er ikke bare meditasjon som kobler ut stressresponsen og roer ned kroppen. Kreative uttrykk, seksuell nytelse, latter, lek, skrive, en liten lur, yoga, få massasje, gå en tur, ta et varmt bad, lese, synge, spille et instrument, hagearbeid, matlaging og samvær med noen du er glad i kan også aktivere det parasympatiske nervesystemet og la kroppen vende tilbake til en hviletilstand der den kan gjenoppta arbeidet med å helbrede seg selv.

Din indre stemme vet alltid sannheten om deg og din kropp. Det er den vakre delen av deg som er din største fan, den som skriver kjærlighetsbrev til deg. Den beste heleren. Bedre enn noen medisin eller lege. Den sanne autentiske delen av deg. Roten må helbredes, ellers vil bare et nytt symptom oppstå. Hvis vi ignorerer tegnene begynner kroppen til slutt å skrike.

Kraften av sårbarhet er undervurdert. Når livet faller sammen, slutt å gjøre hva du burde, og begynn å gjøre det du føler. Det finnes forskning bak det å være sann, å være sårbar og transparent. Det genererer kjærlighet og intimitet, som forsterker oxytociner og endorfiner og reduserer skadelige hormoner som kortisol og adrenalin. Når vi lar vårt sanne jeg bli sett, så heles vi fra innsiden og ut.
Utdrag fra boken «Mot som medisin», av Lissa Rankin

8 helsefremmende og forebyggende boktips

Mot som medisin av Lissa Rankin:
«Et gjennombrudd i å forstå forholdet mellom frykt og helse», Cappelen Damm.

Du kan helbrede ditt liv av Louise L. Hay
«Det er bare en tanke, og en tanke kan endres», Cappelen Damm.

Balanse av Karen Kollien Nygaard
«Verktøy for livet», Aschehoug.

Kropp i balanse av dr. Sara Gottfried
«Den naturlige hormonkuren», Cappelen Damm.

Et pukka liv av Sebastian Pole
«Veien til perfekt helse», Gyldendal.

Kinastudien av T. Colin Campbell
«Den mest omfattende ernæringsstudien», Flux Forlag.

Kundalinimeditasjon av Kathryn McCusker
«Vekk den slumrende slangen», Cappelen Damm.

Spis riktig for din kropp av Anjum Anand
«Supersunt kosthold inspirert av ayurveda», Cappelen Damm.

Kilder: Wikipedia og boken «Mot som medisin» av Lissa Rankin.