Den buddhistiske læreren Chögyam Trungpa (1939–1987) kalte dette «idiot compassion» (betyr «idiot medfølelse»).
Å være «snill» er ofte ikke noe særlig mer enn en sosial konvensjon og forteller ikke noe særlig om personens etiske integritet. Det å være snill kan være en rent overfladisk strategi for å unngå problemer med andre.
Egosentrisk «snillhet»
En del av oss gjør innimellom «gode handlinger» som dypest sett er motivert av å stille oss selv i et godt lys. Chögyam Trungpa omtalte dette på følgende måte:
«Idiot compassion er den svært konseptualiserte tanken om at du ønsker å gjøre noe godt for andre. På dette nivået er ‘godt’ utelukkende relatert til nytelse. Idiot compassion stammer også fra å ikke ha nok mot til å si nei.»
Trungpas vestlige, kvinnelige elev Pema Chödrön har utdypet omkring idiot compassion:
«Begrepet henviser til noe vi alle gjør mye av og som vi gjerne kaller compassion. Det er relatert til det som kalles ‘enabling’. Det er den generelle tendensen til å gi andre det de ønsker fordi du ikke makter å se dem lide, men du gir dem ikke det de egentlig trenger. Du prøver å unngå din egen følelse av å ikke takle å se dem lide. Med andre ord, du gjør det for deg selv. Du gjør det ikke egentlig for dem.»
Å sky konflikter
Å være «snill» er også ofte en strategi for å unngå konflikt. Er det alltid en god ting å unngå konflikt?
Ikke nødvendigvis, noen ganger er det empatisk å gå inn i konflikt. Noen ganger handler ønsket om å være «snill» dypere sett om å unngå å forholde oss til vanskelige situasjoner. Det kan være en dypt egosentrisk handling der vi bare prøver å «redde vårt eget skinn».
Ikke-dømming eller idioti?
I mange spirituelle kontekster er det et ideal å være ikke-dømmende. Det er verdifullt å avstå fra å dømme andre hvis dømmingen handler om å gjøre seg selv bedre enn andre.
Samtidig er det problematisk hvis vi gjennom en misforstått «ikke-dømmende holdning» kaster barnet ut med badevannet. En ikke-dømmende holdning blir til idiot compassion hvis vi kaster bort evnen til å foreta en kvalitativ vurdering av en situasjon eller en adferd. En ikke-dømmende holdning betyr ikke at vi står passivt og smiler hvis noen sparker en hund eller setter et barn i fare, for å nevne et eksempel.
Mange av oss har fått innprentet et ideal om å ikke gripe inn i andre mennesker handlinger og adferd. Det er så mye lettere å forholde seg passivt. Realiteten er at i noen situasjoner vil den mest empatiske handlingen være å gripe inn når vi ser at andre gjør noe som er destruktivt, enten det er mot seg selv eller mot andre. I noen tilfeller kan slik inngripen til og med innebære aggresjon eller vold, hvis det er nødvendig for å forhindre konsekvenser som ville være langt verre.
Sann empati vil også innebære å kunne ta upopulære avgjørelser eller valg der dette reduserer lidelse i et langsiktig perspektiv.
Intelligent empati
Genuin empati eller «compassion» må være forankret i visdom. Å definere visdom i dybden og redegjøre for visdommens forskjellige aspekter er et for stort anliggende for denne artikkelen. Det viktigste i denne sammenhengen er å påpeke at et aspekt av visdom er å ikke tviholde på det som får oss til å føle oss bra på kort sikt eller gjøre det vi tror vil få andre til å like oss.
Visdom handler snarere om å se en situasjon slik den er, uten at vår egen begrensede egeninteresse kommer i veien. Visdom kan hjelpe oss å respondere passende og med et klart, våkent sinn til en vanskelig situasjon.
Kilde: Buddhists Don’t Have to be Nice: Avoiding Idiot Compassion
Om artikkelforfatteren:
Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype eller telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester.
Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: facebook.com/autentisitet.no
