Politisjefen som ble spirituell

Som et erkeeksempel fra konservative og tradisjonelle strukturer i Norge, står den tidligere juristen og politilederen i Oslo, Hanne Kristin Rohde, fram som en spydspiss. Og vi tror på henne når hun kommuniserer med alt rundt seg – også dyr. Bli med videre, så får du vite mer om hvordan hun integrerer og bruker spiritualiteten i hverdagen.

Hanne Kristin Rohde står stolt og sterk frem med hvordan hun lever godt med sin spiritualitet, samtidig som hun skriver bøker og har reist rundt i Norge for å holde foredrag både for privat og offentlig sektor. Hun våger stadig å vise mer av hvem hun er og å være seg selv.

– Det ene utelukker ikke det andre, forklarer hun. – Det at jeg ble kjent som en tydelig og uredd politileder, står på ingen måte i kontrast til å være i kontakt med min sjel. Erfaringen er faktisk motsatt av hva mange synes å tro. For pendelen har ikke fått en «raptus» og svingt fra den ene ytterligheten til den andre – fra politi til spirituell. Faktisk har begge pendlene forlatt sine ytterligheter og møttes i min kjerne av min helhet der jeg er både kropp og sjel. Eller en «human being» som det så treffende heter på engelsk.

Medfødt eller utviklet

Det er alltid spennende å høre med mennesker om hvilken reise de har vært på og hva som er årsaken til utviklingen deres. Vi vet at både indre og ytre påvirkninger gjerne spiller en rolle sammen med barndom, evner, interesser og overbevisning og tro.

– Hvordan startet din spirituelle utvikling, Hanne?
– Jeg vil nok si at det som først trigget min oppvåkning i voksen alder, var mitt møte med Joralf Gjerstad – Snåsamannen. Hans evne til å se, bruke kjærlighetskraften til helbredelse og hans ydmykhet for egne evner, ga meg en sterk inspirasjon til å se nærmere på meg selv. Jeg trengte ikke å tro på ham, jeg bare «opplevde» ham, forteller Hanne.

Energien i møtet med Joralf Gjerstad gjorde at noen av hennes egne erfaringer dukket opp i hukommelsen. De som bare hadde vært private og en naturlig del av henne, ble plutselig merkbare og betydningsfulle. Det var som om hun kjente at endel av hennes egne erfaringer ble «restartet» og blåst liv i.

– Jeg skjønte umiddelbart at det at jeg kan se blå lys og ta inn andres energier har noe med spiritualitet å gjøre. For eksempel at folk ringer meg når jeg tenker på dem, eller at jeg kommer på en mail jeg venter svar på, og noen timer senere ligger svaret i innboksen. Jeg har faktisk så godt som sluttet å purre på slike ting, sier hun!

Universets ledetråder

Hanne Kristin Rohde er stødig og ærlig når hun forklarer, og med den største ro du kan tenke deg. Det er lett å se at disse evnene er en naturlig del av henne. Hun virkelig «eier» dem så mye at hun også har tatt dem med i noen av bøkene sine.

– I hvilke bøker har du tatt med dette?
– I Blålysserien for unge mellom 9 og 13 år hvor det unge detektivparet Astrid og Yusuf er hovedpersonene. Astrid ser blå lys og bruker dem som universets ledetråder.Jeg har mottatt mange fanbrev fra unge som forteller om sine egne spirituelle opplevelser, men dessverre er det alt for mange som ikke våger å fortelle det til andre enn meg. Jeg håper serien kan bøte på noe av redselen for å være seg selv. I februar eller mars neste år kommer det en ny bok for voksne med tittelen «Ilddronningen». Her har hovedpersonen levd med undertrykkelse og tap av sin egen identitet som følge av manglende aksept av vårt «human being». Tiden er moden for å pusse opp vårt egenverd og være stolte av det vi erfarer, sier hun bestemt.

– Men hva skjedde egentlig etter møtet med Joralf Gjerstad?
– Jeg begynte å utforske diverse sider av spiritualiteten min, og fant kjapt ut at det ligger usedvanlig mye helse i det å anerkjenne seg som et helt menneske. Eller sagt på en annen måte: Jeg tror at bevisstheten kom før materien. Jeg tror at jeg – og alle andre mennesker – har tilgang til en høyere bevissthet. Jeg akter å finne ut mest mulig om samspillet mellom kropp og sjel i denne inkarnasjonen med de evner som jeg har med meg. For meg handler dette om å ta på meg min egen surstoffmaske før jeg hjelper andre.

Mistet 1000 følgere «over natten»

Da VG i 2019 skrev at Hanne Kristin Rohde hadde skjulte evner, mistet hun 1000 følgere i løpet av noen uker. Hun ble både kritisert og heiet på av ulike medier og grupper i samfunnet. Likevel sto hun stødig og rolig på sitt som en bauta som er kommet for å bli.

– Det må være utfordrende å være spydspiss, spesielt når mange oppfatter det som to motpoler å være jurist, politi og spirituell. Hva tenker du om det?

– Jeg hadde aldri drømt om at jeg skulle være spydspiss for noe som helst. Jeg vokste opp sammen med den ene av mine foreldre, min mor, som har hatt et sterkt kontrollbehov. Det gjorde at jeg ble et barn uten opplevelse av egen identitet. Jeg kikket alltid etter hva de andre klassevenninnene mine gjorde, og jeg sa og kopierte i stor grad både adferd og meninger hos andre. Jeg var på mange måter «ingen» og var uten opplevelse av egenverd. Parallelt med dette visste jeg mye om ting som ikke ble sagt, og trøstet meg med hunden vi hadde i barndomshjemmet. Jeg utviklet arketypiske mønstre som for eksempel å være et «usynlig barn» fordi jeg ble jo ikke sett som meg. Samtidig ble jeg en flink pike som skulle prestere, fordi da ble jeg i hvert fall sett som «noen», og jeg utviklet meg til å bli en perfeksjonist, forteller hun ærlig om seg selv og sin oppvekst.

Våget ikke å være seg selv

Hanne Kristin våget ikke å være seg selv før hun var kommet godt opp i voksen alder. Den delen av henne som kom raskest til syne, var det kommunikative mennesket Hanne Kristin. Det viste seg at hun var svært god til å formidle. Andre forstod virkelig hva hun mente da hun snakket. Hun ble politilederen som fikk gode tilbakemeldinger fra andre, inkludert de hun ledet. Flere og flere begynte å se opp til henne. Så ble hun utbrent i to omganger. Den siste var i 2012.

– Hvordan påvirket utbrentheten deg?
– Det å være utbrent er en tøff situasjon, men det kan også sees på som en gave fra universet til å spørre seg selv hvorfor blir jeg stanset. Hva må endres? Det var faktisk en linerle som gjorde meg oppmerksom på at min kjerneverdi hadde forflyttet seg fra «trygghet» til «frihet». Jeg trengte frihet til å våge å være. Frihet til å ha tillit til livet. Frihet til å utforske meg selv. Min sannhet er at sjelen aldri bruker utestemmen. Vårt immaterielle maser aldri, men er parat når vi er modne for en oppvåkning.

– Fikk du noen reaksjoner fra andre da du turte å stå i deg selv?
– Det har hendt at jeg har fått kommentarer som; «jeg likte deg bedre før». Hvis jeg svarer, er svaret gitt; «jeg er den samme som alltid, det er bare du som ikke har tilgang til alt». Min inspirasjon er å følge min livsvev og etterforske hva min sjelsavtale i dette livet er. Slike store spørsmål gjør at jeg føler meg rik og beriket. Jeg vil aldri få hele svaret, men jeg blir nysgjerrig og fleksibel, to egenskaper jeg mener vi trenger i samfunnet slik det har utviklet seg.

Spiritualitet

Begrepet spiritualitet har endret seg mye i løpet av de siste tiårene. Fra opprinnelig å være betegnelse på en disiplin innenfor katolsk teologi (askesens og mystikkens teologi) brukes det i dag innen religion, filosofi og alternative livssyn. En del bruker derfor begrepet ut ifra seg selv og sin opplevelse og erfaring av åndelighet, tro og det å være del av noe større enn seg selv. Andre henger det på New Age-bevegelsen som en omfattende religiøs nyorientering, der hovedmålet er realisering av eget indre, åndelige liv. Andre mener at det kun handler om individuell åndelighet slik at det ikke er på kollisjonskurs med øvrig religion.

– Hva tenker du Hanne Kristin Rohde om dette?
– Min sannhet er at bevisstheten kom først, deretter kom materien. Jeg er selvsagt klar over at det finnes sprikende oppfatninger om dette, men det virker komplett ulogisk på meg at materien oppstod først og at bevisstheten er den foreløpige siste kronen på verket i evolusjonsrekka. Jeg tror altså at det er en høyere bevissthet som styrer alt. Det gir meg ro, en slags sjelefred om du vil. For meg er det bare å se meg rundt i naturen og beundre årstider og alt levende liv som kommer tilbake etter en komplett vidunderlig orden. Det kan ikke være slik at vi mennesker er de eneste som lever på slump. Så hviler det et stort ansvar på alle mennesker. Den gylne regel om at du skal gjøre mot andre som du vil at andre skal gjøre mot deg, er å gjenfinne i alle verdenssyn. Likevel er etterlevelsen på vikende front. Se bare her i Norge hvor vi har en grunnlovsfestet ytringsfrihet. Men hvordan står det til med ytringsfriheten egentlig når svært mange mennesker gjemmer sin spiritualitet i frykt for reaksjoner både på arbeidsplassen og hjemme?

Trosforfølgelse og moderne heksebrenning

Hanne Kristin mener det finnes både trosforfølgelse og moderne heksebrenning i Norge i dag. Dette er begått av mennesker som hevder seg faktaorientert og med unnskyldninger som at saken er så viktig at de dessverre må kritisere. Egoene har tatt over i kampen om definisjonsmakten, og vi mister hverandre på veien.

Hun forklarer videre at Descartes hevdet at dyr bare var materie, at de ikke kunne føle smerte. Det er begått grusomme dyreforsøk uten bedøvelse i kjølvannet av denne vanvittige feilslutningen.
– Uavhengig av hva man tror på, er det en stigende anerkjennelse i samfunnet i dag at det ikke er nødvendig å pine dyr unødvendig, det være seg hushold eller industri.

– Skal ikke alle få lov til å ytre seg i et demokrati da?
– Min overbevisning er at vi trenger uenighet. Vi trenger at vi brynes mot hverandre. Men vi må øke toleransen, fleksibiliteten og nysgjerrigheten både i den private og offentlige dialogen. Vi må gjenvinne respekten for hverandres egenart. Ingen av oss sitter på sannheten om de store spørsmålene. Det finnes vel strengt tatt ingen absolutte store objektive fakta. Selv naturvitenskapen hviler på 10 dogmer som aldri er bevist, forklarer hun og henviser til «Vitenskapens vrangforestillinger» av forskeren og biologen Rupert Sheldrake.

Telepatisk kontakt med dyr

Hanne Kristin Rohde opplevde at kattene hennes begynte å snakke til henne med utestemme. De ba henne innstendig om å lære seg å tolke det dyr sa. Hun meldte seg dermed på opplæring hos dyretolken Sissel Grana.

– Hva skjedde da du begynte på kurs?
– Jeg fikk 18 vidunderlige måneder med opplæring, refleksjon, spiritualitet og voksende selvtillit på det å skulle stole på at «jeg kan». En dag jeg stod og strøk en duk på kjøkkenet hjemme i Oslo ramlet ordet «Dyrevar» ned foran øynene mine. Det tok noen sekunder før jeg forstod hva det betydde, men minuttet senere var altså navnet på min telepatiske kontakt med dyr notert. Jeg trodde i løpet av tiden jeg gikk hos Sissel at jeg skulle formidle noe om dyrets helse. Men det var ikke det universet hadde som sin plan for meg. Realiteten i dag er at jeg er en budbringer mellom dyr og eier, og jeg får til dels dype og tidvis gåtefulle budskap levert fra en ubetinget kjærlighetskraft. Det er både rørende og stort, og jeg blir ydmyk over hvor mange som faktisk både forstår og blir berørt av budskapene. Det er viktig for meg å understreke at jeg ikke har som mål å være flink.

Et redskap for større visdom

På spørsmål om hva det da handler om, mener Hanne Kristin at oppgaven er langt større enn henne selv. Det handler om at hun er en kanal, et redskap for en større visdom, og at det som skal fram kommer fram. Herunder ligger det et ansvar om å være ærlig dersom hun ikke mottar informasjon. Hun understreker at vi mennesker må være ærlige og åpne om at det også innenfor spiritualitet finnes mennesker som vil mer enn de kan. Informasjonen som Hanne Kristin mottar, forteller aldri et annet menneske hva hen skal gjøre eller ikke gjøre.

– Jeg har alltid vært glad i dyr, og rett som det er kan jeg slå av en liten passiar med en fugl eller en katt jeg møter på gaten. Da er det ikke visdom som formidles, men mer et lite smil med et «hei, hvem er du?» fra meg til den lille medskapningen foran meg. Slike møter har alltid gitt meg energi og påfyll av smil.

– Hvordan går du frem for å få denne kontakten med dyr?
– Jeg logger på meg selv, passer på at jeg er i kontakt med mitt indre, og åpner meg for at informasjon kan komme fram via meg. Jeg kommuniserer telepatisk med dyret først, skriver ned det som kommer, og ringer deretter eieren på avtalt tid, som kan være senere samme dag eller dagen etter. Det er forsket svært mye både på telepati og andre paranormale fenomener rundt om i verden. De som hevder at telepati ikke finnes, har åpenbart ikke tatt bryet med å lese og sette seg inn i fakta, avslutter hun.

Dette er telepatisk kommunikasjon

Telepatisk kommunikasjon eller ekstrasensorisk persepsjon (ESP) er tankeoverføring mellom to personer som oppfattes utenfor de fem sansene.

Utfordringen er å måle hva som skjer i hjernen. Ifølge konvensjonelle lover innen fysikk og nevrologi, er det umulig å produsere prosesser i hjernen uten indre eller ytre (sensorisk) stimulering. Sensorisk betyr inntrykk og informasjon som hjernen får gjennom sanseorganene. I følge konvensjonell vitenskap er tenking en biokjemisk prosess.

Funn og hypoteser øker muligheten for at andre typer materiell interaksjon forekommer i hjernen, og flere fysikere har utført forskjellige typer kjemiske eksperimenter som genetisk tilgjengelighet av dopamin, aktivering av høyre og venstre parahippocampal gyrus (PHG) og nivå av oksytocin. Det er mulig at man biologisk er disponert for telepati.

Hypotesene går ut på at hjernen over store avstander kan fange opp subtile sosiale signaler fra andre. Kjemien i hjernen deres gjør at de greier å integrere minner og subtile aspekter, samtidig som de raskt er i stand til å åpne seg opp for andre.

Telepatisk kommunikasjon med dyr

Den biologiske disposisjonen for overføring av tanker antas ikke å være begrenset til mennesker. Når fugleflokker som kan telle tusenvis av individer tilsynelatende snur seg automatisk eller ruller sammen, antas denne raske slutningen fra alle fugler samtidig å være lik telepati.

I 2017 demonstrerte eksperimentell fysiker Jure Demsar og informatiker Iztok Lebar Bajek at slik gruppeatferd delvis kan forklares av språkrelaterte, uklare regelbaserte beregningssystemer. Dette antyder at det kan være en innebygd logikk bak gruppeatferd. De overskrider ikke nødvendigvis naturlovene.

Kilder:
Biolog Rupert Sheldrake, 2005
Psykologiprofessor Gregor Domes, 2007
Psykiater Ganesan Venkatasubramanian, 2008
Psykiater Carles Grau, 2014
Professor og lege Srini Pillay, Harvard Medical School: The Biology of Telepathy, Psychology Today, 2018 Psychologytoday.com
Store norske leksikon