Personlig vekst og følelsesmessig transformasjon

Bhagavad gitas visjon del 6
«Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den» er en artikkelserie på 8 deler som viser hvordan essensen av Vedanta-metodikken blir utfoldet. 

Tekst: David Storøy

Dharma og karma yoga

Selv om Selvet er handlingsløst, er individet en del av Skapelsen eller Manifestasjonen, og må bidra til Skapelsen. En viss grad av deltakelse er obligatorisk. Det er derfor vi ikke bare er blitt gitt sanseorganer, men også handlingsorganer. Deltakelsen skjer i form av handling som må bli gjort, med andre ord at vi følger dharma.

(Dharma er læren om universets lovmessighet, orden og etiske grunnregler – les mer om dette i del 5 av denne serien: Personlig vekst og møte med verden som den er)

Moderne spirituelle lærere har en tendens til å hoppe over delen som har med obligatorisk arbeid. Det er lite snakk om dharma eller karma yoga, fordi det frister ikke akkurat den vanlige spirituelle søkeren. I dagens samfunn ønsker vi alle og forventer umiddelbar tilfredsstillelse. Uheldigvis, det å hoppe over noe fungerer ikke med Vedanta. Det kan gjøre det om sinnet er ekstremt rent til å begynne med, men slike sjeler er uvanlige.

Derfor burde alle starte ved begynnelsen av, ved å adoptere karma yogainnstilling og følge dharma for å nøytralisere sinnets utadvendte tendenser. Som med alt i livet, må du erfare det. Du vet når karma yoga jobber, fordi du vil se resultatene for deg selv.

Når intellektet er renset, som betyr å være immun mot begjær og uro som reflekterer sinnets preging av intellektet, kan det ikke ha noe uro. Det sentimentale og følelsesmessige livet av en som har kontrollert begjærslusene blir automatisk temmet og rolig.

Med karma yoga erfarer du et skifte fra avhengighet av objekter for lykke til avhengighet til Det Totale Sinnet for lykke. Begjærets urenheter og uvilje blir smeltet bort når du overgir deg til et liv av selvmestring og hengivenhet.

Alle dine handlinger er viet til Det Totale Sinnet og utøvd for dharma, for det totales beste, istedenfor personlig vinning. Du aksepterer uansett hva slags resultater Det Totale Sinnet deler ut med sinnsro, fordi ditt sanne mål er å kultivere et fredfullt og rent sinn. Et slikt sinn, når opplyst av selvkunnskapens alkymi, skifter igjen fra avhengighet til Det Totale Sinnet til sann Selv-avhengighet, og du kjenner deg selv som ett med hele Skapelsen.

Å gjøre handlingsvalg – fri vilje

Handling er kraft gitt til et menneske. Vi er modne når vi er villig til å akseptere handlingsresultater. Fra Gitas perspektiv er alle mennesker utrustet med tre krefter:

1) Kraften til å ønske.
2) Kraften til å vite.
3) Kraften til å handle.

Kraften til å handle er veldig viktig og vi er ikke bare plassert i universet for å bare være et vitne og respondere til hva som skjer, men også for å delta i skapelsen gjennom våre handlinger.

Å sette handlingsrollen i perspektiv inni Gitas helhetlige visjon er også viktig. Det kalles for karma yoga.

«Essensen av karma yoga er å handle i verden, i ett med det guddommelige selv, uberørt av medgang eller motgang – fri for alle motsetninger og dualitet», skriver den danske meditasjonslæreren Sven Trier i denne artikkelen om karma yoga fra magasinet Visjon.

For å oppsummere hva Gita lærer oss i hvordan bringe forståelsen av ordenen og sammenkobling i våre handlingsvalg på grunn av det skjer vekst. Å gjenkjenne vår sammenkobling vil ikke resultere i atskillelse, men å være en som bidrar i samfunnet.

Gita bekrefter om og om igjen at for oss at for å kunne oppnå kunnskapen om virkelighetens natur, må vi vokse som et menneske – noe som krever at vi utvider vårt begrensede perspektiv. Det vanlige er å se på seg selv som et individ som er separert fra alt. Dette må byttes ut med at vi innser at alt som er her er Det Totale Sinnet, som manifesterer i formen av en orden på alle nivåer – fysisk, biologisk, psykologisk dharma, karma og så videre. Denne forståelsen forbinder oss til et grunnleggende nivå til alle levende vesener i hele universet. Vi erfarer et stort skifte i verdisystemet idet vi begynner å samhandle med universet. Vi gjør et forsøk å vokse ved å evaluere forskjellige situasjoner, hvor vi kan finne måter å bidra med på best mulig måte i vårt innflytelsesdomene.

Å være en som bidrar betyr også at vi er mindre krevende mot andre. Det vanlige er at når vi samhandler med andre i verdenen er fokuset forbruk. Når vi virkelig assimilerer Gitas visjon, utvikler vi en innstilling om å være ikke-krevende. Da minsker vi presset på andre for å oppnå det vi ønsker og vi fokuserer på å være en som bidrar. Orienteringen blir: «Hva kan jeg gjøre for andre?» Istedenfor: «Hva bør andre mennesker gjøre for meg?»

Håndtering av ønsker eller begjær

Hva som er drivkraften til å utføre handlinger og det å være underlagt resultatene, er våre ønsker (begjær). Som barn ønsket vi leker, dukker, sjokolade og andre enkle ting, som var viktig for oss da. Som tenåringer utviklet dette seg til ønsker om elektroniske dingser, programmer på tv og å tilbringe mer tid med venner. Som voksne har ønskene endret seg til å inkludere jobb, karriere, penger og det å starte egen familie.

Problemene stammer fra faktumet at når mange av disse ønskene ikke ble oppfylt, så har dette etterlatt seg dype arr og en sans av tomhet i oss. Noen ganger har ikke manglende verdier for etikk gjort at vi har gått imot dharma, men heller styrken av våre ønsker.

«Jeg er ønske, som ikke er motsetning til dharma.»

(Krishna i Gita, hvor han viser seg i verden som et menneske og snakker som selvet.)

Er det å ikke ha ønsker en løsning?

Siden ønsker kan lede til intens lidelse, er vi rådet til å ikke ha ønsker. Det er hevdet at Krishna ber Arjuna om å ikke ha ønsker. Misoppfatningen av hva Gita underviser leder til mer skade enn hva vi kan forvente. Siden ønsker er en integrert del av livet, unngår mange å studere Gita siden de undrer: «Hvordan kan vi leve våre liv uten å ha noen ønsker? Vi ønsker å gjøre de bra i studiene, få gode jobber og oppdra en fin familie, som antyder det å ha ønsker.» De konkluderer med at Gita er upraktisk i moderne tider hvor så mye avhenger av å tilfredsstille våre ønsker for suksess og prestasjoner.

Det er beklagelig, fordi i virkeligheten er det slik at Gita ikke snakker om det å ikke ha ønsker. I virkeligheten erklærer Krishna til Arjuna: «Jeg er i formen av ønske som er i overensstemmelse med den etiske ordenen eller dharma». Alle har egne preferanser når det gjelder mat, klær, emner vi vil studere, jobber vi velger og så videre.

Det er ikke bare på individnivå at ønsker er uunngåelig, men også på det globale nivået: Hele verdenen fungerer i harmoni gjennom mennesker som uttrykker deres forskjellige ønsker. Handel er mulig på grunn av at det er mennesker som ønsker å kjøpe og andre som ønsker å selge. Ønsker tjener som et medium hvor vi deltar i verden.

Gita sier at vi skal mestre våre ønsker. Hvis det å oppfylle et ønske vil skade noen unødig, bør vi ha nok rom i oss selv til å si nei og ikke gi etter til trykket, som er skapt av ønskene.

På den annen side om oppfyllelse av disse ønskene ikke skaper noen problemer, kan vi selvfølgelig følge dem og forsøke å oppfylle noen av dem. For eksempel er det gyldig å ønske forfremmelse om vi har jobbet hardt. Gjennom vår oppriktighet, kreativitet og hardt arbeid kan vi bli forfremmet, og da kan vi selvfølgelig feire denne prestasjonen.

Forskjellige typer ønsker

Gita analyserer at naturen av ønsker er to typer:

1) Det jeg ønsker å ha – raga, liker;
2) Det jeg ønsker å unngå – dvesa, misliker.

Hva vi liker er delt videre opp i to kategorier:

1) Ting som vi ønsker å eie, som vi ikke har nå
2) Ting som vi eier og ønsker å beholde.

For eksempel kan jeg ha ønske om å oppnå penger, som jeg ikke har eller ønske om å beholde rikdommen som jeg allerede eier.

På samme måte er ønsket om å unngå også delt opp i to kategorier:

1) Å unngå noe som en ikke har nå.
2) Å unngå noe som du har nå.

For eksempel har du ønske å om å unngå hjertesykdom som du ikke har. Eller fjerne diabetes som du allerede lider av.

For å forstå dynamikken av ønsker, skjelner Gita mellom bindende og ikke-bindende ønsker. Hvis jeg kan takle et ønske som ikke er oppfylt uten å bli dypt forstyrret, er det ikke-bindende. Ifølge Gita ligger det personlig vekst i å gjøre alle ønsker ikke-bindende. En person med ikke-bindende ønsker kan fullt ut engasjere seg i verden og foreta handlinger, som hjelper menneskeheten uten å være en byrde av frykt eller fiasko. Disse menneskene kan oppnå det meste, både på det personlige planet og for alles beste.

Spørsmålet er da: Hvordan frigjører du deg selv fra de bindende ønskene, som ikke tjener deg og alles beste?

Krishna underviser Arjuna til å håndtere bindende ønsker ved først å erkjenne kraften, som ønsker skaper i oss, uten å benekte den. Han underviser Arjuna at de har egen kraft og at vi må være årvåkne. I tillegg skal vi ikke følge presset skapt av ønsker, men heller veilede våre valg av dharma. Vi må igjen og igjen se på det enorme tapet av å unnlate og tilpasse oss til våre verdier. Ønsker vil bli ikke-bindende med en gang sinnet er trent til å ta avgjørelser basert på vår forståelse, istedenfor å bli tatt over kreftene av liker og misliker.

Når vi blir bevisst på presset skapt av det vi liker og misliker, kan vi gjøre bevisste forsøk på å ikke følge dem. Noen ganger er ikke denne prosessen så enkel. Komplikasjonene kan dukke opp når vi vrir fakta på en subtil måte og overbeviser oss om at disse ønskene er gyldige. 

Et eksempel er at en gift person plutselig forelsker seg i en annen. Personen forsvarer tiltrekningen ved at han/hun ikke kommer overens med sin nåværende ektefelle og at det er greit å starte med nytt forhold. Dette rettferdiggjør bindende ønsker.

Istedenfor å følge med tiltrekningen kunne de vurdere smerten som ville bli påtvunget på deres ektefelle eller barn. Det kunne føre til at man avslår å gi etter for slike fristelser. Det betyr ikke at man fordømmer separasjon. Presset fra våre ønsker i form av liker og misliker kan føre oss på villspor. Vi trenger å sjekke denne tendensen og gjøre mer bevisste og ansvarlige valg.

Nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker:

Å plassere det riktige stedet for alle ønskeobjekter i vårt verdisystem er nøkkelen til å nøytralisere bindende ønsker og forvandle dem til ikke-bindende ønsker. Objekter skaper bindende ønsker i oss, fordi vi har tillagt dem noen positive verdier eller kvaliteter, som ikke er forenlig med hva de virkelig kan gi.

Hvert objekt har dens objektive verdi. For eksempel er penger nyttig, fordi det kan gi oss handlekraft som gjør at vi møter behovene for nødvendigheter som mat, hus, utdannelse og klær. I tillegg til å forfølge gleder slik som å dra på ferie eller engasjere oss i sport. Dette er en objektiv pengeverdi.

Hvis vi har en positiv merkelapp, vil vi se på penger som en hovedkilde av glede. Vi har alle observert at det ikke stemmer, fordi rike folk er ikke nødvendigvis de gladeste. Den negative merkelappen på den andre siden ville få oss til å konkludere med at penger er materialistisk av natur og ikke gunstig for spirituell vekst. Det stemmer ikke. Penger kan føre til at vi kjøper ting som er viktig for vår overlevelse.

Å takle våre bindende liker og misliker er en av nøkkelfaktorene å kunne fjerne våre positive så vel som negative merkelapper og tildele objektiv verdi til alle objekter.

Det er lettere sagt enn gjort og penger er et eksempel. Et annet eksempel med referanse til objekter, som vi setter merkelapper noe positivt eller negativt er fenomenet å forelske seg. I forelskelse er det positiv merkelapp på objektet og vi feiler å gi det deres objektive verdi. Vi tror at den andre personen skal gi oss lykke. Det er ingen mennesker som kan tilfredsstille alle våre behov og forventninger. Derfor kan vi, noen år etter bryllupet, begynne å gi ektefellen negativ merkelapp eller verdi.

Dess mer objektive vi er med referanse til hva et objekt kan og ikke kan gjøre for oss, er det mindre bindende ønsker. Veksten her ligger i å lære å tilpasse, akseptere og validere hverandre. Det vil igjen føre til et sunt forhold.

Utilfredshet er noe vi alle går igjennom i livet, og for å virkelig takle en grunnleggende utilfredshet med livet trengs mer klarhet. Å bringe forståelsen av Det Totale Sinnet i form av orden, vil hjelpe oss til å gi slipp på bindende ønsker. En nær forståelse av ordenen gjør oss i stand til å erkjenne at alle objekter har sin plass i universet. På samme måte har alle hendelser og personer sin plass og sin rolle i vårt eget liv.

Vi kan ikke definitivt hevde at noe vil tilfredsstille oss fullstendig, heller ikke fornekte det som helt ubrukelig. Det får oss til å forholde oss til alt og tildele verdien den virkelig fortjener. Hvis vi setter objektive verdier til alle objekter, personer og situasjoner basert på vår forståelse av orden, kan vi beholde roen og engasjere oss i verdenen uten å erfare plager og lidelser. Vi kan virkelig se at ønsker er en rettighet gitt oss av Det Totale Sinnet og vi gir slipp på forgjeves forsøk på å gi opp ønsker.

For kunne å håndtere uoppfylte ønsker uten å feiltolke vår anerkjennelse av ordenen, vil vi se på et eksempel. Hvis vår fortids uoppfylte ønsker har ledet til sinne som fortsatt manifesterer seg av og til, hvordan skal vi takle dette sinnet? Folk mistolker veldig ofte tilstedeværelsen av ordenen og sier at «alt er i orden inkludert mitt sinne, slik at jeg ikke trenger å gjøre noe med det».

Den passende tilnærmingen er at tilstedeværelsen av ordenen antyder at det er en årsak for mitt sinne. Det er ingenting i universet som er tilfeldig. Sinnet jeg føler nå er et resultat av ubearbeidete inntrykk jeg har båret fra fortiden. Jeg undersøker og adresserer årsaken.

Tilstedeværelsen av ordenen betyr at hver gang om det er mulig, kan vi gå inn i den virkelige årsaken og oppnå noe klarhet med referanse til hva som skjer i livet vårt; bare da vil våre forvrengninger starte å løse seg opp.

Ellers vil tilstedeværelsen av ordenen bare forbli bare en idé. Når vi bruker ordenens kunnskap til å bearbeide våre følelser, som sinne – eller alle andre dysfunksjonelle følelser, kan vi lære å se på situasjoner på ny måte og ikke bli belastet med inntrykk som vi bærer med oss fra fortiden. Å ordne dette krever tid og anstrengelse.

En person som bringer Det Totale Sinnet som ordenen for å veilede deres avgjørelser, vil være i stand til å motstå presset fra deres sterke ønsker (liker og misliker), uten å føle noe særlig tap. Man blir en objektiv person med evne til å ta avgjørelser og gjøre hva som trengs å bli gjort, istedenfor hva de subjektivt ønsker å gjøre.

Bhagavad Gitas visjon og universets årsak:
Å se på verden og leve i harmoni med den

En artikkelserie i 8 deler av David Storøy.

1. Bhagavad Gitas visjon og individets natur.
2. Naturen av universets årsak.
3. Å løse likningen – bevissthet, sannheten av både det individuelle og det totale sinnet.
4. Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den.
5. Personlig vekst og møte med verden som den er.
6. Personlig vekst og følelsesmessig transformasjon.
7. Hva kan vi lære av Indias hengivenhetskultur?
8. Å være en vis person.

Om artikkelforfatteren:

David Storøy deler på sin hjemmeside Bevissthetsvitenskap.com og i boka Bevissthetsvitenskap: Selvgransking av virkelighetens natur (2020) sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen.