Thu opplever vesentlige forskjeller i hvordan introverte og ekstroverte tenker og snakker, og har kartlagt dette i 18 år. I denne artikkelen presenteres en del av det hun har observert.

Carl Jung ble opplært i psykoanalyse av Freud, men utviklet senere sine egne teorier. Han har vært svært innflytelsesrik, også i alternative miljøer.

– Noe av det mest sentrale Jung sa om de to personlighetstypene var at introverte frykter sin ytre verden, ekstroverte frykter sin indre verden. Da begynte jeg å se etter det. Jeg ble overrasket da jeg så hvor tilstede dette var, sier Thu, som tidligere var ansatt innen organisasjonspsykologi i personalavdelinger i forskjellige firmaer – det vi i dag kaller HR.

Personlighetens polaritet

Hun ser mange likhetstrekk mellom Jungs spirituelle interesse og sin egen.
– Jung var skolert innen det alkymistiske, jeg via teosofien. Da har vi en felles forståelse av naturlovmessigheter. De fleste «alternative» mennesker med litt skolering oppfatter at vi lever i en dualistisk verden preget av polaritetslovmessigheter. Polariteter og polaritetsdynamikk er byggesteiner i vår virkelighet.

Jung brukte mye polaritetstenkning i sin kliniske praksis.
– Da er det også naturlig at han tenkte at det ligger en polaritet i kjernen av vår personlighetsstruktur. Jeg tror Jung må ha stilt seg det spørsmålet og at det ledet ham til å identifisere kjernepolariteten introvert/ekstrovert. Dette var noe Jung oppdaget gjennom observasjon og søk etter mønstre i terapirommet, ikke noe han konstruerte. Vår bevissthet på vårt nivå er delt i to – i en ytre og indre verden. Når vi kommer til enhetsbevissthet vil disse to føles som én verden, men i en mer ordinær bevissthetstilstand oppleves det som to.

Jung sa at den ytre og indre verden er ute av likevekt. Vi foretrekker en av dem og frykter den andre.
– De fleste som har undersøkt Jungs typeteori har gått ut av det kliniske rommet og gjort det via eksperimenter, spørreskjema og så videre. Så langt jeg har kjennskap til har de ikke gjentatt Jungs metode – som var å observere og søke etter de to mønstrene i det kliniske rommet. Da jeg begynte å utforske fenomenet i egen praksis, ble jeg overrasket over at dette ikke har blitt kartlagt grundigere.

To forskjellige virkemåter

Thu begynte da å kartlegge de to typenes kjennetegn. Det er viktig å merke seg at Thu beskriver tendenser for de to typene. Det er store individuelle variasjoner når det gjelder i hvor stor grad disse slår ut.

– Ekstroverte tenderer til for mye tilpasning til andres forventninger – på egen bekostning, sier Thu, som hevder at ekstroverte oftere lykkes i arbeidslivet enn introverte, fordi de er flinkere til å imøtekomme forventninger. Men de sliter med sin innside, er ofte i indre kamp med seg selv og med kroppen.

– Mange av de som oppnår stor suksess i arbeidslivet, selv hvis de kan framtre som dominerende og individualistiske, har altså egentlig liten grad av kontakt med seg selv og sitt eget indre?
– Ja, det kan man ofte si.

Introverte er derimot ofte for mye preget av sin indre verden, ifølge Thu.

– Ekstroverte er veldig gode til å lese hva andre trenger. Introverte er veldig gode på å kjenne hva de selv trenger, fordi de er i tettere kontakt med seg selv. De introverte kan ha har for lite tilpasning og er ikke alltid gode nok på å «lese» andres forventninger. Derfor oppleves ofte sosiale relasjoner som vanskelige.

Typisk for det ekstroverte mønsteret er å «ta seg sammen».
– Da prøver man å holde nede mye av det som kommer innenfra. Man strammer hele øvre del av kroppen og puster veldig grunt. Dette handler om å holde det indre under kontroll. Det skjer ofte som en ubevisst automatikk – ikke som en bevisst valgt handling.

Thu har laget en illustrasjon (legg inn bilde her) som beskriver hennes forståelse av mønstrene som preger de to typene:

Ekstrovert: Bare en liten del av den ekstrovertes kropp består av det indre. Nesten alt er fylt opp av den ytre verden. Det er som om den ytre verden invaderer kroppen til den ekstroverte.

Introvert: Her er det snarere at den indre verden invaderer den ytre verden – kroppen og vesentlig plass utenfor kroppen er fylt av den indre verden. Det er lite plass til den ytre verden.

For begge typene er det dynamisk og individuelt hvor mye den ene verdenen invaderer den andre.

De ekstroverte ser den ytre verden i form av forventninger som må oppfylles. Derfor er de veldig innstilt mot å prestere og kommer fort inn i et prestasjonspress og prestasjonsangst. Det introverte mønsteret er å være mindre opptatt av forventninger.

– De responderer ofte på impulser, være seg innenfra eller utenfra. Ens indre liv trer fram med større kraft enn hos ekstroverte. Særlig kjenner introverte på følelser i sterkere grad. Hvis introversjonen blir overdrevet er tendensen å bli passivisert. Det er et paradoks at passivitet i ytre atferd kan være tegn på høy indre aktivering.

Aktiv vs mottakelig

Parallelt med om man tenderer mot å gå ut eller inn er det også en polaritet rundt hvordan man forholder seg til det man da møter:

• Ekstroverte er aktive både innover og utover. De forholder seg på en initiativtakende, målrettet måte.
• Introverte er mottakelige og responderende både innover og utover. De viser en respons til et stimuli eller en situasjon (indre eller ytre), heller enn å selv skape eller kontrollere stimuliet/situasjonen. Dette er ikke det samme som passiv, selv om ekstrem introversjon ofte resulterer i ytre passivitet.

Thu bruker spermen (aktiv) og egget (mottakelig og responsiv) som et bilde på de to grunnleggende polene.

– Det ekstroverte mønsteret er aktivt. Det er en gradering, alt fra hyperaktivt til balansert aktivt. Tilsvarende kan introverte være alt fra passive på en dysfunksjonell måte til å være balansert mottakelige. Å ha en tilbøyelighet til å være mottakelig heller enn aktiv er ikke så mye omtalt.

– Introversjon har da blitt en del omtalt? Hva synes du for eksempel om Susan Cains bok «Stille – introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke»?

– Det er en interessant bok, der Cain samler mye av den eksisterende kunnskapen. Det er likevel noe annet enn det jeg snakker om. Hun er ikke terapeut, hun kan ikke finne de indre mønstrene som kan avdekkes i en terapeutrolle.

Psykologifaget har ikke klare definisjoner på begrepene introvert og ekstrovert. Thus definisjon tar utgangspunkt i ubalansen mellom det indre/ytre og om man er grunnleggende aktiv eller grunnleggende mottakelig/responderende.

– Ens grunnleggende legning fremtrer sterkest for eksempel når man kommer i problematiske livssituasjoner. Blir man da mer aktiv eller mer passivisert? sier Thu.

Ekstroverte frykter å være mottakelige for sitt eget indre, fordi da mister de en opplevd kontroll.
– Det er skummelt for ekstroverte å gå inn i en mer mottakelig heller enn initiativtakende/aktiv modus, fordi da må du slippe opp kontrollen. Eksempelvis hvis man blir såret: den ekstroverte tar seg sammen, skyver det ned. Det er tabu for ekstroverte å bli styrt av følelser, man vil søke å være veldig rasjonell. Hvis introverte blir såret kan de gå med det, kjenne på det, føle seg angrepet, avvist osv. – uten å dytte følelsene vekk.

Passe mengde ansvar

Introverte tjener på å styrke evnen til å gå ut av sitt eget ståsted og prøve å forstå den andre parts handlinger ut ifra vedkommendes egne premisser, heller enn å bare kjenne på sin egen sårethet, ifølge Thu.

– Tabuet er uærlighet, å opptre «falsk» på noe vis. Introverte vil ofte følge sine følelser. Det dypereliggende tabuet er å ta ansvar for ens påvirkning på situasjoner og på andre mennesker. Introverte har ofte en blindsone når det gjelder å se egen påvirkning på andre, nettopp fordi man er mer bevisst det motsatte – på hva man selv mottar fra andre.

Ansvarstagen har både fordeler og ulemper, ifølge Thu. Ekstroverte tenderer mot å ta for mye ansvar.
– En fordel er at man gjennom å ta ansvar utvikler mye god handlekraft og mestring. En ulempe er at ansvaret ofte overdrives inn i områder som man umulig kan ha kontroll over. Dette henger sammen med at mottakelighet for sitt eget indre, å slippe opp kontrollen, er så skremmende for ekstroverte.

Å være egoistisk og lat er to vanlige tabu for ekstroverte, ifølge Thu.
– Begge tabuene gjør det vanskeligere for ekstroverte å utvikle mottakelighet for sitt indre, for seg selv. Tabuene bidrar til å opprettholde en overdreven ansvarlighet og fokus utover på andre mennesker.

Balanse er målet

Introverte er mer aksepterende og åpne overfor sitt indre. Det indre får mye plass og trer derved fram med mye intensitet. En av fordelene er at det fremmer ærlighet. En av ulempene er at ærlighet kan overdrives.

– Noe av det som kan skape problemer for introverte er at de ubevisst kan være veldig fylt av sine egne følelser og tanker og dermed mister andre menneskers innsider/følelser av syne. De tjener derfor på å lære å bli mer aktivt kontrollerende overfor sin innside, se forbi seg selv og egne følelser og se mer av de andre menneskene som er der ute. Ikke så de går til det andre ytterpunktet og blir selvundertrykkende – men så de blir bedre rustet til å velge hva som er hensiktsmessig for situasjonen: i hvilken grad de skal la egne følelser slippe løs og bli styrende, eller skal de holde dem mer under kontroll av hensyn til andre? 

Også med tanke på den ytre verden tjener introverte på å bli mer aktive, for eksempel i form av å velge hva de ønsker å oppnå.

– Ikke «vente og se hva som skjer» – det vil forsterke hjelpeløshets-følelser. For å komme i balanse tjener introverte på å lære en mer aktiv holdning både innover og med hensyn til å sette seg mer aktive mål i livet.

Ekstroverte kommer derimot mer i balanse gjennom å bli mer mottakelige for seg selv og alt sitt eget, inkludert kroppen, og slippe opp overdreven kontroll.

– Det er nyttig både å kjenne egne følelser og å se andre menneskers følelser. Denne balansen er like vanskelig å oppnå for begge gruppene, men deres utgangspunkt er helt ulikt.

Målet for begge typene er altså å oppnå en bedre balanse mellom det indre og det ytre, mellom aktivitet og mottakelighet, mellom å gjøre og å være, ifølge Thu. Begge får det bedre når man balanserer det som er undertrykt, slik at det undertrykte blir mer inkludert i ens bevissthet, tankeprosess og adferd.

– I ubalansen ligger det ubevisste viktighetsvurderinger, for eksempel: «Mine følelser er ikke viktige» versus at jeg automatisk og ubevisst anser egne følelser som viktigst. Begge ytterpunktene fører ofte til misforståelser samt indre og ytre konflikt. Målet er balanse, og aller helst at vi utvikler oss forbi personligheten og til enhetsbevissthet. Da vil man tre helt ut av disse polariserte personlighetsstrukturene og motsetningsforholdet indre/ytre opphører.

Å se seg selv utenfra

Ekstroverte tilpasser seg andres forventninger på bekostning av seg selv. De undertrykker seg selv.
– Derfor sier ekstroverte veldig ofte, når de har jobbet litt med seg selv, at målet er å bli mer autentisk. Mens introverte bruker ikke ordet autentisk i særlig grad. Introverte bruker oftest ordet ærlig, ikke «autentisk». Det er vesentlige språkforskjeller når man snakker om eget indre.

– Kan det skyldes at ordet ærlighet primært handler om en selv, mens autentisk kan ta opp i seg hva som er autentisk i situasjonen – altså noe mer enn å «bare» være ærlig?
– Ja, det høres riktig ut.

– Når introverte kjenner sin egen indre verden så intimt, gir ikke det da samtidig en evne til å stemme seg inn på andres indre verden – på en måte som ekstroverte ikke kan?

– Introverte kan være flinke til å fange opp andres følelser, stemninger osv. så lenge de ikke er følelsesmessig aktivert selv. Blir de det, får egne følelser forrang – fordi følelsene er så påtrengende og sterke. Da er de oftest ikke lenger i stand til å se den andre klart. De ekstroverte er flinkere til å beholde evnen til å ta inn hva andre trenger – de har større evne til å se seg selv utenfra. Jeg pleier å lære opp introverte til å se seg selv utenfra. Da blir ikke egne tanker og følelser like overveldende.

Forskjeller i språk

Thu omtaler egne kartlegginger som kvalitative, ikke kvantitative (innhenting av materiale som lett kan kvantifiseres). Hun har observert ord og uttrykk som klienter spontant tar i bruk for å beskrive sitt eget indre.

– Ekstroverte som gruppe tar i bruk forbausende sammenfallende ord. Introverte som gruppe gjør det samme. Ekstrovertes ord er mer aktive. En ekstrovert i en krevende situasjon kan si «jeg mobiliserte», «jeg stålsatte meg». Ordene beskriver en relativt kraftig indre aktivitet. En introvert som hørte en sterk historie kan si «det gjorde inntrykk». Når noe «gjør inntrykk» ligger det i selve ordene at man mottar et inntrykk.

Nedenfor er typiske ord og uttrykk Thus’ klienter bruker når de skal forklare sitt indre liv.

Ekstroverte:

• Opplever mye «uro», «slitenhet», «prestasjonsangst», «panikkangst», «tankekjør», at det «koker i hodet».
• Vanlig å være «redd for å såre og skuffe andre», tenker ofte «jeg burde/jeg må….», føler på mange plikter.
• Er «sint på seg selv», søker «bekreftelser», redd for å «bli forlatt» (der introverte frykter «avvisning»).
• Kan føle seg delt i to med «en engel og en djevel på hver sin skulder» pga. indre kamp med seg selv, «livet er en kamp», «jeg har aldri gitt opp», «jeg holder ut og holder ut», «jeg er en fighter».
• Man er redd for at «det rakner», «føler meg liten», man «døyver» følelser, man «tar grep», «biter tenna sammen», «strammer meg opp», «skjerper seg», «mobiliserer», «stålsetter seg», man «er på vakt», man er «redd for å bli avslørt», man «kjenner på skam» (ikke «flau»).
• Man ønsker å bli «glad» og «optimistisk» igjen slik man var tidligere, man ønsker å føle seg «levende».

Introverte:

• Er ofte «redd for å bli avvist/dømt/kritisert».
• Føler seg «motløs», «nervøs», «kjeder seg».
• Jeg «fikk black-out» (av følelser så intense at man ikke klarer å tenke), jeg «frøs helt», jeg ble «stiv av skrekk», jeg ble «helt lammet».
• Man har det «veldig tungt».
• Noe er «behagelig eller ubehagelig».
• Man blir «flau» i det sosiale.
• «Jeg er lat», «jeg utsetter alt», «jeg får ikke gjort noenting», jeg «er lei av alt».
• Andre mennesker «maser» (der ekstroverte får «forventninger»).
• Jeg «har ikke lyst» til ting, jeg finner ikke «mening».
• Jeg ble «sint», «jeg finner meg ikke i det»,  jeg ble «sur», «jeg gir opp».
• Man søker det som er «behagelig», positive følelser er å føle seg «inspirert» (som er latin og betyr å puste inn ånd/spirit) og få følelsen av «flyt».

Thu forklarer at listene er preget av negative følelser fordi de kommer fra en terapisituasjon. Det er denne typen følelser folk ofte beskriver, fordi det er disse de sitter fast i og vil ha hjelp med.

– Eksemplene viser det aktive indre og det mottakelige/passive, samt at introverte følelser beskrives med intense ord. Ekstroverte vil oftest slite med at «jeg gjør feil», «jeg strekker ikke til», vs introvertes «jeg er feil», «jeg er håpløs». Polariteten handler altså mye om å være vs å gjøre.

Øst og vest

– I «spirituell» litteratur er idealet ofte «å være» heller enn «å gjøre». Vesten fremstilles i slik litteratur som veldig drevet av gjøren og prestasjon, noe som anses som dårlig, mens Østen presenteres som mer spirituell og mer væren-orientert. Ut fra det du forteller kan det høres ut som at Vesten er en mer ekstrovert kultur, grunnet fokuset på prestasjon – et kjennetegn for ekstroverte. Meditasjon og annen kontemplativ praksis blir gjerne forstått som en mer innadrettet aktivitet, og dette er tradisjonelt sett mer utbredt i Østen. Samtidig er østlige samfunn i sin sosiale struktur stort sett mye mer kollektivt orienterte enn de vestlige – man finner sin identitet gjennom tilhørighet til familien, gruppen osv. – noe som er et tegn på ekstroversjon, slik jeg forstår din bruk av begrepet. Dette problematiserer i så fall det synet som en del mennesker tilsynelatende har: at østlige kulturer er mer introverte og vestlige mer ekstroverte. Dine forklaringer skaper et mer sammensatt bilde av hva introversjon og ekstroversjon innebærer?

– Min definisjon av introvert og ekstrovert handler primært om individuelle forskjeller. Det er vanskelig å uttale seg om kulturforskjeller, svarer Thu.

Med Thus definisjon av introverte og ekstroverte er det i hennes klientell aldri mer enn 15–20 prosent introverte.
– Det antyder for meg at ekstroverte er i flertall i den norske befolkningen, i hvert fall i Oslo. Vansken med dette stoffet er at forskjellige mennesker forstår disse begrepene ulikt og det kommer ulike definisjoner inn. I Vesten har vi høyst sannsynlig flertall av ekstroverte. Jeg aner ikke hva de har i Østen med bruk av min definisjon. Likevel er mitt inntrykk at de land i verden som jeg har kjennskap til har en overvekt av ekstroverte – hvis min definisjon brukes.

Begge typene like viktige

Thu understreker at begge personlighetstypene er like viktige og verdifulle, selv om de fungerer ganske forskjellig.
– Begge har sine sterke sider – ekstroverte i den ytre verden, introverte i den indre verden.

Begge gruppene sliter like mye med den typen problemer hver av dem får. Verden trenger de sterke sidene fra begge gruppene, aller helst i et samarbeid.

Når man legger frem stoff som dette oppstår det automatisk sammenligninger og konkurranse – hvem er best?, opplever Thu. Dette mener hun er like uhensiktsmessig som å spørre hvilket kjønn som er best – kvinne eller mann?
– Begge typene er viktige og bra, vi må bare forstå dem stadig bedre i håp om at økt forståelse øker toleranse og empati.

Les mer/kontakt: gunnthu@start.no

Boka Psychological Types av Carl Jung, 1921

Denne artikkelen har blitt publisert i Magasinet Visjon tidligere.

Om artikkelforfatteren:

Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester. Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no

Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no

Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no

Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no