På flukt i verdens beste land?
Foto: Privat
Autentisitet er viktig både for Kjærlighetspartiet (se tidligere artikkel) og for organisasjonen Pause!. I artikkelen du nå leser forteller Lars Eriko om hvordan autentisitet og samfunnsspørsmål er dypt forbundet, samt om sin egen reise mot å bli et mer autentisk og helt menneske.
– I Pause! snakker du om at mange av oss nordmenn er «på flukt i verdens beste land». Hva mener du med det, og hvordan henger det sammen med autentisitet?
– Autentisitet handler om å være seg selv, helt og fullt, og om å gi sant og ekte uttrykk for det man føler og det man er. Det kan være eksempelvis smerte, glede, sinne, sorg, skaperkraft og frustrasjon. Alle måter å uttrykke seg på er like viktig. Ofte undertrykker vi sterke krefter i oss selv. Det kan være en lidenskap som ikke får komme ut – noe man brenner for – eller at man opplever stor smerte etter å ha opplevd noe traumatisk, der man ikke lar dette få komme til uttrykk.
Flykter fra den indre konflikten
Når vi undertrykker slike ting og ikke får satt ord på det som bor i vårt indre, går vi inn i en flukttilstand, ifølge Lars Eriko.
– Psykologisk flukt (i motsetning til flukt fra ytre omstendigheter som eksempelvis krig eller forfølgelse) er en tilstand der vi opplever vanskelighet med å forholde oss til den indre konflikten, der vi ikke vil kjenne på smerten. Man kan flykte på mange måter, men det handler først og fremst om å ikke være i kontakt med den man autentisk sett er og det som faktisk skjer i ens indre.
For å unngå å kjenne på vanskelige følelser og unngå å forholde oss til uløste konflikter i egen psyke, vil vi søke kortsiktig tilfredsstillelse og stimuli i det ytre, ifølge Lars Eriko.
– Vi bruker forskjellige verktøy for å prøve å slippe å kjenne på sinne, angst, stress og så videre. Eksempelvis kan man flykte inn i alkohol og andre stoffer, pornoavhengighet, spiseforstyrrelser, trening eller jobb – det er så mange måter å flykte på. Multitasking og overdreven bruk av sosiale medier, som er så utbredt i dag, kan i seg selv være en form for flukt.
Fører til helseproblemer
– I Pause hevder dere at slik psykologisk flukt gir utslag i en oppblomstring av alvorlige helseproblemer?
– Da støtter jeg meg på ekspertene. Jeg er ikke en ekspert selv, men kan sitere ekspertene direkte, slik som den canadiske legen Gabor Maté, som snakker mye om disse tingene. Det jeg har forstått er at undertrykkelsen av autentisiteten er en direkte eller medvirkende årsak til all helseproblematikk vi har.
Hvis vi skal forstå dette, må vi forstå hva avhengighet er og hva det vil si å oppleve noe traumatisk, fortsetter Lars Eriko.
– Det er mange som ikke er klar over hvor lav terskelen kan være for at en opplevelse har en traumatiserende effekt. Jeg vil påstå at de aller fleste av oss har opplevd traumer i større eller mindre grad i oppveksten. Hvis man ikke husker de traumatiske hendelsene, har man heller ikke en bevisst mulighet til å uttrykke de relaterte følelsene. Da kompenserer man antakelig for den smerten uten å være helt klar over det.
Som samfunn ser vi ikke helt disse sammenhengene, fordi de færreste av oss er helt klar over de traumatiske tingene vi har opplevd og hvordan dette preger oss i dag, fortsetter han.
– Både som individer og som samfunn trenger vi altså å oppnå en bedre forståelse av traumer og traumenes konsekvenser, for å løse opp i de dypere årsakene til at så mange av oss befinner oss i en psykologisk fluktrespons.
Ble mobbet i oppveksten
– En del av ditt traume handler om mobbing og det å ikke bli sett eller forstått som «annerledes» under oppveksten. Hva innebar dette?
– Tidligere har jeg trodd at jeg hadde en helt fin barndom. Jeg ble plaga og mobba en del i perioder av barndommen og ungdomstida, men jeg trodde aldri det var noe som hadde satt varige spor. Jeg så ikke mine egne problemer fordi jeg var i en situasjon der jeg hadde problemer som så mange andre også hadde. Etter at jeg gikk gjennom min prosess med å gå på en smell og gjennom det komme inn i terapi og finne tilbake til meg selv, så oppdaget jeg at jeg ikke hadde blitt sett. Jeg opplevde å se ganske mange traumatiske hendelser i egen barndom.
Valgte å tilpasse seg
Gjennom denne indre prosessen kom han i dypere kontakt med den han egentlig er, den han egentlig alltid har vært.
– Det er først nå i voksen alder at jeg har kommet ordentlig i kontakt med dette. Hvis du har en veldig sterk lidenskap for noe og dette ikke aktivt blir tatt i bruk i livet, så er det en autentisitet som blir undertrykt. Det vil på sikt skape alvorlige problemer. Jeg var veldig annerledes. Det ble ikke sett eller forstått, fordi jeg ikke hadde noen rundt meg som gjenkjente den jeg var. Som ung mottok jeg derfor ikke relevant veiledning og jeg fant ikke fram til det som var autentisk for meg. Da tok jeg et ubevisst valg om å tilpasse meg, for å være som alle andre og å forbli en del av flokken. Så da nedprioriterte jeg å utvikle min egen retning.
Som konsekvens av å bli plaget og mobbet følte han seg ikke trygg.
– Da ble jeg veldig redd for at jeg skulle oppleve mer mobbing. Det bidro til at jeg valgte å undertrykke meg selv og å tilpasse meg for å bli likt. Når jeg begynte å oppleve mer aksept fra omgivelsene, ble det som en slags rus. Jeg begynte å kjenne meg trygg. Den tryggheten var noe jeg ønsket å få mer av. Det fikk meg til å gå i en retning der jeg gjorde ting for å få mer aksept fra andre, i stedet for å ta egne autentiske behov på alvor. På denne måten utviklet jeg en personlighet som stod i sterk kontrast til den jeg egentlig var. Jeg ble akseptert i det ytre, men var på flukt fra den jeg egentlig var. Det skapte på sikt enda større indre smerte.
Undertrykte egen kreativitet
– Hva av ditt autentiske var det som ikke ble akseptert, forstått og verdsatt?
– Et aspekt av det handler om det å uttrykke meg kreativt. Det var først i midten av 20-årene at jeg turte å begynne å uttrykke meg musikalsk. I en del år var jeg vokalist i et hardrock-band. Nå har jeg lagt det på hylla og fokuserer på min egen musikk, der jeg skriver egne låter, spiller gitar og synger. Musikalsk er det i kategorien singer/songwriter og viserock. Musikken skal gjenspeile verdiene jeg står for nå, slik som åpenhet, rettferdighet, autentisitet, natur og empati. Jeg bruker musikken aktivt som del av foredragene i Pause!, da flere av sangene gjenspeiler min egen historie.
Lars Eriko beskriver seg selv som ekstremt følsom og åpen.
– Under oppveksten var jeg ikke klar over det – for eksempel at jeg har et stort behov for alenetid, privatliv og å få lov til å utforske ting i fred. Dette var noe som ikke ble sett, og som jeg heller ikke fikk tilstrekkelig hjelp til å gjenkjenne eller ta hensyn til.
Fotball eller ingenting
Han vokste opp i en småby i nord.
– Da jeg var ungdom på 1990-tallet var det stort sett fotball eller sport man dreiv med. Jeg var naturlig god i fotball, så jeg ble en del av flokken og fikk mye oppmerksomhet og aksept av den grunn. Samtidig var jeg aldri interessert i de typiske interessene i guttemiljøer, slik som stereoanlegg og biler.
Han opplevde likevel glimt der han kunne gi plass til sin eksistensielle undring.
– Jeg møtte enkelte mennesker der jeg fikk lov til å undre meg, der jeg fikk lov til å snakke om de virkelig store spørsmålene. Jeg oppdaget at jeg hadde en naturlig interesse for dette. Likevel var det generelt veldig vanskelig å finne mennesker rundt meg som jeg kunne snakke med for å få stimulert og utviklet de interessene som lå latent i meg.
De store spørsmålene
I dag er han altså engasjert i Kjærlighetspartiet og organisasjonen Pause! – der de store spørsmålene sitter i førersetet.
– Dette var del av meg allerede i barndommen, men det var ikke noe naturlig miljø for det og det ble ikke fanget opp. Det gjorde at det ble veldig vanskelig for meg å ta valg når det gjaldt skolegang og om jeg skulle studere noe. Jeg visste ikke hvem jeg var, hvilken rolle jeg skulle ha i samfunnet. Jeg så ikke min plass, avslutter den engasjerte musikeren.
Les mer:
Kjærlighetspartiets hjemmeside og Facebook-side:
www.kjaerlighetspartiet.no
www.facebook.com/kjaerlighetspartiet (følg kjærlighetspartiet her)
Lars Erikos artistside:
www.facebook.com/larserikoartist
Sjekk ut musikken til Lars Eriko her:
open.spotify.com/artist/5uM7EMS55jLPL12nmxNeFs
Lars Erikos initativ Pause!:
pausenorge.no
www.facebook.com/pausenorge (følg PAUSE! her)
Les også:
Starter ny utdannelse i «Kjærlighet som medisin»
Om artikkelforfatteren:
Andreas Aubert tilbyr livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon, selvutviklingsgrupper for menn i Oslo og et bredt utvalg skrivehjelpstjenester. Mer info/kontakt: andreas@autentisitet.no
Livsveiledning i Oslo og via Skype/telefon: Autentisitet.no
Artikkelarkiv og skrivehjelp: Andreasaubert.no
Mannsgrupper og andre selvutviklings-arrangementer: Facebook.com/autentisitet.no