Møt din frykt og bli kvitt den

Det er mye frykt i verden for tiden. Media lever av det. Det brukes hyppig i reklame. Politikere skremmer folk med det, og det er kjernen i all politisk propaganda. Men hva er egentlig frykt? Morgana oppsøker trollmannen Merlin for å få svar.

Det har gått en stund siden Morgana besøkte Merlin langt inne i de dype skoger. Frykt har holdt henne fra disse nattlige vandringene. Det er skummelt i mørket. Det er til og med farlig for en ung pike å være alene i skogen. Hun vet aldri hva som rasler i buskene eller hva som kan gjemme seg bak neste tre. Dyr kan være farlige når de er sultne eller har unger å beskytte. Det er også spøkelser i skogen, sier de i landsbyen. Selv på høylys dag er mange redde for å gå dit. Døde mennesker er ikke farlige, sier Merlin – kun de levende. Det beroliget henne.

Fullmånen lyste opp stien i skogen. Merlins ravner veiledet henne. Omsider kom hun fram til hytten i skogen. Igjen befant hun seg foran peisvarmen med Merlins svarte katt malende i fanget og med en varm kopp av et velduftende brygg mellom hendene klar til å stille Merlin kveldens spørsmål.

Morgana: I den siste tiden har en merkelig frykt kommet over landsbyen vår. De eldre sier at det har brutt ut en farlig sykdom i nabolandsbyene og folk dør som fluer. Alle er redde for alt og alle. Mange tørr ikke gå utenfor døren. Hele landsbyen har forvandlet seg til en spøkelsesby. Det er ikke mer sykdom enn det pleier å være. Mange får jo et og annet særlig om vinteren. Likevel ligger denne usynlige faren over landsbyen som en tykk tåke og lammer hele samfunnet. Jeg blir selv bekymret og redd, men hva er egentlig frykt?

Merlin: Frykt er en fantasi. Det er kun dine egne tanker om noe du tror kan skje og som oftest ikke skjer likevel. Det er en form for selvplaging og er grunnen til at mennesket blir kalt dyret som bekymrer seg. Det er ulempen ved å ha spist av kunnskapens tre da mennesket fikk fornuft. For med evnen til å bli styrt av våre egne tanker og ikke lenger instinktene som dyrene, oppstår også evnen til å fantasere og dikte opp farer. Noen ganger er de reelle.

Det er grunn til å frykte skarpe redskaper, farlige stup eller ville dyr. Andre ganger er frykten overdreven, ute av proporsjoner og unødvendige bekymringer.

Det er grunn til å frykte skarpe redskaper, farlige stup eller ville dyr. Andre ganger er frykten overdreven, ute av proporsjoner og unødvendige bekymringer. Siden vi kan velge våre handlinger, finnes også muligheten for å velge feil. Det skaper frykt. Vi blir redde for enten ikke å få det vi vil ha eller å få det vi ikke vil ha.

Morgana: Dette stemmer ikke helt, for ingen er vel mer redde enn dyr. Bare se hvor redde musene er for katten. Eller hvordan fremmede hunder bjeffer og gjør når man kommer dem for nær.

Merlin: Overlevelsesinstinktet er det sterkeste i både dyr og mennesker. Vår hjerne består av tre deler. Den frontale, midterste og reptilhjernen. Fornuft, logikk, forestillinger, abstrakt tenkning og deriblant bekymringer skjer i den frontale delen. Her nyter vi friheten til å tenke, fantasere og være kreative og med tilstrekkelig fri vilje til å overstyre instinktene. Dersom vi blir sultne kaster vi oss ikke over maten som dyr. De fleste av oss har gode manerer. Vi venter med å spise til det blir sagt værsågod. Vi kan bestemme oss for å hoppe over et måltid selv om vi er sultne. Selv i konsentrasjonsleirene var det dem som ga vekk maten sin til andre som trengte den mer. Vi parrer oss heller ikke på torvet slik hunder gjør, vi har langt mer innfløkte forberedelser og ritualer for den slags.

Så langt den frontale delen. Men føler vi oss truet, eller det oppstår en livsfarlig situasjon, sendes all hjerneaktivitet rett inn reptilhjernen og vi reagerer like instinktivt som dyr. Da er vi ikke lenger mennesker, men et dyr på nivå med en saueflokk. Vi har sett skremmende eksempler på hvordan frykt kan få en religiøs sekt til å følge en karismatisk leder og begå kollektivt selvmord slik det skjedde i Jonestown. Eller slik det tyske folk i frykt underkastet seg en diktator som førte hele samfunnet ut i det totale sammenbrudd og kaos.

Morgana: Men hva er instinkter?

Merlin: Overlevelsesinstinktet er en form for biologisk programmering som gjør at både dyr og mennesker gjenkjenner en fare og reagerer tilsvarende. Enten med kamp eller flukt. En kraftig dose av krisehormonet adrenalin pumpes umiddelbart ut i blodstrømmen og kroppen mobiliserer alt den har av krefter for å overleve. Det kan få selv den utrente til å hoppe over høye plankegjerder, løpe som en leopard eller kjempe med uante krefter.

Dyr er langt mer fintfølende på dette området enn mennesker. Ved tsunamien i Thailand i 2004 trakk elefanter og dyr opp i fjellene et par dager før flodbølgen skyllet inn over landet. Dyr har tydeligvis en form for intelligens vi mangler. Det nærmeste vi kommer er intuisjon. Vi kan fornemme farer. Hvis det for eksempel er fare for å bli ranet ved å gå ned en bestemt gate, går de med en slik intuitiv radar bare en annen vei. Det finnes flere andre instinkter, men for det meste overstyrer vi mennesker instinktene. Kun i en krisesituasjon trer de i kraft hvor det rett og slett ikke er tid til å tenke.

Ved tsunamien i Thailand i 2004 trakk elefanter og dyr opp i fjellene et par dager før flodbølgen skyllet inn over landet. Dyr har tydeligvis en form for intelligens vi mangler.

Morgana: Kan vi si at det er to former for frykt? Instinktiv og mental?

Merlin: Ja, det finnes en form for biologisk reaksjon på en fare som er instinktiv og utenfor mental kontroll. Denne frykten i møte med en fare går raskt over. Den etterlater imidlertid et sjokk i kroppen. Antiloper avreagerer ofte gjennom kraftige rystelser kort tid etter å ha overlevd et farlig tigerangrep, for deretter å gresse rolig videre som om ingenting hadde skjedd. Barn kan hikste i lang tid etter gråt som en lignende avreagering. Det er viktig å bearbeide traumatiske opplevelser gjennom en slik fysisk avreagering, ifølge moderne traumeterapeuter. Dersom dette ikke skjer, kan det gi en varig følelse av å være i fare. En konstant kamp- eller fluktsituasjon kan prege psyken og skaper i verste tilfeller varig angst.

Den mentale frykten som vi skaper ut fra våre egne tanker er uten et slikt biologisk grunnlag, men eksisterer kun så lenge vi tenker på den. Men selv denne frykten kan lagres i underbevisstheten og skape en underliggende uro hvor man er redd, men vet ikke hva man er redd for. Denne formen for ubevisst frykt er også en form for angst. Mange bruker ofte angst og frykt om hverandre, men det er en viktig forskjell mellom dem i form av ubevisst eller bevisst frykt.

Morgana: Er det mulig å bli kvitt frykt?

Merlin: Når du står overfor en virkelig fare har du ikke tid til å være redd. Frykt oppstår alltid før eller etter en fare. I øyeblikket i møte med en fare er det kun en intens opplevelse som krever all din tilstedeværelse. Frykt kan overkommes ved å bli klar over at det er kun tanker. Frykt er som trollene i eventyrene. Når solen av oppmerksomhet skinner på dem, sprekker de og forsvinner. Frykt har en viktig funksjon. Frykt overfor reelle farer bør vi ta på alvor og handle. Det krever mot og handler om å gjøre det nødvendige selv om vi er redde. Men det er bekymringene om det vi ikke kan gjøre noe med som plager oss.

Begjær er årsaken til all lidelse, sa Buddha. Frykt er begjær bare med omvendt fortegn. Frykt er det man vil unngå. Foto: Pazargic Liviu/Shutterstock.com

Begjær er årsaken til all lidelse, sa Buddha. Frykt er begjær bare med omvendt fortegn. Frykt er det man vil unngå. Det være seg smerte, ubehag, sykdom, regninger, katastrofer og døden som det ultimate skrekkscenariet. Det er fortsatt tanker, men de styrer våre liv om vi ikke ser dypere. Vi kan ta kontroll over tankene med en svært enkel metode. Vi kan akseptere dem. Vi kan være et vitne til frykten. Det betyr å møte frykten med åpne øyne. Ikke fortrenge den eller feie den under teppet. Kjenne på den, undersøke den, oppdage hva den egentlig består av og hva vi egentlig er redd for.

Dersom det ikke hjelper, kan vi gå enda mer drastisk til verks og forsterke frykten. Det gjøres ved å spørre seg selv – hva er det verste som kan skje? Og så utforske den fantasien til fulle og undersøke om det fortsatt er noe å være redd for. Når frykten og fantasien blir tømt for sitt innhold slutter den å påvirke oss. Det gjøres ved ikke å unngå frykten, men møte den i all åpenhet og full aksept.

«Frykt er begjær bare med omvendt fortegn. Frykt er det man vil unngå. Det være seg smerte, ubehag, sykdom, regninger, katastrofer og døden som det ultimate skrekkscenariet. Det er fortsatt tanker, men de styrer våre liv om vi ikke ser dypere.»

Morgana: Det virker som noen er mer modige enn andre. Er noen født med mer frykt enn andre?

Merlin: Ja, delvis. Ifølge kinesisk medisin har de mest grunnleggende følelsene en nær tilknytning til de indre organene i kroppen. Frykt er knyttet til nyrene. Sterke nyrer gir mot, svake nyrer fører ofte til frykt. Vi er født med ulik konstitusjon og det preger ulike følelsesmessige mønstre i den enkeltes karakter ut fra tilstanden i de indre organene. Vi kan imidlertid påvirke helsetilstanden i de indre organene. Ved å spise og leve sunt og på den måten styrke nyrene er det mulig å overkomme frykt. Når kroppen er sunn er det naturlig med en rekke positive følelser som en grunnleggende livsinnstilling av glede, tilfredshet, tålmodighet, mot og optimisme.

Når kroppen svekkes kan det oppstå selvmedlidenhet (mage), kritiskhet (milt), depresjon (lunger), frykt (nyrer), sinne (lever) og overaktivitet (hjerte). Følelsene virker også inn på kroppen slik at frykt svekker nyrene. Sinne svekker leveren. Depresjon hemmer lungene. Det blir en slags hønen eller egget problematikk med en gjensidig påvirkning og ikke alltid godt å vite hva som kom først.

Morgana: Dypest sett er det egentlig ingenting å være redd for?

Utenom reelle farer som oppfordrer oss til å handle, er all annen frykt grunnløs og unødvendig. Det er et uttrykk for manglende evne til å være til stede her og nå. Det er når tankene tar over.

Merlin: Nei, faktisk ikke. Utenom reelle farer som oppfordrer oss til å handle, er all annen frykt grunnløs og unødvendig. Det er et uttrykk for manglende evne til å være til stede her og nå. Det er når tankene tar over. Mange kan grue seg i dagevis før de skal til tannlegen. Men tannlegen har jo ikke begynt å borre enda. Det er jo ingen smerte akkurat nå. Så hvorfor bekymre seg? Slik er vi mennesker, vi er dyret som bekymrer seg, men vi kan lære tilstrekkelig om oss selv og holde oppmerksomheten i øyeblikket. Når vi undersøker det, er det den eneste virkeligheten. Fortid og framtid er kun tanker om noe som har skjedd eller noe vi tror kommer til å skje. Verden kommer til å gå under, men ikke i dag. Det kinesiske ordtaket gjelder fortsatt: «Planlegg som du skal leve evig, og lev som du skal dø i dag.»
Morgana hadde fått nok å tenke på. Hun hadde fått nye krefter til å begi seg gjennom skogen. Men én ting var forandret. Hun var ikke lenger redd for å gå gjennom nattemørket. Hun var ikke lenger redd for sine egne tanker.

«Ifølge kinesisk medisin har de mest grunnleggende følelsene en nær tilknytning til de indre organene i kroppen. Frykt er knyttet til nyrene. Sterke nyrer gir mot, svake nyrer fører ofte til frykt.»