Menneskets største drivkraft: Vår søken og vilje til å finne mening

Om det er noen som skal fortelle oss om hvor viktig det er å finne mening, håp og fremtidstro i livet, må det være en person som har opplevd «helvete» og kommet ut av det i live. Nettopp det opplevde psykiater, nevrolog og professor Viktor E. Frankl (1905–1997) fra Wien i Østerrike.

Frankl overlevde tre år i fire konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland under andre verdenskrig. Han mistet absolutt alt han eide materielt sett, ble fengslet og slet for å overleve hver eneste dag under grusomme, umenneskelige forhold. Noe av det han viser i sin lære er at selv når mennesket står i de tøffeste og mest uutholdelige vanskeligheter og kriser, så er det mulig å oppdage mening i det man står i – selv om lidelse i seg selv ikke er meningsfullt.

Allerede før Frankl ble tatt til fange, hadde han utviklet logoterapiens grunnleggende form og skrevet manuskriptet til en fagbok som ble destruert av naziene da han ankom Auschwitz. Nettopp dette – hans oppgave om å skrive boken på nytt og fortsette sitt arbeid med logoterapien, var noe av det som holdt ham oppe.

Et klart mål for fremtiden

I løpet av oppholdet i konsentrasjonsleirene fikk Frankl bekreftet mye om menneskets psyke. For eksempel observerte han at de som har størst sjanse for å overleve den verst tenkelige lidelse, er de som klarer å opprettholde håpet og et personlig mål eller ønske for fremtiden.

Han fant ut at menneskets drivkraft til å leve handler mindre om å være fysisk og psykisk rustet som det handler om å være mentalt og spesielt åndelig rustet for overlevelse. Dette handler mye om å bevare håpet og en viss form for optimisme eller tro på seg selv og sitt eget liv i fremtiden. Om at livet venter på deg med noe, som en oppgave, et menneske eller en opplevelse. Man kan klare å trosse sine betingelser og klarer mot alle odds å finne mening til tross for ufattelig lidelse.

Da Frankl endelig ble frigjort i 1945 og returnerte til Wien, gav han ut boken Man’s Search for Meaning, som ble en av de mest innflytelsesrike bøkene i USA gjennom tidene. Etter krigen var han professor i psykologi og nevrologi ved Universitetet i Wien og mottok sin andre doktorgrad i filosofi i 1948. Han underviste også i USA ved Harvard, Stanford og flere andre store universiteter.

«Menneskets søk etter mening er ikke en genial tittel på en bok. Det er definisjonen av et menneske. Dette er fordi mennesker er søkere etter mening.»
− Viktor E. Frankl

Hva er logoterapi?

Logoterapien slik den ble utviklet av Viktor Frankl er en eksistensiell form for psykoterapi og livsfilosofi som også brukes i personlig og spirituell utvikling. Det er en form for meningsterapi som hjelper mennesker med å finne mening i det vi opplever og gjør. Terapiformen utøves verden over, men er ikke utbredt i Norge.

Med logoterapien ledet Frankl den tredje psykoterapiskolen i Wien, der menneskets vilje til å finne mening anses som den sterkeste medfødte motivasjon i alle mennesker. Slik skiller logoterapien seg klart fra den første skolen i psykoterapi ledet av Sigmund Freud, hvor menneskets vilje til lyst og det ubevisste sinnet anses som vår primære medfødte drivkraft.

Den står også i kontrast med den andre psykoterapiskolen ved Alfred Adler, som sa at viljen til makt er vår medfødte motivasjon. Frankl sa derimot at vår vilje til mening er medfødt – vi trenger noe meningsfylt i livet, og hvis ikke vi finner noe mening blir vi frustrerte og syke.

Logoterapi bygger på moderne eksistensialisme, som tar utgangspunkt i menneskets frie valg og ansvar, fremfor å oppfatte seg selv som maskinelt og styrt av arv og miljø. Frankl mente at det er ikke betingelsene i livet som utgjør en forskjell, men hvordan vi gir etter eller trosser betingelsene. Mennesket skaper sitt eget jeg, moderert gjennom meningsfulle beslutninger, og til syvende og sist er mennesket selv ansvarlig for hvordan det blir, sa han.

Menneskets primære motivasjon

Frankl betraktet menneskets vilje til å finne mening som menneskets primære motivasjon for mental sunnhet og livskvalitet, både for syke og friske personer. Livet er meningsfylt under alle omstendigheter, og det er menneskets plikt å finne ut hva som gir livet mening, hevdet han.

Selv under de verst tenkelige lidelser kan livet oppleves meningsfylt. Den store utfordringen for hver enkelt er å finne ut hva som gir mening i det man opplever og gjør, og endre innstillingen til det som oppleves meningsløst og verdiløst. Når vi finner mening i det vi gjør og opplever, vil det kunne gi oss både økt livsglød, energi, glede, motivasjon, håp og livsmot.

Det at vi ikke kan holde oss mentalt friske uten å oppleve at livet vårt har en mening, var også noe fysikeren Albert Einstein sa. Det er våre søk etter mening i tilværelsen som holder oss oppe, som motiverer oss og bidrar til vår utvikling. Spesielt når disse søkene etter mening ledes av vår samvittighet.

Samvittighet – meningens organ

Frankl sa at samvittigheten vår er «meningens organ», vår indre stemme som ikke er styrt av egoet, autoriteter eller følelsesmessige tilstander, men ledes av en dypere åndelig bevissthet. Det er vår indre etiske veileder om hva som er rett og galt å gjøre eller si for at vi skal kunne oppleve autentisk mening.

− Akkurat som lungene er organet for å puste, er samvittigheten organet for mening. Samvittigheten inne i oss har en stemme som alle er i stand til å høre, men veldig ofte har vi ikke lyst til å høre på den. Vi prøver å ignorere denne stemmen, sier Sabine Groß. Hun er utdannet logoterapeut i Tyskland etter pensum av Elisabeth Lukas, som er en av Frankls studenter og som systematiserte og videreførte hans verk.

− Når vi er syke, spesielt ved psykose eller Alzheimers, er det vanskelig å få tilgang til den åndelige dimensjonen. Men den er alltid der. Og den kan ikke bli syk, i motsetning til andre organer, sier Groß.

Likevel er det veldig mange som ignorerer samvittigheten mer eller mindre bevisst, og lar seg i hovedsak lede av følelsestilstander og egostyrte lyster og behov. Fordi det er bekvemt og byr på kortvarig, men rask belønning.

«Til syvende og sist skal mennesket ikke spørre hva meningen med livet er, men oppleve seg selv som den livet retter spørsmålet til.»
− Viktor E. Frankl

Meningsløs egodrift

Frankl ble spurt en gang om hva han ville sagt til Adolf Hitler, hvis han fikk treffe ham. Da svarte han at han ville spurt Hitler; Hvor er din samvittighet? Hva har samvittigheten din sagt til deg i denne prosessen?

Noe av det mest samvittighetsløse og meningsløse vi kan tenke oss er når uskyldige mennesker lider i krig eller hungersnød som er utløst av noen få egostyrte og stormannsgale maktpersoner. Det er åpenbart at Hitler og andre som forårsaker stor lidelse for andre mennesker har bestemt seg for å ikke ha kontakt med samvittigheten, for å oppfylle sine ønsker.

− Mening er der ute i verden, men mening hverken ødelegger eller overbelaster noen, sier Groß.

Men det er også veldig mange av oss helt vanlige mennesker som i det daglige finner hundrevis av grunner og unnskyldninger for å ikke følge samvittighetens stemme. Som når vi er redde for å si sannheten og når vi ikke har lyst til å spise sunnere mat eller når vi finner dårlige unnskyldninger for å unngå det vi vet er best for oss og/eller andre.

− Samvittighetsbegrepet har blitt så upopulært, fordi vi alle skal konsumere, alle skal ha det gøy, ha det fint og koselig og ta det med ro. Nei, løp! Få ditt potensial til å blomstre, oppdag dine styrker og talenter og finn en balanse mellom aktiviteter og rekreasjon, sier Groß.

Problemet med å stadig bare følge følelsenes og egoets lyster og behov, er at man mister kontakt med det som gjør livet meningsfylt i et større perspektiv. Når dette går for langt kan man oppleve en slags indre tomhet, nedstemthet, apati og i verste fall en slags eksistensiell krise, som midtlivskrise, sammenbrudd ved dødsfall, arbeidsledighet eller alvorlig sykdom.

«Ruinene er ofte det som åpner vinduene for å kunne se på himmelen.»
− Viktor E. Frankl

Fra kortvarig til langvarig glede

Et annet resultat av å bare la seg lede av egoets drifter og behov, er at det gir oss ofte bare kortvarige gleder, dårlig samvittighet og kanskje også dårlig skyldfølelse, mindre energi og svakere livsglød.

Hvis man for eksempel kun jobber for å få penger selv og egostyrt anerkjennelse, vil man sannsynligvis på et eller annet tidspunkt oppleve utbrenthet og mangel på engasjement.

− Mye penger og anerkjennelse utenfra gir ikke mening. Det tilfredsstiller behov som er det motsatte fra mening. Blir tilfredsstillelsen plutselig borte, blir man misfornøyd og begynner ofte å utagere negative følelser på andre og kompenserer mangelen på andre måter, som med rus, spill og mobilbruk. Derfor ligger det en fare i å jakte på tilfredsstillelse, sier Groß.

Hvis man derimot opplever å jobbe med eller gjøre noe meningsfylt for andre enn seg selv – altså utover det å få penger, anerkjennelse og egostyrt, ofte kortvarig tilfredsstillelse – er det mye lettere å holde energien og motivasjonen oppe i lang tid, selv om arbeidet er veldig krevende. Når du lever i takt med din indre stemme og meningens organ, vil du også oppleve å «leve i flyt», du glemmer deg selv. Livet er verdt å leve og du føler deg verdifull i en større helhet.

− Så lenge en oppgave er meningsfylt kan jeg glemme meg selv i oppgaven og havne i en «flow». Da er det meningsfullt for meg. I mitt tilfelle kan jeg snakke i telefon eller ha online sessions med noen i 90 minutter, og det gir meg energi. Kanskje blir jeg veldig sliten etterpå, men jeg får energi på en veldig positiv måte. Hovedfokuset er ikke på meg, men på den andre personen, dens problemstillinger og fremgang, sier Groß.

Som logoterapeut veileder hun sine klienter til å lytte til sin indre stemme, komme i kontakt med sin kreative drivkraft, sine egne verdier og visjoner for fremtiden. Hun veileder mennesker både i det å finne mening i livet rent eksistensielt og i utfordrende livssituasjoner, men også i forhold til selvrealisering, målsetting, motivasjon, engasjement, indre driv, glød, livslyst og som hjelp til å ta kloke valg.

Realisering av verdier

Logoterapi brukes altså ikke bare i forhold til forebygging og behandling av psykiske lidelser, men også når man opplever utfordringer, tap, motgang, skyldfølelse, tomhet eller bare kjedsomhet. Det kan brukes når man skal ta avgjørelser, i motivasjonsarbeid og som en livsfilosofi om hvordan man kan realisere sine personlige verdier, talenter og drømmer.

− Gjennom å realisere verdiene våre nærmer vi oss meningen til livet. Det vil si at vi bruker muligheten som er best egnet til å håndtere en viss situasjon. Det er veldig individuelt. Vi kan ikke si at meningen er det og det, sier Groß.

Det er ingen terapeuter eller andre mennesker som kan definere mening for den enkelte person. Likevel sies det i logoterapi at meningens organ, vår samvittighet, ledes av noen universelle humanitære prinsipper.

Leter etter ressurser

Logoterapi er en livsfilosofi, så vel som en veilednings- og terapiform. Det er også en korttidsterapi der man søker etter indre ressurser.

− Vi ønsker ikke å se folk i tre år to ganger i uken, slik som psykoanalytikere kan gjøre. Jeg ønsker ikke å grave i din barndom igjen og igjen. Nei, jeg ønsker å finne ut: «Hvordan du klarte å komme hit i dag for å søke hjelp, selv om det du opplevde var så fryktelig?»

− Vi leter etter ressurser. Vi vil at folk jobber forebyggende og utstyrer dem med noen metoder og verktøy de kan bruke. Vi vil frigjøre mennesker og bringe dem i kontakt med sitt potensial, med den åndelige dimensjon og samvittigheten, sier Groß.

Dette handler også om hvilken holdning eller innstilling man velger å ha til det man opplever og tar del i.

− Frankl sa at det å leve betyr å stå i spenning mellom tilstedeværelse og det man skal. For vi trenger en spenning i livet. Vi ville ikke holde ut en tilstand som dag ut og dag inn bare sier: «Slapp av» eller «skynd deg». Å slappe av er like bedøvende som for mye aktivitet. For lite aktivitet er like dårlig som for mye. Du trenger en god spenning, og denne spenningen klarer vi ved å ta meningsfulle beslutninger. Disse beslutningene baserer vi på våre verdier, sier Groß.

Tre veier til å oppdage mening

Frankl sa at mennesker er medskapere i livet, fordi vi er frie til å velge og ta avgjørelser ut ifra våre egne verdier og vår samvittighet. Når vi tar valg, baserer vi dem på våre verdier. Og ifølge Frankl er det tre forskjellige måter vi kan oppdage mening på, eller tre hovedgrupper av verdier.

Den første gruppen av verdier handler om å skape noe, som å gå på jobb, lage mat, ha omsorg for barn, være kreativ og lage noe. Den andre gruppen forbindes med opplevelser, som å oppleve natur, musikk, kjærlighet, kunst og kulturelle aktiviteter – vi tillater at noe påvirker oss.

Den tredje gruppen verdier er innstillingen og holdningen vi inntar til det vi selv skaper, opplever og det livet byr på.

− For å holde ut og takle en skjebne som ikke kan forandres, må vi ha den riktige innstillingen. Ellers betrakter vi oss selv som et offer, som for eksempel: «Jeg var i en bilulykke, stakkars meg» eller: «Jeg er blitt syk, stakkars meg.»

Hvis friheten vår til å skape noe eller oppleve noe brytes på ett eller annet vis, som på flukt fra krig eller ved alvorlig sykdom, vil vi alltid – så lenge vi har bevisstheten med oss – ha muligheten til å forandre holdningen eller innstillingen til det vi står i her og nå.

Frankl understreket imidlertid at det bare er meningsfullt å innse verdien av lidelse når de to første kreative mulighetene ikke er tilgjengelige for oss og bare når slike lidelser er uunngåelige. Han foreslo ikke at mennesker skulle lide unødig.

«Menneskets spirituelle aspirasjoner er ikke primært intellektuelle eller rasjonelle, de er en del av vår samvittighet.»
− Viktor E. Frankl

Hjelp til å ta kloke valg

Logoterapi skiller seg fra andre metoder ved at man ser ikke først og fremst på klientens følelsestilstand. I stedet ser man mer på intensjonen eller verdiene bak våre handlinger.

− Følelser bedrar oss – de holder ikke stand, de er ikke konstante. Det gjelder gode følelser likesom dårlige følelser og dårlige avgjørelser. Når vi skal ta avgjørelser, må vi derfor komme i kontakt med samvittigheten. Samvittighetens stemme eller hjertets visdom er den som gjør at mennesket finner, bruker og utvikler sitt potensial, og reduserer antallet egotripper. For eksempel, en mor som kun tenker på seg selv vil ikke stå opp om natten når babyen krever mat. Men den som har akseptert den verdifulle oppgaven å være mor, gjør det selv om hun er utslitt, sier Groß.

Når vi blir stilt ovenfor store veiskiller, utfordringer, eksistensielle spørsmål og viktige avgjørelser, er det ifølge logoterapien ikke nok å bare følge magefølelsen og følelsene våre. Det gjelder spørsmål som for eksempel: Hva kan jeg jobbe med som er meningsfylt? Hvem skal jeg dele livet med? Hva er mine verdier? Hvem kan gi meg gode råd? Hvor skal jeg bo?

− Magefølelsen utgjør bare halvparten av gode avgjørelser. Samvittigheten er større. Det beste er å takle et problem ved å bevisst ta litt avstand mellom seg selv og problemet eller spørsmålet, og ikke avgjøre noe på grunn av spontane følelser. Det kalles for selvdistansering, sier Groß.

Et eksempel er når du lurer på hva du skal jobbe med, så kan du spørre: Hvor trengs mine talenter? Hvem kunne ha behov for dem?

− Da jobber du med å ta store skritt i ditt frirom som inneholder mulighetene som skal oppdages og vurderes. Den beste av dem skal velges og realiseres.

Logoterapien oppfordrer oss til å lede oss selv ved hjelp av vår indre veileder og meningens organ – vår samvittighet, heller en egoets og følelsenes enkle lyster, drifter og begjær. Selv om det kan være veldig utfordrende å lytte til denne stemmen, vil det gi oss større mening og livsgnist å følge denne stemmen enn å ignorere den.

Mer informasjon:

Ønsker du å vite mer om logoterapi og Viktor Frankl, anbefaler hun nettsiden viktorfranklamerica.com som er laget av Alex Vesely, Frankls barnebarn, samt nettsiden www.elisabeth-lukas-archiv.de som har informasjon også på polsk, engelsk og russisk. Ellers anbefales bøkene av Frankl som er oversatt til engelsk – en liste over bøkene finnes på de nevnte nettsidene. Fire av bøkene finnes også på norsk:
• Livet er mening
• Livet må ha mening
• Ja, til livet – tross alt!
• Vilje til mening

Logoterapeut Sabine Groß bor i Waren/Muritz i Tyskland og kan ta veiledninger som logoterapeut over telefon eller online. Hun snakker flytende norsk, tysk og engelsk. I flere år bodde hun i Oslo da hun var ansatt som sanger i operakoret ved Den Norske Opera & Ballett. Kontakt henne på e-post om du ønsker å bestille en veiledningstime med logoterapi: logotherapie@posteo.de

Om Viktor E. Frankl:

• Født 26. mars 1905 i Wien, Østerrike-Ungarn.
• Grunnlegger av logoterapi, psykiater og nevrolog.
• Fikk visum til USA i 1939, men ble værende i Wien for å ta seg av foreldrene.
• Ble deportert av nazistene i september 1942 med resten av familien som døde i konsentrasjonsleire, bortsett fra søsteren Stella som flyktet til Australia.
• Frigjort i april 1945.
• Utgav originalutgaven av Livet er mening i 1946, kalt Trotzdem Ja zum Leben sagen.
• Døde 2. september 1997 i sitt hjem i Wien.