Vladimir Putin lovet gjentatte ganger at han ikke skulle angripe Ukraina militært, selv om amerikansk etterretning advarte mot at det ville komme et angrep. I dag vet vi alle hvor lite vi kan stole på Putin. Militærøvelsen var ingen øvelse. Det var forberedelse til krig.
Ukraina har vært selvstendig siden 1991 etter oppløsningen av Sovjetunionen, og har i mange år vaklet mellom å knytte seg nærmere Russland eller Vesten.
Det er også det eneste landet i verden som frivillig har gitt fra seg atomvåpnene sine. De gikk til Russland og var en byttehandel hvor Russland garanterte landets uavhengighet. Så mye for den garantien.
Krigen i Ukraina er opprivende og vond, og det er nærmest ikke til å tro det man leser om brutaliteten og ondskapen i krigføringen – ikke minst hvor hardt dette rammer den uskyldige sivilbefolkningen, som skal beskyttes i henhold til internasjonal lov. Vi har allerede fått de første troverdige rapportene om sivile som er blitt massakrert i den ukrainske byen Butsja utenfor Kyiv, noe som har skapt reaksjoner over hele verden. Dette er neppe et engangstilfelle. Det er allerede langt over 10.000 drepte på russisk side. De sivile tapene kan bli langt større etter hvert som Russland trekker seg ut av områder. Mange frykter det verste.
Da kan det kanskje være rart at kommende Mediums oppslagssak (i utgave 3-2022) er en artikkel som handler om vår største drivkraft, nemlig ønsket om å finne meningen med livet. Når man ser hva som skjer i Ukraina i dag, hvordan er det da mulig å tenke på; hva er meningen med livet?
Det kan man også lure på hvordan Viktor E. Frankl (1905–1997) fra Wien i Østerrike klarte. Han har opplevd «helvete på jord» og kom fra det med livet i behold. Frankl, som etter krigen utdannet seg og ble en anerkjent psykiater, nevrolog og professor, overlevde tre år i konsentrasjonsleirer i Polen og Tyskland under andre verdenskrig. Han mistet alt han eide og slet for å overleve daglig under grusomme og umenneskelige forhold.
Allerede før han ble sendt i konsentrasjonsleir, hadde han utviklet logoterapiens grunnleggende form og skrevet manuskriptet til en fagbok som ble destruert av naziene da han ble fengslet. Det å skrive boken på nytt og fortsette arbeidet med å utvikle logoterapien, var noe av det som holdt ham oppe. (Les mer om Frankl og logoterapi fra side 6 i utgave 3-2022 av Medium, som er i salg fra 28. april.)
Noe av det han viser i sin lære, er at selv når mennesket står i de tøffeste og mest uutholdelige vanskeligheter og kriser, så er det mulig å oppdage mening i det man står i – selv om lidelse i seg selv ikke er meningsfullt.
I løpet av tiden i konsentrasjonsleirene fikk han bekreftet mye om menneskets psyke. Han observerte blant annet at de som har størst sjanse for å overleve den verst tenkelige lidelse, er de som klarer å opprettholde håpet og har et personlig mål eller ønske for fremtiden. Menneskets drivkraft til å leve handler mindre om å være fysisk og psykisk rustet som det handler om å være mentalt og spesielt åndelig rustet for overlevelse. Det handler om å bevare håpet og en viss form for optimisme eller tro på seg selv og sitt eget liv i fremtiden.
Menneskets evne til overlevelse er grunnleggende. Uten denne evnen ville vi vært utryddet som art for lenge siden. La oss håpe det finnes styrke hos de menneskene som forsvarer sitt land med livet som innsats og fornuft nok hos de som angriper grunnleggende rettigheter til å ta til vettet og trekke seg ut av et fritt, demokratisk land.
Det kommer alltid en tid etter krig. La den tiden komme så raskt som mulig, slik at denne lidelsen kan opphøre.
