Tekst: Julianna Weber
Tenk at du skal bli pilot. Trener du ved hjelp av en simulator, tør du å utforske mer. Feil du gjør i simulatoren, fører ikke til andre konsekvenser enn erfaringer og læring for deg. Dermed blir du mindre redd for å prøve igjen – helt til du mestrer det og er klar til å fly på ordentlig. «Lucid dreaming», eller bevisste drømmer, fungerer som en slik simulator.
– En av tre vil oppleve en eller annen form for angst i løpet av livet – sosial angst, panikkangst, fobier og så videre. De ulike angsttypene opptrer forskjellig fra person til person og kan gi forskjellige symptomer, som for eksempel svimmelhet, hjertebank, svetting, akutt trang til å gå på toalettet, kløe, hyperventilering og brystsmerter, sier gestaltterapeut Linda Klem. Hun skrev om drømmearbeid i sin avsluttende oppgave ved Norsk Gestaltinstitutt.
Videre forteller hun at drømmearbeid er en svært vanlig arbeidsmetode innen gestaltteori.
– Flere kjente gestaltterapeuter gjennom tidene er kjent for nettopp dette, for eksempel Fritz Perls, en av gestaltteroriens grunnleggere, samt ekteparet Polster.
En treningsarena
– Natt- og daglivet går hånd i hånd. I etterkant er det ofte lettere å se at drømmene forandrer seg i takt med det livet vi lever, sier samtaleterapeut Reidunn Aspenes, som har to års utdanning innen arbeid med drømmer.
Videre forteller hun at angst ofte viser seg som skremmende personer.
– Dersom jeg vet at dette er en drøm, er det selvsagt lettere å gå i møte med trusselen i drømmen og dermed gjøre noe med angsten som kan påvirke hverdagen min.
Ifølge Aspenes kan metoden være verdt et forsøk dersom målet er å redusere angst.
– Drømmene våre er en treningsarena for å kunne håndtere livene våre. Vi bearbeider følelser og prøver ut nye muligheter. Det gjelder uansett om vi er bevisste mens vi drømmer, husker dem etterpå eller ikke engang husker at vi har drømt.
Bevisste drømmer, eller lucid dreaming, er ifølge enkelte forskere en form for psykologisk trening. Linda Klem forteller at alle mennesker kan oppleve bevisste drømmer og ha både glede og nytte av det.
– I bevisst drømming er man er klar over at man drømmer, og drømmen kan derfor oppleves i presens, altså her og nå. Handlingen i drømmen kan endres av drømmeren selv. Dette blir ofte sett på som en spirituell metode, for eksempel i New Age-bevegelsen.
Fantasireiser
Ifølge Klem er drømmereiser en metode som kan fungere godt for svært mange klienter.
– I gestaltteorien har vi metoder og øvelser som ligner på bevisst drømming, i form av eksperimenter der terapeuten sammen med klienten legger ut på en fantasireise.
Oftest er det terapeuten som leder reisen, mens klienten underveis velger for eksempel veien å gå, forteller hvem vedkommende møter og så videre. Drømming og fantasering betyr at klienten ikke trenger å tenke på at drømmen skal passe inn i virkeligheten og være realistisk, noe som igjen åpner opp for at flere ting kan dukke opp.
Nye innfallsvinkler som ikke begrenses av de rammer som virkeligheten krever, gjør det mulig for klienten å utfolde seg fritt og inkludere alle tanker og følelser uten begrensninger. En drømmereise vil kunne gi klienten økt oppmerksomhet på hva angsten egentlig handler om. Slike aha-opplevelser kommer gjerne når en senere reflekterer over helheten i drømmen.
Lær deg bevisste drømmer
Mange opplever bevisste drømmer etter å ha hørt om at dette er mulig. Noen vil kalle det nybegynnerflaks, men å lære seg å bruke bevisste drømmer når man selv ønsker, krever læring og øvelse. Denne trinn-for-trinn-guiden er en forenklet versjon av det som presenteres i boken Exploring The World Of Lucid Dreaming av Stephen LaBerge.
1) Observer dine omgivelser
Se de forskjellige formene, fargene og bevegelsene. Hør og registrer lyder rundt deg. Kjenn på gjenstander med ulik vekt, temperatur og struktur. Legg merke til din egen kropp og hvordan den kjennes. Tenk også tilbake på andre situasjoner hvor kroppen har kjentes annerledes. Smak på forskjellige typer mat og drikke. Ta inn dufter av naturen og objekter rundt deg. Legg merke til din egen pust, tanker og følelser, og bli bevisst din egen bevissthet. Det du observerer i våken tilstand, er ikke ulikt det du opplever i dine drømmer – du tar inn de samme sanseinntrykkene. Forskjellen er at opplevelsene i drømmer kommer fra innsiden, i motsetning til utsiden som er tilfellet i våken tilstand.
2) Observer dine drømmer
Neste del av treningen består i å observere dine drømmer. Det hjelper ikke å ha opplevd en bevisst drøm dersom du ikke husker den i ettertid. Like viktig som å huske er å kunne vite at dette er en drøm, mens du drømmer. Derfor er det viktig å analysere drømmene for å finne de typiske elementene som kjennetegner en drøm.
Forskere hevder at det er større sannsynlighet for å huske en drøm dersom en våkner direkte av den. Ligg i ro når du våkner – enhver bevegelse, tanke eller bekymring kan få deg til å glemme deler av drømmen. Dersom du ikke husker noen ting – analyser dine tanker og følelser for øyeblikket. Husker du en scene, prøv å huske hva som skjedde før den. Legg merke til usannsynlige hendelser – kunne du fly eller puste under vann i drømmen? Skriv ned det du husker i en dagbok, og tegn gjerne skisser. La neste side være blank.
3) Legg merke til drømmetegn
Hver av oss opplever individuelle tegn på at opplevelsen finner sted i en drøm. Drømmedagboken kan brukes til å se etter disse. De som blir klar over at de drømmer, reflekterer over uvanlige hendelser og elementer. Dersom du stadig opplever å kunne fly, vil du bli oppmerksom neste gang du flyr – og dermed kunne kjenne igjen at du drømmer.
Tegnene kan deles inn i kategorier:
− Deg selv (tanker, sanseinntrykk og kroppslige reaksjoner)
− Bevegelser (omgivelsene beveger seg på spesielle måter)
− Form (ulogisk, stadig i forandring)
− Kontekst (merkelige kombinasjoner av elementer)
Se i drømmedagboken og marker alle drømmetegn. Bruk den blanke siden ved siden av notatene til å lage en liste, og del inn tegnene etter kategori. Legg merke til om en bestemt kategori opptrer oftere enn andre.
4) Sett deg mål
Ønsker du å kunne huske en drøm hver natt, eller å oppleve minst en bevisst drøm den neste uken? Sett realistiske mål om det du vil oppnå. Etter hvert kan du ha som mål å ha gjennomført trening hvor du snakker foran en forsamling eller holder en edderkopp. Noter alle milepæler og sett stadig nye, oppnåelige mål.
5) Få nok søvn
REM-aktivitet forekommer hyppigere i den andre halvdelen av natten. Dersom du normalt sover seks timer, kan det å utvide søvntiden med ytterligere to timer doble sjansen for REM-søvn, og dermed også muligheten for bevisste drømmer.
6) Teknikken
Nøkkelen er realitetstest: «Drømmer jeg, eller er jeg våken?» er et spørsmål du kan stille deg selv i våken tilstand. Gjør dette flere ganger daglig, og finn din rutine. Spesielt viktig er å stille spørsmålet i situasjoner som føles uvirkelige. Videre utfører du følgende trinn:
- Før du legger deg, innstill deg på å våkne og huske dine drømmer flere ganger i løpet av natten, for eksempel før og etter midnatt.
- Når du våkner, uansett tidspunkt – forsøk å huske så mange detaljer som du klarer.
- Før du sovner igjen, si til deg selv at du skal huske å kjenne igjen at du drømmer. Tøm hodet ditt for alle andre tanker, og fokuser kun på dette.
- Forestill deg at du vender tilbake til drømmen du våknet opp av. Gjenopplev drømmen, legg merke til ett eller flere drømmetegn og si til deg selv at du drømmer.
- Gjenta trinn 3 og 4 om nødvendig, før du tillater deg selv å sovne igjen.
7) Eksponeringstrening
Når du har lært deg å drømme bevisst, kan du gå videre til eksponering. Dette eksemplet tar for seg prestasjonsangst – noe som berører mange av oss. Det kan være idrettsprestasjoner, musikalske opptredener, å tale i en forsamling og så videre.
For best mulig fokus, skriv en kort setning om det du ønsker å gjøre, eventuelt tegn en illustrasjon. Pugg setningen eller illustrasjonen rett før du legger deg. Visualiser situasjonen. Se for deg at du utfører oppgaven. Gjenta situasjonen og intensjonen om å bli bevisst, helt til du sovner.
Når du «våkner opp» i en drøm og er midt i det du ønsket å oppleve – husk det du skulle trene på. Oppsøk ønsket arena – konserthus, møterom, idrettshall eller lignende. Observer ditt publikum – dersom menneskene virker lite vennlige, er dette et resultat av dine underliggende forventninger. Smil og hils til publikummet før du setter i gang med din opptreden. Legg merke til dine følelser og detaljer i drømmen.
Når treningen er gjennomført, prøv å våkne ved å distansere deg gradvis fra drømmen. Du kan også fokusere øynene på ett punkt – drømmen forsvinner og du våkner.
Med en gang du er våken, husk det du har gjort og observert i drømmen. Skriv ned måten du håndterte situasjonen på. Dersom angsten fortsatt er sterk, kan du neste gang stå alene på scenen. På bakerste rad dukker det opp en en person du har tillit til. Videre kan salen fylles opp av venner, familie og andre som du vet er positivt innstilt til dine prestasjoner. På samme måte kan du trene på å ta ordet i forsamlinger, bli mindre sjenert og øke din selvtillit. Selv om opplevelsen er ubehagelig i øyeblikket, erfarer du at du kan håndtere situasjonen – etter hvert også i våken tilstand.
Til slutt: Vær varsom
Ifølge Reidunn Aspenes bør man være forsiktig også i arbeid med drømmer.
– I min drømmeutdannelse lærte jeg at vi skulle være varsomme med å styre drømmene våre på denne måten. Dette er det selvsagt ulike meninger om. Personlig synes jeg det er verdt et forsøk, dersom vi ikke lar det gå for langt. Jeg har heller ingen konkrete eksempler å vise til når det gjelder lucid dreaming spesielt, men generelt er drømmer et kraftig redskap når det gjelder personlig utvikling.
Linda Klem
• Utdannet gestaltterapeut fra Norsk Gestaltinstitutt i Oslo.
• Sammen med Nora A. Dahm eier og driver hun HEL samtaleterapi og coaching på Bekkestua i Bærum.
• HEL tar imot klienter med ulike behov , både til samtaleterapi, gruppeterapi, parterapi og coaching.
• Vil du vite mer, ta gjerne kontakt på linda@hel-terapi.no.
Alle mennesker kan oppleve bevisste drømmer og ha både glede og nytte av det.
– Linda Klem
Reidunn Aspenes
• Ble kjent med SilvaMetoden i 1988, tok instruktørkurs i 1991 og startet samme år som instruktør. Hun er også autorisert Silva Success Coach.
• Har utviklet selvutviklingskurset «Hodetrening» sammen med sin mann og medinstruktør Øystein.
• Har sin egen praksis som samtaleterapeut, der verktøyene blant annet er emosjonell kinesiologi og SilvaMetoden.
• Har toårig utdanning i drømmearbeid hos den amerikanske forfatteren og psykologen Strephon Kaplan-Williams og har tidligere holdt egne drømmekurs.
• Vil du vite mer, besøk www.hodetrening.nu.
Visste du at…
Det er et velkjent fenomen at dersom det du er redd for, for eksempel en edderkopp, dukker opp i en drøm og du mestrer dette, vil edderkoppen bli mindre og etter hvert forsvinne? Men dersom du reagerer med frykt, vil trusselen øke – for eksempel ved å opptre som en enda større edderkopp.
Sovemasken Remee
Remee sender ut lyssignal under REM-aktivitet for å gjøre personen oppmerksom på at vedkommende drømmer.
Det har blitt forsket på å gi forsøkspersoner signaler utenfra under REM-søvn (drømmesøvn). Personene ble gjort oppmerksom på signalet på forhånd, for så å kjenne igjen dette. Det har blitt brukt lyd, lys og vibrasjon. Lyssignal har vist seg å være meget effektivt i å gjøre personen oppmerksom på at vedkommende befinner seg i en drøm. Lyset kan i drømmen opptre som fyrverkeri, blanke gjenstander og andre objekter.
Forsøkene førte til utvikling av en sovemaske med integrert lys og REM-detektor som skal gjøre det lettere å bli bevisst at man drømmer. Sovemasken har senere fått navnene Remee, Rem-Dreamer, Rem-Dreamer Pro (som også kan spille av lyd) og DreamLight. Remee kan kjøpes for 95 dollar (ca. 680 kr) på sleepwithremee.com.
Boken Exploring the World of Lucid Dreaming av Stephen LaBerge går i dybden på teknikkene for å lære å drømme bevisst. 
