Olaug Rønningsdalen er en erfaren norsk psykoterapeut som tidligere blant annet har brukt metodene familiekonstellasjoner og biodynamisk psykoterapi. Nå jobber hun primært med Internal Family Systems, da dette er tilnærmingen hun opplever som mest effektiv.
Rønningsdalen bor med samboer på Holmlia utenfor Oslo og har tidligere bodd i Tyskland over en 15-års periode. Hun jobber nå som psykoterapeut, hovedsakelig med IFS, men vever også inn de andre metodene hun har lært.
Som ung tok hun først cand.mag. i samfunnsfag og flyttet deretter til Tyskland. Der tok hun utdanning i det de kaller heilpraktiker – som gir et teoretisk og praktisk fundament for å jobbe med alternativ behandling, med statens velsignelse. Olaug har vokst opp utenfor Kongsberg, men har bodd mye i Oslo i sitt voksne liv.
Internal Family Systems
– Hvordan vil du beskrive den psykoterapeutiske metoden Internal Family Systems (IFS) og dens teoretiske fundament?
– Grunnleggeren Richard Schwartz har utviklet og jobbet med metoden i mange tiår. Han er familieterapeut i bunn, og metoden vokste ut ifra det arbeidet. I sitt arbeid med klienter, på tvers av alder og bakgrunn, opplevde han at det kom fram forskjellige delpersonligheter i klientene. Han oppdaget også at klientene hadde en kjerne i seg, i kontrast til de forskjellige delene som ofte var i konflikt med hverandre. Klientene sa gjerne: «Dette er meg, dette er ikke en del, det er den jeg er».
Schwartz begynte å forske på dette. Da han gikk inn i seg selv oppdaget han at han også hadde disse delene i seg og at det var noe allmennmenneskelig.
– Ut fra det utviklet han metodikken IFS. Essensen er at sinnet består av mange delpersonligheter. Schwartz kaller det bare for «deler». Det er ikke så fjernt fra dagligtalen heller, ofte sier vi eksempelvis: «En del av meg vil dette, men en annen del er veldig redd og vil ikke».
En indre kjerne
Schwartz oppdaget også at det indre landskapet ikke utelukkende bestod av forskjellige deler, men også en kjerne eller essens som kunne helbrede delene.
– Det er der vi kommer inn på det spirituelle i metoden. Den bygger på at vi er noe mer enn de forskjellige delene. Vi kan kalle det vår indre kjerne, kilden, mitt høyere jeg, osv. Det kan være forskjellige ord på det. Når delene kommer i kontakt med denne essensen, eller selvet som Schwartz kaller det, da kan helingen skje, sier Olaug.
Beskyttere
Schwartz fant ut at disse delene har to hovedkategorier: beskyttere og de forviste («protectors» og «exiles» på engelsk).
– Beskyttere ble delt opp i managere og brannmenn (managers og firefighters). De har tatt på seg oppgaven å beskytte det indre barnet. De er forsvaret som oppstår hvis det er vanskelige ting som skjer. Managere og brannmenn er to forskjellige deler, men felles for dem begge er at de begge prøver å beskytte det indre barnet og er styrt av frykt.
Managere jobber forebyggende, de prøver å unngå at barnet skal bli trigget og unngår å komme i kontakt med de vonde følelsene. Managere organiserer og styrer livet vårt.
– Brannmenn trer derimot i kraft først når vanskelige ting skjer. De ser ikke på konsekvenser der og da, de bare spruter vann og bruker pulver, de skal slukke brannen.
De forviste
Hva er det beskytterne skal beskytte? Jo, det sårede indre barnet – som gjerne har flere aspekter. Disse aspektene kalles «de forviste» (exiles).
– Det kan være forskjellige aldre og forskjellige aspekter av det sårede indre barnet som blir beskyttet. De har blitt forvist. Vi har alle vært gjennom sterke påkjenninger i oppveksten og kropp-sinn-systemet opplever å midlertidig bli veldig ustabilt hvis disse følelsene skulle komme opp igjen. Beskytterne passer på at disse holdes i eksil, slik at de ikke dukker opp i bevisstheten.
Polarisering og alliansebygging
– Kan du forklare polarisering og alliansebygging, de to hovedformene av relasjoner mellom delene?
– Polarisering innebærer at noen av disse delene er i sterk konflikt. De prøver alle på sin måte å beskytte og hjelpe det indre barnet til å ikke bli overveldet, men de har ofte helt forskjellige strategier. Det gjør at eksempelvis en manager og en brannmann kan være veldig uenige i framgangsmåte, og ofte er noen av delene redde for de delene som er radikale – slik som disse brannmennene. Fordi de er radikale i sine måter å beskytte på. Alliansebygging vil si at noen av delene på et vis samarbeider og har litt like strategier. Den ene trår til når den andre backer ut osv.
Individuelle sesjoner
– Hvordan jobber man med metoden?
– Terapeuten jobber individuelt med klienter. Man jobber med det indre systemet ved å gå innover og kjenne etter. Det kan gjøres med øynene åpne eller igjen. De fleste av oss er i stand til å få kontakt med disse delene. Det høres kanskje rart ut, men delene har sin egen personlighet med spesifikke følelser og følelsesmønstre.
Når man blir vant til det gir det mening at man kan kalle det for deler, opplever Rønningsdalen. Det er en metodikk rundt hvordan man kommer i kontakt med delene, man skjønner hva som er strategiene deres, hva de vil og når de oppstod i ens indre, fortsetter hun.
– Ofte kan delene være ganske avvisende og utilnærmelige i begynnelsen. Derfor er det nyttig å innledningsvis jobbe med å bli kjent med dem for å forstå hvorfor de handler som de gjør slik at de kan få tillit og gradvis tørre å droppe forsvarsmekanismene. De kan først slippe taket når de stoler på at selvet kan ta vare på det indre barnet.
Hun har også begynt å jobbe litt med metoden i gruppe, for å bli bedre kjent med delene.
– Så det finnes andre, kreative måter man kan jobbe med delene på enn å utelukkende jobbe 1-til-1.
Traumer er hovedutfordringen
– Hva slags problemstillinger kommer klienter med?
– Det meste er relatert til traumer, og jeg bruker ordet traumer i veldig vid forstand. Det må ikke være de store traumer, men at vi i perioder av livet blir overveldet, det blir for mye, og noe blir fortrengt. Det gir seg utslag eksempelvis i form av angst, dårlig selvtillit, problemer med avhengighet (inkl. spiseforstyrrelser) og nedstemthet. Alle disse tingene som de fleste av oss er i kontakt med til en viss grad i løpet av livet.
Slekt kontra individ
– Du har lang erfaring med å jobbe med familieoppstilling, en psykoterapeutisk metode som vektlegger familien og slekta som en viktig kilde til individets psykologisk utfordringer og ressurser. På hvilke måter er IFS og familieoppstilling like, og på hvilke måter er de ulike? Hvordan kan de to metodene utfylle hverandre?
– De er ganske forskjellige metoder, men jeg kombinerer dem mye. IFS innebærer først og fremst at man jobber med det indre systemet, med delene og med selvet. Samtidig er det klart at veldig mange av problemene som er der bunner i nedarvede traumer fra slekta. Dette kalles «legacy burdens» og blir også jobbet med i IFS.
Rønningsdalen jobber mer med «legacy burdens» enn det som er vanlig i IFS, fordi hun har jobbet mye med familieoppstilling. Hun har sett at sistnevnte er en fantastisk metode til å avdekke og finne sårene som har gått i arv.
– Jeg ser at ofte har dette satt seg fast i det indre systemet, slik at man trenger noe mer enn IFS for å få løst opp de sterke beskyttelsesmekanismene som er der. Da kan familieoppstilling være nyttig. De to metodene fungerer absolutt sammen. Jeg ser at å kombinere dem er en fin måte å jobbe på.
Den sterke påvirkningen fra slektslinjen
– Familieoppstilling handler mye om påvirkning fra familie og slekt. Hvorfor synes du at det å bruke familie og slekt som et utgangspunkt for psykoterapi kan være en relevant innfallsvinkel?
– Fordi så mange av våre problemer har sine røtter derfra. I IFS bruker man det ikke som innfallsvinkel, man bruker det bare når det dukker opp. Samtidig ser jeg at nedarvede mønstre fra slekta har en så sterk innvirkning på mennesker at jeg tenker det er nesten umulig å jobbe med traumer og utfordringer hvis man ikke også ser på det aspektet.
Selvet rommer alle delene
– Det sies at IFS kombinerer psykologi og spiritualitet. På hvilken måte er dette tilfelle, og hva menes med begrepet spiritualitet i denne sammenhengen?
– Som jeg sa tidligere går man ut ifra at vi mennesker har noe som ikke er deler, dette selvet, den som er i lederposisjon av delene. Selvet er dessuten i kontakt med noe større enn individet – en større sammenheng – og har et større perspektiv. Man bruker ofte begreper som «det høyere jeget» osv. Selvet kan romme alle delene og være i kontakt med en større helhet.
Populær metode
– Hvilke erfaringer har du med å jobbe med IFS i Norge? Hva slags tilbakemeldinger får du fra klienter?
– Jeg har veldig gode erfaringer. Mange har innledningsvis lest om IFS eller sett videoer om metoden på YouTube. De fleste sier «dette følte jeg resonerte veldig med meg, det var noe som stemte, som kunne hjelpe meg». De kommer til meg for terapi med et ønske om å jobbe spesifikt med IFS, da de allerede vet noe om det og er interessert i det. Jeg opplever at klienter er godt fornøyde med å jobbe på den måten.
Institutter i flere land
– Hvor mange i Norge er utdannet innen denne metoden?
– Det er nok en del som er på vei til å lære det, men jeg tror ikke det er så mange som jobber aktivt med det foreløpig. De fleste av mine klienter har inntrykk av at det ikke er noen andre enn meg som jobber aktivt med det. Jeg vil likevel tro det er noen psykologer og andre som har det som en metode de driver med i tillegg til alt de andre de har, men at de ikke bruker det som sin hovedmetode, slik jeg nå gjør.
– Hva er prosedyren for å bli sertifisert i metoden?
– Det finnes institutter i flere land som tilbyr forskjellige nivåer av sertifisering. Samt et sted i Canada som tilbyr en utdanning over flere måneder i metoden. Det tilbys også forskjellige webinarer og spesialkurs for å jobbe med IFS innenfor coaching og lignende.
Slik kommer du i gang
– Hvilke råd vil du gi til lesere som ønsker å sette seg mer inn i metoden og få en smak på hva den kan gi dem?
– Det letteste er å søke det opp på YouTube. Der er det en del guidede øvelser. Jeg har også noen meditasjoner på norsk på min hjemmeside. Man kan også finne mange artikler ved å google IFS. Det er mange som kommer til meg som har gjort dette først, og på den måten har jobbet litt med det på forhånd. Tanken er at man kan ta timer, men at det er viktig å også jobbe en del med det på egenhånd. Da er det nyttig med guidede øvelser fra YouTube som hjelper en med å komme i kontakt med forskjellige deler, avslutter Rønningsdalen.
Les mer:
Kontaktinfo Olaug Rønningsdalen:
Tlf: 95 42 25 05
