Tekst: Ingrid Østang

Samiske Esther Utsi gjorde som hjelpere sa

Som de fleste samiske barn vokste Esther Utsi (71) opp i en kultur der det å få beskjeder fra forfedrene var like vanlig som å motta en telefonsamtale. 

−  I oppveksten så vi mer på det som spøkelseshistorier, så det var ikke noe jeg hadde tenkt til at jeg kom til å drive med, sier hun. 

Derfor utdannet Esther seg til barnevernspedagog og levde et «normalt» liv fram til 1994. Da begynte hun plutselig selv å motta indre beskjeder fra åndeverdenen.

Nytt liv

Og beskjedene gikk stadig i det samme: Esther ble oppfordret til å slutte som sosialsjef, starte et senter for selvutvikling og begynne som healer. Selv om beskjedene økte i styrke og mengde, gikk det likevel noen år før Esther turte å gjøre noe med dem. Det var ikke før hun pådro seg en alvorlig nakkesleng på en tjenestereise at hun forsto at siste sjanse for å skape en endring var kommet.

− Da flyet datt ned i en luftlomme og jeg fikk nakkesleng, sa jeg til hjelperne mine at jeg lovte å slutte til sommeren, beretter Esther.

Som sagt så gjort. I juli 1997 sluttet hun i jobben som sosialsjef – uten å ha noe annet håndfast å gå til. Folk trodde hun var tullete som ga opp en så fin jobb til fordel for, ja, hva da? Så sto hun der da, vel vitende om at hun skulle drive med healing og selvutvikling. Men hvordan?

Ale moraš

«Tilfeldigvis» hadde Esther overtatt huset til bestemoren sin i bygda Polmak i Tana, og nå bestemte hun seg for å gjøre om huset til et selvutviklingssenter. Men hun bekymret seg, for hvordan skulle hun få til å gjøre noe som helst med dette huset – uten nok inntekt?

− Plutselig hørte jeg «ale moraš», som betyr «ikke bekymre deg» på samisk. Jeg snudde meg rundt, men det var jo ingen der. Da jeg hadde tenkt litt, skjønte jeg at det var fra min avdøde bestemor, sier hun.

Litt etter litt begynte Esther å integrere mantraet om ikke å bekymre seg. Det har hun ikke angret på. For selv om det har vært utfordringer underveis, har ting alltid løst seg.

− Jeg fortsatte bare å høre at jeg ikke skulle bekymre meg, for jeg ville få det jeg trengte når jeg trengte det. Slik har det også blitt, forteller hun.

Ikke bare har Esther bygget opp Polmakmoen selvutviklingssenter og flere andre bedrifter ved å stole på at hun vil få den hjelpen hun trenger, men hun har også opplevd rent magiske ting. Som for eksempel da hun fikk en million kroner i gave fra venner i Dubai.

«Plutselig hørte jeg «ale moraš», som betyr «ikke bekymre deg» på samisk. Jeg snudde meg rundt, men det var jo ingen der. Da jeg hadde tenkt litt, skjønte jeg at det var fra min avdøde bestemor.»

Healer og livsveileder

I 2011 fikk Esther, som nå jobbet som healer og livsveileder, besøk av et britisk par. Paret, som jobbet i Dubai, skulle tilbringe flere uker på Esthers selvutviklingssenter. Etter en tid sa mannen: «Jeg ser at du har klart å bygge opp alt dette alene, men at du strever og sliter. Jeg skal hjelpe deg økonomisk».

− Han så ikke akkurat rik ut, så jeg tenkte ikke noe mer på det. Etter 1,5 år ringte han meg og sa at han ikke hadde glemt meg. Så overførte han en million kroner, forteller Esther, som nesten ikke kunne tro sine egne ører.

Sporenstreks ringte hun kontofonen for å sjekke. Det stemte! Pengene brukte hun ikke bare på senteret sitt. Halvparten ga hun faktisk bort til Sangkraft Berlevåg og Finnmark operakor, som begge sårt trengte støtte.

− Jeg så på det som en ren og skjær test. Hvis jeg ikke hadde gitt de pengene fra meg, hadde alt jeg snakker om bare vært tull. Da hadde jeg svikta meg selv. Jeg hadde jo fortsatt halvparten igjen, konstaterer hun.

Sånn har det bare fortsatt – med mirakuløse hendelser over en lav sko. Så lenge Esther har tillit og ikke bekymrer seg, åpner dører og veier seg – som ved magi.

«Hovedmålet mitt er å sende budskapet om at
du ikke skal bekymre deg ut i verden.»

Helbredet seg selv

Likevel har det ikke bare vært fryd og gammen. For tre år siden fikk Esther kreft. Etter åtte uker med stråling og cellegift var kroppen fullstendig tappet for energi. Litt etter litt fant hun veien tilbake til seg selv og hverdagen, helt til hun på ny fikk beskjed om en mindre kreftsvulst i fjor.

− Slik jeg ser det, er kreft innestengte følelser. Jeg hadde gått gjennom en tøff tid i forkant av kreften, og følelsene mine ble nok kapsla inn i kreftsvulstene mine, sier Esther reflektert.

Som sist gang bar det til Tromsø for å få stråling over flere uker. Legen ba henne regne med at hun kom til å bli sår og rød av de sterke dosene med stråling. «Vi får nå se på det», tenkte Esther, som hadde bestemt seg for å gi seg selv healing.

− Jeg har en indianerhjelper med en ørn på skulderen. Han hjalp meg første gangen jeg hadde kreft, for da var jeg så svak at jeg ikke klarte noe selv. Nå tok jeg kontakt med indianeren igjen, men han sto der bare – med ørnen på skulderen. «Jaja, da gjør jeg det selv», tenkte jeg. Denne gangen ble jeg ikke syk i det hele tatt, forteller Esther.

Da hun skulle reise hjem, sa legen at «dette er ikke til å tro». Det fantes nemlig ikke et eneste tegn på at Esther hadde hatt fem uker med stråling. Da hun kom hjem, var hun like sprek som en 50-åring.

− Datteren og barnebarnet mitt besøkte meg i Tromsø. Da de så på bildet de hadde tatt av meg, sa datteren min at jeg så yngre ut enn henne, ler Esther, som nå – bare ett år senere – er i fullt arbeid.

Godt liv

Etter at Esther solgte Polmak gjestegård i 2013, drev hun overnattingsstedet på Kjølnes fyr i Finnmark, som hun hadde leid i flere år, i tillegg til å drive med gamle samiske kunster innenfor healing og livsveiledning. De siste fire årene har hun drevet Austertana Krystallen, et stort bygg på 1046 kvadratmeter i Austertana, som brukes til overnatting, produksjonskjøkken, bygdebakeri, dagligvarebutikk og ungdomsklubb. Nå utvikles det også et tilbud til personer som enten på grunn av alkoholbruk, psykiske belastninger eller annet, har fått en stans i livet.

− Som gammel sosialsjef er jeg særlig opptatt av de som har brukt alkohol for å skjule sine innerste tanker, drømmer eller vonde opplevelser i livet, understreker Esther, som håper at tilbudet er oppe og går på huset innen sommeren.

I mellomtiden er hun evig takknemlig for at hun føler seg så full av energi. Det er ingen selvfølge etter sykdomsforløpet hun hadde for kort tid siden. Men Esther selv er kanskje ikke like overrasket? Uansett etter at hun integrerte «ale moraš» i livet sitt, kan man vel ikke si noe annet enn at mirakler er blitt en naturlig del av livet hennes. Det vil hun gjerne dele med andre.

Gjør det du drømmer om

Det var også grunnen til at Esther fikk laget en gave til president Obama da han var i Norge i 2009 i forbindelse med fredsprisen. Om presidenten fikk miniatyrlavvoen av garvet reinskinn med «Ale moraš» brodert inn med tinntråd, vites ikke. Likevel illustrerer det Esthers sterke ønske om å spre budskapet.

− Hovedmålet mitt er å sende budskapet om at du ikke skal bekymre deg ut i verden. I mine øyne er det dette verden trenger nå. I tillegg ønsker jeg å hjelpe folk til å være ærlige mot seg selv. Ikke si ja når du mener nei. Hver gang du sier ja når du egentlig mener nei, fjerner du deg fra din egen sti, sier Esther, som utrettelig fortsetter sitt arbeid for en verden malt i kjærlighetens og tillitens farger – til forskjell fra frykt og engstelse.

Er du med? Nå oppfordrer hun nemlig deg til å gjøre det samme:

− Begynn med å gjøre det du drømmer om – og ikke bekymre deg! På den måten tillater du at det du trenger for å komme videre får komme til deg når du trenger det. Ale moraš!

Les også: 
Veileder klarsynte barn 
Samisk sjamanisme, del 1: Noaidenes magiske kraft
På oppdrag med reinsdyr, samiske guder, devaer og riser
Viderefører den hellige sjamanistiske arven
Var elev hos Ailo Gaup: Med naturen som læremester