Skip to main content

Lever du ditt liv eller andres liv? Pass deg – hun fanger drømmen din!

Alle har vi en personlighet og alle har vi en drøm. Bli med når drømmefangeren Mariann Sletten (48) forklarer hvordan du kan bruke din personlighet til nettopp å nøste opp i dine styrker og svakheter for å oppnå din drøm!

Du merker det fort – Mariann Sletten (48) er ikke som alle andre. Hun er ikke redd for å snakke verken prest eller fut imot. Hun har gjort det som så mange drømmer om, nemlig oppfylt sin drøm, og nå hjelper hun andre til å oppfylle sine drømmer.

Mariann Sletten kommer fra den lille idylliske Vegårshei i Agder, men bor nå på Villa Heart i Arendal. Hun er utdannet allmennrealfagslærer fra Kristiansand på midten av 90-tallet. Hun har en meget allsidig bakgrunn, noe som gjenspeiler hennes personlighet. Hun har blant annet jobbet som lærer, pedagog og rektor, har bygget opp et treningsstudio i Tvedestrand og har jobbet som kulturleder i Åmli kommune.

De siste årene har hun også vært fostermor for en gutt, og har i tillegg fire barn selv. I dag har hun 80 prosent stilling som lærer. Den resterende tiden bruker hun til å bygge opp sin egen bedrift hjemmefra. Det siste året har dette slått ut i full blomst.

Et ønske om å hjelpe andre

Det har alltid ligget i Mariann et ønske om å hjelpe andre. Det begynte allerede på barneskolen da hun «underviste» sin yngre søster hjemme. Da hun fikk seg hest på ungdomskolen, begynte hun å holde kurs for andre som ønsker å lære å ri.

– For meg handler det om menneskemøter. Jeg har møtt mennesker både privat og i jobb som har vært i utfordrende livssituasjoner. Jeg blir fascinert av hva som får noen til å stå i det og som alltid klarer å ri av stormen, mens andre blir stoppet i sin utvikling. Jeg tenker det ligger mye i den støtten du har fått helt fra barndommen av. Likevel er det også mye medfødt. Noen er fra fødselen av født med resilent – de har evnen til overlevelse – det er de såkalte løvetannbarna. Andre igjen får hele tiden høre at; dette klarer du ikke! Når man etter hvert blir eldre, er det mange som sliter når utfordringene kommer.

Mariann er opptatt av rollemønstrene i samfunnet og hvordan dette påvirker oss. Som når foreldre realiserer seg selv gjennom barna – ofte ubevisst og i beste mening.
– Det som opptar meg mye, er at det er noen roller og mønstre i samfunnet som vi kan ha utfordringer med å fri oss fra. Det er mange mennesker som vil oss vel, men det er ikke dermed sagt at de gjør oss godt.

Hun tenker da helt tilbake til for eksempel barndommen. «Alle» foreldre ønsker barna sine det beste, men press og forventninger fra foreldre kan fort bli feil hvis barna egentlig har helt andre ønsker om for eksempel utdanning og jobb, eller fritidsaktiviteter. Hun mener foreldre må lytte mer på barna enn å lytte til sine egne håp og drømmer for barna.

– Jeg ser jo at når en del mennesker kommer opp i en viss alder har de egentlig levd noen andres drømmer. Kanskje denne mammaen selv ikke hadde tatt denne utdannelsen og pushet datteren til å ta en utdannelse hun egentlig ikke ønsket. Når man da kommer opp i 40-årenen kommer gjerne tankene om; var nå dette egentlig mitt valg – var det mitt ønske, eller var det noen andres ønske? Kall det gjerne en midtlivskrise. Når du er 25 år, ser du stort sett bare fremover. Med alderen kommer også erfaringen som gjør at du kan se både fremover og bakover og sette ting i perspektiv, sier Mariann.

Stopp opp og tenk etter

Hun mener det er viktig at man stopper opp og tenker over hva man vil bruke livet sitt på. Mariann har snakket med mange som er fornøyd med livet sitt, men hun merker at det er veldig mange der ute som søker noe mer i livet sitt. Det er viktig at man ikke tenker at dette handler om å være egoistisk, men at det handler om å finne den beste utgaven av seg selv til nytte for alle rundt. Hun tror også grunnen til at det er så mange kvinner som søker noe mer i livet, er at mange menn i ung alder realiserer seg da, mens kvinner ofte ikke tenker over dette på samme måte som menn før de blir eldre.

Det er vel kanskje slik livet fortoner seg for mange av oss? Vi kaster opp noen baller i lufta og prøver å sjongelere så godt vi kan. Foto: Privat

– Skal du gjøre som meg og starte en bedrift, koster det både tid og penger. Det kan også være en del av årsaken til at mange kvinner venter til de blir godt voksne før de begynner å leve ut drømmene sine. Det er først da de kan ta seg tid, siden mange frem til denne alderen følger mønsteret de er forventet fra samfunnet og de rundt seg å gjøre, nemlig å følge opp barna mens «far realiserer seg selv» på jobb.

Mariann tror likevel det helt sikkert finnes en del menn der ute som føler de sitter i feil stol og som kanskje har både drømmer og ambisjoner om å gjøre noe annet. Utfordringen for dem er at de ikke finnes så mange møteplasser for dem hvor de kan legge frem sine tanker som det finnes for kvinner. De har vært mye flinkere i mange år til å bygge nettverk og skape rom for selvrealisering.

Drømmeweekend og DISC-metoden

Mariann har funnet sine verktøy for å hjelpe mennesker med å finne og fange sine drømmer og realisere dem. Verktøyene hun bruker heter DISC-metoden, og i tillegg arrangerer hun noe hun kaller en drømmeweekend.

Bildet er fra en mastermind-gruppe som samtaler under en DrømmeWeekend hos Mariann Sletten. Foto: Privat

En drømmeweekend er en 48 timers «DreamCamp» der man sammen med andre mennesker tester ut drømmen man har og lager sin egen handlingsplan for å oppnå drømmen. I forkant av weekenden coacher hun hver enkelt for å sette drømmen på prøve og avklarer hva den enkelte må jobbe med denne helgen.

DISC-metoden er en dyptgående personlighetstest med fokus på kommunikasjon og selvutvikling hvor man får veiledning i etterkant. Det er en metode som brukes for å forstå sin egen og andres adferd. Gjennom metoden får man en bedre forståelse om egen adferd og kommunikasjon, og hvordan din adferd påvirker deg i møte med andre. Testen tar ca. 15 minutter å ta og gjennomføres på nett. Etterpå får du en rapport på over 30 sider som gir en utfyllende forklaring. Med utgangspunkt i testen coacher Mariann deg til bedre selvinnsikt og større forståelse for egen kommunikasjon.

Kort forklart deler DISC-metoden mennesker inn i fire forskjellige personlighetstyper.

D: Står for dominans og dette er mennesker som er åpenhjertige, bestemt og målrettet.
Mennesker som har en høy D, er ofte målbevisste, energiske og direkte. De motiveres av resultater og utfordringer har og høye mål. De er ofte besluttsomme, løsningsorienterte, sørger for at ting skjer raskt og holder ofte et høyt tempo. De kommuniserer gjerne direkte og spørrende.
Rundt tre prosent har denne personlighetstypen sterkest.

I: Står for innflytelse og er typisk for folk som er sosiale, flinke til å kommunisere og er teambyggere.
De som ha en høy I, bruker mye energi sammen med andre mennesker. De er opptatt av relasjoner, de liker selskap, er ofte uformelle og skaper mye begeistring på sin vei. De liker frihet og tillit, men er avhengig av anerkjennelse og tydelige forventninger. Det er gjerne denne personligheten som driver frem endringer, nytenking og kreativitet. De kommuniserer ofte uformelt og er entusiastiske pådrivere.
Rundt 13 prosent har denne personlighetstypen sterkest.

S: Står for stabilitet og er typisk for folk som er rolige, lojale og lagspillere.
De med høy S er ofte vennlige, imøtekommende og forsiktige mennesker. De setter lojalitet høyt, er hjelpsomme, skyr konflikter og satser på samarbeid. De liker å være i harmoniske landskap, ønsker faste rutiner og forutsigbare hverdager. De er ofte rutinepreget, stiller opp for andre og holder som regel det de lover. De kommuniserer ofte på en reservert måte og stiller ikke akkurat flest spørsmål eller stikker seg mest frem.
Rundt 67 prosent har denne personlighetstypen sterkest og er den desidert vanligste personlighetstypen.

C: Står for Control og er typisk for folk som er strukturerte, grundige og profesjonelle.
De som kommer ut med høy grad av C, er opptatt av å være saklige, er kvalitetsbevisste og liker formaliteter. De er opptatte av å gjøre ting korrekt og vil ofte analysere ting nøye før de handler. De setter pris på nøyaktighet, presisjon, forbedringer og muligheter for vise sin egen dyktighet. De er ofte opptatt av gode rutiner, kontroll og disiplin. De kommuniserer gjerne på en spørrende og vennlig måte.
Rundt 17 prosent har denne personlighetstypen sterkest.

Det er ikke slik at man kun er én type, ethvert menneske har flere personligheter, og gjennom testen finner man ut hvilke personlighetstyper man er satt sammen av. Ved å bli bevisst på dette kan man også dermed både lære om seg selv, men også forstå hvorfor andre gjør som de gjør og lære seg hvordan man skal takle forskjellige mennesker.
Hvis man se på forskjellige personligheter sammen, er det ofte slik at en person som er både C+S er introvert, en som er både D+C er ofte oppgaveorientert, mens en som har både I+S gjerne er menneskeorientert. Det finnes en rekke slike kombinasjoner.

Ikke redd for endring

Ved å bli kjent med din egen personlighetstype, har du også et mye bedre verktøy i hånda for å begynne endringsprosessen. Du blir klar over dine egne styrker, men også dine egne feil og mangler. Mariann har en sterk D – det vil si at hun er blant de tre prosentene som er dominerende.

– En av de positive tingene ved å ha en sterk D, er at jeg ikke er redd for endring. Når mange andre sitter og lurer på ting, har jeg bare kastet meg ut i det. Det har jo gitt meg en CV med veldig mange forskjellige stillinger jeg har hatt, jeg har reist mye, jeg har opplevd mye, og møtt mange forskjellige mennesker. Det er vel kanskje det beste ved å ha den personligheten – man er ikke er redd for endring, man tør å hive seg ut i ting og ta grep i eget liv. Utfordringen er jo at man kan bli opplevd som kald og at man overkjører andre. Jeg har jo noen ganger lurt på hvorfor jeg skiller meg så ut. «Du er jo så modig, det er jo sånt bare du får til Mariann», er det mange som har sagt til meg. Ja kanskje det har vært slik, men det koster å være slik. Det er ikke det at jeg ikke er redd, men det er en drivkraft i meg som gjør at jeg hiver meg ut i det. Men det koster blod, svette og tårer for meg å gjøre det. Men jeg har ikke den naturlige sperra for å holde igjen som mange andre har. Så det kan jo både være en fordel, men også en ulempe. Et vanlig A4-liv har uansett aldri vært noe for meg, sier hun.

Fikk bedre forhold til faren

Mariann har selv fått et mye bedre forhold til sin egen far etter at hun selv lærte seg metoden. Han er veldig opptatt av detaljer og å a orden og ha system. Han har en helt annen personlighet enn henne, blant annet er han veldig introvert. Hun vet at farens største utfordring med sin personlighet er å få kritikk. Dersom han ringer til datteren sin, blir Mariann nærmest redd, for da er hun redd for at det er noen som har dødd. Han ringer nemlig bare når det er en veldig god grunn til å ringe, ikke bare for å småsnakke. En gang konfronterte Mariann faren sin med at han ikke var flink til å holde kontakten med barnebarna sine. Den gangen brukte hun sin egen måte å gjøre det på – nemlig veldig direkte og tydelig. Dette tok han som kritikk og gikk i forsvar.

– Hadde jeg lagt frem dette problemet på en helt annen måte, ville vi ikke blitt uvenner, han blitt såret og jeg frustrert. Det har jo blitt en positiv greie ut av det, men i lang tide etterpå var det veldig tøft bare fordi jeg var så direkte og ikke tok hensyn til hans såreste punkt. Denne lærdommen om personlighetstyper gjør at jeg nå kan tilnærme meg mennesker på forskjellige måter, sier Mariann, som også har fått bruk for metoden på to av sønnene hennes som er veldig forskjellige.

Drømmefanger

Mariann har landet på at hun er en drømmefanger. Som person er hun veldig realistisk og jordnær, men har alltid hatt drømmer og fantasier om ting hun har hatt lyst til å gjøre. Utfordringen for mange er at de ikke klarer å fange drømmene de har fordi de mangler de fysiske, men ikke minst de mentale redskapene for å tro på seg selv.

Foto: Alexas_Fotos, Pixabay

– Som drømmefanger hjelper jeg mennesker til å finne og fange sin drøm. Gjennom ti kraftfulle, men enkle spørsmål, setter jeg drømmen på prøve i forhold til eierskap, klarhet og visjon og hvor realistisk drømmen er. Det er jo ikke alle som er like realistiske i forhold til sine egne evner og drømmer.

Mariann forteller om en dame som hadde en drøm og å drive en restaurant. Problemet var bare at hun ikke fysisk helt var i stand til dette. Men etter å coachet damen en stund, kom hun frem til det viktigste var egentlig ikke å lage maten, men drømmen var å gi folk de gode oppskriftene.

Det er mange forskjellige grunner til at folk ønsker å leve ut drømmene sine. Noen gjør det av økonomiske årsaker dersom de har mistet jobben og må lære seg noe nytt, mange er rett og slett blitt mett på det de har drevet med i mange år, mens andre er skikkelig suksessfulle, men ønsker å ta drømmen sin til et enda høyere nivå.

– Min opplevelse er at mange av de som kommer til meg har en indre drivkraft til å hjelpe andre. Når jeg sender ut mine drømmefangerarmer, så er det jo for å hjelpe andre. Det er mange som har et ønske om å bygge opp noe for andre. Det siste spørsmålet i drømmetesten er derfor; «er drømmen din signifikant – betyr den noe for andre?» Det handler ikke om å være økonomisk suksessfull i livet, det handler om å bety en forskjell for andre. Min mentor har lært meg at hvis ikke min drøm også vil komme til å bety noe for andre, er den ikke stor nok og da bør jeg ikke gå for den. Hvis det kun er meg den betyr noe for, er det for egoistisk, forteller Mariann.

– Mange av dagens 40-åringer sitter godt i det økonomisk med både hus, hytte og båt. Kan ilke dette oppfattes som egoistisk?

– Det jeg ser, er at mange i denne aldersgruppen er blitt mye mer bevisst på å ta vare på seg selv. De vil stå i sin integritet. Du må først kunne ta vare på deg selv før du skal ta vare på andre. For noen betyr det at de må finne seg en jobb der de har det bedre med seg selv slik at de kan nettopp være den beste versjonen av seg selv for de rundt dem.

Hva gjør et menneske lykkelig

Mariann liker seg godt ute i naturskjønne omgivelser. Foto: Privat

Mariann tror at mange i dagens samfunn eksisterer i en form for autopilot uten å tenke særlig over hvordan de egentlig har det inni seg. Det finnes jo noen som er skikkelig ulykkelige på jobb, men de fleste tar til takke med det som er bra uten å gå for det som er fantastisk. Mariann mener de fleste i utgangspunktet kan gå for det som er fantastisk.

– Det som er fantastisk for meg, betyr jo ikke at det er fantastisk for andre. Fantastisk trenger jo langt fra å handle om å tjene masse penger. For en som sitter på et kontor hver dag kan det handle om å få jobbe med hendene – det å skape noe fysisk. Det kan være nok til at de går fra å ha et bra til et fantastisk liv. Og det handler heller ikke alltid om å ta en ny utdannelse og endre på alt, for noen kan det holde å gjøre det som hobby.

– Det er nok mange som undertrykker sine egne drømmer og behov der ute, men som faktisk ikke er oppmerksomme på det, forklarer hun.

Oppsøk andre

Er du selv i en situasjon hvor du føler at livet ditt mangler innhold eller mening, kan det lønne seg å begynne med å oppsøke andre mennesker som tenker annerledes. Selv kan Mariann anbefale noe hun kaller friskriving. Hun aner selv ikke hvor hun har fått det fra, men det virker for henne. Hvis hun er i tvil, setter hun seg ned med en tom notatblokk og en blyant. Hun begynner med en tanke, og når tankene begynner å rulle, skriver hun rett og slett ned alle tankene som kommer.

– På den måten får jeg frem de litt mer dypere følelsene og tankene som ligger bak. Dette synes jeg er kjempespennende. Det er også viktig å snakke med andre som har tatt sjansen og hoppet ut i noen nytt og høre hvilke erfaringer de har gjort seg. Lese biografier kan for mange fungere. Selv anbefaler jeg sterkt å lese biografien til Arnold Schwarzenegger. Han har hatt et veldig bevisst forhold til å oppfylle drømmer hele livet. Som 14-åring bestemte han seg for at han først skulle bli bodybuilder, så skulle han bli filmstjerne og så skulle han bli politiker. Det var ingen tilfeldighet at det ble som det ble med ham. Det å lese bøker om andre som har tatt bevisste valg er veldig lærerikt og fascinerende.

Som et siste tips mener hun det er faktisk er veldig viktig å være bevisst hvem du deler tankene dine med når det gjelder drømmene dine.
– Du kan fort bli satt på plass. Det er jo ikke slik at alle setter deg på plass fordi de ikke ønsker deg noe godt, men fordi de selv er redd for at noe skal gå galt. 

Nettkurs under Covid-19

Per april 2020 holdes drømmeweekend på nett på grunn av Covid-19. Dette starter ved lunsjtid fredag og avslutter med lunch på søndag. Undervisningen foregår på plattformen Zoom, slik at deltakerne både ser og hører hverandre.

Les mer på Mariann Slettens nettside.

DISC-metoden

DISC-metoden er et verktøy for atferdsvurdering basert på DISC-teorien til psykolog William Moulton Marston. Marston var advokat og psykolog, og bidro også til den første polygraftesten og skrev selvhjelpsbøker. Hans viktigste bidrag innen psykologien kom da han utarbeidet DISC-egenskapene til følelser og atferd hos «normale» mennesker. Etter å ha forsket på menneskelige følelser, publiserte Marston sine funn i sin bok fra 1928, Emotions of Normal People, der han forklarte at folk illustrerer følelsene sine ved å bruke fire atferdstyper. Han hevdet at disse atferdstypene kom fra folks følelse av seg selv og deres interaksjon med miljøet. Han baserte de fire typene på to underliggende dimensjoner som påvirket folks emosjonelle atferd. Den første dimensjonen er om en person ser miljøet sitt som gunstig eller ugunstig. Den andre dimensjonen er om en person oppfatter seg selv som å ha kontroll eller manglende kontroll over omgivelsene.

Selv om Marston bidro til teorien om DISC-metoden, skapte han den ikke. I 1956 bekreftet psykologen Walter Clarke Marstons teori om DISC-modellen. Clarke laget en sjekkliste hvor han ba folk angi beskrivelser som var nøyaktige om seg selv. Denne vurderingen var beregnet på bruk i virksomheter som trenger hjelp til å velge kvalifiserte ansatte.

I 1965 publiserte Merenda, Peter F. og Clarke sine funn Journal of Clinical Psychology. I stedet for å bruke en sjekkliste, var testen lagt opp til at respondentene måtte velge mellom en eller flere beskrivelser av seg selv. Selvbeskrivelse om personligheten ble brukt av John Geier for å lage det personlige profilsystemet på 1970-tallet. Hans DISC-metode eies nå av John Wiley & Sons.


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Elisabeth Hægeland Reynolds

Jeg har jobbet som journalist i Medium siden 2007 og som redaktør siden 2014. Jeg er utdannet journalist, biopat og polaritetsterapeut.
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode