Paganisme er en betegnelse på gamle naturreligioner hvor deltagerne følger årstidenes syklus for å samstemme seg med naturen og dens skiftninger. Den maskuline og feminine kraften i universet, og elementenes påvirkning anses elementært. Nordens Paganister ble registrert av Statsforvalteren (den gang kalt Fylkesmannen) som trossamfunn i desember 2017, der hensikten var å kunne tilby et registrert trossamfunn for dem som følger årstidenes syklus for å samstemme seg med naturen og dens skiftninger.
Paganisme betyr å praktisere de gamle naturreligionene. Medlemmer av Nordens Paganister følger årstidenes syklus for å samstemme seg med naturen og dens skiftninger.
– Å ha startet et eget trossamfunn har vært veldig spennende, og vi er nå rundt 100 medlemmer. Vi ønsker å tilby et trossamfunn for alle som følger det paganistiske årshjulet som tar utgangspunkt i solvervene og jevndøgnene. Som forstander i trossamfunnet bruker jeg mye tid på mennesker som tar kontakt og ber om råd eller veiledning. Da kan jeg bruke flere timer til samtale for å forsøke å finne løsninger sammen med den jeg snakker med. Jeg ser ofte at en samtale kan være til god hjelp, og det gir meg påfyll til å fortsette, forteller Lena.
Ulike ritualer
Nordens Paganister har ulike ritualer som er med å forme trossamfunnet som har hovedsete i Nord-Odal i Innlandet. Blant annet har Nordens Paganister vigselsrett.
– Det morsomste er jo å kunne vie folk, det er så utrolig givende! Å få være med å oppfylle ønskene til folk som vil feire kjærligheten er vanskelig å beskrive hvordan føles!
Det å kunne vie folk er utrolig fint, og en helt spesiell begivenhet å være med på; å knytte sammen mennesker i kjærlighet. Jeg er veldig takknemlig for å få lov til å gjøre det. Vi ønsker også barn velkommen til verden, og har minnestunder hvis det er ønsket.
Det paganistiske årshjulet
Det paganistiske årshjulet tar utgangspunkt i solvervene og jevndøgnene. Siden solverv og jevndøgn er astronomiske hendelser, varierer datoene fra år til år. Sommersolverv er mellom 20. og 23. juni, og vintersolverv mellom 20. og 23. desember. I tillegg er det fire årstidsfeiringer imellom disse. Årshjulet inneholder åtte sabbater som starter og slutter med samhain.
- Samhain 31. oktober. Samhain er opprinnelig en keltisk høsttakkefest som feires hvert år 1. november og markerer slutten på høstsesongen og begynnelsen på vintersesongen. Feiringene begynte om kvelden 31. oktober ettersom den keltiske dagen begynte og sluttet ved solnedgang. Dette er tiden på året hvor sløret mellom verdenene er på sitt tynneste, og vi feirer med både våre kjære som har gått videre og alvene og småfolket som trekker seg tilbake for mørketiden.
- Vintersolverv mellom 20. og 23. desember. Vintersolverv er den dagen i året som har kortest tid med dagslys og lengst tid med nattemørke. Det er dagen vi ønsker det nyfødte solbarnet velkommen til verden. Kalles også solsnu.
- Imbolc 2. februar. Imbolc er en gammel keltisk høytid som er midt mellom vintersolverv og vårjevndøgn i begynnelsen av februar. Feiringen fokuseres mot de nærende mødrene og våre formødre og fylgjer.
- Vårjevndøgn ca. 22. mars. Vårjevndøgn er ett av to årlige jevndøgn hvor dag og natt er like lange. Inntreffer mellom 20. og 23. mars hvert år. Spirende natur og vårens kraft blir satt i sentrum.
- Beltane 30. april. Beltane er en keltisk vårhøytid med en sabbatfeiring til ære for guden og gudinnen. Det er også da småfolket og alvene kommer tilbake til oss etter å ha vært inni jorda siden samhain. En kraftfull feiring med masse liv og latter rundt det magiske beltanebålet!
- Sommersolverv mellom 20. og 23. juni. Sommersolverv (litha) er når sola står høyest på himmelen og er på sitt mest kraftfulle. Denne sabbaten feires gjerne med krafttromming rundt bålet.
- Lammas 2. august. Lammas er den første innhøstingssabbatene og feires med gode måltider og takknemlighet over markens grøde. Det ofres for fortsatt gode avlinger.
- Høstjevndøgn ca. 22. september. Høstjevndøgn er en av de to dagene i året da solen står rett over ekvator slik at hele jorda får 12 timer dag og 12 timer natt. Det er balanse mellom lys og mørke, feminint og maskulint. Den andre av tre innhøstningssabbater, og vi takker for gavene skjenket oss av naturen. Disse feiringene er viktige elementer i paganistenes praksis, og årstidenes skiftninger blir gjerne markert til gagns.
Nordens Paganister tilbyr feiring ved høstjevndøgn og årsmøte, i tillegg til mindre feiringer, samt kurs og workshops i ulike temaer. Ritualplassen hvor feiringene og ritualene foregår kalles for «fridstadr», for dette er et sted man samles og stå trygt og snakke i frihet og fortrolighet. Fridstadr er et sted med kraftfulle energier, mange sterke minner, både glade og sorgfulle tårer, brølende latter og høye heksehyl.
Les mer på nordenspaganister.no
Les mer om Lena her
Relaterte saker:
Magi som gjør hverdagen bedre
Hverdagsmagi med heksa: Det er kraft i de små tingene!
Hverdagslivet til den moderne heksa: Lag ditt eget magiske kraftsted
