Skip to main content

Leder fra Medium 3-2021

I denne utgaven av Medium kan du blant annet lese om fordeler og ulemper ved å ta betaling for healing. Dette er et tema som André Kirsebom, sertifisert medium og healer, tar opp til diskusjon.

André kommer ikke med et konkret svar, men viser til både fordeler og ulemper. Blant annet skriver han at dedikasjon til det å hjelpe mennesker er en verdi vi ser hos de aller fleste healere. Det er mulig å argumentere med at vi ikke tar penger for healingen, men for vår tid. Det er jo ikke vi som gjør healingen, selv om vi kanaliserer den. Man kan argumentere med at om man skal få nok tid til å heale, så må man kunne ta betalt for det.

Det er et fakta at selv healere må spise og de kan ha familier som skal forsørges. Og skal man få gode og profesjonelle healere, bør de kunne gjøre det på fulltid. Skal man jobbe på fulltid må man nesten ta penger for det for å ha noe å leve av, er noe han har argumentert for i mange av de årene han har jobbet med healing.

Andreas Aubert, som er fast skribent i Medium og jobber blant annet som coach og psykoterapeut, tar opp et område som det ikke snakkes mye om. På en ærlig og åpen måte tar han opp tvangstanker som han selv har slitt med. Dette har blant annet blitt aktualisert under koronapandemien hvor man har sett en oppblomstring av dette problemet.

Tvangstanker kan defineres som gjentakende tanker som er vanskelige å gi slipp på. De samme tankene kommer igjen og igjen, og man er «tvunget» til å forholde seg til dem. Et konkret eksempel er personer som er under behandling mot tvangstanker som gjelder renslighet. Koronapandemien gjør det derimot vanskelig å kurere slike lidelser. I disse tider blir alle bedt om å vaske hendene mer – under en behandling ønsker man tvert imot at disse skal vaske hendene mindre.

Erfaringen til Andreas er at tvangstanker ofte handler om at vedkommendes intelligens ikke har blitt sett, forstått eller anerkjent. Det som kunne blitt en ressurs i det ytre livet, blir snarere en indre byrde. Man lærer seg at det er farlig å aktivt bruke intelligensen sin i det ytre. Intelligensensimpulser vil da stoppes i det indre og vende seg mot personen. Det blir «hakk i plata».

Tvangstanker og angst er også nært forbundet. Alle opplever angst innimellom, men det er ikke alle med angst som har tvangstanker, men en viss grad av angst ser ut til å være en forutsetning for tvangstanker. Angst henger ofte sammen med skam. Når vi har mye angst rundt visse temaer eller situasjoner, er det ofte fordi noe i oss har blitt skammeliggjort.

Andreas er opptatt av at dette er noe man bør snakke åpent om. Det er viktig at de som lider av tvangstanker opplever å bli tatt imot og akseptert i sam-funnet, noe som bidrar til å løse opp i skammen. Når vi går med mye skam, får det vi skammer oss over stor plass i vårt indre og problemene vi sliter med opprettholdes. Å dele av vår indre opplevelse innenfor en trygg kontekst der vi ser at andre sliter med mye av det samme som oss, ufarliggjør det vi bærer på og vi blir mindre fanget av det, skriver han blant annet.
Andreas anbefaler blant annet eksponeringsterapi, noe som selvsagt er paradoksalt under en pandemi og gjør det vanskelig. Det aller viktigste i behandling er kanskje likevel å jobbe helhetlig med klientens liv over tid, snarere enn å se tvangstanker som et isolert «problem» som må fikses, løsrevet fra hvordan klienten lever livet sitt.

Som vanlig har vi en rekke artikler som holder høy, journalistisk integritet. Dette er viktig å være klar over i tider hvor fake news florerer, og spesielt på nett er det vanskelig å vite hvem som er kilden eller opphavsmann/-kvinne til forskjellige påstander. Ofte møter vi sterke argumenter for eller mot noe, men sjeldent vises det til kilder. Da er det lett å bli forledet til å tro på ting som presenteres som en sannhet, mens det i bunn og grunn egenlig er en me-ningsytring.

Jeg håper fler og fler leser nettsiden vår og melder seg inn som abonnent og på den måten støtter vår mulighet til å være en formidler av det som skjer i den alternative verden basert på kunnskap og erfaring. Det er ikke gratis å lage slik journalistikk.

Jeg ønsker dere alle en flott vår!

Leif B. Kristiansen Freyvoll

Leif B. Kristiansen Freyvoll har en bachelor i organisasjonsutvikling og personalledelse. Han har jobbet som journalist, redigerer og designer i aviser, magasiner og på nett. Fokus i dag er på helse og parapsykologi. Han har vært ansvarlig redaktør i Medium siden 2007. E-post: leif@mediumforlag.no
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode