Husker du det arbeidet du fikk skryt og godord for, men som du selv følte kunne vært gjort enda bedre? Så i stedet for å kjenne på glede og stolthet for de rosende ordene så endte du med å fortelle om manglene? At du kunne gjort det sånn og sånn, at det manglet litt der og der?
Eller hva med den dagen du følte deg så stygg på håret, og så fikk du kompliment på «så fin du er i dag», men det hjalp liksom ikke. Du følte deg stygg likevel og greide ikke ta imot komplimenten. Kanskje du til og med studerte den andres ansikt og måten det ble sagt på, mens du spurte deg selv: «Var det ironisk ment?»
Det som i virkeligheten skjedde da, var at troen på deg selv og jobben du gjorde, eller håret ditt, var sterkere enn komplimenten. Og det er troen på en selv ofte. Vår indre virkelighet, vår tro om oss selv og andre, styrer oss. «Vi vet selv best.» Også når det gjør oss mindre enn godt eller stjeler fra oss.
Vi gjør dette automatisk gjennom måten vi tenker på. De mentale mønstrene våre. Har det forresten også hendt at noen sier de elsker deg og du inni deg ikke helt tror på det? Du føler deg for feit, for stygg, for utrent, for gammel, for – for – for …? Det er samme greia. Det du selv tror på, overstyrer og veier mer.
Du har bukta og begge endene
Det er du og jeg som selv må åpne opp og tillate det gode å komme inn. Det spiller ingen rolle hva eller hvordan andre sier eller gjør det. Nøkkelhullet og nøkkelen ligger inni oss. Noe å tenke på?
Og er det ikke rart? Ulogisk? For er ikke å være bra nok det eneste vi vil og lengter etter? Å bli likt, elsket, godtatt, verdsatt?
Så hva da om vi vil endre dette? Om vi vil tenke og handle annerledes, tro på det gode, senke skuldrene, suge inn komplimentene og gi oss hen til glede i livet? Er det mulig å få til?
Ditt eget ansvar
Ja. Ja – ja – ja! Det vi starter med er å erkjenne at det er vårt eget ansvar. Det er vi selv som styrer vårt sinn og dermed våre resultater. Det er vi og vi alene som kan og må gjøre noe med dette. Det er ingen andre i hele verden, ikke moren din, faren din, søsken, læreren, kjæresten, sjefen, naboene, Gud eller den tilfeldige drittsekken sin skyld.
Det var du selv som tilla det som skjedde den meningen det fikk, koblingen lå i deg.
En hard pille å svelge? Uenig? «For det var virkelig ikke din skyld at den idiotiske sjefen som aldri skulle vært sjef og ikke kan å kommunisere, og i hvert fall ikke forstår hvordan en skaper motivasjon og trivsel!» Eller «Er det liksom MIN skyld at typen min ble stadig mer og mer lat og vanskelig og jeg endte opp med å bare være hjemme?»
Vel. Stopp en halv. Gjør en kort kartlegging av situasjonen:
- Hvordan reagerte du?
- Hva var det konkret som skjedde?
- Hva i DEG ble utløst, og hva mer skjedde så?
- Hva konkret gjorde du?
- Og hva gjorde du ikke?
- Hvilke andre alternativer fantes?
Hva hadde skjedd om du reagerte på en annen måte? Om dine mentale mønster hadde mer motstandskraft? Var mer i ledelsen? Hva om du sa NEI? Eller hva om du smilte og så situasjonen fra et større perspektiv? At det er den andre det handler om, og at ordene som ble sagt eller valgene som ble tatt, ikke hadde noe med deg å gjøre?
En annen måte å forstå dette på er at vi er summen av det vi tror på. At ting og hendelser kun har betydningen vi tillegger dem. Vi har muligheten til å forstå situasjoner og handlinger på en rekke måter, men fortolkningsmåten vi lander på, ligger i oss. Vi kan være offer, skylde på andre og deretter skyte utover. Vi kan finne feil hos andre og si: «Det er ikke min skyld at …»
Eller vi kan ta ansvar og heller spørre oss: «Hva må være sant for at jeg skal tro på dette? Hvordan kan jeg se det annerledes? Hvis det er sant, er det ok for meg eller vil jeg gjøre noe med situasjonen?»
Et hav av muligheter
Dersom kjæresten er lat og tverr og bare sier «jeg vil ikke», vil du? Dersom sjefen kjører over deg og du mister motivasjonen og føler deg tråkket på, er framtiden din i den jobben en framtid du vil satse på? Eller skal du ta tak og gjøre noe med situasjonen?
I det øyeblikket du tar tak, er det fremdeles et hav av muligheter der. Det kan være løsninger innenfor forholdet eller på jobben, og det kan være løsninger utenfor. Med eller uten. Å ta tak betyr ikke å miste. Det betyr å vinne. Enten innenfor det som er, eller i noe annet utenfor.
Broen fram til løsningen som blir den riktige, ligger i å stille spørsmål:
- Hva kan du gjøre?
- Hva skal til?
- Hvordan gripe det best an?
- Hvor starter du?
- Hvem kan hjelpe?
- Hva trenger du å forberede i deg selv?
- Er du klar?
- Hva er første steg?
Vi har mulighetene så lenge vi tar ansvaret. Bare ved å ta ansvaret selv har vi et reelt valg. Bare gjennom å ta eierskap kan vi gjøre ting annerledes. Ellers er vi rene offer, prisgitt ting vi ikke rår over – en enkel, dog kanskje håpefull dupp som gir bort kraften sin til andre. Og hvem vil vel være en håpefull dupp uten egen kraft eller valgmuligheter? I hvert fall ikke jeg! Du?
Stopp opp et øyeblikk igjen og ta dette innover deg.
Gå inn i nåtid for deg. Her og nå. Tenk på en utfordring du har. Det kan for eksempel være med en sjef, en kjæreste, en nabo eller noe du skal finne løsning på, men ikke vet hvordan.
Sett ord på utfordringen. «Jeg har utfordring med ………. og trenger å finne ut hvordan jeg skal løse det».
Bra! Tenk nå på en ledestjerne du vet om. En sterk, klok, erfaren og god leder du respekterer og har tro på. Det kan være en fra media eller en du kjenner.
…………
Tips: Om du ikke kommer på noen her, kan du vurdere Nelson Mandela, Mor Teresa, kong Harald, Petter Stordalen eller Marit Bjørgen.
Hva ville hun/han gjort om hun/han sto overfor samme utfordring?
Gå ordentlig inn i det. Vær vedkommende. Se, hør og føl situasjonen gjennom hennes eller hans øyne, ører og kropp. Hva ville hun eller han si til seg selv? Hva ville vært deres første steg? Hvordan hadde de forholdt seg til utfordringen? Ville de tenkt den er løsbar? Eller ville de latt seg stoppe? Hva ville hun eller han gjort?
Gjør dette. Her og nå i hodet ditt. Hvordan oppleves situasjonen annerledes? Trekk pusten dypt. La forskjellene synke inn. La mulighetene slå røtter.
Og så hopper du tilbake til motsatsen igjen. En passiv «jeg er mindre enn problemet»-holdning. Offer? Eller ta ledelsen? Hva velger du?
Ja, du har valget. Det er fullt mulig å bli i en offerrolle. Hvor går veien da? Hva er det neste som skjer om du lar være å handle? Hva er prisen du betaler? Tapt tid? Utvikling? Liv? Helse? Læring? Venner? Latter?
Ja, sikkert. Og enda mer, som senket selvfølelse, egenverd, styrke og tro. Troen du har for neste gang påvirkes. Og da er ringen sluttet. Vi former troer i oss selv, som er aktive ved neste anledning. Neste mulighet. Neste utfordring.
- Hva velger du neste gang når du tok tak og løste din nåværende utfordring?
- Hva velger du neste gang når du feiget ut nå?
Vi former våre mentale mønster, vår tro, våre grunnholdninger og reaksjoner gjennom handlinger og erfaringer. Vi lærer gjennom det vi gjør, og måten vi gjør det på. Absolutt alle møter motgang. Støter på dumme folk eller ting som blir annerledes enn vi hadde håpet på. Og absolutt alle kan finne gode løsninger og til og med skatter i motgangen likevel.
Dyrebar læring, andre måter å gjøre ting på, situasjoner å gjenkjenne så vi kan si ja eller nei på et tidligere tidspunkt neste gang. Innsikt, klokskap, sterkere som menneske.
Ta tak!
Akkurat som ledestjernen du valgte deg i sted, kan du være. Det er et gitt tankesett han eller hun opererer fra. Du kan gjøre det samme. Ethvert øyeblikk – dette nået eller dette neste – kan du forme dine egne tankesett videre.
Det du tror på, er ikke skåret i stein. Det er mykt, formbart, lar seg påvirke av hva du sier til deg selv, måten du ser ting på, hva du føler om en situasjon. Og steg for steg blir dine mentale mønster, troer, grunnholdninger utviklet videre. Så la oss fortsette leken:
Når du nå er ledestjernen selv, totalt i livet ditt:
- Hva gjør du annerledes?
- Hva sier du ja til, og kanskje enda viktigere nei til?
- Hvordan tenker du annerledes da?
- Hvordan snakker du annerledes?
- Hvordan forholder du deg til motgang?
- Hva legger du i å forplikte deg og ta ansvaret selv?
- Gir du deg i første sving? Snakker deg selv ned lenger?
Svarene her sier deg det du trenger. De gir deg ledetråder og tips til hva og hvordan du skal gjøre det. Svar på spørsmålene helt konkret, skriv dem ned. Da bryter du innsikten din ned til steg for steg. Du vil se det klart.
Så kan du gjøre opp en status. Bestemme deg. Dette er det jeg vil. Dette er det jeg skal! Så holder du fokus! Gjør stegene. Handle.
Etter en stund stopper du opp og gjør opp ny status. Du kan bruke noen av spørsmålene herfra eller andre og få overblikket igjen. Er du på rett kurs? Er det ting som trenger justering? Har du ledelsen? Tar du ansvar?
For hver runde, for hvert spørsmål, for hver innsikt er du mer og nærmere det du kan være. Ditt beste jeg.
Samme hva du tror du er, er du alltid mye mer enn det! Det er mye mer med oss enn vi er i dag! Vi kan endre oss. Gjennom måten vi leder oss selv på, hver eneste dag, skaper vi den og det vi er. Det er sånn for oss alle. Enten vi har en lederjobb eller kun leder oss selv. Men vi må ta ansvaret. Det er ingen andre som kan gjøre det for oss.
Jeg håper du gjennom øvelsene her, spørsmålene og svarene dine kjente at når vi vet hvordan, er det faktisk ganske lett å få til endring. Når vi spiller på lag med kroppen og hjernen og benytter oss av måten den fungerer på, så får vi hjelp til å gjøre akkurat det som trengs.
Tar vi ansvar, kommer vi nærmere drømmen og målet vårt.
Flere artikler som dette:
Finn din Ledestjerne, nå dine mål!
Bli en mester i deg selv gjennom hjertet
Tør du å gjøre det som vil skape en bedre verden?
Når livet er på vrangen
