Sjamadammene: Kvinnekraft og indre styrke i sjamanistisk ånd

Sjamadammene består av de fem kvinnene Ramona Olaussen (53), Inger Lise Nervik (59), Monica Sollund Skjærevik (55), samt forfatter og sjamanhealer Rita Helmi Toivosdatter Laakso (60) og aromaterapeut og enhetsterapeut Inger Reidun Opheimsbakken (63).

Fra de tidlige årene i Ailo Gaups Saivo sjamanskole til deres egne utviklingsprosjekter som sjamantræffen og sjamanskolen, har de bygget broer mellom mennesker, naturen og åndeverdenen. Deres visjon er å gjøre sjamanismen relevant for vår tid, og de ønsker å inspirere til utforskning og bruk av sjamanismens verktøy for indre arbeid, healing og personlig vekst.

I begynnelsen gikk de under navnet «Beaivi sjamanskole», men navneskiftet kom nesten ved en tilfeldighet. Inger Lise skulle legge inn et innlegg i Facebook-gruppen deres, og da måtte hun fylle inn et gruppenavn. Plutselig dukket navnet «sjamadammene» opp– og det falt umiddelbart i smak hos de andre i gruppa. – Sjamadammene beskriver oss helt perfekt, sier Ramona med et smil. – Vi er fem sterke kvinner som alle har vår egen unike kraft og sammen skaper vi en helhet.

Inger Lise nikker og legger til:
– Visste du at de aller første sjamanene var kvinner? Da vi var små, var vi fascinert av det overnaturlige. Vi leste Sagaen om Isfolket og lekte med tanken om å ha spesielle evner. Jeg tenkte alltid at jeg ikke hadde noen. Men så husker jeg at da jentene i klassen fikk menstruasjonssmerter, la jeg hendene på ryggen deres – og smertene forsvant. Jeg forsto ikke da at det faktisk var healing. Det at vi har valgt å beholde navnet Beaivi, som betyr «dag og sol», handler om det Ailo alltid sa til oss: «Hold ilden levende.» Det er selve kjernen i alt vi gjør. Ailo tente en gnist i oss – en ild vi fortsatt bærer med oss og deler videre, forteller hun.

Et brennende engasjement

Gjennom personlige erfaringer og et brennende engasjement ønsker Sjamadammene å bringe sjamanismen videre som en levende, naturnær livsfilosofi for vår tid.

– Vi brenner for å formidle sjamanismen videre, forteller Inger Lise. – Jeg er så glad for at vi har kommet i gang. Det finnes en sjamanisme for enhver tid, og vi ønsker å gjøre den relevant i den tida vi lever i nå. Det handler om å nå ut også til de yngre, ikke bare de som er på vår egen alder.

Ramona nikker gjenkjennende.
– Jeg ante ikke hva sjamanisme var da det traff meg i ganske ung alder. Da jeg forsto hva dette var, begynte jeg på Saivo med Ailo fordi jeg ville lære mer om de gamle tradisjonene. Det var også der jeg ble kjent med de andre kvinnene i Sjamadammene. Jeg har vært en del av det sjamanistiske miljøet i mange år, men mest som deltaker på festivaler og samlinger – ikke praktiserende. Så da jeg ble spurt om å bli med som en av Sjamadammene, syntes jeg det hørtes veldig spennende ut. Jeg har praktisert sjamanisme uten å tenke så mye over det – det har blitt en livsstil. Det handler mye om hvordan man er som menneske, og hvordan man forholder seg til naturen og det indre livet. For meg er sjamanismen et verktøy for indre arbeid. Vi er natur. Å jobbe ute i det fri er for meg også å jobbe med meg selv ved siden av det kreative – jeg tegner, maler og lager ting, både sjamanistiske og andre uttrykk.

Monica løfter frem sjamanismen som et livsverktøy:
– Sjamanisme for meg er noe man kan bruke hele livet. Vi har alle verktøyene i oss – det handler bare om å lære hvordan de brukes. Åndelighet og kontakt med naturen henger tett sammen. Naturen hjelper oss å forstå livets sykluser, enten det handler om pubertet, tenåringstid, sorg, følelser eller andre menneskelige overganger. Vi kan bruke naturen til healing. Noen ganger er det så enkelt som å puste. Fem minutter med dyp pust med beina plantet i bakken – det kan gjøre underverker.

Sjamantræffen på Trevatn Velpark

«Sjamantræffen» er en samlingsplass for alle som kjenner en dragning mot sjamanistiske tradisjoner uansett erfaring, bakgrunn eller kunnskapsnivå. Den tiltrekker seg mennesker som søker ro, tilhørighet og en dypere kontakt med naturens krefter. Dette er et sted for nysgjerrige sjeler som utforsker ulike spirituelle perspektiver og lengter etter fellesskap i et trygt og åpent rom. Rita og Inger kan du møte på årets sjamantræff.

– Vi har hatt en visjon om å arrangere Sjamantræffen i mange år, og nå har det blitt en tradisjon gjennom de siste fire årene, og i år har Sjamantræffen 5-årsjubileum, forteller Ramona. – Ailo, som var vår læremester, pleide å holde «sjamangatherings» mens han levde. Det var helt magiske opplevelser. Det å møtes med likesinnede på et sted hvor du kan være helt deg selv, er ubeskrivelig. Du trenger ikke å spille noen rolle. Du kommer og går som du vil, og du blir møtt med respekt, åpenhet og varme.

Ramona smiler når hun tenker tilbake på starten.
– Da vi kickstartet Sjamantræffen første gang, tenkte jeg bare: «Wow, nå viderefører vi Saivo-ånden». Ailo satte en stemning hvor alle følte seg likeverdige. Han satt på gulvet sammen med oss og sa ofte: «Jeg vet ingenting, jeg kan ingenting.» Det var så ekte og ydmykt – og nettopp den atmosfæren har vi ønsket å gjenskape på festivalene våre. Tilbakemeldingene tyder på at vi har truffet noe viktig, og det gjør oss utrolig glade. Målet vårt er å dele det vi selv har lært, men også å invitere andre til å bidra med foredrag, kurs, workshops og salgsboder. Festivalen er rusfri der både barn og dyr er hjertelig velkomne. Du kan komme hit for å lære, eller bare for å være – vi har stor takhøyde og et inkluderende fellesskap.

Nulltoleranse for diskriminering

Inger Lise mener Sjamantræffen har blitt et viktig sted å møte utrolig mange fine mennesker.
– Det å få være en del av det betyr mye for oss alle. Vi har noen få, men viktige prinsipper i vedtektene våre. Blant annet nulltoleranse for diskriminering, og vi liker veldig godt Kardemommeloven, smiler hun. – Alle skal føle seg trygge og velkomne. Vi er som en stor familie, sier hun, mens de andre Sjamadammene nikker bekreftende.

Monica forteller at dette bare er starten.
– Vi har kjent på et behov for å skape et slikt treffpunkt. Vi er endelig i gang med skolen og kursvirksomheten og har fått gode tilbakemeldinger fra deltakerne. For meg har sjamanismen alltid vært der, selv før jeg forsto det. Da jeg ble eldre og begynte å snakke med andre alternative mennesker, skjønte jeg at; «dette er meg, dette har jeg opplevd hele livet.»

På årets Sjamantræff og i anledning av 5-årsjubileummet får damene besøk av en fuglesjaman fra Canada som heter Tim Yearington, som kommer med sin kone og assistent Shannon Parsons. Dette gleder de seg veldig til.

Utvikling gjennom sjamanskole

Sjamadammene arrangerer flere spennende kurs og aktiviteter. Trommesirkler, kurs, workshops, samt ulike seremonier for å feire fullmåne, jevndøgn og solverv for å nevne noe.

– Vi har et sterkt ønske om å arrangere så mange kurs og happenings som vi klarer og orker, sier Inger Lise med et smil. – I august 2025 startet vi opp sjamanskolen som er et nytt og viktig steg i arbeidet vårt med å formidle sjamanistiske teknikker og perspektiver.

Parallelt med dette har Ramonas datter, Renita Olaussen, lansert «Sjamadatter-podden» – en podcast i regi av Sjamadammene, som er rettet mot et litt yngre publikum. Det blir en ny måte for dem å nå ut på, og de gleder seg til å se hva det kan bli ut av dette. Samtidig er det viktig for damene å være tydelige på én ting – man blir ikke sjaman av å gå på sjamanskolen deres. Den handler om å lære teknikker og praksiser, ikke å skaffe seg en tittel. De deler ikke ut diplom, og man får ingen sertifisering. Målet er å dele kunnskap og erfaring – ikke å definere hvem noen er.

Kvinnekraft som grunnlag

Kvinnekraft og mannekraft henger sammen – de er ikke motsetninger, men komplementære krefter som begge er nødvendige for balanse, både i oss selv og i verden rundt oss.

– Når vi jobber med oss selv, blir vi tryggere i hvem vi er, sier Ramona. – Men det har blitt tydelig for meg at det finnes en ubalanse i både kvinnekraften og mannekraften. Derfor er det viktig å løfte fram kvinnekraften – ikke som en motpol til mannen, men som et grunnlag for likeverd. Når kvinner står trygt i sin egen kraft, frykter de heller ikke mannens. Da kan vi møtes som likeverdige.

Inger Lise har vært i Tuva hvor hun møtte en kvinne ved navn Ay-Churek. Hun var sjaman og brøt med gamle regler om at kvinner ikke fikk praktisere sjamanisme på fjelltoppene. Men hun gjorde det likevel fordi hun mente at kvinner også skal opp og fram. Det gjorde sterkt inntrykk på henne.

Kvinnekraft må utvikles

Ramona har selv gått gjennom mange faser som kvinne – fra å være usikker og redd, til å stå trygt i seg selv og sin kraft.
– Derfor er jeg så opptatt av at kvinner skal lære å kjenne sin egen styrke. For kvinnekraft er ikke bare noe du har – det er noe du må forstå, utvikle og bruke bevisst, sier hun, og legger til at det finnes både sunn og usunn kvinnekraft.

– Når jeg sier «dårlig» kraft, mener jeg ikke noe negativt. Det handler ofte om sår, som Ailo pleide å si: «Det er sårspråk.» Mange handler ut fra «uhelede» sår. For meg handler kvinnekraft om å helbrede disse sårene slik at man blir tryggere også på den maskuline kraften. En sunn kvinnekraft gjør at du står støtt i deg selv uten å heve deg over andre. Den er nærende, omsorgsfull og jordet. Den bygger opp, river ikke ned. Og det er viktig, for når kvinner heier på hverandre, vokser vi sammen. Vi må lære å snakke pent – ikke bare om andre kvinner, men også til oss selv. Det starter der. Kvinnevisdommen er sårt trengt i dag. Sunn kvinnekraft er en kraft som forsørger og tar vare på. Den handler om å få ting til å blomstre i seg selv, i andre og i naturen. Det er den kraften som tar vare på. Og det er den kraften jeg ønsker å formidle videre som en del av Sjamadammene.

Følelser er et viktig arbeid

Selvutvikling handler ikke bare om ytre praksis – det handler også om å vende blikket innover. I sjamanismen står følelsesarbeid sentralt, og det å møte egne følelser med åpenhet og mot er en viktig del av reisen.

– Det å jobbe med følelser er noe av det viktigste vi kan gjøre. Likevel er det noe som får altfor lite plass både i oppveksten og i skolesystemet generelt. Mange lærer aldri hvordan man faktisk møter egne følelser. Man skyver dem bort, legger lokk på dem – lag på lag – helt til det blir fullt. Da mister man kanskje kontakten med seg selv, og plutselig står man der utbrent og tom. Og da er det rett og slett ikke plass til mer. Derfor er det så viktig å tørre å kjenne etter. Å møte følelsene, selv de vonde og skumle. For følelsene i seg selv er ikke farlige – de kan være ubehagelige, ja, men de er ikke farlige. Når man jobber med dem, så løsner det.

– Ailo hadde en veldig fin teknikk for dette – en måte å møte og forløse følelsene på. Det var så enkelt som å legge hånden på brystet og spørre «Hva føler jeg nå?» og kjenne på hva som dukker opp og jobbe med den følelsen. Så går man videre til neste følelse. Det er noe jeg har tatt med meg videre og brukt med andre som har hatt behov for det. Det er et sjamanistisk verktøy jeg ønsker å formidle som en del av det jeg gjør som Sjamadam. Ailo sa det så enkelt og vakkert: «feeling er healing». Og det er akkurat det det handler om, forteller Ramona engasjert.

Ulike gaver og evner

Sjamadammene har ulike gaver og evner. Det de har til felles er at de møttes på sjamanskolen til Ailo på starten av 2000-tallet, og de verdsetter den sjamanistiske tankegangen og levesettet.

Monica forteller at hun ofte bruker naturen i healingen hun praktiserer.

– For eksempel kan vinden som blåser gjennom meg hjelpe med å løse opp vond eller blokkert energi. Sola er et annet viktig element. Ved å puste inn solstrålene og fargene den gir, kan vi påvirke chakraene våre. Hvert chakra er knyttet til en bestemt farge, og ved å stå vendt mot solen med lukkede øyne kan man få opp en farge som reflekterer det chakraet man ønsker å jobbe med, forteller Monica, som bruker naturen mye i sitt arbeid.

– Jeg snakker med trær, og det er utrolig givende å lene seg mot et tre og ta imot energi, gaver eller healing. Naturen er et fantastisk verktøy for å frigjøre følelser, tanker og frustrasjoner. Jeg ser og får beskjeder om ulike ting, og det har vært en del av livet mitt så lenge at jeg ikke tenker over det lenger. Jeg bruker sjamanismen som et redskap for å navigere gjennom hverdagen. Det å bruke vann som renselse og healing er vidunderlig, sier hun entusiastisk.

Lærte tidlig å praktisere sjamanisme

Inger Lise har tatovert inn et av de viktige verktøyene hun bruker og forteller at hun er født inn i natur-åndelighet og alltid har hatt en sterk tilknytning til den. Foreldrene og forfedrene hennes hadde evner, selv om de kanskje ikke helt forsto dem.

– De lærte meg tidlig å praktisere sjamanisme, for det er en vei basert på erfaring. Fra jeg var liten ble jeg opplært i naturen og hvordan vi kan forstå den gjennom samtaler og tid ute i naturen. Begge mine foreldres familier var bønder, og de var i daglig kontakt med naturen året rundt. Som barn tilbrakte jeg mye tid med besteforeldrene mine ute og jobbet om sommeren. Jeg vokste også opp med å oppleve ting som kunne være skremmende og traumatiserende, men evnene og talentene jeg har i dag, ville jeg ikke vært foruten. Ailo sa ofte til meg at; «du må spesialisere deg på noe, du kan ikke være overalt.» Det gjorde at jeg fokuserte på healing, noe jeg driver mye med i dag. Jeg har alltid hatt varme hender, og i perioder da jeg bodde i utlandet, praktiserte jeg også fjernehealing, forteller hun.

Runer er en annen viktig del av livet til Inger Lise. Hun bruker dem både som et rådgivingsverktøy og i spådom. Runene hjelper henne til å visualisere fortidens innvirkning på nåtiden og hvordan det kan forme framtiden. De er så sentrale for henne at hun til og med har tatovert runer på armen. I tillegg har krystaller og steiner vært viktige verktøy som hun har brukt i mange år.

– Jeg holder fast ved sjamanistisk tankegang og praksis i alt jeg gjør og lager mange forskjellige sjamanting. En ekte sjamanpraktiserende bør lage ting, gjerne fra naturen, og vi deler alle stor kreativitet som kommer til uttrykk gjennom det vi lager.

Sterk evne til å lese folk

Ramona beskriver seg selv som «månegæern» med intuisjon som største sin egenskap. Hun bruker ikke så mange verktøy, men har en sterk evne til å lese folk.

– Sjel og sinn er uløselig knyttet sammen, og selv om jeg kanskje ikke alltid er bevisst på det, «senser» jeg folk både på godt og vondt. Jeg har hatt denne evnen siden jeg var ung og hadde heldigvis god støtte av både mamma og mormor i oppveksten. Healing er også en naturlig del av meg, og det var faktisk mormor som først fortalte meg at jeg var healer uten at jeg selv visste det. Det er litt spesielt, for jeg er den første i slekten som går den sjamanistiske veien. Min mor og mormor er personlig kristne, men for meg handler det om naturens kraft. Healing har vært en del av familien i generasjoner, men på forskjellige måter – ofte gjennom bønn. Det er fint å reflektere over, smiler Ramona, som har slitt med mareritt siden barndommen, og noen av dem har vært både sterke og traumatiserende.

– Jeg følte at jeg måtte forstå hvorfor jeg opplevde slike drømmer, og det var derfor healing gjennom drømmetolkning ble viktig for meg. Å jobbe med og forstå drømmer har vært veldig forløsende. Sjamadam Rita har også vært en god hjelp med å lære meg mer om drømmer. Jeg elsker naturen, universet og spesielt månen. Hver gang jeg går ut, er månen det første jeg ser. Hele månens syklus speiler på mange måter hvordan jeg jobber sjamanistisk. Mitt brennende ønske er at folk skal finne sin indre styrke. Jeg ønsker at de skal finne seg selv, stå støtt i hvem de er og ha det bra. Det er denne drivkraften som leder meg som sjamadam og i min healingpraksis, smiler hun.

Mer enn bare et fellesskap

Sjamadammene er mer enn bare et fellesskap – de er en levende, kraftfull påminnelse om styrken som ligger i å være autentisk og tro mot sine røtter. Gjennom sine unike erfaringer, både som kvinner og som individer dypt forbundet med naturen, har de skapt et rom hvor både de selv og andre kan vokse. Deres lidenskap for sjamanismen og for å dele kunnskapen de har tilegnet seg gjennom årene, er smittende. De viser oss at styrke ikke bare handler om å stå alene, men om å løfte hverandre opp i fellesskap. I en verden som stadig trenger mer åpenhet, helbredelse og forståelse, er Sjamadammene et levende bevis på kraften som oppstår når vi er tro mot oss selv, vår historie og våre indre verdier. Og for dem er det bare begynnelsen.

Se nettsiden www.sjamadammene.no for mer informasjon og bildegalleri fra tidligere festivaler.

Les også:

Hva er sjamanisme?
Trommereisens funksjon i sjamanisme
Et møte med døden endret livet hennes: – I sjamanismen kom jeg endelig hjem
– Sjamanisme er opplevelser
De ni grunnpilarene for å finne den sjamanistiske vei
Samisk sjamanisme: Noaidenes magiske kraft