Skip to main content
«Du er aldri glad i et annet menneske, du er kun glad i det bildet du har av dette mennesket. Neppe noe å fortelle på den første daten», skriver Christian Paaske.

Kunsten å skape et univers: Bidrag til en kosmologisk forståelse

Hvor kommer jeg fra? Hvordan er verden skapt? Hva er virkeligheten? Finnes det mening? Dette er de evige spørsmålene mennesket har stilt seg til alle tider. På tross av vitenskap, teknologi og kunnskapsutvikling ser vi ikke ut til å ha kommet nærmere svarene. De mest grunnleggende spørsmålene om livet og universets opprinnelse er fortsatt et mysterium.

Vitenskapens eksplosjonsteori er like tafatt som Bibelens skapelse av verden på en snau uke. Det er begge mytologier. La oss likevel undersøke hvordan verden er skrudd sammen så langt som fornuften rekker, basert på hva vi rent faktisk kan vite.

Vedanta

Dette er ikke en øvelse i hobbyfilosofi, men et forsøk på å forklare den kosmologiske forståelsen i de gamle indiske vedaskriftene. Vedaene består av tusenvis av poetiske vers fordelt på forskjellige skriftsamlinger. De fortaper seg i en svunnen fortid, men antas å ha sin opprinnelse i den vediske perioden fra omtrent 1500–500 år før vår tidsregning.

Dette er en form for åpenbart eller kanalisert visdom oppstått blant seere eller rishier. Ingen personer har satt sitt navn på denne kunnskapen, da den anses for ikke å være menneskeskapt, men kommer fra bevisstheten som en slags bruksanvisning over livet.

Den har vi selvsagt hørt før. Enhver religionsstifter vet at det gir langt større autoritet å tillegge guddommelige og overjordiske krefter forfatterskapet av religiøse skrifter enn å ha kokt det opp på bakrommet. Vedaene er snarere en vitenskap hvor troselementet er redusert til et minimum og kravet til rasjonalitet og forståelse til maksimum.

Vedaene består av fire deler: artha, kama, dharma og moksha.

  • Artha handler om hvordan vi dekker vårt mest grunnleggende behov, trygghet. Det handler om hvordan vi skaper rikdom, velstand og et godt liv.
  • Kama omhandler nytelse, estetikk, kunst og hvordan verdsette og forskjønne livet.
  • Kamasutraene er en innføring i elskovskunsten og har sin opprinnelse i denne delen av vedaene.
  • Dharma er personlige og samfunnsmessige etiske retningslinjer for å leve i harmoni og overensstemmelse med universets orden.
  • Moksha er livets høyeste mål og hvordan bli fri. Det er å knekke livets kode og leve i full forståelse av hvordan livet virker og hvordan leve fritt og lykkelig.

De to siste delene av vedaene, dharma og moksha, kalles vedanta. Vedanta består av tre kilder, Upanishadene, Bhagavad Gita og Brahmasutraene. Vedanta blir formidlet fra lærer til elev gjennom en flere tusen år lang tradisjon. Ingen personer setter heller her sitt navn på kunnskapen, men et større fellesskap sørger for å beskytte, bevare og holde den ved like. Vedanta er ingen gurutradisjon, men undervisningen er basert på vennskap og formidles ofte gratis.

«Finnes jeg fordi jeg opplever verden, eller finnes verden fordi jeg opplever den?»

Eksistens + bevissthet = sant

Hvordan livet har oppstått, gir vedaene ikke noe svar på. Spørsmålet avvises fordi logikken uunngåelig bryter sammen. Det vi vet, er at eksistens finnes. Det er det eneste jeg med sikkerhet kan vite og ikke kan benekte. Jeg kan ikke si at jeg ikke-finnes. Ikke-eksistens er en umulighet. Det går ikke an å gå inn i et rom og si at her er det ingenting, fordi jeg er jo nødt til å være der for å konstatere akkurat det. Eksistens kan heller ikke ha noen begynnelse, fordi det vil forutsette ikke-eksistens. Det er som å spørre hvor verdensrommet begynner eller slutter, og hva var før det?

Eksistens og bevissthet er det samme. Det går ikke an å eksistere uten at du er klar over at du eksisterer. Det går ikke an å si at jeg opplever ingenting. Det er nemlig også en opplevelse. Jeg må jo være bevisst for å kunne konstatere akkurat dette. Eksistens uten bevissthet er meningsløst.

Vedaenes utgangspunkt er at eksistens og bevissthet finnes, alltid har vært, og ikke har noen begynnelse eller slutt. Dette er ikke et spørsmål om tro, men en ren logisk observasjon av vår egen væren. At eksistens finnes, må vi nøye oss med å konstatere er et stort mysterium. At noe kan oppstå ut av ingenting, er en logisk umulighet, men i Bakvendtland kan tydeligvis alt gå an.

Ikke-dualisme

I eksistens eller bevissthet finnes ingen adskilthet. Det er en logisk konsekvens av grenseløshet og uendelighet. Det finnes kun én virkelighet. Den er ikke oppdelt i forskjellige virkeligheter, like lite som det skulle finnes forskjellige uendeligheter. Eksistens eller bevissthet er alt som er. Det finnes ikke noe utenfor virkeligheten. Bevissthet er ikke-dualistisk. Det ene uten det andre. Det omtales som ikke-dualistisk fordi enhet eller det ene forutsetter adskilthet og det andre.

Problemet med ikke-dualisme er at dette ikke er slik jeg opplever det. Det ser vitterlig ut som jeg lever i en verden av adskilte objekter. Jeg opplever meg som forskjellig fra andre mennesker, katten i sofaen, møblene i rommet, bilene på veiene, fjellene i bakgrunnen og solen på himmelen. Vi har et innebygd eller tillært dualistisk syn på oss selv og verden, men det er ikke slik virkeligheten er. Vi ser ikke verden slik den er, men dette kommer vi til.

«Vi har et innebygd eller tillært dualistisk syn på oss selv og verden, men det er ikke slik virkeligheten er. Vi ser ikke verden slik den er.»

Polaritet

Før noe ble skapt, fantes kun bevissthet. Det fantes som en potensialitet, som et stort hvitt lerret hvor ingen form for skapelse enda var blitt malt på. Bevissthet eksisterte kun som oppmerksomhet uten noe å oppleve.

Fysikeren Nassim Haramein har et fint bilde på denne situasjonen og sammenligner det med et svømmebasseng. Dette er en litt spesiell type fordi det ikke har noen murvegger, men er uendelig. Det er som verdensrommet, uten begynnelse eller slutt. Bassenget er ikke tomt, men fylt med vann. Når vannet står helt stille, virker det som ingenting skjer og uten noen former for liv. Men så skjer det plutselig noe. En liten vibrasjon oppstår, en liten virvel i vannet. Så er det plutselig noe å oppleve. Et objekt har oppstått. Så oppstår flere vibrasjoner og til slutt baller det på seg med et helt mylder av opplevelser. Oppmerksomhet uten et objekt er bevissthet, oppmerksomhet med et objekt kalles en opplevelse.

Slik kan vi forestille oss at dualisme oppstår. Ut av det ene oppstår de to, og ut av de to oppstår de ti tusen ting, uttrykkes det i taoismen. Skapelsesmyter verden over har ofte et lignende utgangspunkt. Kristendommen er ikke noe unntak, hvor den første kjernefamilien av Faderen, Den hellige ånd og Sønnen er en variasjon over samme tema. Korset er et symbol på dualisme i likhet med den jødiske davidstjernen, halvmånen i islam, yin og yang-tegnet, det buddhistiske solkorset eller det mer frodige shiva-lingam-symbolet i hinduismen.

Korset er et symbol på dualisme i likhet med den jødiske davidstjernen, halvmånen i islam, yin og yang-tegnet, det buddhistiske solkorset eller det mer frodige shiva-lingam-symbolet i hinduismen.

I et mer moderne eksempel består all grafikken på en dataskjerm av to elektroniske signaler, 1 og 0. Gjennom omfattende matematiske kombinasjoner utfolder det seg en vrimmel av opplevelser fra e-post til film og animasjoner og en kunstig skapt virtuell virkelighet som ekspanderer og vokser fra time til time. På lignende måte oppstod verden ut fra en begynnende polaritet mellom pluss og minus, yin og yang, shiva og shakti eller ånd og materie som den første virvelen i det kosmiske svømmebassenget.

Maya

Bevissthet er utenfor tid og rom. For noe som er overalt og alltid eksisterer, er det meningsløst å snakke om tid og rom. Bevissthet er hva fysikere kaller uten lokalitet. Den kan ikke måles, veies eller telles for den er ikke et objekt. Språket byr her på problemer fordi bevissthet omtales som et språklig objekt, men hvordan kan det være et ord på «noe» som inneholder eller er alt? Språket er som fingeren som peker på månen, men er ikke månen.

Virvlene i svømmebassenget er objekter. De er fysiske, kan måles, har en varighet i tid og er objekter i livets koordinatsystem av tid og rom. De er ikke virkelige, kun tilsynelatende virkelige. For at noe skal være virkelig, må det være uforanderlig. Alt som beveger seg, er ikke virkelig. Det eksisterer, men oppfyller ikke kriteriene for å være virkelig. En drøm om natten eksisterer, men er forsvunnet neste morgen. Likeså dagen i går er også borte vekk i dag. Alt du har opplevd fram til nå er også borte. Hele den fysiske verden er atomer og energi i bevegelse. Den mentale verden av tanker og følelser er også objekter, bare finere vibrasjoner i samme virkelighetsplan. Dette er en drømmeverden, så godt laget at de fleste tror den er virkelig. Denne illusjonen kalles maya.

Subjekt og objekt

Det finnes to kategorier i eksistensen, subjekt og objekt. Altså jeg, subjektet, bevisstheten, og objektene som oppstår i bevisstheten. Subjektet er virkelig, objektene er midlertidige og kun tilsynelatende virkelige. Å forstå forskjellen på hva som er virkelig og ikke virkelig, er frigjøring.

Bevisstheten er ikke noe langt borte, mystisk og kun tilgjengelig etter årevis med meditasjon. Bevisstheten er jeg. Den helt opplagte, selvfølgelige viten jeg har av at jeg finnes. Jeg trenger ikke å gjøre noe for å vite at jeg finnes – jeg bare vet det. Ingen har fortalt meg at jeg eksisterer eller er bevisst. Det er totalt selvinnlysende og selvfølgelig. Det er noe alle vet, men de færreste forstår implikasjonene av det.

«Å forstå forskjellen på hva som er virkelig og ikke virkelig, er frigjøring.»

Hvordan bevisstheten på denne måten tilsynelatende kan dele seg to, i subjekt og objekt, er også et mysterium vedanta ikke har noen forklaring på. Maya betyr det som får det umulige til å bli mulig.

Det er ingen motsetning mellom ikke-dualisme og dualisme. De eksisterer samtidig. Det er ingen motsetning mellom havet og bølgene, eller det kosmiske bassenget og virvlene som oppstår i det. Det er alt sammen vann slik alle fenomener er bevissthet. Bølgene er avhengig av havet for sin eksistens, mens havet er fri fra bølgene. Uten bevissthet ville det ikke være noen verden, slik virvlene i bassenget ikke kan oppstå uten vann. Derfor finnes jeg ikke fordi jeg opplever verden, men verden finnes fordi jeg opplever den. Hvis det ikke fantes bevissthet, ville det heller ikke vært noen verden.

Gunaene

Maya er en kraft i bevisstheten. Den er det samme som bevissthet, men likevel forskjellig (sic). Den er som en edderkopp som spinner livets kosmiske vev ut av seg selv.

«Maya er som en edderkopp som ut av seg selv spinner livets kosmiske vev», skriver Christian Paaske.

Foreløpig er ingenting skapt. Alt som finnes, er bevissthet. Skapelsen er i ferd med å bli født i påvente av at de første virvlene i det kosmiske svømmebassenget skal oppstå.

Til dette trengs tre krefter. De kalles gunaene, og er sattva, rajas og tamas. Eller informasjon, energi og stoff. Et hvilket som helst byggeprosjekt starter med en idé, plan og kunnskap, det er sattva. Deretter følger materialene i form av fysisk stoff, det er tamas. Så kreves det arbeid for å bygge etter planen. Denne energien er rajas. Disse tre kreftene gjennomtrenger alt. Alle fenomener er en kombinasjon av disse tre i ulike varianter, alltid med dominans av det ene i forhold til de to andre. Alt fra å smøre seg en brødskive til å skape et univers følger samme fremgangsmåte.

Skapelsen oppstår i intrikate matematiske kombinasjoner av de tre gunaene og resulterer i de fem elementene rom, luft, ild, vann og jord. Vedanta presenterer disse matematiske formlene nokså detaljert for dem som måtte være interessert.

Det kausale plan

Se på universet som én stor person og alle livsformer som celler i en stor kosmisk organisme. Eller for å sitere den danske forfatteren Hanne-Vibeke Holst: «Verden er én stor organisme, der æder og drikker, skider og sover, elsker og skændes. Altid.» (Fra En lykkelig kvinde av Hanne-Vibeke Holst, s. 23)

Denne organismen har tre kropper eller eksisterer på tre plan: det kausale, subtile og grove. I mennesket tilsvarer det underbevissthet, sinnet og kroppen.

Det kausale = underbevissthet

Det subtile = sinnet, intellektet, egoet og bevissthet

Det grove = kroppen, det fysiske

Universets intelligente design.

Alt liv er basert på hukommelse eller informasjon. Det kausale plan består av all informasjonen som skal til for å skape solsystemer, dyr, mennesker og myriader av livsformer. Det er kunnskapen som får ethvert hjerte til å slå, enhver fordøyelse til å absorbere mat og enhver livsform til å følge sin nedlagte programmering. Det vil være umulig å fungere uten hukommelse. Vi ville ikke ha språk, for vi ville ikke huske hva ordene betyr. Vi ville ikke kunne tenke fordi det ville være umulig å holde styr på begreper og forestillinger. Familie, kjæreste og venner kan vi også glemme, for vi vil ikke huske hvem de er. Kroppens biologiske funksjoner ville også opphøre, da de forutsetter informasjon og kunnskap.

Denne hukommelsen er langt ut over gener og hjernefunksjoner – den er snarere en kosmisk databank med informasjon fra tidligere kosmiske tidsaldre og detaljstyring ned til hvert minste atom. Biologen Rupert Sheldrake har introdusert forestillingen om «morphic fields» som en form for biologisk internett hvor naturen lagrer og laster ned informasjon fremfor at det er lokalt lagret i kroppen. Det tilsvarer å tro at hallodamen i fjernsynet sitter inne i TV-apparatet.

I det kausale plan lagres vasanas og karma. Vasanas er tendenser, karma er dypere vaner og tankemønstre. Det er tankeprogrammer som lagres i en kosmisk sammenheng for universet selv, men også for hvert enkelt individ og skapning. Her formes livsmønstre som gjør at noen blir hunder, andre katter og andre igjen mennesker. Og videre mennesker med ulike fysiske og mentale disposisjoner og født inn i ulike omgivelser og omstendigheter. De fleste dyr innenfor samme art er nokså like. Alle giraffer ser nesten like ut. Blant menneskene er variasjonene mye større fordi forekomsten av vasanas og karma er langt mer detaljerte og komplekse.

Ifølge vedaene finnes det kosmiske tidsaldre på milliarder av år hvor universet går inn og ut av manifestering. Det kalles Brahmans døgn, hvor universet følger en lignende syklus som slik vi er aktive om dagen og sover om natten. Slik vi husker opplevelser fra gårsdagen og tidligere i livet, husker også universet fra tidligere tidsaldre.

I en datamaskin tilsvarer det kausale plan all programmeringen og all den underliggende informasjonen om hvordan de opprinnelige elektroniske signalene er organisert. Instinkter, vaner, lyster, behov, ideer, følelser og impulser kommer fra denne underbevisste strømmen av informasjon. De aller fleste tankene er impulser fra det kausale plan som stiger til overflaten og får oss til å handle og reagere. Egoet spretter inn etterpå og tar eierskap over handlingen, men egentlig er de fleste styrt av opparbeidede vasanas og karma fra tidligere handlinger, i går, i fjor eller fra tidligere liv. Vasanas og karma endres som følge av vaner og levemåte. Som du sår, skal du høste, og vi får det vi fortjener.

Det subtile plan

Alt vi opplever, skjer i sinnet. Det er som en dataskjerm bestående av informasjon fra de fem sansene syn, lukt, smak, hørsel og følelse. I tillegg kommer følelser, tanker, minner og identifikasjonen med å være et ego. Dette er hvor du opplever livet. Det ser ut som verden er der ute et sted. Undersøker vi dette nærmere, er et stearinlys ikke der ute, men et bilde av lyset på «dataskjermen» i ditt eget sinn. Du er aldri glad i et annet menneske, du er kun glad i det bildet du har av dette mennesket. Neppe noe å fortelle på den første daten…

Det ser ut som verden er der ute et sted. Undersøker vi dette nærmere, er et stearinlys ikke der ute, men et bilde av stearinlyset på dataskjermen i ditt eget sinn.

Sinnet består av følelser, ego og intellektet. De henger sammen og utgjør en enhet. Følelser er ikke til å stole på. De er flyktige, kommer og går og er alltid subjektive. Egoet er også upålitelig fordi det er en mental konstruksjon, kronisk selvopptatt og blåst ut av enhver proporsjon. Det tror det er den viktigste personen på jorden på tross av åtte milliarder andre medmennesker. Dette er den personen du tror du er. Her er det fritt fram for dikting, redigering, retusjering og et selvbilde alt etter eget forgodtbefinnende.

Intellektet er imidlertid det eneste du kan stole på. Ja, en skal lytte til hjertet, som det så vakkert heter, men i siste instans er det tankene som fatter beslutningene. Følelser kommer ikke av seg selv, de er styrt av tanker. Det er hva du tenker, som bestemmer hva du føler. Ikke bli sint på døren hvis du slår hodet inn i den. Du blir sint fordi du hadde forventninger om at døren ikke skulle stå i veien. Når ting ikke går som forventet, kommer ofte negative følelser, og tilsvarende positive når livet går din vei.

Enhver skapning med bevissthet kalles en jiva. Det er ikke bevisstheten i sin totalitet. En jiva kan ikke skape universer, men hver jiva er en form for reflektert bevissthet. Det kan sammenlignes med slik månen mottar lyset fra solen. De er begge det samme lyset, men månen låner kun lyset fra solen. Enhver jiva er derfor begrenset ut fra sin form og hvilken kropp den befinner seg i. Jivaer er bevissthetens mulighet til å oppleve universet gjennom milliarder av forskjellige kikkhull.

«Ja, en skal lytte til hjertet, som det så vakkert heter, men i siste instans er det tankene som fatter beslutningene. Følelser kommer ikke av seg selv, de er styrt av tanker. Det er hva du tenker, som bestemmer hva du føler.»

De grove plan

Slik dataverdenen forutsetter fysiske datamaskiner, trenger også jivaen en fysisk kropp for å fungere i den fysiske verden. Slik internett eksisterer uavhengig av datamaskinene rundt omkring i de tusen hjem, eksisterer jivaen også uavhengig av kroppen. Når kroppen dør, forlater jivaen livet på jorden og fortsetter å oppleve i andre sfærer. Følelser, intellekt og ego overlever kroppen, hvilket spesielt nær-døden-opplevelser og kontakt med avdøde ofte demonstrerer.

Bevisstheten gjennom Maya skaper den fysiske verden hvor hver enkelt skapelse inngår i et interaktivt forhold av stimuli og respons. Gjennom de fem sansene mottar sinnet impulser fra den fysiske verden, og gjennom de fem organene for handling – tale, hender, kjønnsorganer, føtter og anus – har det også mulighet for å respondere. I tillegg er det også fem energi- eller pranastrømmer som driver kroppens funksjoner: utstøtelse, respirasjon, fordøyelse, sirkulasjon og utskillelse.

Den umiddelbare tolkningen av disse impulsene fra omverdenen og at det tilsynelatende er fri vilje til å påvirke omgivelsene, er at verden er virkelig. Men dette er virvler i det kosmiske svømmebassenget. Livet er som et dataspill. Det er en virtuell virkelighet, men så godt laget at de fleste går fem på.

Hva med Gud?

Universet er intelligent designet og styres av kosmisk intelligens. Totaliteten av denne intelligensen er Gud, Isvara eller Brahman. Dette er ikke en stor person og en slags Supermann i himmelen som forventer å bli dyrket, tilbedt og tar det svært ille opp om ingen tror på ham. Gud er ikke bevisstheten, men en effekt av Maya. Dette er tekniske overganger, og i visse sammenhenger vil bevissthet, Selvet, Isvara, Brahman eller Gud være det samme. Alt skapt er Gud. Å elske livet er å elske Gud.

Eller som Alice Herz-Sommer (1903–2014), verdens eldste Holocaust-overlever uttrykte det: «Livet er vakkert. Vi må være takknemlige for at vi lever. Overalt hvor du ser, er det skjønnhet. Jeg vet om det dårlige, men jeg ser etter det som er godt. Men selv det dårlige er også godt.»

Livet er godt

Selvet består av tre aspekter: eksistens, bevissthet og lykksalighet eller Sat Chit Ananda. Slik det kosmiske svømmebassenget er fullt, er bevisstheten det også. Forståelsen av at bevisstheten er upåvirket av opplevelser, gir frihet. Grunnen til at det er underholdende og avslappende å se film, er at du vet at du er fri fra det som skjer på lerretet. Du vet at en hvilken som helst film ikke kan påvirke deg. Når skyting oppstår på kino, er det ingen grunn til å gjemme seg bak stolene. På kino er det en lyskilde som projiserer bildene ut på filmlerretet. Livet funger på samme måte. Lyskilden som projiserer ut alle opplevelsene, er bevissthet.

Denne friheten er tilfredshet. Gleden ved å være til er kjærlighet. Det er alt bevisstheten retter oppmerksomheten mot. Kjærlighet er bevissthetens natur. Derfor er livet godt å leve. De aller færreste vil dø. De aller fleste vil leve, i hvert fall en dag til. Vi elsker oss selv og livet så mye at alt vi gjør, er for å ha det så godt som mulig til enhver tid. Selv de som begår selvmord, gjør det fordi de elsker seg selv så mye at de vil bli fri fra lidelsen. Det er godt å være til, det er godt å være bevisst. Dette er lykksalighet, kun sperret og begrenset av behov og begjær og troen på at jeg mangler noe, mens jeg vel å merke ikke som et begrenset ego, men som bevissthet er full, hel, komplett, lykkelig og mangler ingenting. Forståelsen av dette er frihet.

Den leende Buddha er i likhet med mange åndelige symboler et bilde på Selvet.

Et kosmisk drama

Ondskap finnes. Men hva er en kriminalroman uten mord, kjeltringer og noen som forstyrrer idyllen hvor alle bare er snille mot hverandre? Verden er som et stort dataspill hvor hvert enkelt jiva har mulighet til å leve ut sin karma. Nettopp fordi det er en verden av tilsynelatende dualisme, adskilthet og motsetninger gir det en mulighet for en ubegrenset variasjon av opplevelser. Verden er ment som underholdning, men med et publikum for nervøst til å le. Verden er en grensesprengende opplevelse og livsutfoldelse. Det er en kosmisk dans det er meningen skal nytes, verdsettes og leves.

Mange fanges i livets illusjon fordi de ikke forstår hvordan livet virker, og blir ulykkelige. De søker konstant etter lykke i objekter – penger, ting, sex, underholdning, makt, berømmelse og følelsen av å være god. De leter etter tilfredsstillelse, mens bevisstheten allerede er tilfreds.

Mennesket er tragisk fordi det har både kunnskap og uvitenhet samtidig. Dyr har ikke slike problemer, de har kun uvitenhet. Menneskets oppgave er å bli kvitt den eksistensielle lidelsen som følger av å være fanget i livets dualistiske matrix. Bevisstheten er allerede fri – alt jeg trenger, er å fjerne min uvitenhet. Uvitenhet fjernes ikke gjennom handlinger, men gjennom kunnskap.

Om artikkelforfatteren

Christian Paaske har bakgrunn i samfunnsfag og filosofi. I 1976 begynte han med yoga og har vært yoga- og meditasjonslærer siden 1980. Han startet Yogasenteret i Stavanger i 1985 og utga i 13 år yogabladet Yoganytt. Senere stod han bak det astrologiske tidsskriftet Zodiac og er nå astrologisk fagredaktør i magasinet Medium. Han studerer tradisjonell vedanta med James Swartz. I 2016 utga han boken Kunnskapens YOGA, en introduksjon til Bhagavad Gita & vedanta.

www.christianpaaske.no

Relaterte saker:

Naturen av universets årsak – Medium

Hva er egentlig bevissthet? – Medium

Å se på verden som en intelligent orden og leve i harmoni med den – Medium


For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital

Fra kr. 39,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin

Fra kr. 449,- / år

  6 utgaver i året

  Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett

Fra kr. 59,- / mnd

  Fri tilgang til Medium +

  Tilgang til digitale magasiner

  6 utgaver i året


Christian Paaske

Christian Paaske var med i alternativmiljøets oppstart på midten av 1970-tallet. Han begynte med yoga i 1977 og har vært yoga- og meditasjonslærer siden 1980. Han startet Stavangers første yogasenter i 1985 og drev dette fram til 2005, og i 13 år utgav han yogabladet Yoganytt. Hele tiden har han vært engasjert i astrologi og er praktiserende astrolog, og siden 2007 har han vært astrologisk fagredaktør i magasinet Medium. I senere tid har Vedanta tent en ild av selverkjennelse og gitt svar han har søkt etter hele livet. Paaske er også arrangør av Alternativmessen i Stavanger. Han er fast skribent i Medium og har blant annet utgitt bøkene Meditasjon og Kunnskapens Yoga: En introduksjon til Bhagavad Gita & vedanta. www.christianpaaske.no
    0
    Handlekurv
    Handlekurven din er tom
      Kalkuler frakt
      Bruk kode