Når du åpner opp øynene etter nattens søvn, er verden der igjen. En ny dag er i ferd med å folde seg ut, og slik sceneteppet på et teater trekkes til side begynner en ny dag full av ulike hendelser. Du kommer deg i klærne, inntar frokosten og spiller allerede første akt i dagens forestilling.

De fleste er som Truman i filmen «The Truman Show» – uvitende om at livet er et skuespill med dem selv i hovedrollen. Gjennom de fem sansene syn, hørsel, lukt, smak og følelse er det vanskelig ikke å ta verden på alvor. Det er liten tvil hos de fleste om at dette er virkeligheten. Her kalles en spade for en spade, verden er til å ta og føle på, og mine handlinger har konsekvenser. Det er en felles oppfatning at dette er alvor. De færreste er tilskuere til sitt eget liv – de fleste er deltakere.

Som deltaker på livets scene og med en ryggmargsrefleks på at livet er virkelig blir vi sugd inn i livets drama. Ser vi bort fra barndommen hvor livet gikk med til å leke, entrer vi fort tredemøllen hvor det meste av tiden går med til å søke trygghet. De mest aktive timene av døgnet benyttes til å skaffe penger, for å få livsnødvendigheter som mat, klær og tak over hodet, i tillegg til en haug med forbruksvarer, ting og opplevelser vi synes vi må ha for ikke å dø av kjedsomhet. Det neste behovet etter trygghet er underholdning. Brød og sirkus gjør de fleste fornøyd. Makt, oppmerksomhet, å være god, berømmelse og status er andre behov litt lenger ned på listen.

Dette har også sin negative variant i det som kan forstyrre trygghetsfølelsen og stå i veien for å få det slik jeg vil. Det er frykt. Ingenting får oss mer ut av fatning, vipper oss lettere av pinnen og øker puls og svette mer enn frykt. Frykt er som å kaste en stor stein ut i et blikkstille vann. Det tar lang tid før bølgene legger seg og stillheten oppstår igjen.

Frykt er en illusjon

Frykten er virkelig nok når den står på, men undersøker vi frykt litt nærmere, vil vi oppdage at frykt er kun tanker. Frykt er en fantasi om noe vi tror kan komme til å skje, men som oftest ikke skjer likevel. Med frykt tar fantasien overhånd. Tror vi på denne fantasien, åpner det slusene til følelsenes frie utløp, med alt fra mild nervøsitet til skrik av skrekk. Tanken går forut for følelsene. Først kommer tanken, så oppstår følelsene.

Frykt er basert på forestillinger. Det vil si mentale bilder som følge av tanker og ideer jeg velger å tro på. Ofte kan de komprimeres ned til setninger som: «Jeg liker ikke problemer.» «Jeg føler meg utrygg uten kontroll.» «Jeg vil at verden skal oppføre seg slik jeg vil.» Når det ikke alltid skjer – når datamaskinen ikke virker, maten brenner seg, kjæresten gjør det slutt, jobben forsvinner, helsen svikter, økonomien ikke strekker til og andre små og store utfordringer – oppstår frykten kamuflert i et stort register av følelser. Sinne er den vanligste reaksjonen når behov møter motstand.

For å eliminere frykten må en gå til den bakenforliggende programmeringen og undersøke om forestillingene er relevante. I møte med en sulten løve i jungelen er forestillingen at en ikke liker å bli spist av ville dyr, relevant. Frykten kan da utløse nok adrenalin til å løpe fortere enn en trodde var mulig. De fleste fryktutløsende forestillingene er oftest irrasjonelle, lite gjennomtenkte og ubevisste. «Jeg er ikke bra nok», er en slik forestilling, men stemmer det? Sannsynligvis hvis det dreier seg om å delta i Olympiaden, men til livets mange gjøremål er de fleste mer enn godt nok kvalifisert, og forestillingen er grunnløs.

Metoden er å spole bakover og oppdage hvilke forestillinger som ligger bak frykten. Å undersøke dem og erstatte dem med positive og livsbekreftende forestillinger og ta frykten ved roten.

Styr tankene

Vi kan bare ha en tanke i hodet samtidig. Til en viss grad kan vi selv styre hva slags forestillinger vi ønsker å vise i sinnets teater. Vi kan ta en kritisk gjennomgang på forestillingene vi har om oss selv og verden, og skifte ut negative tankeprogrammer med positive. Vi kan velge om vi avslutter dagen med å se nyhetene på TV for å få med siste nytt om hva som gikk galt i verden i dag, eller om vi kryper til køys med en kopp beroligende urtete, en god bok og en malende katt i fotenden.

Sanseinntrykk er mat for sinnet. Slik vi i matveien foretar valg, styrer unna søppelmaten og velger sunn og næringsrik kost, bør vi gjøre tilsvarende overfor sanseinntrykk. Massemedia, TV, film og dataspill har økt terskelen for vold og sex til nivåer som bare for få år siden ville sjokkert de mest hardbarkede. Gjennom film og TV slipper vi folk inn i stuen vi aldri ville sluppet inn i virkeligheten. Dette har en effekt, det skaper uro. Ta grep, kast ut TV-en, ta kontroll over informasjonsstrømmen, kutt ut søppelinntrykk, kultiver mentalhygiene og hold sinnet rent.

Tilbake til naturen

Naturen har aldri avvist noen som oppsøker den for ro og harmoni. Her utfolder naturens orden seg i sin rene form og justerer og korrigerer enhver som søker dens tilflukt. Å ferdes i skog og mark, langs strender, i skjærgården eller til fjells er den norske måten å meditere på. Naturen snakker et annet språk enn den moderne hverdagen fylt av aktiviteter, inntrykk og høyt tempo. Til å begynne med vil stillheten virke tom og kjedelig, etter en stund vil du oppdage at ingenting rommer mer enn stillhet.

Navet i et hjul står alltid stille, mens hjulet beveger seg i stor fart. Meditasjon er en metode av å søke innover, vekk fra livets hjul og inn mot sentrum hvor alt er stille og uforanderlig. En enkel metode som å lukke øynene og lytte til lydene kan være nok. Lydene forandrer seg hele tiden, men den som opplever lydene, er alltid den samme. En meditasjon kan være å sitte i fred og ro i alt fra noen minutter til en halv times tid og reflektere over akkurat det. Etter hvert vil lydene tre stadig mer i bakgrunnen, din egen væren, din bevissthet, den som opplever og vet, vil bli stadig mer nærværende. Fred vil uunngåelig oppstå, når du gir slipp på og aksepterer sanseinntrykkene og bare tillater deg å være.

Hvor fri er jeg?

Tilsynelatende kan jeg ta kontrollen over mitt liv. Tilsynelatende kan jeg velge hva slags skuespill som blir vist i sinnets teater. Tilsynelatende kan jeg velge maten jeg spiser eller om jeg velger å se TV eller om jeg går en tur i skogen, setter meg ved et stille vann og mediterer under fullmånen.

Hvis et barn får valget mellom iskrem eller brokkoli, er utfallet gitt på forhånd ut fra barnets tidligere erfaringer. Slik styres også vi ut fra medfødte disposisjoner, underbevisste programmer, vaner og tidligere erfaringer. Det som kan se ut som frie valg, er kanskje ikke så frie likevel. Hvor kommer tanken og ideen fra at jeg har lyst til å se TV eller meditere, og hva avgjør at jeg velger det ene framfor det andre? Følger jeg denne tanken enda lenger ned gjennom kaninhullet, vil jeg oppdage at mulighetene mine for valg er sterkt begrenset. Jeg har ikke valgt min egen kropp, plutselig en dag er jeg bare her. Tankene ser også ut til å være utenfor min kontroll. De bare oppstår uten at jeg har noen idé om hva jeg kommer til å tenke fra ett øyeblikk til det neste. Kan det tenkes at i dette livets teater er det ikke jeg som har laget forestillingen, men jeg er kun en observatør og en tilskuer, og min rolle er bare å nyte teaterstykket?

Verden er perfekt som den er

Kroppen og den personen jeg tror jeg er, har ingenting med meg å gjøre. Aksepter kroppen akkurat som den er, med vorter og alt. Det samme gjelder verden, den har ingenting med meg å gjøre, den er fullkommen og perfekt og går sin egen skjeve gang med kontinuerlige forandringer, gleder og sorger, gode og dårlige tider, imperier går under, nye sivilisasjoner oppstår, solsystemer og galakser kommer og går. Gud har skapt denne verden, det er teaterregissøren og alle skuespillerne, mens bevisstheten er den som opplever alt dette.

Med dette perspektivet, ha overbærenhet med den personen du tror du er, aksepter den rollen du spiller på livets scene, ha medfølelse og ta livet som det kommer. Istedenfor å stritte imot og ville forandre denne personen, vær fornøyd med det du har. Livet er en gave, ta imot med takk.

Det samme gjelder verden. La verden være i fred, det er ingen grunn til å forandre noe eller klage over at verden ikke er slik du vil ha den. Overlat det til Gud. Dette er hans verden. Du vil fortsatt handle i verden og gjøre ditt bidrag, men resultatene av dine handlinger er ikke opp til deg. Mye ro kan oppnås ved å slutte å ville forandre den personen du tror du er og verden den lever i. Aksepter livet, nyt det som den fantastiske drømmen det er.

Virkelig ro

Verden er både virkelig og uvirkelig. En drøm om natten oppleves virkelig når den står på, men neste morgen går du neppe til politistasjonen for å anmelde et mord du utførte i drømme. Du vet det bare var en drøm.

Hvor ble det egentlig av dagen i går? Hvis den var virkelig, skulle en tro at den kunne hentes fram og oppleves en gang til, men slik er det ikke. Livet er i kontinuerlig forandring. Det er umulig å fastholde, for prøver jeg å gripe dette øyeblikket, er det allerede forbi. Alt som forandrer seg eksisterer, men det er ikke virkelig. Det er ikke varig.

Det som er virkelig, er det som ikke forandrer seg. Lydene i meditasjon forandrer seg hele tiden, men jeg, den som opplever, er alltid den samme. Det har ingen begynnelse, har alltid vært, det bare er. Ingenting gir mer ro enn å forstå dette. Det er virkelig ro.

Kunsten å leve – artikkelserie av Christian Paaske:

Ingen lærte oss som barn hvordan å leve livet som voksne – de fleste foreldre tar nok for gitt at dette kommer av seg selv. Denne «voksenopplæringen» sikter på på å dele ny lærdom, og noe av det har du kanskje allerede lært, men så ser du det kanskje ikke lenger i skogen av alt du har lært. Dette er altså veldig grunnleggende, men likevel viktig. Serien omhandler følgende menneskelige temaer innenfor kunsten å leve:

1. Medium nr. 4-2014: Kunsten å være sur
2. Medium nr. 5-2014: Kunsten å være alene
3. Medium nr. 6-2014: Kunsten å gjøre ingenting
4. Medium nr. 7/8-2014: Kunsten å spise
5. Medium nr. 9-2014: Kunsten å elske
6. Medium nr. 10-2014: Kunsten å ha sex
7. Medium nr. 11-2014: Kunsten å meditere
8. Medium nr. 3-2015: Kunsten å innrede huset
9. Medium nr. 4-2015: Kunsten å dø
10. Medium nr. 5-2015: Kunsten å være til stede i øyeblikket
11. Medium nr. 6-2015: Kunsten å tilgi
12. Medium nr. 1-2016: Kunsten å være lykkelig
13. Medium nr. 2-2016: Kunsten å finne roen
14. Medium nr. 3-2016: Kunsten å være tilfreds
15. Medium nr. 4-2016: Kunsten å forstå seg selv
16. Medium nr. 5-2016: Kunsten å finne lykken i parforholdet
17. Medium nr. 6-2016: Kunsten å få det du vil ha
18. Medium nr. 1-2017: Kunsten å meditere
19. Medium nr. 2-2017: Kunsten å skape et univers