Kunsten å få det du vil ha
Bøker som The Secret ble en av flere bestselgere om temaet «hvordan du kan få alt du vil ha», og mange holder kurs, skriver bøker og gir veiledning om det samme. At de selv gjerne har helseproblemer og langt fra lever i noen luksusvilla med svømmebasseng og landingsplass til helikopter i bakhagen, svekker likevel ikke troen på at alt kan manifesteres, bare tanken er sterk nok. Det følger bare naturlover. Det kalles loven om tiltrekning. Det er nesten som magnetisme: Tenk på penger og bli rik, tenk på helse og bli sunn, tenk på bøker og bli smart.
De eneste som blir rike av dette, er de som skriver bøker om det og holder dyre kurs og seminarer. Det er tydeligvis nok av godtroende mennesker som fortsatt ikke forstår det foreldre prøver å lære sine barn – du kan ikke få alt du ønsker deg her i verden.
Verden er styrt av lover
Vi lever i et ordnet og lovregulert univers. Tyngdekraften er lik for alle. Bedøvelsen hos tannlegen virker. Spiser du boller og brus dagen lang, er hull i tennene uunngåelig og du vil bli tjukk. Å drikke alkohol og kjøre bil er heller ikke lurt, det nedsetter reaksjonstiden og kan føre til mange kjedelige dager i fengsel.
Penger vokser ikke på trær, og med unntak av lottomillionærer, børsspekulanter og rike arvinger må det arbeides hardt og lenge for å få bankkontoen til å gå i pluss. Som du sår, vil du høste. Det gjelder for de fleste, bønder som gartnere, og i de fleste av livets forhold.
«Det er tydeligvis nok av godtroende mennesker som fortsatt ikke forstår det foreldre prøver å lære sine barn – du kan ikke få alt du ønsker deg her i verden.»
– Christian Paaske
Mirakler skjer
Det skal dog ikke benektes at det gjøres unntak fra reglene. Selvsuggesjon virker, og likedan er det med hypnose. Tro kan flytte fjell. Miraklenes tid er ikke forbi. Det finnes de som blir helbredet ved bønn, healing eller på annet vis gjør kreftprognosen til skamme og lever videre mot alle odds. Det finnes også de som ble forsinket og ble med flyet som styrtet. Den ene som ble reddet i forhold til de 500 som døde tyder på at mirakler ikke skjer på bestilling.
Vi har hørt om de få Jesus helbredet, men ikke om alle de tusenvis han ikke maktet å gjøre friske. Noen liv blir spart fra dødens klør med bønn, men fortsatt dør tusenvis på tusenvis av sult, naturkatastrofer og kriger. Det er godt å ha håp, og tro kan være helbredende i seg selv, men i det lange løp er ikke mirakler noe vi kan ta for gitt.
Ingen personlig kontroll
Vi har blitt gitt frihet til å handle. Vi tar valg mange ganger om dagen. Vi foretar handlinger for å oppnå bestemte resultater. Det er jo derfor vi handler i første omgang for i utgangspunktet å få det vi vil ha. Ofte går dette greit når det skjer innenfor et område hvor vi har kontroll på de fleste variablene. For eksempel innenfor husets fire vegger, men selv her kan uforutsette ting skje. Strømstans førte til at den elektriske vekkerklokken ringte noen timer for sent og dermed måtte dagsprogrammet omorganiseres. Et uoppmerksomt øyeblikk på gardintrappen for å skifte en lyspære i taket førte til at ettermiddagen og kvelden ikke ble tilbragt i godstolen foran TV-en, men på legevakten. Selv noe så uskyldig som datamaskiner oppfører seg ikke alltid som en skulle tro.
Utenom at været sjelden blir slik det blir spådd, er kanskje noen av de mest ustabile høyrisikovariablene andre mennesker. De kan ofte tenke, føle og handle på helt andre måter enn forventet. I den grad de har innflytelse på andres liv, er det en faktor som ikke bør undervurderes med deres evne til å sette kjepper i hjulene for andres planer. Det er et sjansespill.
Vi kan handle. Vi kan gjøre vårt beste, men resultatet av våre handlinger er ikke opp til oss. Det er summen av alle andre faktorer og hvordan helheten fungerer som er utslagsgivende for sluttresultatet av enhver handling. Denne erkjennelsen kalles å bli voksen.
Snarveier til lykke og ulykke
Å få det du vil ha, er den raskeste måten å bli lykkelig på. Og tilsvarende å bli ulykkelig når du ikke får det du vil ha. Å være flue på veggen i en hvilken som helst barnehage skulle gi grunnlag nok for slik livsvisdom. Når så resultatene av mine handlinger ikke er opp til meg, men overlatt til den store helhetens hender, kan det se ut som at dette også gjelder for min lykke. Det ser ut til at lykken er utenfor min kontroll.

Om ikke det er skummelt nok, er nok en dårlig nyhet at lykken alltid går over. Det er mye glede og tilfredsstillelse i en iskrem, en god kopp kaffe, en forelskelse eller god sex. Det er også en viss glede i et nylig innkjøpt klesplagg, et nytt maleri på veggen, en ny bil eller en ny sofa i stuen. Ferier, den gode samtalen, musikkopplevelser, en solnedgang over havet, en spennende film eller en god bok kan også føyes til listen.
Lykken i alle disse opplevelsene gjennom materielle objekter eller andre mennesker er aldri varig. Lykken varer en liten stund for så å erstattes av en ny mangel. Et nytt behov oppstår, og så oppstår en evig runddans etter objekter som kan gi lykke.
Dersom sex var så tilfredsstillende, skulle man tro at det ville være nok å oppleve det én gang. Det er neppe tilfellet, og etter kort tid ønsker de fleste å gjenta opplevelsen. Å tilfredsstille et behov virker ofte som å helle bensin på et bål. Det forsterker bare behovet og blir til avhengighet til sex, mat, penger, trygghet, makt, arbeid, spenning og hva annet som kan sparke lykke-endorfinene i gang og gi et daglig fiks av lykkerus.
Behov har nok en bakside i form av det en ikke vil ha. Det kalles frykt. Det er negative behov for alt det som forhindrer lykke og som man gjerne vil unngå. Da aktiveres adrenalin og andre stressrelaterte hormoner pumpes ut i blodstrømmen, mens kroppen gjør seg klar til kamp eller flukt. I steinalderen var det en gang ville dyr, rivaliserende stammer eller forbannelser fra onde hekser som var de mest fryktutløsende kreftene, mens i vår tid er det ubetalte regninger, dårlig mobildekning, ekteskapsproblemer eller lav popularitet på Facebook som truer livet mest.
«Det finnes to skuffelser i livet. Den er ene er ikke å få det du vil ha. Den andre er å få det.»
– George Bernhard Shaw
Lykken er ikke i objektet
Siden lykken oppstår etter at jeg får en ny ting, en ny opplevelse eller møter et annet menneske, ser det ut som lykken er i disse objektene. For eksempel: «Før jeg traff drømmekvinnen, var jeg ensom og ulykkelig. Straks hun kom inn i mitt liv og amor skjøt sin første fulltreffer, er lykken der og ensomheten forsvunnet som dugg for solen. Forelskelsen slår ut i full blomst, det er varm vårstemning selv om det er midt på vinteren, og lykken inntar ekstatiske høyder».
Men dersom lykken er i denne kvinnen, skulle en tro at alle som kom i kontakt med henne skulle bli lykkelige, men det er neppe tilfellet. Ved å analysere denne nyervervede lykkefølelsen er det mulig å oppdage en revolusjonerende kjensgjerning. Lykken er ikke i objektet, men i meg. Jeg er kilden til min egen lykke.
Grunnen til at jeg ikke var lykkelig før denne tilsynelatende lykkekilden dukket opp i mitt liv, var fordi jeg opplevde en mangel i form av ensomhet. Jeg hadde et udekket behov, et begjær etter en partner til å fylle dette tomrommet og gjøre meg hel og komplett. Når partneren dukker opp, kommer hun ikke med lykken, men hun fjerner behovet, og lykken som allerede er min naturlige tilstand, bobler opp av seg selv. Å søke lykken i objekter, opplevelser, andre mennesker, det er å lete etter lykken på feil sted.
Skift identitet
Å få det du vil ha, gir kun en kortvarig lykke. Å innse at jeg allerede er lykkelig og at det er min naturlige tilstand, betyr at jeg ikke kan gjøre noe for å oppnå noe jeg allerede er. Det jeg trenger, er å bli kvitt min uvitenhet om at jeg mangler noe og forstå at jeg er hel og komplett allerede. Denne formen for lykke er varig, og den er helt uavhengig av omstendighetene. Den hviler på en forståelse av hvem jeg er.
De fleste tror at de er kroppen sin. Per definisjon er den mangelfull. Den går ut på dato og dør til slutt. Med identiteten knyttet til kroppen sammenligner vi oss med andre og finner alltid noen som er penere, rikere, smartere, mer vellykkede og bedre. Identiteten må flyttes til den jeg egentlig er – bevisstheten, oppmerksomheten, den helt alminnelige viten jeg har om at jeg finnes og at jeg er den jeg er.
«Det jeg trenger er å bli kvitt min uvitenhet om at jeg mangler noe og forstå at jeg er hel og komplett allerede.»
– Christian Paaske
Lykken kommer ikke automatisk ved å forstå dette. Det vil ta en stund, fordi uvitenheten sitter så dypt i tankevaner, identitet og underbevisstheten at det krever en lenger prosess med av-programmering og ny forståelse av hvem jeg er og hvor sann lykke egentlig kommer fra.
Frihet
Det jeg egentlig vil ha, er frihet. Bak alle behov skjuler det seg et behov for å frigjøre seg fra begrensning. Ønsket om å bli rik er for å bli kvitt følelsen av ikke å ha nok penger. Å ville bli sunn er for å bli kvitt smerter og begrensingene av sykdom. Å få kjærlighet og oppmerksomhet er å bli kvitt følelsen av mangelfullhet, ikke å være bra nok og uønsket. Personer som vil ha makt, gjør det fordi de vil bli kvitt følelsen av svakhet og maktesløshet. De som vil bli berømte, vil bli kvitt følelsen av betydningsløshet, og så videre.

Nøkkelen til å få det du vil ha, er derfor å søke til selve kilden bak alle behov, som er frihet. Den gode nyheten er at du er allerede fri. Du trenger ikke gjøre noe for å bli noe du allerede er. Alt som skal til, er å bli kvitt forestillingene du har om at du er mangelfull, begrenset, mistilpasset, syndig, håpløs og andre begrensende tanker du måtte ha om deg selv.
Begjær, opplevelser og andre mennesker kommer og går gjennom livet, men jeg, bevisstheten, eksistensen, den jeg egentlig er, forblir uendret. Den lar seg ikke begrense. Den er upåvirket av alle opplevelser og derfor alltid fri.
Å forstå dette vil sette deg fri, og det er det du til syvende og sist egentlig ønsker! Ikke kortvarig lykke fra sanseobjekter, opplevelser eller andre mennesker – men varig tilfredshet. Så hvorfor gå ut og kjøpe brus når du har champagne i kjøleskapet?
«Bak alle behov skjuler det seg et behov for å frigjøre seg fra begrensning.»
– Christian Paaske
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året