Kobler tarot med tibetansk buddhisme

I boken Tarot – fra avmakt til innsikt med buddhistisk tarot, samler Lars-Kristian Holmsen erfaringer fra mer enn 35 år med tarot og flere tiår med studier og praksis innen tibetansk buddhisme. Boken er skrevet for å vise hvordan tarot kan brukes som et redskap for selvinnsikt – ikke som en fasit om fremtiden, men som en måte å forstå egne mønstre, reaksjoner og valg på. Da Lars-Kristian selv var i midten av 20-årene, befant han seg på et sted i livet hvor han kjente at noe måtte endres.

– Jeg fungerte ikke så veldig bra. Som så mange andre hadde jeg hatt en litt ymse oppvekst og barndom. Jeg skjønte at jeg måtte gjøre noe for å komme til et sted hvor jeg fungerte bedre som menneske, forteller han.

Søken etter en vei videre førte ham til Ruthann Pippenger, som holdt til ved det alternative senteret Solverv på Grefsen i Oslo. Senteret var blant de tidlige alternative miljøene i hovedstaden, og for Holmsen ble møtet med Pippenger starten på et arbeid som både skulle berøre følelsesliv, spiritualitet og selvforståelse.

Han deltok på flere kurs og workshoper hos henne. Etter hvert meldte han seg også på en tre uker lang sommerskole som hun arrangerte årlig. Samlingen fant sted på et lite slott i Belgia, der deltakerne bodde sammen og arbeidet intensivt med emosjonelle og spirituelle prosesser.

– Vi var der i tre uker og jobbet med slike ting hele tiden, sier han.

Første møte med tarot

Blant lærerne på sommerskolen var nederlenderen Jan Ton, som hadde særlig kunnskap om tarot og I Ching. Hver morgen holdt han en sesjon der han gikk gjennom tarotstokken, kort for kort. Det ble Lars-Kristians første møte med tarot. Det som gjorde inntrykk, var ikke ideen om tarot som spådom. Tvert imot var det nettopp fraværet av dette som åpnet noe for ham.

– Jeg likte måten han presenterte det på, fordi han ikke brukte tarot som et spådomsorakel. For ham var tarotkortstokken, de 78 kortene, på en måte en oppsummering av alt et menneske kan støte på av utfordringer gjennom et helt liv.

Lars-Kristian beskriver dette som en inngang til tarot som skilte seg fra mange av de forestillingene han selv hadde møtt tidligere. Kortene ble ikke presentert som en ytre autoritet som skulle gi fasitsvar om fremtiden, men som et symbolsk språk for menneskelige erfaringer, valg og indre prosesser.

– Måten han forklarte det på, fant jeg veldig nyttig, sier Lars-Kristian.

Omstillingen ble en åpning

Parallelt med årene der tarot fulgte ham som et indre kartleggingsverktøy, begynte Lars-Kristian også å interessere seg for tibetansk buddhisme. Han studerte tradisjonen, praktiserte den, og fant etter hvert en forbindelse mellom de to retningene.

I mange år var dette likevel noe han arbeidet med ved siden av yrkeslivet. Frem til for to år siden livnærte Lars-Kristian seg som oversetter og tekster av TV-programmer. Det hadde han gjort i 35 år. Så kom kunstig intelligens for alvor inn i bransjen, og oppdragene ble færre.

– Det minket så drastisk på oppdragene at jeg skjønte at jeg måtte finne på noe annet, forteller han.

Omstillingen ble samtidig en åpning. Lars-Kristian bestemte seg for å gjøre noe han lenge hadde ønsket, nemlig å skrive en større og mer omfattende bok om tarot. Men boken vokste ikke bare ut av en personlig interesse. Den ble også skrevet mot et bakteppe av uro. Lars-Kristian opplever at stadig flere gir uttrykk for en følelse av avmakt over verdenssituasjonen og retningen samfunnet beveger seg i.

– Jeg visste med meg selv at hvis jeg ikke hadde hatt tarot og tibetansk buddhisme som ballast, så hadde jeg også kjent på den avmakten. Jeg hadde lurt på hvordan lille jeg kunne bidra med noe til alt det store som skjer der ute, sier han.

Visdomstradisjoner

For Lars-Kristian er både tarot og tibetansk buddhisme visdomstradisjoner. Tarot gir et symbolspråk for menneskets indre landskap. Buddhismen gir en filosofi og praksis for å møte sinnets reaksjoner, lidelse og utviklingsmuligheter. Etter hvert vokste tanken frem om at de to tradisjonene kunne belyse hverandre.

– Jeg tenkte at de utfyller hverandre på en veldig god måte. Da kjente jeg at jeg måtte prøve å kombinere disse to.

Han undersøkte om andre hadde gjort noe tilsvarende, men fant lite som svarte til det han selv hadde i tankene. Det overrasket ham, men samtidig styrket dette ønsket hans om å skrive boken. Målet var å gjøre tarot-stoffet lett tilgjengelig, forståelig og anvendelig. Lars-Kristian ønsket ikke å skrive en bok for spesielt innvidde, men et redskap mennesker kan bruke i møte med eget liv.

– Jeg ville at boken skulle være noe folk kan bruke for å få et bedre grep om sitt eget liv og sin egen tilværelse, sier han.

I hans forståelse handler ikke dette bare om individuell selvutvikling. Det indre arbeidet får også en kollektiv dimensjon. Når mennesker forstår mer av egne reaksjoner, mønstre og valg, kan det også påvirke hvordan de møter verden rundt seg. Slik ser Lars-Kristian boken som et forsøk på å gjøre avmakt om til innsikt. Ikke ved å fornekte at verden kan se mørk ut, men ved å peke på muligheten for at det finnes et potensial i menneskets kollektive bevissthet.

– Selv om det som skjer der ute ser veldig negativt ut, ligger det et stort potensial der. Det finnes en mulighet for hele tiden å heve bevisstheten. Men jeg kan lett bli litt utålmodig, for jeg synes det tar litt lang tid, sier han.

Det er inn i dette landskapet Lars-Kristian har skrevet boken, som er en kombinasjon av tarot, tibetansk buddhisme og et ønske om å gi mennesker et mer praktisk språk for innsikt, ansvar og indre handlekraft.

Bredt og sammensatt begrep

De fleste har hørt om både tarot og buddhisme. Men for mange er buddhisme et like bredt og sammensatt begrep som kristendommen. Det er også Lars-Kristian Holmsens utgangspunkt når han forklarer hvorfor han særlig har interessert seg for den tibetanske tradisjonen.

– Buddhisme er et veldig bredt begrep. Det er akkurat som når man sier kristen. Da kan man mene katolsk, russisk-ortodoks, gresk-ortodoks, kalvinistisk eller protestantisk. Det er nesten et sekkebegrep. Slik er det også med buddhismen, sier han.

Buddha ble født i India for rundt 2500 år siden, og buddhismen var utbredt der i mange hundre år før den spredte seg videre. Etter hvert kom den blant annet til Tibet, Sri Lanka, Kina og Japan. På hvert sted utviklet den seg i møte med lokale kulturer, språk og forståelsesformer.

For mange i Vesten er tibetansk buddhisme særlig knyttet til Dalai Lama, som Lars-Kristian beskriver som en av de mest kjente representantene for denne tradisjonen. Det som opptar ham, er likevel ikke først og fremst det religiøse ytre, men de redskapene tibetansk buddhisme gir for å forstå sinnet.

– Slik jeg opplever tarot, og slik jeg bruker det i boken, handler tarot om å kartlegge det indre landskapet. Særlig interessant er de stedene i dette landskapet som ikke er så godt kjent, og som jeg med fordel kan se nærmere på. Det kan være en myr jeg sitter fast i, for å bruke en metafor.

I denne forståelsen blir tarot først og fremst beskrivende. Kortene peker på mønstre, spenninger, muligheter og områder i livet som trenger oppmerksomhet. Men de gir ikke nødvendigvis metoden for hvordan man skal arbeide videre med det som kommer frem.

Det er her tibetansk buddhisme kommer inn.

– Gjennom den tibetanske buddhismen har jeg fått en filosofi, en måte å reflektere på, og meditasjoner som gjør at jeg konkret kan gå inn og løse opp, kaste lys på og utvide bevisstheten om det som er kartlagt gjennom tarot, sier Lars-Kristian.

Fyller ulike funksjoner

Han mener derfor at tarot og tibetansk buddhisme fyller ulike funksjoner. Tarot viser hvor noe kan sitte fast. Buddhismen tilbyr en praksis for å møte det. Mange i Norge har vokst opp med kristendommen som kulturelt bakteppe. For noen kan den oppleves mer moraliserende enn veiledende. Lars-Kristian mener det er en forståelig opplevelse, men han ønsker samtidig å nyansere bildet.

– Jeg synes det er veldig leit, fordi kjernen i alle de store verdensreligionene egentlig er den samme. Det handler om å bli et bedre menneske. Et menneske som utøver mer nestekjærlighet og omtanke, både for seg selv og sin neste.

Samtidig mener han at måten religioner formidles på alltid er preget av historien de har gått gjennom. Tolkninger, institusjoner og menneskers begrensede forståelse har formet hvordan budskapene har blitt pakket inn. I buddhismen finner han en tilnærming som i mindre grad handler om skyld, synd og ytre dom, og mer om årsak og virkning i menneskesinnet.

– Buddhismen er ikke moraliserende i det hele tatt. Der handler det om hele tiden å finne årsaken til lidelse og ubehag, sier han.

Han bruker seg selv som eksempel: Fra han står opp om morgenen til han legger seg om kvelden, tar han en lang rekke valg. Mange av dem er, ifølge Holmsen, motivert av et grunnleggende ønske om å komme seg bort fra ubehag og nærmere trygghet, glede og tilstander han opplever som konstruktive. Buddhismen gir ham et språk for å undersøke dette.

– Den handler om å gi en forklaring på hvorfor sinnet fungerer som det gjør. Der er det ikke noe moraliserende, fordi ingenting i seg selv er feil. Alt har en forklaring.

Målet er likevel ikke passiv aksept av alle reaksjoner. For Lars-Kristian handler den buddhistiske praksisen om å bli mer bevisst hvordan tanker, ord og handlinger påvirker både en selv og andre.

– Målet er hele tiden gjennom tanker, ord og gjerninger, å manifestere mindre ubehag og lidelse for seg selv og andre vesener. Det er målet i buddhismen. Den opererer med at alle mennesker innerst inne har en god essens.

Også forestillingen om nirvana skiller seg, slik Lars-Kristian ser det, fra mange vestlige forestillinger om frelse, himmel og helvete. Nirvana kan lett bli forstått gjennom en kristen tankegang, som et sted man kommer til etter døden dersom man har oppført seg riktig. Det mener han blir misvisende.

– Nirvana er på en måte en tilstand man kan komme i mens man lever. Jo mer man har ryddet opp i det i sinnet som skaper ubehag og trøbbel, jo mer kan man hvile i det som egentlig er vår essens: visdom og medfølelse.

Dette er også et hovedpoeng i boken hans. Den buddhistiske filosofien handler, slik han ser det, i stor grad om å fjerne det som skygger for denne essensen.

– Det er noe jeg gnåler mye om i boken, fordi jeg tenker at det er så viktig, sier Lars-Kristian.

Energikonstellasjoner

Når Lars-Kristian gjør en tarotreading, begynner han ikke med selve kortene. Først ber han personen som ønsker en reading, om å svare på noen spørsmål. Det handler blant annet om sivilstatus, livssituasjon og hvor vedkommende opplever å befinne seg i livet. I tillegg ber han dem formulere hva de ønsker at readingen skal kartlegge og kaste lys over.

– Jeg har en oppskrift på hjemmesiden min. Jeg ønsker at folk skal svare på noen spørsmål først, men også formulere litt hva de ønsker at en reading skal handle om, sier han.

Deretter ber han dem trekke ti kort, helst dagen før samtalen finner sted. Readingen foregår online. Personen sender ham kortene sammen med de opplysningene han har bedt om, slik at han kan forberede seg før møtet.

– Da kan jeg allerede før vi begynner, danne meg et inntrykk av hva dette handler om. Men det er ikke slik at jeg spikrer at dette er sånn eller sånn, sier Lars-Kristian.

For ham skjer tolkningen i dialogen. Kortene står ikke alene, og de gir heller ikke et ferdig svar. Det er i samtalen mellom ham og personen som har trukket kortene at betydningen blir undersøkt. Han ser ikke bare på hvert kort enkeltvis, men også på det han kaller energikonstellasjoner mellom kortene. Noen ganger oppstår det spenninger i kortbildet. Det kan se ut som om ulike krefter trekker i hver sin retning.

– Det er ofte der det er litt spenning, hvor noe kan se ut som et krasj, at potensialet ligger. Da kan vi spørre: Hvorfor er det disharmoni her? Hva betyr det i deg? Hvordan opplever du det?

Målet er ikke å slå fast hva som er galt, men å undersøke om det finnes en annen måte å forholde seg til situasjonen på. Slik kan energier som først ser ut til å motarbeide hverandre, i stedet begynne å virke sammen.

Kartlegger det indre landskapet

En slik reading tar gjerne rundt to timer. Lars-Kristian tar opp samtalen og sender opptaket til personen etterpå. Det blir fort mye informasjon, og det er ikke så lett å huske alt. Derfor får personen opptaket og kan høre på det senere. Da kan man oppdage nye nyanser og aspekter, og jobbe med det i lang tid etterpå. Lars-Kristian understreker at hans reading ikke handler om å spå om fremtiden. Den handler om å kartlegge det indre landskapet. Dersom personen selv ønsker det, og dersom situasjonen åpner for det, trekker han også inn buddhistisk innsikt om sinn og bevissthet. Men han er opptatt av at dette må tilpasses den enkelte.

– Alt dette tilpasser jeg der vedkommende er, og dit vedkommende ønsker å komme. Jo dypere vedkommende ønsker å gå, jo dypere kan jeg belyse ting.

Det er særlig her han opplever at buddhismen kommer til nytte: i refleksjonene rundt menneskesinnet, reaksjonsmønstre og hvordan bevisstheten kan arbeide med det som kommer frem. På den måten blir readingen en form for indre veiledning. Men ansvaret for valg og endring ligger fortsatt hos den som mottar veiledningen. Kartet kan vise mulige veier, men det kan ikke gå veien for noen.

– Det er veldig sjelden jeg går inn og sier til en person: Du må gjøre sånn, eller du må ikke gjøre sånn, sier Lars-Kristian.

Grunnleggende prinsipp

Dette henger sammen med et grunnleggende prinsipp i hans eget arbeid. Ansvaret for det som skjer er kun i ens eget sinn. Han mener at smertefulle følelser og reaksjoner lett kan projiseres ut på andre mennesker. Han bruker nære relasjoner som eksempel. Man kan si til en partner at «hvis du ikke gjør sånn, blir jeg lei meg», eller «du må slutte å si sånn, for da blir jeg såret». Slike reaksjoner kan være forståelige, men Lars-Kristian mener de også kan føre til at man gir fra seg noe av sin egen handlekraft.

– Da gir jeg samtidig fra meg makten til å komme til et sted i meg selv hvor jeg er uavhengig av alt det der.

For ham handler indre arbeid om å vende blikket tilbake til egne reaksjoner. Ikke for å avvise at andre mennesker kan såre oss, men for å undersøke hva i oss som blir aktivert.

– Når jeg er villig til å ta ansvar for alt det som skjer i mitt sinn, kan jeg se at det ikke nødvendigvis er noen utenfor meg som tvinger meg til å være lei meg. Det er en reaksjon jeg har med meg, kanskje fra tidligere. Den kan jeg gjøre noe med.

Derfor ønsker han ikke å ta over ansvaret for den som kommer til ham. Personen må selv avgjøre hvordan det som kommer frem i readingen, skal brukes.

– Men vedkommende er som regel allerede interessert i å ta det ansvaret, siden de har bestilt readingen. De vil forbedre livet sitt og komme til et annet sted. Så på den måten fungerer det, sier Lars-Kristian.

Ikke den eneste veien til innsikt

Lars-Kristian er nøye med å understreke at han ikke mener tarot og tibetansk buddhisme er den eneste veien til innsikt. Ulike mennesker trenger ulike former for veiledning, og han mener at all veiledning som kommer fra et oppriktig og redelig sted, kan være til hjelp.

– Vi går alle forskjellige veier. Alle har sine behov og ønsker om hva de ønsker å forløse eller endre på, sier han.

Likevel opplever han at kombinasjonen av tarot og tibetansk buddhisme gir noe særegent. Tarot kan, slik han bruker det, synliggjøre mønstre, spenninger og ubevisste temaer i menneskets indre liv. Den tibetanske buddhismen gir ham et språk og en praksis for å arbeide videre med det som blir synlig. Kjernen handler om bevissthet. I buddhistisk filosofi finnes det et arbeid med å se forbi det han kaller den duale bevisstheten – eller «jeg-bevisstheten».

– Det er den bevisstheten vi alle får når vi blir født. Vi skal etablere et «jeg» som helst skal fungere godt. Vi skal manøvrere i verden, kunne ta valg og fungere som mennesker, sier han.

Denne jeg-bevisstheten er nødvendig. Den gjør oss i stand til å orientere oss i hverdagen og forholde oss til andre mennesker. Samtidig er den begrenset. Den tolker hele tiden verden gjennom sansene: øynene, ørene, kroppen og nervesystemet.

– Det er måten disse inntrykkene blir tolket på i vårt sinn som avgjør hvordan vi reagerer på dem, sier Lars-Kristian.

Sanseinntrykk er nøytrale før det tolkes

I seg selv, mener han, er et sanseinntrykk nøytralt før det blir tolket. Det har verken positiv eller negativ ladning. Først i møte med vår psyke får inntrykket betydning. Og psyken er igjen formet av alt vi har erfart gjennom livet. Der ligger både minner, reaksjonsmønstre, sårbarheter, innsikt og motstand. I Lars-Kristians språk inngår også karma i dette feltet: ikke som straff eller belønning, men som summen av det som former hvordan vi opplever virkeligheten.

– Det er møtet mellom sanseinntrykket og alt som ligger lagret i sinnet vårt, som avgjør hvordan vi opplever det vi opplever.

Her mener han buddhismen går et skritt videre. Den sier ikke bare at vi har tanker og følelser. Den minner oss også om at vi ikke er identiske med dem.

– De tankene og følelsene vi har, er noe vi har. Vi er det ikke, sier Lars-Kristian.

«Buddhismen er ikke moraliserende i det hele tatt. Det handler om hele tiden å finne årsaken til lidelse og ubehag».
Lars-Kristian Holmsen

For ham er dette avgjørende. Dersom et menneske tror at det er sine tanker, sin frykt, sin uro eller sin sorg, blir det lett overveldet av dem. Men gjennom meditasjon kan det åpne seg et større indre rom rundt erfaringene. Han presiserer at sinnet egentlig ikke «utvides», fordi dette rommet allerede er der. Det handler mer om å få tilgang til det.

– Jeg greier å åpne opp til et større rom, slik at alle disse tankene og følelsene ikke blir borte, men de skjer uten at de nødvendigvis blir overveldende.

Dermed oppstår det et større handlingsrom. Mennesket får en mulighet til å velge hvordan det vil forholde seg til sine egne reaksjoner, i stedet for automatisk å bli styrt av dem.

– Jeg får større frihet til å velge om jeg vil la negative tanker styre meg helt, delvis eller ikke i det hele tatt. Jeg får større oversikt.

Det er dette Lars-Kristian mener tibetansk buddhisme kan tilføre tarotarbeidet. Tarot kan vise hvor spenningen, frykten eller fastlåstheten ligger. Buddhismen kan gi et redskap til å møte det uten å gjøre det til hele sannheten om hvem man er.

– Den gir meg mulighet til å transendere den duale bevisstheten, som er veldig betinget, og som setter alt inn i ja eller nei, bra eller dårlig, skummelt eller trygt, sier han.

Slik blir kombinasjonen av tarot og tibetansk buddhisme, i Lars-Kristians forståelse, ikke bare en metode for å forstå seg selv bedre. Den blir også en praksis for å skape bevissthet om ens automatiske reaksjoner, slik at man kan møte seg selv og verden med større klarhet.

Både åpenhet og kritisk sans

Nettopp derfor mener Lars-Kristian at det er viktig å møte tarot med både åpenhet og kritisk sans. Han reagerer særlig på fremstillingen av tarot som et «spådomsorakel» som kan gi sikre svar om fremtiden.

– Man skal ikke gjøre tarot til en autoritet der ute, som forteller deg noe du må følge, sier han.

For ham ligger verdien et annet sted. Tarot kan åpne et rom for refleksjon, men skal ikke erstatte egen dømmekraft. Det samme gjelder forståelsen av karma. Lars-Kristian ser ikke karma som straff eller belønning, men som et speil på hvordan mennesket til enhver tid opplever verden gjennom sitt eget sinn.

Etter mange år med både tarot og buddhistisk praksis, beskriver han derfor arbeidet som en stadig pågående prosess. Jo mer innsikt han får i sitt eget indre landskap, desto mer ser han også av de større mønstrene mennesker deler.

Slik vender han stadig tilbake til det samme poenget: Tarot handler ikke først og fremst om hva som skal skje. Det handler om å se klarere hva som allerede virker i oss – hva vi selv bør ta ansvar for – slik at vi faktisk kan gå fra avmakt til innsikt.

Les også:

Lær tarot med Ragnas artikler!

Tarotkortenes mystiske verden

Hva vil det egentlig si å bli opplyst?

Glødende skaperkraft med åndelig dybde

ABC-guide for å finne din spirituelle lærer