David Storøy startet sin indre personlige reise i 1994, samme år som han deltok på Norges første alternativmesse arrangert av Alternativt nettverk på Folkets hus i Oslo. Han søkte etter svar på de fleste eksistensielle spørsmål og studerte mange forskjellige retninger innen New Age, personlig utvikling, yoga og meditasjon, men ble likevel aldri helt tilfreds – ikke før han begynte å studere eldgamle indiske tekster.

− Det var en søken etter sannhet. Jeg har alltid hatt et reflekterende sinn og ville gjerne vite om alt mulig, om hvem som står bak alt, hvem vi er og meningen med livet, sier Storøy.

For å finne svar på livets gåter har han i flere år studert de eldste kjente hellige skriftene i India, kalt vedaene og Vedanta. På sin hjemmeside bevissthetsvitenskap.com og i sin bok Bevisshetsvitenskap: Selvgransking av virkelighetens natur (2020) deler han sin store kjærlighet for vedisk kunnskap og livsvisdom. Han er også veileder i Vedanta på frivillig basis i Bergen. Vedaene og Vedanta representerer det eldste stadiet av hinduismen, men Storøy understreker at han tilhører ingen religion.

− Vedanta er en urgammel og tidløs bevissthetsvitenskap som avslører vår essensielle natur som ikke-dualistisk kjærlighet (ubetinget kjærlighet) eller bevissthet. Undervisningene begynner med premissene om at lidelse ikke er bra, de leverer en undersøkt prosess av å oppnå frigjøring fra denne lidelsen. Vedanta er kalt for «Brahma Vidya» på sanskrit, som betyr bevissthetsvitenskap eller selvkunnskap, forteller han på bloggen. (1)

En intelligent orden bak alt

Vedanta danner grunnlaget for de fleste moderne skoler i hinduismen og rommer samtidig alle typer yogafilosofi. Til felles ligger troen på en intelligent orden som styrer alt.

− Forskjellen mellom vi som studerer Vedanta og de som tror på hinduismen er at sistnevnte ofte er veldig bokstavtro, mens vi tolker tekstene mer symbolsk og ser på underforstått (gjemt) betydning av ord – i forhold til hvordan vi skal leve livet, om universets årsak og samspillet mellom individ og det totale. Det totale sinn er et upersonlig prinsipp som tilrettelegger alle lover og alt som skjer i verden. Det gjør at vi ikke har kontroll over resultatet. Vi har fri vilje til en viss grad, men det er noen krefter og en kunnskap her som er veldig skjult. Religionene kaller det Gud, mens vedaene kaller det noe helt upersonlig, et skapelsesprinsipp eller krefter, altså all intelligens, kunnskap og kraft. Noen Vedanta-lærere kaller det Gud, men det er et veldig betent ord vi vil unngå, for alle har forskjellige oppfatninger av det ordet, sier Storøy.

I Vedanta jobber man mye med å fokusere sinnet på vår hellige natur, som innebærer å fjerne feilaktige oppfatninger om hvem jeg er og i forhold til virkelighetens natur. Det handler både om psykologi, kosmologi og svar på eksistensielle spørsmål.

− I Vedanta ser vi at vi lever i en intelligent orden. Det er en årsak bak alt det som skjer, en virkning. Det er en slags kraft og intelligens som gjør at vi våkner om morgenen i samme kropp, som gjør at blodet fungerer slik det skal, som gjør at jorden går i bane rundt solen og at månen går i bane rundt jorden. Alt som skjer i kosmos, i verden og i våre liv er veldig intelligent lagt opp. Vedanta forklarer veldig tydelig hvorfor det er viktig å granske dette grundig om man ønsker å leve i harmoni med seg selv og andre. Men veldig mye er subtilt. Det tar tid å studere det, det tar tid å fordøye og integrere det, sier Storøy.

Frigjøring fra lidelse

Det ultimate målet i Vedanta er å frigjøre seg – både fra lidelse, fra usikkerhet og utilstrekkelighet. Samtidig, når vi får økt innsikt om hvem vi er, kan vi også innse at det vi søker å oppnå er egentlig noe vi allerede har.

− Vi er allerede frie, hele, komplette og fullstendige. Det høres fryktelig enkelt ut, men du verden så lett det er å glemme og en stor lettelse når vi oppdager dette. Vi søker veldig mye der ute for at vi skal være tilstrekkelige og unngå ting. Alle har jo mål i livet og vi søker etter noe.

− Med frihet mener du løsrivelse fra å være styrt av tanker som fører til frykt, engstelse eller andre negative tanker som gjør at vi blir ufrie?

− Ja, vi ønsker mest mulig frihet fra dette. Paradokset er at selv om vi essensmessig er fullstendig perfekte, så lever vi i en verden og vi skal møte verden slik den er. Vi må kjenne på alle typer følelser. Man kan ikke unngå tanker og følelser. Du vil aldri ha full kontroll over alt som skjer, men du vil til en viss grad kunne styre hva du bruker energi på, hva du har fri vilje til og hvilke holdninger du har, sier Storøy.

«Den eneste virkelige suksessen i livet er å oppdage at du er fullstendig, hel, komplett og fri.»

− David Storøy, fra boken «Bevissthetsvitenskap – Selvgransking av Virkelighetens Natur» 

Kaos eller intelligent hjelpeorden

Vedanta gir veiledning om hvilke holdninger til verden som tjener oss. Et mål er å være mest mulig objektiv, ha tillit og nullstille seg, slik at man er åpen for å kunne ta imot.

− Ser verden kaotisk ut, eller følger du Bhagavad Gitas visjon (indisk læredikt) der du ser verden som en hjelpeorden og lever i harmoni med den? Dette er et av mine hjertebarn i forhold til undervisning. Det er noe jeg brenner for – visjonen om at vi er grenseløse, at vi egentlig er frie og fullstendige og at vi lever i en intelligent hjelpeorden. Det handler om å lære seg hvordan det fungerer, og det krever en del av oss. Det krever en del selvdisiplin, og du skal være klar for det å jobbe på denne måten. Det er et veldig grundig og tålmodig arbeid. Det er ikke noe som bare skjer over natten. Det skjer over flere år, sier Storøy.

Før han ble kjent med Vedanta selv, hadde han jobbet mye med ulike åndelig retninger. Han hadde også klart å nullstille seg for å være klar til å ta imot selvkunnskap. Nettopp det er en stor fordel når man skal studere disse tekstene.

Kvantefysikken åpnet dører

En av grunnene til at Storøy begynte å studere gamle indiske tekster, er at han i 1997 ble veldig fascinert av kvantefysikk. I kvantefysikken har han funnet en del gåtefulle implikasjoner som han alltid har vært åpen for. Han ble blant annet interessert i fysikerne Werner Heisenberg og Erwin Schrødinger, som begge hadde pionerroller i utviklingen av kvantemekanikk i tillegg til at de studerte vedaene og Vedanta. (2)

− De fant ut at hvis man kjenner til essensen i den gamle indiske kunnskapen om bevissthet, så vil man forstå hvorfor kvantefysikken ikke er helt på trynet. Grunnleggerne av kvantefysikken var opptatt av å se paralleller mellom vestlig og østlig filosofi, særlig vedaene og indisk filosofi. De inspirerte meg også til å følge Vedanta. Jeg ble veldig nysgjerrig på det, sier David.

Selv om han ble kjent med vedaene og Vedanta allerede i 1997, gikk det likevel mange år før han leste disse tekstene i dybden. Frem mot 2010 la han mye av interessen for både kvantefysikk, teosofi, vedaene, sjamanisme og andre New Age retninger på hyllen – helt til han ble «vekket» under sin første reise til India.

Bliss i India

Opp igjennom har David reist til mange av de stedene i verden som kalles kraft- eller energisteder – til India, USA, England og Egypt. To ganger har han vært i India, og den første gangen i 2010 gjorde et dypt inntrykk.

− Reisen vekket mye i meg. Jeg opplevde mange spennende templer, som Taj Mahal i Agra og en del Krishna-templer. I India har de en spesiell hengivenhet for guddommelige gaver, en kunnskap de har hatt i mange tusen år.

− Hva inspirerte deg der?

− Jeg opplevde en slags «bliss» (perfekt lykkefølelse) av å være der. Det vekket en lykksalighet og livsglede i meg. Det var så godt å bare være der. Noen av resepsjonistene syntes jeg så ut som en komiker, for jeg var i så godt humør! sier han, og forteller at han deltok på Holifestivalen der de kaster farget vann over folk, nærmest som en paintballkrig.

− Det er som ville vesten, klærne blir ødelagt og må kastes etterpå. Det var veldig festlig å være med på, men litt kjedelig når man er uforberedt. Etterpå stod jeg i dusjen i flere timer for å få vasket av meg. Det var noen klær jeg likte veldig godt som jeg måtte hive etterpå, smiler han.

Satsang-gruppe i Bergen

Etter India-reisen begynte han å praktisere yoga og meditasjon, og han flyttet fra Oslo til Bergen i 2010. Samtidig ble han mer kjent med det indiske helsesystemet ayurveda, vediske tekster og begynte å praktisere mindfulness, som går ut på å være oppmerksom på egne tanker, følelser, møter og ting som skjer i nuet.

− Mindfulness handler om at man ikke omgår eller unngår det som skjer, men møter det naturlig, sier han.

Når korona-situasjonen tillater det, har han en fast satsang-gruppe i Bergen der de kommer sammen for å utforske Vedanta-tekster og snakke om dette. Davids rolle er å være en slags veileder her, på frivillig basis.

− Hvilke kvalifikasjoner bør en slik veileder ha?

− Man må ha jobbet med selvdisiplin og satt av tid til å bearbeide sine tanker og følelser. Man må ikke ha hatt noen spesielle opplevelser eller gått noen spesielle kurs, sier Storøy. Naturligvis må man ha studert Vedanta, noe Storøy har gjort i dybden siden 2014. I tillegg har han deltatt på en del møter på nettet og Vedanta-seminarer i Nederland, Norge, India og Spania.

− Vi lever i en helhet

I 2013 og i 2014 deltok Storøy på to vitenskaps- og ikke-dualitetskongresser i California, hvor det viste seg at noen av de etablerte forskerne innen biologi og fysikk også leser mye østlig filosofi, spesielt hellige indiske tekster. Akkurat som kvantefysikkens pionérer, er de åpne for å trekke paralleller mellom vitenskapsteori og åndelig kunnskap.

− Det viste seg at noen vitenskapsfolk er åpne for og støtter en del alternative retninger. Det var veldig givende å oppdage, for to forskjellige veier møtes, sier Storøy.

Han ble blant annet inspirert av teorien om kvantesammenfiltrering, som både Heisenberg og Schrødinger var opptatt av, og som også Albert Einstein brukte i sin senere forskning. Dette går ut på at to eller flere kvantemekaniske objekter som fotoner eller elektroder kan «kommunisere» og at de kan beskrives som en helhet, selv om de flyttes til to ulike steder i rommet. For å kunne lage en slik tilstand må disse objektene ha en felles fortid. (3)

− Det er et slags hint, en implikasjon om at vi lever i en helhet. Om at alt er sammenkoblet uansett hvor vi er i universet, sier Storøy.

Også i Vedanta vises det til denne helheten og sammenkoblingen mellom alt som lever og «det totale sinn», universets intelligente orden eller kraft. Det viser til en slags enhet, det som også kalles «oneness» på engelsk, mellom individet og det totale sinn. Om at vi alle er forbundet, både med hverandre og med en høyere bevissthet som styrer og tilrettelegger alt.

Hva er Vedanta?

Vedanta er ett av de seks systemene i indisk filosofi og danner grunnlaget for de fleste moderne skoler i hinduismen. Vedanta i seg selv er ingen religion. Ordet betyr «Veda-bøkenes slutt», og Vedantas tre grunnleggende tekster er Bhagavad Gita, Upanishadene og Brahma Sutra. Det finnes flere skoler innen Vedanta og en av forskjellene er tolkningen av forholdet mellom Selvet (Atman) og det Absolutte (Brahman). Atman er det guddommelige i hvert individ, mens Brahman er Gud, også kalt universets intelligens eller makrokosmos. (Kilde: Wikipedia.no)

Hva er Bhagavad Gita?

Kilden til Vedanta er Bhagavad Gita, som er essensen av alle vedaene, ifølge David Storøy. Bhagavad Gita er et dikt på sanskrit fra ca. 200 år fvt. og er en viktig tekst i hinduismen. Her drøftes tre ulike veier til frigjøring (moksha): Handlingens vei (karma yoga, eller karma marga), erkjennelsens eller kunnskapens vei (jnna marga), hengivenhetens eller kjærlighetens vei (bhakti yoga, bhakti marga). Teksten anbefaler kjærlighetens vei.

Diktet har en lang og variert virkningshistorie, og har blitt tolket på flere ulike måter. Frigjøringshelten Bal Gangadhar Tilak (1856–1920) leste den som en oppfordring til væpnet opprør med de britiske kolonimyndighetene, mens Mahatma Gandhi (1869–1948) brukte Bhagavad Gita som inspirasjon for sin ikkevoldsfilosofi.

«Det er nå vanlig å skille mellom tre meningsnivåer i Mahabharata og Bhagavad Gita. På ett nivå handler teksten om en ødeleggende krig mellom to brødregrupper. På et annet nivå handler den om en konflikt mellom det rette, dharma, og det urette, adharma, det gode mot det onde. På et tredje plan handler Bhagavad Gita om kampen mellom menneskets lavere og høyere vesen, det vil si kampen mellom egoistiske og åndelige verdier. Det var dette tredje nivået som var viktig for Gandhi», skriver Knut A. Jacobsen i boken Bhagavad Gita og andre hinduistiske skrifter (2001).

(Kilder: Wikipedia, Snl.no)

Kilder:

1. «Hvorfor blir Vedanta kalt for bevissthetsvitenskap?» (bevissthetsvitenskap.com)

2. «Kvantefysikkens grunnleggere, Schrødinger og Bevissthet» (bevissthetsvitenskap.com)

3. Kvantesammenfiltrering på Wikipedia.no