– Klassisk musikk er Vestens yoga

En undervurdert vei for personlig vekst og utvikling

Klassisk musikk er en kilde til harmoni, balanse, helbredelse og vekst, både personlig og samfunnsmessig. Den er fortsatt tilgjengelig og er en undervurdert vei til personlig utvikling.  

Samfunnet formes fra menneskenes tanker og ideer. Ingenting påvirker tankelivet dypere og sterkere enn musikk. I motsetning til andre kunstformer som påvirker oss indirekte gjennom opplevelser, har musikken en direkte energimessig påvirkning som går dypere. Musikk går ut over tanker og ideer, men former dem, får dem til å vokse og utvikler oss. Musikk kommer fra sjelens lengsel til å gå ut over sine fysiske grenser og forene seg med det guddommelige. Den har løftet menneskeheten fra primitive naturtilstander til å skape samfunn, kultur og sivilisasjon. Musikk er drivkraften i historien fordi den utvikler bevisstheten og har følgelig drevet sivilisasjonen framover mot stadig større høyder.

Skal vi tro filosofer som Hegel og Marx, er det ikke fullt så enkelt, men snarere en vekselvirking mellom de materielle forholdene og den idémessige overbygningen som driver historien og samfunnet fremover. Marx var av den oppfatning at de økonomiske og samfunnsmessige forholdene var den dominerende innflytelsen, mens Hegel så det omvendt. Fra hans perspektiv er ideene, kunsten og musikken spesielt, den dominerende drivkraften i historien.

Musikk fra gudene

I eldre tider helt tilbake til antikkens Hellas var det gudene som skapte og brakte kunsten inn i verden. Forfattere, billedkunstnere og komponister var bare formidlere og kanaler hvor inspirasjonen og verkene deres kom fra høyere åndskrefter fra deres guddommelige demian eller muse. Kunstnerne tok dermed ikke eierskap til verkene sine, men ga all ære til høyere makter.

Gudene har på denne måten brukt kunst og spesielt musikk til å kanalisere impulsene og inspirasjonen til å drive menneskeheten framover og forme kultur, sivilisasjon og utvikling. Når Mozart skrev sonater da han var fire år gammel, spilte offentlig da han ble fem, og komponerte sin første opera da han var syv, virker et slikt perspektiv ikke helt usannsynlig. Selv sa Mozart at han nettopp lastet ned inspirasjonen som om det ikke kom fra ham selv. Mozart var langt fra alene med slike evner, og mye av den klassiske musikken er nærmest overmenneskelig og kan virke som å komme fra høyere gudommelige åndsmakter.

«Musikk er mer enn underholdning – det har en energimessig påvirkning som gjør at musikk kan sammenlignes med medisiner».
– Christian Paaske

Et dramatisk vendepunkt

Like mye som musikk har evnen til å bygge opp samfunnet, har det også kraften til å rive det ned. Musikken som har dominert i vestlig sivilisasjon gjennom det meste av historien har hatt en oppbyggende, harmoniserende og helbredende kraft.

Det har imidlertid nådd et høydepunkt hvor utviklingen nå går i motsatt retning. Det skjedde da klassisk musikk mistet sin rolle som den dominerende musikkformen og ble faset ut til fordel for populærmusikk. Det er i dag den musikken folk flest lytter til, som blir spilt på TV- og radio og er mest forekommende i samfunnet. Klassisk musikk som en gang utgjorde gullstandarden for musikk, er blitt et nisjefenomen og en musikkform for de spesielt interesserte. Symfoniorkestrene sliter. Publikum blir stadig eldre og med lite påfyll fra yngre generasjoner etterhvert som stolene i konsertsalene står tomme når de eldre faller fra.

Politikere og styresmaktene burde følgelig bry seg langt mer om hvilken musikk som ble spilt for å styrke det moralske nivået i befolkingen, fordi det er grunnlaget for hva slags samfunn vi får. Musikk er mer enn underholdning – det har en energimessig påvirkning som gjør at musikk kan sammenlignes med medisiner. Staten kontrollerer følgelig medisinbruken og forbyr skadelige stoffer. Det burde også skje overfor stadig mer giftig og destruktiv musikk som snarere må karakteriseres som støyforurensning og forsøpling av samfunnet og dets innbyggere med en generell demoraliserende virkning og et stadig mer umenneskelig samfunn som resultat. Hvis vi vil forbedre samfunnet, må vi forbedre musikken.

Musikk som våpen og tankekontroll

Det musikalske forfallet begynte med rock and roll på begynnelsen av 1960-tallet. Friere rytmer, høyere volum og en mer grenseløs musikk ga impulsene til at særlig ungdommen fulgte etter med tilsvarende normoppløsende oppførsel. Det startet en opprørsbølge og protestbevegelse mot foreldre, familie, tradisjoner og det bestående samfunnet. Ungdommen lot håret gro, miniskjørtene ble stadig kortere, seksuelle normer gikk i oppløsning og hasjpipene skiftet flittig hender. Den nye generasjonen ville forandre verden. Noen gikk over i politisk aktivisme. Andre søkte innover i rusmidler eller i indre reiser på leting etter livets dypere mening. Det var en dramatisk, dynamisk og kreativ periode hvor musikken var en vesentlig drivkraft. 

Kanskje var det en styrt utvikling fra makthavernes side for å bryte ned bestående normer, oppløse familien, få alle kvinner ut i arbeid og få staten til å overta barneoppdragelse og indoktrinering langt tidligere enn vanlig skolestart? De samme makthaverne eier og kontrollerer også musikkindustrien. Her bestemmes hvem som skal spilles i de største kanalene, hvilke stjerner som skal opp og fram og hva slags musikk folk flest skal lytte til. I denne utviklingen er musikken blitt stadig mer ensrettet og mekanisk. I dag kan man knapt kan høre forskjell på musikk skapt og spilt av mennesker eller av kunstig intelligens. Sjeldent har grunnene vært større til å vende tilbake til musikkens kilder som i vår kultur er klassisk musikk.  

Musikk for vekst og utvikling

Alt påvirkes av lyd og vibrasjoner, fra de minste atomer til de meste subtile tanker og følelser. Verden er musikk – mønstre av bølger av lys og lyd. Riktig musikk gir oss energi, inspirerer, oppløfter, harmoniserer, utvikler og helbreder. God musikk får livskraften til å strømme. Musikk er medisin for kroppen, psyken og sjelen. Klassisk musikk spesielt kan være noe av det mest virkningsfulle for å stresse ned, finne ro, helbrede og harmonisere kropp og psyke. Det er en vital form for selvutvikling som i stor grad er oversett i en tid hvor musikk generelt blir stadig mer primitiv, overfladisk, syntetisk og fremmedgjørende.

Å lytte til klassisk musikk kan være en form for selvutvikling med dyptgående effekter helt på høyde med mindfulness, meditasjon og det øvrige arsenalet av selvhjelpsteknikker. I motsetning til musikk som går inn det ene øret og ut det andre, krever klassisk musikk full oppmerksomhet. Populærmusikk er laget for umiddelbart å falle i smak. Med klassisk musikk tar det ofte lenger tid. All stor kunst rommer hemmeligheter og skatter som kan åpne indre landskaper klar til å bli opplevd, konfrontert og utforsket. Mens de i Østen utviklet yoga, meditasjon og andre indre veier til livets dypeste mysterier, er klassisk musikk Vestens yoga.

Individets framvekst

Det vi i dag regner som klassisk musikk oppstod i middelalderen. Komponister som Vivaldi, Händel og Bach skapte orkestermusikk i faste og strukturerte former. De tilhørte barokkperioden med en lett gjenkjennelig stødig, nesten forutsigbar, trygg og stabil form. Det reflekterte eller bidro til å opprettholde datidens feudalsamfunn med en lignende orden.  

Med den klassiske perioden etter barokken ble musikken friere, mer spontan, utforskende og frihetssøkende. Den uttrykte behovet for løsrivelse fra den rigide og sementerte samfunnsstrukturen med keisere, aristokrati og en befolkning av maktesløse undersåtter. Musikken var en bevissthetsmessige stimulans og drivkraft som inspirerte den gryende kapitalismen og borgerskapets fremvekst. Det kulminerte med den franske revolusjonen og det videre grunnlaget for vestlige demokratiske samfunn grunnlagt på revolusjonsidealene av frihet, likhet og brorskap.  

Mozart, Haydn og Beethoven er de fremste i denne perioden hvor hovedprosjektet er fremveksten av individet. Før det var individet i større grad knyttet til fellesskapet, familie, stand og klasse. Beethovens monumentale musikk fremfor noen, uttrykker denne impulsen av individet som stormer fram på den historiske scenen med en voldsom kraft. Napoleon personifiserte det i sin klassereise fra bunnen av samfunnet til å krone seg selv som keiser.

Impulsen glødet videre i forfattere som Ibsen og Dostojevskij. De satte individet i sentrum og viste dets indre liv med en sjokkerende effekt på sin samtid. Så tok Freud det et steg lenger og slapp seksualiteten ut av skapet. Han satte ord på hva Beethoven allerede hadde uttrykt i musikken, men som den gangen aldri ville blitt akseptert. Musikken var den første impulsen, mer uangripelig og usynlig, men med desto større påvirkningskraft.

Etter dette var grunnlaget lagt for en blomstringstid innen alle kunstformer i europeisk kulturliv. Det innledet den romantiske perioder i musikken, litteraturen og billedkunsten. Denne perioden fikk sin avløsning i det 20. århundre da musikken fant nye uttrykksformer, ble mer eksperimentell, men fortsatt med forankring i en 500 år gammel musikktradisjon hvor mange av verkene blir spilt den dag i dag. Denne musikalske kilden vil aldri gå tom og det er bare å forsyne seg å berike livet sitt med klassisk musikk.

Les også:

Musikken som styrker kroppens egen healing!

Radikal hengivelse til liv, lys og mantramusikk

Sannheten om vannets skjulte krefter

Toning åpner opp for flere rom i oss