Klarer du å tilgi?

Klarer du å slippe ting og tilgi de som har gjort deg urett? Er du av typen som går og gnur på små og store urettferdige hendelser? Lar du det vokse i hodet ditt og livet ditt slik at det spiser av energien din, og gjør det vanskelig å forholde seg til disse menneskene?

Tekst: Annie Vist Hageløkken

Du er i så fall i godt selskap, de fleste av oss har en eller flere personer i livet vårt som irriterer oss, eller som tråkker over streken og sårer oss. De sørger for negative opplevelser, og kanskje til og med skaper store utfordringer vi verken behøver eller ønsker oss. For å si det mildt så er de urettferdige mot oss. Hvorfor i all verden skal vi tilgi dem, de kommer jo aldri til å forandre seg?

Å bære nag til andre gjør noe med oss. Det er som å ha et mørkt vesen som infiltrerer oss, spiser av humøret vårt og begrenser oss. Dette vokser på bekostning av andre mer positive og givende tanker, og det endrer våre holdninger. Vi kan oppleve å bli mer mistenksom, mindre glad, mindre forekommende mot andre, og ikke minst kan vi utvikle en flott offerrolle som lammer oss. «Det er alltid jeg som….»

Vi har ikke makten til å forandre andre mennesker. Vi kan prøve å påvirke dem, men forandringen må de selv jobbe med. Vi kan bare endre oss selv, der ligger vår styrke. Vi avgjør hvordan vi skal forholde oss til andre, hvordan vi skal oppfatte dem og hva vi tillater å ta inn over oss. Det er vi som setter opp grensene mot andre. Det vil si at vi kan ikke kontrollere 100 prosent hva de sier og gjør mot oss, men vi kan velge hvordan vi forholder oss til det. Lar vi det krype innenfor huden på oss, eller lar vi det skvette av som vann på gåsa?

La oss si at du har en helt urimelig sjef, kravene derifra er endeløse og rosen er totalt fraværende. Du jobber skjorta av deg, men får lite igjen for det og svartsinnet ditt vokser. Det blir tyngre og tyngre å gå på jobb, for alt du assosierer den med er preget av forholdet ditt til sjefen. Denne jobben elsket du da du startet, og du ønsker egentlig ikke å bytte til en annen arbeidsplass.

Hvilke muligheter har du? Vel, du vet at å filleriste sjefen ikke er et godt alternativ, og muligheten for at en total personlighetsforandring oppstår over natten hos den personen er svært liten. Så du har bare en person du faktisk kan gjøre noe med, nemlig deg selv.

Du kan bestemme deg for å gi slipp på alt gruff du har opparbeidet deg. Slutt med å bruke lange stunder av dagen din på å gruble over alt som er skjedd, jag de demotiverende tankene vekk. Du har mer igjen for å fokusere på de gode tingene jobben gir deg, og du får ingenting igjen for å ta med deg irritasjon og sinne hjem etter arbeidsdagen. Du kan velge å snu ryggen til det du ikke liker, slutte å la det få taket på deg.

Det er selvsagt ikke lett – gammel vane er vond å vende, og sårede følelser sitter godt i oss. Det du bør tenke over er hvem som lider av at du er sint og såret. Lider sjefen din, eller er det deg selv det går utover?

Det er faktisk mulig at forholdet deres også kan bedre seg dersom du endrer holdningen din. Hvis du blir mer avslappet imot sjefen, kan det hende at det smitter over på han/henne også. Et annet poeng er at dersom du ikke bruker all din energi på sinne, så kan det hende du ser faktiske og praktiske muligheter til endringer som kan bedre arbeidsforholdene.

Foto: Omid Bonyadian, Unsplash

Husk at det å tilgi er ikke det samme som å akseptere den urett du har opplevd. Handlingene er fortsatt ikke riktige, men du velger å ikke la de forgifte sinnet og hverdagen din.

En Hawaiisk tilgivelsesprosess kalles Ho`oponopono. Det er en liten bønn eller mantra man kan si til seg selv, for å rense seg for negative følelser og tanker mot andre. Ved å tenke på problemet og gjenta ordene kan man jobbe bevisst med å gi slipp på det som tynger en.

«I’m sorry, Please forgive me, Thank you, I love you.» 
«Jeg beklager virkelig! Vær så snill å tilgi meg. Tusen takk, jeg er glad i deg!»

Vi må huske at det er du selv som til syvende og sist har kontrollen over deg, og sørge for å beholde den makten. Ved å la andre krype inn under huden på oss, så gjør vi oss svakere enn vi er, vi gir bort styrken og makten vår. Det kan fort bli en vane som forsurer livet vårt.

Du er en fantastisk person, og ingen skal komme å si noe annet. Og om de gjør det, ja da rister du det bare av deg. Det er deres mening og det har ingenting med deg å gjøre. De får slite med den selv!

Annie Vist Hageløkken

Om artikkelforfatteren:

Annie Vist Hageløkken anser seg for å være en oppdagelsesreisende i den spirituelle verden. Hun er healer, klarsynt og medium under opplæring. Hun har hele livet jobbet innenfor omsorg og veiledning av andre mennesker, og brenner for å hjelpe andre til å finne styrken og livsgleden i seg selv.

Nettside: aktivsjel.no