Karma er ditt åndelige rulleblad
Millioner av mennesker verden over, spesielt i Asia og en del alternativt spirituelle i vestlige land, tenker at åndelig eller spirituell utvikling handler om å «forbedre sin karma» og utvikle seg på et sjelelig plan. Men hva er egentlig karma og hvor stammer det fra? Er dette egentlig noe som er felles i alle religioner, men som vi bruker ulike begreper om? Og hvorfor skal vi lære om dette? Hva skaper god karma, og hva skaper dårlig karma?
For oss mennesker kan det være lett å fordømme det andre mennesker sier og gjør som vi mener er urett og feil i forhold til vår standard. Det kan være lett å tenke at den eller de det gjelder får «dårlig karma» etter å ha utført disse ugunstige handlingene eller sagt disse sårende ordene. Men hvis man fortsetter å være sint og irritert uten å bearbeide disse følelsene og «rense» seg selv, går det jo minst like mye ut over en selv som den eller de det gjaldt. Gjør det ikke?
Opprinnelse og betydning
Selve ordet «karma» stammer fra sanskrit og betyr egentlig handling, gjerning, utførelse av et arbeid eller dyd. Ordet kommer altså fra språket som ble brukt i Sør-Asia tidligere og er hovedspråket for religionene der; hinduisme, buddhisme og jainisme. Læren om karma spiller en stor rolle for alle indiske religioner, både de tre nevnte og sikhismen.
Karma henviser til det åndelige prinsippet om årsak og effekt, der en persons intensjon og handlinger påvirker fremtiden til denne personen. Dermed handler karma også om den virkningen våre handlinger har på vårt nåværende og senere liv.
I Store norske leksikon defineres det slik: «Karma er læren om at handlinger gjort mot andre har konsekvenser for en selv i dette eller senere liv. Begrepet karma brukes for å forstå gjenfødelseskretsløpet. Når personer dør, leder karma til en ny fødsel fordi virkningene av personers handlinger ikke er avsluttet».
Karma er altså et begrep som i stor grad brukes hvis man tror på reinkarnasjon og eller et liv etter døden. Det siste er tilfelle i alle verdens religioner.
På engelske Wikipedia står det: «Gode intensjoner og gode handlinger bidrar til god karma og lykkeligere gjenfødsler, mens dårlige intensjoner og handlinger bidrar til dårlig karma og dårlige gjenfødsler.» (1)
Formålet med handlingen, altså intensjonen bak, synes å være like viktig som hva den faktiske handlingen er. Uten en god intensjon bak den gode handlingen eller de gode ordene, får vi altså ikke nødvendigvis god karma av å gjøre eller si det som oppleves som en god handling eller gode ord. Man må altså være sannferdig og ærlig med seg selv og andre i det man gjør og sier.
Må man tro på reinkarnasjon?
Begrepet karma er tradisjonelt sett knyttet til religioner og trosretninger der man tror på reinkarnasjon – som betyr at man blir gjenfødt på jorden i en annen fysisk form. Men trenger det nødvendigvis å være slik?
Mange mennesker tror delvis på karma og bruker ordet karma i sin dagligtale, uten å faktisk tro på reinkarnasjon i tradisjonell forstand. Dette handler om at ordet har blitt popularisert i Vesten. Karma handler om at våre ord og handlinger har en effekt på livet vårt nå og etter døden, og dette er det jo mange som tror på, uten at man nødvendigvis tror på reinkarnasjon.

Numerolog og forfatter Bodil Storm mener likevel at troen på karma forutsetter troen på reinkarnasjon. Hun har skrevet 23 bøker om åndelige tema, blant annet om livet etter døden, kabbalah, numerologi og engler. Bodil har en alternativ åndelig tro og tilhører selv ingen religion.
− Må man tro på at vi har levd tidligere liv og tro at man kommer til å leve flere liv, for å tro på karma?
− Ja, hvis du ikke tror på det kan du ikke tro på karma. De hører sammen, helt og fullstendig, mener hun.
Loven om årsak og virkning
Roald Pettersen har skrevet en del om både karma og reinkarnasjon i magasinet Visjon. Han var i 1992 med på å stifte Alternativt Nettverk (nå Visjon). Pettersen regner seg som kristen, og ser ikke motsetninger mellom den kristne lære og fenomenet reinkarnasjon.
– For meg er reinkarnasjon ikke et spørsmål om tro, og jeg husker flere tidligere liv. Det bare er sånn. Når vi en gang dør så vil mange skjønne det allikevel. Men reinkarnasjon er ikke ett straff og poengsystem, sier han til Vårt Land.
Han oppfatter karmaloven eller «Loven om årsak og virkning» som en del av det guddommelige skaperverket – en naturlov akkurat som tyngdekraften eller gravitasjon. Hans opplevelse av udødeligheten er at sjelen vokser og modnes fra liv til liv, og tiltrekker seg selvvalgte utfordringer som en hjelp i denne prosessen.
− Derfor vet jeg også at det er dumt å lure meg unna en utfordring, fordi den da vil komme tilbake i en annen form eller kanskje i et annet liv. Jeg har ikke lenger «problemer», men utfordringer som jeg forsøker å være takknemlig for. Når jeg klarer å oppleve en enhet – ikke bare med andre mennesker, men også med alt levende og den guddommelige skaperkraften, blir det utenkelig å ville skade andre eller gjøre noe annet enn velment – jeg trenger ikke lenger noe «ris bak speilet» eller trussel om straff, skriver han i Visjon.
Udødelig sjel med evig liv
Uansett om man tror på reinkarnasjon eller ei, er det nok slik at de fleste som virkelig tror på karma også tror på at sjelen vår lever videre etter vår fysiske død.
− Du må vite at du har en udødelig sjel, for det er den som ivaretar karma. Sjelen bærer med seg informasjon fra hvert eneste liv du har levd i forskjellige epoker og i forskjellige legemer, sier Storm.
Hun tror at vi får en ny kropp i vårt neste liv, og at vår udødelige sjel inntar en ny bolig hver gang vi dør, både for å utvikle seg og lære nye ting, samtidig som karma blir oppgjort.
− Karma er summen av menneskets handlinger i et enkelt liv, som man tror er bestemmende for ens skjebne i det neste liv. Hvilket det selvsagt gjør, men ikke bare i ett liv. Karma er bestemmende i alle liv man har levd, helt til man er så fri fra karma at man slipper å reinkarnere på jorden noe mer, tror Bodil Storm.
Loven om tiltrekning
Ideen om at våre ord og handlinger har en effekt på oss, både her i dette livet og i livet etter døden, spiller en stor rolle i alle verdens religioner og også i alternativ spiritualitet.
Lignende tanker er også popularisert med en rekke bøker og filmer, som The Secret (Hemmeligheten) av Rhonda Byrne og Loven om tiltrekning av Michael Losier. Dette handler om den universelle loven om tiltrekning, som i korte trekk beskrives som at det du gir oppmerksomhet med dine tanker, ord og handlinger, er også det du vil tiltrekke deg – på godt og vondt.
Mange mennesker tror altså på ideen bak karma, loven om årsak og virkning og loven om tiltrekning, uten å tro på fysisk gjenfødelse av kroppen på jorden, men at sjelen reiser videre til en annen dimensjon. Noen kaller det paradiset, himmelen eller Guds høyere riker, mens andre bare kaller dette «det usynlige riket» eller «den andre siden».
Også i Bibelen er det mulig å finne støtte for ideen om karma, som også er kalt Loven om årsak og virkning: «Som du sår, så skal du også høste».
− Jeg opplever mangfoldet av udødelige sjeler som forskjellige fasetter eller uttrykk for guddommeligheten. Den frie viljen er gitt som en uforutsigbar variabel, slik at sjelene vokser og uttrykker seg på forskjellige måter. Dermed vil også Guds mangfold stadig vokse og berikes etter hvert som sjelene modnes gjennom mange liv mot en oppvåkning til en bevissthet om sin enhet med Gud og kanskje enda videre tilbake til en total forening med guddommen, skriver Roald Pettersen i Visjon.
Lignende tanker har Bodil Storm formulert i sin bok Livet varer evig: 10 reasons why:
«Karmalovens mønster er ikke vanskelig å forstå. Man høster det man sår. Det man kaster ut må man før eller siden gjøre opp for.»
− Gjerninger måles og veies
Bodil Storm sammenligner karma med en ryggsekk, hvor ens gjerninger blir lagret og venter på sitt oppgjør.
− Det er ens gjerninger mot andre vesener som blir målt og veid. Det er karma. Alt du sier og gjør mot andre av gode og dårlige ting blir lagret i ryggsekken, forklarer Bodil.
Denne sekken blir åpnet ved hver overgang eller død, tror hun, siden hun som nevnt også tror på reinkarnasjon i den forstand at vi har levd flere forskjellige fysiske liv her på jorden.

− Ved hver overgang eller død blir sekken åpnet, og man må avgjøre hva som veier tyngst og som man vil ta med seg inn i neste liv for å gjøre opp for det. Det som blir liggende igjen må gjøres opp for etter hvert. Gode handlinger man gjør i livet man er kommet til oppveier for det dårlige som kanskje ligger i sekken og blir en slags avbetaling som sletter dårlige handlinger fra tidligere. Det gode veier alltid opp det dårlige. Det er det gode som gjelder, tror Bodil.
I sin bok Livet varer evig skriver hun: «Det finnes et universelt register, hvor alle tanker, ord og gjerninger i alle liv man har levd er registrert. De akashiske opptegnelser, eller det himmelske bibliotek er den evigvarende kosmiske hukommelse. Det er på dette planet man stiller seg selv til regnskap for sine handlinger, når man har forlatt sitt jordiske liv.»
Nøytral ved fødselen
Bodil tror at når et menneske blir født, så er det nøytralt og skyldfritt.
− Det starter alltid på et nullpunkt, men det har med seg karmaen sin. Når barnet begynner å bli litt større, begynner det å tenke og føle. Da føler mennesket hvilken vei det skal gå. Skal jeg gå mot den veien, slik at jeg får juling og får igjen for det jeg gjorde i forrige liv? Eller skal jeg gå den andre veien, fordi jeg gjorde så mye godt i forrige liv? Det er et valg.
Men det som er helt sikkert er at det er ingen vei utenom, for karmisk gjeld har vi selv påført oss og vi må selv betale den. Avbetaling finnes, men det finnes ikke noe som heter at du slipper det.
− Er det slik at karmaet tar slutt en gang, og så blir man en engel?
− Ja. Når du først har vært sirkelen igjennom, da har du kommet videre. Det vil skje hvis du har valgt engleriket på den lyse siden. Jeg ber alltid om det, for jeg tror på Gud, men ikke en gammeldags Gud som sitter oppe i skyene og dømmer oss. Jeg har en sterk kontakt med den åndelige guddommelighet. Derfor har jeg bedd om, og håper at jeg har levd så godt, at jeg får lov til å komme på en annen planet neste gang som ikke har disse fysiske begrensningene, sier Bodil.
Hva fester seg på karma?
I hvert øyeblikk har vi altså en mulighet til å legge et godt grunnlag for fremtiden vår. Men Bodil tror likevel ikke at alt vi gjør av tull og vanlige gjøremål fester seg på karma.
− Det som fester seg på karma er om du gjør noe veldig godt mot et menneske. Og gjør du noe veldig dårlig mot andre mennesker, så blir det festet. Det er viktige saker som går på spesielt det du gjør mot andre mennesker av godt og vondt, men også mot dyr og andre levende vesener.

− Hva skjer med karma hvis man blir mobbet?
− Hvis du blir mobbet legger dette seg veldig på karmaen til mobberen. Det som legger seg på den som blir mobbet kan være at du har fått noe riktig fælt som på en måte veier opp for noe fælt du selv har gjort i tidligere liv mot denne personen, sier Bodil.
− Hvordan er sykdom relatert til karma?
− Sykdom er ikke noe et annet menneske legger på deg, det er noe annet. Det er noe fysisk, som er en del av det jordiske livet. Det er ingen som får dårlig karma av at de smitter et annet menneske, sier Bodil. Dette er hun veldig klar på.
Hvis man virkelig ønsker svar på hvorfor livet man lever er så vanskelig og tungt, eller hvis man ønsker å bryte et negativt mønster, kan det være en god idé å gå til en regresjonsterapeut.
Man kan også prøve dette selv ved å meditere, men det er mye mer krevende. Slik kan man eventuelt oppspore og oppklare hva man eventuelt har gjort i tidligere liv, som kan gi en forklaring til hvorfor man lider eller har det vanskelig. Slik kan man bli mer bevisst på hvorfor ting er som de er, og forhåpentligvis få svar på hva man må gjøre og fokusere på, for å eventuelt forløse dårlig karma og dermed få et bedre liv.
Hva sier religionene om karma?
I hinduistisk tro er karma årsakene bak menneskenes plass i livet. De handlingene et menneske gjør i dette livet, er med å bestemme hvordan det skal gå i det neste liv. Det er først og fremst motivet bak handlingen og selve handlingen som er det viktige. Motivene bak alt vi gjør, skaper enten god eller dårlig karma.
Buddhistisk karma skiller seg fra hinduistisk karma i det at resultatene av handlingene kommer med en gang, her og nå. Her snakker man altså mer om en slags naturlov, i motsetning til i hinduismen der gode og dårlige handlinger regnes sammen etter et liv før det avgjøres hva sjelen skal gjenfødes til. Ifølge buddhismen setter alle handlinger fra seg karmiske spor i bevisstheten. Disse sporene vil påvirke alle dine fremtidige tanker og handlinger. Men alle kan bryte ut av dette mekaniske handlingsmønsteret. Man kan til enhver tid ta en aktiv stilling i sine valg. Hvis man klarer å fullstendig bryte seg løs fra den karmiske mekanikken, når man det stadiet som i buddhismen kalles opplysning, Nirvana og Moksha i hinduismen. (2)
I kristendom er verken karma eller reinkarnasjon noen offisiell lære, selv om en del kristne tror på dette. Mange kristne og katolikker tror at de døde havner i en slags mellomtilstand mellom jorden og Guds rike. Noen tror denne tilstanden varer fra døden til Jesus kommer igjen på den siste dag for å fullføre verdenshistorien. Denne tilværelsen kalles purgatoriet, også kalt skjærsilden på norsk, som beskrives som en slags renselsestilstand som alle sjeler må igjennom etter døden. «Alle sjeler som passerer skjærsilden, kommer til himmelen, den er altså ikke en slags mildere form av helvete». «De som befinner seg der, blir hjulpet av de gjenlevendes bønner». (3)
I jødedommen og i islam avvises normalt troen på reinkarnasjon, akkurat som i kristendom. Disse tre religionene anser at hvert fødte barn er en ny menneskesjel og at livet etter døden er evig og foregår i en form for paradis.
I den nyere verdensreligionen bahá’i-troen er ikke reinkarnasjon noe tema som ble omtalt av religionens grunnleggere, Bab og Bahá’u’lláh. Blant bahá’ier regnes de som Guds budbringere eller manifestasjoner, på lik linje med tidligere Gudsmanifestasjoner – som blant annet Jesus, Muhammed, Buddha og Moses. Skriftene deres sier at sjelen utvikler seg og lever i ulike verdener, men at sjelen kommer ikke tilbake til denne verden. (4)
Forløs din karma
For å forløse karma, eller «nedbetale sin karmiske gjeld», er det dermed mye man kan gjøre av både åndelig, sjelelig og fysisk arbeid for andre mennesker og for planeten vår. Takknemlighet for livet man har fått og situasjoner man står i regnes som essensielt, fordi man alltid kan lære noe av det man opplever, og man kan vokse og utvikle seg sjelelig i alle situasjoner man står i. Det å tolke tøffe og utfordrende situasjoner som en straff man blir påført utenfra, vil ikke være hensiktsmessig fordi man da vil oppfatte seg selv som et offer. Ved å meditere eller gå dypt inn i sitt indre, kan man derimot finne skatter av uvurderlig verdi. Og det er disse skattene, verdiene og dydene vi skal ha tak i for å skape gode intensjoner i det man sier og gjør, i tillegg til å utrette gode handlinger og dele verdifulle ord med andre mennesker for å løfte dem og få frem lyset, kjærligheten og alle de vakre egenskapene i andre. Slik at de kan gløde og leve det beste livet de har muligheten til å leve.
Mange opplever å få kontakt med en slags gudsbevissthet eller kontakt med en universell kjærlighetskraft i sitt indre ved å meditere eller gå innover i seg selv, slik at man kan ha denne bevisstheten med seg i livet man lever. Nettopp denne bevisstheten, denne nærheten til Gud, Universet, Skaperen, Kjærligheten – eller hva enn du vil kalle det, er det som er fremhevet som noe av det alle tiders profeter og grunnleggerne av religionene har prøvd å oppfordre oss til å ha i alle våre daglige gjøremål.
Ved å søke kontakt innover i oss selv, finner vi de edleste skatter. Og ved å rense og pusse speilene i våre sjeler, våre egne følelsesliv, kan vi både se klarere, lytte bedre og motta renere budskap fra sjelen. Da kan vi også utstråle lyset og på en sannferdig måte leve ut alle de gode egenskapene vi har inni oss.
Kanskje er det noe i det som Roald Pettersen skriver i Visjon: «Vi kan frigjøre oss fra de gamle karmamønstrene som mange mennesker følger sløvt og ubevisst i generasjon etter generasjon: Vi kan velge å bryte ut av mønstrene, under forutsetning av at vi har lært oss å gjenkjenne dem.»
Det handler om å virkelig leve bevisst og sannferdig ut ifra våre høyeste indre verdier, med bevisst og oppmerksom tilstedeværelse i alt vi sier og gjør. Og det er virkelig ikke lett. Livet er en kunst som skal læres. Livet er en prosess, en vei som må oppdages og utforskes, slik at vi kan lære hvem vi egentlig er. En sjel med skatter av uvurderlig verdi.
Referanser:
1. wikipedia.org/wiki/Karma
2. wikipedia.org/wiki/Karma
3. wikipedia.org/wiki/Skjærsilden
4. Bahá’i-samfunnet i Norge: «Vanlige spørsmål»:
Videre lesning om reinkarnasjon:
• Hemmelighetene bak død og reinkarnasjon, Pål-Esben Wanvig.
• Velkommen til livet, av Christian Paaske på mittmedium.no.
• A Bahá’í Understanding of Reincarnation in Relation to the World’s Faiths by Sateh Bayat and Vafa Bayat de ulike religionenes syn på reinkarnsjon.
• Karmaloven – hvordan fungerer den? av Roald Pettersen på magasinetvisjon.no
For å lese resten av denne artikkelen må du bli abonnent.

Medium Digital
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner

Medium Magasin
6 utgaver i året
Mediums årshoroshop inkludert

Medium Komplett
Fri tilgang til Medium +
Tilgang til digitale magasiner
6 utgaver i året