Skrev bok om paranormale fenomener sammen med William Kristoffersen:

Det er full vinter og kaldt nord for Oslo. Medium er på vei til tettstedet Råholt i Eidsvoll kommune for å møte forfatter, medium, klarsynt og healer Anne Korsvold (58) som har skrevet en lettlest bok om eksistensielle spørsmål og paranormale fenomener, og låtskriver og bassist William Kristoffersen (71) fra Ole Ivars som har vært medforfatter og er en søkende sjel med interesse for det alternative. Møtested er Nebbenes Kro. Jeg finner til slutt frem etter at Google maps har sendt meg på en aldri så liten sightseeing rundt i det åpne landskapet. Ulf Lundell kommer inn i hodet mitt mens jeg fikler og prøver å få google til å finne veien. «Öppna landskap» heter sangen. Teksten går som følger; «jag trivs bäst i öppna landskap, nära havet vill jag bo». Ulf Lundell om det. Dette er alt for langt fra havet for min del. Oppholdet på Råholt kan ikke bli lengre enn intervjuet varer. Det må være minst ti grader kaldere enn sør for Oslo hvor jeg kom fra. Ikke bra for en sørlending.

I snødrevet blir det en aldri så liten sladd her og der før bilen til slutt havner på tvers like foran den snødekte inngangen til kroa. Anne fikk guidet meg frem til slutt ved hjelp av mobilen. Nede i kjelleren sitter William og Anne klar. Det er kaldt. Inne også altså. I underetasjen på kroa er det lavt under taket, noen toaletter og et møterom som William har booket. Her skal det ikke fyres for kråkene nei, strømmen er dyr. Men kaffen er ferskvare og vaflene smaker nydelig. William spanderte. Han bor ikke så langt unna, men hjemme er det sykdom i familien, så vi holder oss langt unna. Vi skal komme tilbake til William senere.

Anne Korsvold er ikke av den typen som sniker i køen eller bruker spisse albuer for å komme seg frem. Hun er ytterst ydmyk. Og snakker som mange gjør i innlandet. Tittelen på boka Itte tel å tru er et bevis på det.

Interessen for det alternative

Anne Korsvold har vært lærer i grunnskolen og på videregående skole i mange år. Hun har en cand.mag.-grad som agronom innen samfunnspolitikk og pedagogikk. Hun bor på et småbruk i Østre Toten nær Gjøvik. Anne startet sin spirituelle reise da hun studerte på høyskolen i Bø i Telemark etter at onkelen hennes døde av kreft 49 år gammel og etterlot seg to sønner på 3 og 7 år.

– Da begynte min søken etter noe mer. På den tiden var det veldig mye stress i livet mitt. På en tur fra Hamar hvor jeg bodde da og til Bø fikk jeg et slags angstanfall. Det gjorde at jeg begynte å lære mer om psyken og mental helse. Det var egentlig inngangsporten til at jeg begynte å lese spirituell litteratur. Etter hvert ble jeg gift med en gardbruker på Ringsaker. Vi lærte transendental meditasjon av noen naboer. Dette var første gang jeg lærte om sjelen og ren bevissthet, og at når du mediterer kan du komme i kontakt med ditt indre. Jeg husker godt da jeg fikk mantraet mitt og skulle meditere første gang. Det var som å skru av en bryter. Jeg opplevde det nesten som litt skummelt og fikk faktisk litt hjertebank. Men da jeg begynte å meditere, ble jeg rolig med en gang. Da skjønte jeg at det er mye vi har tilgang til, men som vi ikke lærer om av vanlig skolemedisin, forteller Anne, som begynte å skjønne at mennesker har krefter som er koblet til sjelen og det guddommelige.

– Jeg begynte å lese bøker om dette, noe som førte til at jeg fikk mer ro i sjela. Men det var først i 2007 da en ekskjæreste døde veldig brått at jeg plutselig merket at jeg kunne «sense» ting. Det begynte allerede første natta etter at han var død. Jeg var hjemme hos foreldrene mine og lå på mitt gamle barnerom. Jeg liker å sove med døra åpen for å få mest mulig luft, og plutselig merket jeg at døra gled sakte igjen som om noen lukket den forsiktig. Jeg så også at dørhåndtaket gikk ned sakte. Jeg hadde en pose på gulvet med noen urtetabletter, og plutselig hørte jeg at det ristet i posen nesten som en ertepose. Da skjønte jeg at dette må ha noe med min avdøde ekskjæreste å gjøre, forteller Anne.

Ville lære mer

Denne hendelsen førte til at hun ble veldig nysgjerrig det ukjente og ville finne ut mer. Det var også andre episoder der hun merket at det skjedde underlige ting.

– Noen måneder senere stod jeg ved kjøkkenbenken i singlet og shorts da jeg merket en varme som strålte gjennom hele kroppen. Jeg lurte på hva dette var og gikk noen skritt til siden, men der var det kaldt. Da jeg gikk tilbake, ble det varmt igjen. Jeg gikk også til en annen side av kjøkkenet. Der var det også kaldt. Da skjønte jeg at det var min avdøde ekskjæreste, for det var typisk ham at når jeg laget mat eller ordnet på kjøkkenet kom han og holdt rundt meg. Da skjønte jeg at jeg hadde evnen til å «sense» ting man ikke kan se, forteller hun.

Anne ble enda mer nysgjerrig og ville lære mer. Derfor tok hun kurs i reiki 1 og 2. Etter at hun hadde lest i bladet Medium om André Kirsebom, tok hun to kurs om healing hos ham.

– Kirsebom har betydd veldig mye for meg i forhold til dette. Jeg var redd jeg! Jeg hadde sett på Åndenes makt. Det å ta kontakt med en ånd var liksom litt skummelt. Jeg tenkte aldri jeg ville tørre å ta kontakt med en ånd. Men André roet meg ned og sa at bare du har gode intensjoner og vil alle mennesker vel, så er det ingen fare. Det har han hatt så rett i. Da jeg fikk fjernet min egen frykt for det ukjente, skjønte jeg at jeg hadde evnen til å kontakte de på den andre siden. Nå har jeg hatt flere 100 seanser med folk og aldri opplevd noe negativt. Jeg har mye å takke ham for. Det var han som fjernet frykten min, sier hun.

Healer og medium

I dag jobber Anne både som healer og medium, og ofte kombinerer hun disse to tingene. Når hun er på hjemmebesøk hos folk, vil hun gjerne vise at hun har en «forbindelse», spesielt første gang når hun kommer hjem til dem.

– Da er det ofte at jeg må «koble meg på». Da pleier jeg å få varme tegn på hånda mi samtidig som jeg får inn ord, følelser og fornemmelser. Jeg bruker hånda for å få bekreftelse. Da kan jeg alltid fortelle ting om dem som jeg ikke kan vite, eller jeg kan få kontakt med en avdød, eventuelt «logger jeg meg på» en person som lever og som er viktig i deres liv. Når jeg forteller ting om den personen, skjønner de som regel at jeg har kontakt med det «hinsidige». Da er det ofte mye lettere å gi healing fordi de skjønner at dette er ekte. Derfor kombinerer jeg alltid healing og mediumskap. Det er også veldig mange som ringer til meg. Jeg har en del faste kunder, og nå har jeg holdt på med dette i 15 år. Noen av de jeg har kontakt med, har jeg hatt som kunder nesten like lenge, forteller hun.

Opptatt av psykisk helse

Nå er hun aktuell med boka Itte tel å tru, som er Annes andre bok. Den første boka, Åndelig inspirasjon, ga hun ut i 2016. Budskapet her er å oppmuntre til mer fokus på den åndelige siden av tilværelsen, få kontakt med indre stillhet og leve mer her og nå. I boka er det ni personer som forteller om sine erfaring med Annes evner som healer og klarsynt. Hun mener at det er i stillheten vi kommer i kontakt med våre evner som kan helbrede og at vi alle bærer på en kraft som går ut over alt de fleste er oppdradd til å tro om seg selv.

– Jeg er opptatt av at mennesker skal skjønne at vi har en sjel og mange positive krefter i oss. Jeg har hatt en mor som slet veldig mye psykisk, og derfor er jeg opptatt av psykisk helse. Jeg synes psykiatrien bør legge mye mer vekt på at vi har mer ressurser, kjærlighet og kraft i oss enn det vi tror. Det er veldig viktig å vite for å få folk til å bli mer harmoniske og få det bedre med seg selv. Det er viktig å få kunnskap om dette. Det er derfor Helge Hognestad, som jeg kjenner godt, er så opptatt av å formidle at vi er sjeler som forbundet med noe guddommelig, sier hun.

Hognestad var en omdiskutert teolog og luthersk prest på 1980-tallet på grunn av sine meninger om troens innhold som flere mente avvek fra den norske kirkes lære.

– Hvis vi forstår dette og kan lytter mer innover, vil vi bli mer glade og harmoniske. Det ville ikke bli så mye lidelse. Vi må lære å stole på oss selv, sier hun energisk.

– Hvorfor tok du med deg William Kristoffersen på dette prosjektet?
– Jeg har jo hørt en del på musikken til Ole Ivars. Etter hvert la jeg merke til at mange av tekstene hans, som «Englevakt», «Som i himmelen», «Alle har sin stjerne», «Jag trodde änglarna fanns» og flere andre sanger handler om det jeg er opptatt av. Da skjønte jeg at William måtte ha troen på at det finnes en høyere makt, og i tillegg var det en nabo som tipset meg om at jeg burde spørre ham.

Tok med egg og manus

Da hun hørte at Ole Ivars skulle ha julekonsert i Råholt Kirke, tok hun likegodt med seg noen fargerike egg fra hønene hun har hjemme på småbruket sammen med en utskrift av en skisse til manuset. Da konserten var slutt gikk hun frem og ga William eggene og manuset.

William, som sitter ved siden av Anne under intervjuet, begynner å le. Han har både fått, sett og hørt mye rart i løpet av sin mangeårige karriere, men egg har han aldri fått før.

– Nei, det glemmer jeg aldri. Jeg har aldri fått egg av noen, og heldigvis har heller aldri noen kastet egg på meg, sier han og ler.
Det er tid for en liten avsløring. Anne forteller at hun spurte sine åndelige hjelpere før hun dro om det var smart av henne å dra i kirka og spørre. Det fikk hun et klart ja på at hun skulle gjøre.

William bøyer seg frem med et litt undrende ansiktsuttrykk. Man «senser» at han kanskje er litt på gyngende grunn når Anne snakker om åndelige hjelpere.

– Dette er bare noe du har rundt deg da, disse åndelige hjelperne, spør han nysgjerrig.
– Ja. Men jeg spurte også på hånda mi, og fikk et klart ja der også. Jeg kjente det også inni meg at; yes, dette skulle jeg gjøre. Men jeg tok det ikke som en selvfølge at du skulle si ja, sier Anne og ser bort på William.
– Det føltes bare veldig riktig å gjøre det på denne måten.

Musiker, komponist og tekstforfatter

Jeg ser bort på William Kristoffersen (71). Han er nok best kjent som musiker, komponist og tekstforfatter i dansebandet Ole Ivars, Hamar-bandet som så dagens lys samme år som skribenten av denne artikkelen også så lyset for første gang. Siden 1964 har gruppa gitt ut ikke mindre enn 45 album og mottatt en rekke gull- og platinatrofeer.

William, som er utdannet ved Musikkhøgskolen i Oslo, ble med i bandet i 1983 som bassist. Siden da har han skrevet de fleste sangene, og blant disse finnes kjente og kjære låter som «Nei så tjukk du har blitt», «Jag trodde änglarna fanns», «En får væra som en er», «Kongen av campingplassen» og mange flere. Han har vært «administrativ sjef» siden han startet i bandet. William fikk for øvrig Kongens fortjenstmedalje i sølv for sin ekstraordinære innsats og mangfoldige bidrag til norsk underholdningsmusikk i 2009.

En gedigen suksess

Men så var det dette med engler og ting som itte er tel å tru da. For å ta «Jag trodde änglarna fanns» først, har dette blitt en gedigen suksess. Den har vært en favoritt blant mange dansebandfans siden 1999, og i mai 2017 slapp den norske artisten Kamferdrops en ny versjon som tok helt av i Sverige. I dag er denne versjonen spilt ikke mindre enn 58 millioner ganger bare på Spotify.

– Det er ikke måte på hvordan de englene der har spredd seg. Den sangen lever sitt eget liv i store deler av verden faktisk. Det har jo blitt en del låter som jeg har skrevet siden jeg begynte å skrive på 80-tallet. Som låtskriver er man jo hele tiden ute etter temaer å skrive om. Mange av temaene er jo etter hvert blitt litt oppbrukt, som kjærlighet, elsker deg, samlivsbrudd, lengter etter deg, skulle ønske du var her hos meg igjen – du skjønner tegninga? Det blir en del klisjeer som går igjen. Derfor prøvde jeg å komme meg ut av dette sporet. Det er vel egentlig ikke mange som har skrevet så mye rart om ting som er spilt inn på plate som meg. Det sies i NRK at dersom de ikke finner en sang til et tema, så sjekk arkivet til Ole Ivars. Der finnes det alltid noe. Jeg har skrevet veldig mye rart, forteller den populære låtskriveren som selv har fått oppleve evnene til Anne.

Rare og uforklarlige ting som William har opplevd mye av i løpet av livet forteller han om i deler av boka. Han omtaler seg selv som søkende, undrende og på jakt etter svar. Blant annet forteller han om da han og journalist Hans Petter Treider var på besøk i barndomshjemmet til William for å skrive en reportasje til ukebladet Her og Nå. William ble født på julaften 1951 i huset til besteforeldrene langt oppi skogen i Mo i Nord Odal. Tjernås som de kalte stedet, betydde mye for William, men etter at bestemoren døde ble huset solgt. Til Williams fortvilelse havnet huset i hendene på folk som ikke var slekt engang. I 2002, 14 år senere, fikk han imidlertid sjansen til å kjøpet tilbake «bestemorhuset» som han kaller det. Hun betydde mye for William.

Så bestemor i skyen

Dagen ukebladet var til stede var det flott vær og stjerneklart. Året var 2012, det var november, men siden reportasjen skulle handle om julefeiring på Tjernås, var huset pyntet både utvendig og innvendig som om det var jul. Med til historien er at på kjøkkenet henger det et gammelt bilde av en ung bestemor Olea, som historien snart skal komme tilbake til.

Etter at fotografen var ferdig med å ta bilder inne i huset, var det tid for å ta bilder i det flotte været ute. Med tente fakler gikk William sammen med kona Pia og barna Sebastian og Nicoline mot fotografen fra utgangsdøra for å få noen flotte stemningsbilder. Fotografen fyrte løs, og i løpet av kort tid tok han hundrevis av bilder med digitalkameraet. For å sjekke at bildene ble fine, ville han kikke gjennom dem. Etter å ha kikket på noen av bildene, stoppet han plutselig opp og spurte forundret: «Hva er dette»? Bildet viste William med kona Pia sammen med barna og journalisten. Det var en rekke slike bilder, men det ene bildet skilte seg ut. Alle de andre bildene var helt klare, men dette bildet hadde en slags halvstor tåkedott foran huset og furuskogen. William forteller i et kort utdrag fra boka:

Jeg fikk lov til å se i displayet på kameraet, og så med en gang noe som fikk meg til å fryse på ryggen. Håra reiste seg på armene mine. I tåkedotten så jeg bestemors ansikt. Det var nesten likedan som bildet som henger inne på kjøkkenet. Nederst til venstre i tåkedotten er det enda et ansikt. I mine øyne er det en mann med skjegg. Dette kobla jeg raskt til Jesus. Bestemor hadde en sterk tro på ham. Hun hadde et Jesusbilde over senga på soverommet.

Både fotografen Lasse Eriksson og journalist Hans Petter Treider har sagt seg enige etter å ha sett bildet av bestemor Olea på kjøkkenet. Fotografen sjekket til det med andre fotografer. Ingen kunne fortelle at de har opplevd liknende. Ifølge broren til fotografen, skal dette være et kjent, paranormalt fenomen som kan dukke opp på bilder.

Hvis du vil lese mer om Anne Korsvold eller bestille boka, gå inn på sveumhealing.net eller send en e-post til annekorsvold@gmail.com.

Relaterte saker: