Intuisjon er faktisk anerkjent som et reelt fenomen i vitenskapelige kretser, uenigheten ligger mer i hvordan det oppstår og fra hva. Hva kan den brukes til, og er den til å stole på?
Ordet intuisjon kommer fra det latinske intueri, som betyr «å se» eller «å betrakte noe».
− Når du intuitivt «ser» noe, så erkjenner du dette direkte. Intuisjon er en tankeprosess som gir et svar, en løsning eller en idé, uten anstrengelse og uten bevissthet om prosessen bak, sier professor i psykologi og forfatter Geir Kirkebøen.
Elisabeth Gimsøy, klarsynt, forklarer det på denne måten;
− Det ubeviste, som får oss til å gjøre ting uten at vi egentlig skjønner hvorfor eller hvordan du bare vet det. Intuisjonen er forskjellig fra det å tenke, det er forskjellig fra logisk til analyse. Det er å vite uten å vite.
Det dreier seg altså om en følelse som oppstår i oss. En følelse som ikke er basert på en logisk tankerekke eller på en bevisst vurdering av problemstillingen eller situasjonen. Det slår ned i oss der og da. Det får oss til å velge veien til høyre når vi vet at den til venstre er raskere. Den gir oss en formening om at det er noe rart ved en person, uten at det tilsynelatende er noe å sette fingeren på, og den får oss til å unngå enkelte steder.
Det kjennes i magen
Intuisjon er ofte kalt magefølelsen. Er det slik at intuisjonen har sitt opphav der? Det er riktig at vi kjenner sterkt på enkelte følelser med magen, den har faktisk ganske så mange nerveceller og jobber svært tett sammen med hjernen vår. Forskere ved UiO sier at magen har sitt eget nervesystem. Når vi er forelsket eller ordentlig nervøs er det vel liten tvil om at magen gir oss klare fysiske utslag som «sommerfugler» eller «harde knuter».
Men er det hjernen eller magen som setter i sving intuisjonen? Følelser sitter i kroppen og kan slå inn ubevisst, altså før hjernen har trykket på knappen. Det kalles emosjonell intelligens.
Jeg har lett gjennom ganske mye materiale for å finne noe som kan slå fast om det er hjernen som er stjernen eller om magen er kongen, men derom strides de lærde. Og spiller det egentlig noen rolle?
Det er stor enighet om intuisjonens eksistens og at den faktisk er ganske så nyttig for oss.
Hvor nyttig er den?
Som navigasjonsverktøy er magefølelsen svært viktig for oss, dersom vi bruker den på en fornuftig måte. Og hva vil nå det si? Det vil si at vi klarer å skille mellom intuisjon og fryktbaserte reaksjoner, eller intuisjon og reaksjoner basert på innlærte negative erfaringsmønstre.
Vi mennesker er sammensatte vesener med en bagasje som består av summen av det vi har arvet, erfart og lært frem til akkurat dette tidspunktet. Det gjør at vi kan noen ganger reagere følelsesmessig på ting ut fra tidligere erfaringer og tolker dem som en beskjed fra magefølelsen.
Dersom du har opplevd noe svært skremmende på et bestemt sted, kan alle steder som ligner på dette stedet gi deg en følelse av at her er det farlig. Det kan få deg til å unngå alle slike plasser, selv om det ikke er noen grunn til det. Hvis du som liten hørte mange fortellinger om den farlige store skogen, kan du i voksen alder høre alarmklokker hver gang du nærmer deg en treklynge av en viss størrelse.
Det er altså viktig at vi har en sunn skepsis til hvorfor intuisjonen slår inn, og tenker oss om i forhold til om det kan være andre underliggende årsaker her.
En hjelper i hverdagen
Så forutsatt at følelseslivet vårt er ganske stabilt og sunt, vil magen kunne gjøre livet vårt enklere når det kommer til det å ta valg og vurderinger. Mange bruker dette aktivt i jobbsammenhenger. Tenk bare på en som foretar jobbintervjuer, når han eller hun skal velge mellom flere like godt kvalifiserte søkere er magefølelsen svært god å ha.
Ofte sier folk når de har opplevd at et valg gikk galt, at de skulle stolt på magefølelsen sin. De «visste» egentlig at det var noe som ikke stemte, men valgte å overse den følelsen.
Erik Tunstad sier i en artikkel på Forskning.no at:
− Intuisjonen er en veldig nyttig evne – men dens suksess henger på en forutsetning om at du virkelig har kunnskap og klokskap i hodet.
Det han sier er at vi må finne balansen mellom rasjonalitet og intuisjon. Det tror jeg er riktig, men jeg tror også at svært mange av oss lytter for lite til følelsene som prøver å si oss noe. Vi har en tendens til å la hodet få forrangen.
Jobbe med å bli tryggere på signalene
Hvis du anerkjenner at magefølelsen kan gjøre livet ditt lettere i enkelte situasjoner, kan det være en ide og prøve å jobbe litt med å styrke ditt samarbeid med den.
Utforsksinnet.no skriver: «Å utvikle din intuisjon har visse fordeler. Denne evnen hjelper deg til å ta gode avgjørelser, løse problemer, bli mer suksessfull og oppdage fare raskere.»
Prøv å stole på magefølelsen og ta den på alvor, spesielt når du skal ta raske avgjørelser. Vurder den seriøst og ha i bakhodet eventuelle negative følelser som kan ubegrunnet prege situasjonen. Fordommer kan både skape en forutanelse og også hindre eller dempe den.
Å meditere kan hjelpe deg med å komme bedre i kontakt med deg selv, leve i nuet og bli mer følelsesmessig stabil. Faktisk kan all selvutvikling, både mentalt og fysisk, bidra til å øke din intuisjon. Desto bedre kjent du blir med deg selv, desto sikrere vil du bli på at følelsene dine leder deg på rett vei.
Lek med din kreative side! Har du ingen, sier du? Jo da, noe har du i deg, alle har det. Syng i dusjen, drodle på papiret, bruk farger, lukk øynene og visualiser herlige positive og fargerike senarioer. Lag noe, dans, hopp, sprett og skriv …
Poenget er å stimulere din høyre hjernehalvdel hvor din ekstra-sensoriske persepsjon har sitt høysete. Å jobbe med den så vel som den venstre, som er mer fysisk og praktisk anlagt, vil være med på å styrke magefølelsen. Det skapes en balanse, et bedre samarbeid mellom følelser og logikk, ifølge Deborah Borgen. (Hun er grunnlegger og leder av Unique Mind ESP. Medium hadde en artikkel om henne i utgave 2-2021, også publisert her)
Intuisjon − en gave?
Albert Einstein skal ha sagt:
«Den intuitive sinn er en hellig gave og det rasjonelle sinnet er en trofast tjener. Vi har skapt et samfunn som hedrer tjeneren og har glemt gaven.»
Jeg tror det ligger en kjerne av sannhet i dette. Vi er alltid raske med å slå ned på ting vi ikke helt kan forklare ut fra akkrediterte prinsipper. Jeg har imidlertid sett i min søken på informasjon til denne artikkelen at magefølelsen er på vei til å motta sin plass ved siden av faktabaserte vurderinger. Den brukes mer og mer innenfor arbeidslivet, i selvutviklingskurs, omtales i medier og diskuteres i både vitenskapelige og spirituelle fora. Det er faktisk blitt ganske stuerent å bruke den.
